Venninne med autistisk sønn - hverdagen er bare mas

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Vera skrev:

Ja, det kan de, men de kan IKKE lage tiltaksplan for skolen. Det er derfor de har samarbeidsmøter med ppt - hvor de rådgir og sier hvilke tiltak som må til, og så skriver ppt en sakkyndig vurdering, som deretter blir gitt skolen.

Jeg har aldri snakket om noen plan. Jeg nevnte de som kunne være med på å hjelpe barnet, og at det ikke vare bare skolen alene som kunne gjøre noe.

Anonymkode: 63907...83d

[Vera]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri snakket om noen plan. Jeg nevnte de som kunne være med på å hjelpe barnet, og at det ikke vare bare skolen alene som kunne gjøre noe.

Anonymkode: 63907...83d

Nei..men jeg snakket om hvilke hjelp barnet kan få på skolen, og da må ppt inn 🙈 Skolen gjør noe ulovlig om de nekter å tilrettelegge undervisningen (du snakket om en venninne som ikke fikk hjelp på skolen) 

Bup driver også veiledning til hjemmet, men det er som du sier, vanskelig. Men etterspør etterspør etterspør. Aldri vær redd for å spør etter hjelp for barnet ditt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera skrev:

Nei..men jeg snakket om hvilke hjelp barnet kan få på skolen, og da må ppt inn 🙈 Skolen gjør noe ulovlig om de nekter å tilrettelegge undervisningen (du snakket om en venninne som ikke fikk hjelp på skolen) 

Bup driver også veiledning til hjemmet, men det er som du sier, vanskelig. Men etterspør etterspør etterspør. Aldri vær redd for å spør etter hjelp for barnet ditt. 

Dette var det ikke jeg som skrev. Dette er en annen bruker.

Anonymkode: c8362...5f1

[Peter007]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Er litt bekymret for både venninne og sønnen hennes. Sønnen går i 2.klasse og har fått diagnosen autisme. Han har nok en "lettere utgave", men mangler sosialkompetanse, løper rundt, lite øyekontakt, kjenner ikke grenser o.l. Min venninne ble veldig lei seg da de fikk diagnosen. Jeg trodde barn med autisme måtte ha var stabilitet og struktur (blant annet). Min venninne er mye sliten pga. problemer med mann og hun jobber masse. Likevel skal hun "hele tiden" finne på ting med sønnen - Tusenfryd, lekeland, masse aktiviteter osv. De er sjeldent hjemme, og har mye opplegg store deler av uken. Jeg tror kanskje min venninne gjør dette fordi hun ønsker å fremsto som en "normal familie", men jeg ser at hennes sønn er så mye sliten/blir lei når han har vært på aktiviteter. Når jeg er sammen med dem (som er ganske ofte) er det mye mas og jag, og jeg blir helt utslitt å være der. Min venninne maser mye på sønnen sin og sier ofte "Nei, det får du ikke" o.l. 

Det har nå blitt sånn at jeg ikke orker å være så mye hos venninnen min lenger, noe som er synd. Noen tips til hva jeg kan gjøre/si?

 

 

Anonymkode: 9fd5a...8b9

Hei TS. Det er fint du bryr deg om andre. Diagnosen kan være en lettelse på sikt. Først handler det om at foreldrene må innse situasjonen. Kunne leve med den, selv om Dette kan være hardt nå. De må bearbeide det mentalt.

Du skal huske at gutten er fortsatt den samme. De må  å kunne ta de rette valgene. Dette krever kunnskap og erfaringer. Din venninne et kanskje i slutten av 20 årene?  Uansett hun har mange år hun fortsatt skal leve et godt liv.  Fagfolk kan hjelpe. Diagnosen utløser hjelpetiltak. Dette vil det ikke komme uten en diagnose. Diagnosen er veien til de riktige hjelpe tiltakene forhåpentligvis. Dette varier avhengig av hvor I landet de bor desverre.

Autister er like forskjellige som såkalte normalfungerende mennesker. De er også normalfungerende på mange områder. De klarer utrolig mye bare de får de rette utfordringene.

Autister liker rutiner og stabilitet samtidig som de må utfordres riktig. Mange er vare for høye lyder og støy. Små hendelser for oss kan være stressende autister. De kan blir stresset og miste kontrollen. Dette får såkalte normalfungerende til å ta avstand. En kjefter ALDRI på en autist. Da fyker stressnivå til topps. Ingen også de som ikke er aurister, forstår ikke under høyt stress. Irettesett ROLIG.

Mange autister elsker Tusenfryd, mens andre ikke. Her det store forskjeller. Det viktigste er at gutten trives og er fornøyd. At han får utfordringer på sitt eget nivå. Innse at gutten har sine begrensninger. Ta tak I skolen først. Få på plass alt til neste skoleår. Skolen plikter med diagnosen. 

Se på det som en utfordring fordel selv å være sammen med din venninne, og sønnen. Du må også bearbeide dette mentalt. 

Det er fornuftig å kontakte Autismeforenigen I Norge  

Endret 22. juni 2017 av Peter007

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera skrev:

Nei..men jeg snakket om hvilke hjelp barnet k an få på skolen, og da må ppt inn 🙈 Skolen gjør noe ulovlig om de nekter å tilrettelegge undervisningen (du snakket om en venninne som ikke fikk hjelp på skolen) 

Bup driver også veiledning til hjemmet, men det er som du sier, vanskelig. Men etterspør etterspør etterspør. Aldri vær redd for å spør etter hjelp for barnet ditt. 

Jeg snakket aldri om en venninne så det er i tilfelle en annen AB :-)

Anonymkode: 63907...83d

[Vera]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri snakket om noen plan. Jeg nevnte de som kunne være med på å hjelpe barnet, og at det ikke vare bare skolen alene som kunne gjøre noe.

Anonymkode: 63907...83d

 

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakket aldri om en venninne så det er i tilfelle en annen AB :-)

Anonymkode: 63907...83d

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette var det ikke jeg som skrev. Dette er en annen bruker.

Anonymkode: c8362...5f1

Å herrejesus, beklager, det går helt i baddel for meg med x-antall ab, ikke alltid jeg går tilbake å sjekker koden deres heller. Men dere har sitert meg på innleggene om venninne og skole, så derfor trodde jeg dere var den samme ab  

[Vera]

46 minutter siden, Peter007 skrev:

Hei TS. Det er fint du bryr deg om andre. Diagnosen kan være en lettelse på sikt. Først handler det om at foreldrene må innse situasjonen. Kunne leve med den, selv om Dette kan være hardt nå. De må bearbeide det mentalt.

Du skal huske at gutten er fortsatt den samme. De må  å kunne ta de rette valgene. Dette krever kunnskap og erfaringer. Din venninne et kanskje i slutten av 20 årene?  Uansett hun har mange år hun fortsatt skal leve et godt liv.  Fagfolk kan hjelpe. Diagnosen utløser hjelpetiltak. Dette vil det ikke komme uten en diagnose. Diagnosen er veien til de riktige hjelpe tiltakene forhåpentligvis. Dette varier avhengig av hvor I landet de bor desverre.

Autister er like forskjellige som såkalte normalfungerende mennesker. De er også normalfungerende på mange områder. De klarer utrolig mye bare de får de rette utfordringene.

Autister liker rutiner og stabilitet samtidig som de må utfordres riktig. Mange er vare for høye lyder og støy. Små hendelser for oss kan være stressende autister. De kan blir stresset og miste kontrollen. Dette får såkalte normalfungerende til å ta avstand. En kjefter ALDRI åå en autist. Da fyker stressnivå til topps. Ingen også de som ikke er aurister, forstår ikke under høyt stress. Irettesett ROLIG.

Mange autister elsker Tusenfryd, mens andre ikke. Her det store forskjeller. Det viktigste er at gutten trives og er fornøyd. At han får utfordringer på sitt eget nivå. Innse at gutten har sine begrensninger. Ta tak I skolen først. Få på plass alt til neste skoleår. Skolen plikter med diagnosen. 

Se på det som en utfordring fordel selv å være sammen med din venninne, og sønnen. Du må også bearbeide dette mentalt. 

Det er fornuftig å kontakte Autismeforenigen I Norge  

Veldig bra innlegg 👍🏻

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tenke at veninna di er så mye ute med barnet fordi hun ikke vil at han skal sitte inne med TV og dataspill. MAO er hun en god mamma som prøver å gjøre en god innsats for å få barnet ut og bevege seg. Dette er faktisk ikke negativt.

Forstår at du er sliten, men se for deg hvordan veninna di har det. 

Anonymkode: 9877f...d20

Jeg har en sønn med lett autisme, kjenner meg igjen i beskrivelsen over. Under oppveksten har jeg gjort mye for og aktivisere, vi har også reist mye.

Dette har jeg gjort helt bevisst for å skape gode opplevelser, mestring, fysisk utfoldelse, læring ( sosial kompetanse ). Jeg forstår venninnen din godt, det er altoppslukende å få et barn med autisme, at andre skal dømme oss i tillegg til den ukompetansen vi ofte ser i hjelpeapperatet ( og får føle på kroppen ) er veldig urettferdig.

Jeg ønsker meg mer klokskap, aksept for det som er annerledes og støtte, i stedet for så er det vanlig med å dømme.

Anonymkode: 2c58e...41b

[AnonymBruker]

Jeg personlig synes det hjelper disse barna veldig lite at foreldre gjør alt de kan for å vise at familien eller barna er "normale".  Autistisk barn er ikke som andre, det er poenget. Og å late som ingenting er feil gjør ikke de noe tjenester.  De trenger en annen hverdag som hjelper de i en helt annen måte en barn som ikke er på spektrum eller autist.   Ellers kan de faktisk gjør barnet verre.  

Anonymkode: 5c7ba...ff0

[Måbarefåsiat...]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig synes det hjelper disse barna veldig lite at foreldre gjør alt de kan for å vise at familien eller barna er "normale".  Autistisk barn er ikke som andre, det er poenget. Og å late som ingenting er feil gjør ikke de noe tjenester.  De trenger en annen hverdag som hjelper de i en helt annen måte en barn som ikke er på spektrum eller autist.   Ellers kan de faktisk gjør barnet verre.  

Anonymkode: 5c7ba...ff0

Hva f....? Kjenner du familier med barn eller voksne som har autisme? Hva vet du om dette? Hvis du ikke kjenner dette på kroppen hver dag, er det fullstendig irrelevant hva du synes personlig. Gjøre barnet verre? Fnys!

Vi er en familie på tre personer - hvorav en stor og en liten har asperger syndrom. Vi har ikke noe behov for "å vise andre hvor normale vi er". For vi vet det. Og de vi kjenner som bryr seg om oss og som vi bryr oss om vet det. Vi er helt normale. Vi trenger bare av og til å måtte innrette oss litt annerledes. Vi later ikke som om noe er feil, vi bare justerer litt.
Jeg tror vi vet litt bedre hva vi trenger, enn noen som deg som skriver skråsikkert om at "de" trenger en annen hverdag. For det er slett ikke sant. Noen trenger kanskje ikke det. Men mange gjør ikke det. I vår familie går de med diagnose på vanlig skole og har vanlig jobb og trenger slett ingen annerledes hverdag.
Som jeg skrev i et innlegg tidligere; har du møtt ett menneske med autismediagnose, har du møtt ETT.

Endret 22. juni 2017 av Måbarefåsiat...

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig synes det hjelper disse barna veldig lite at foreldre gjør alt de kan for å vise at familien eller barna er "normale".  Autistisk barn er ikke som andre, det er poenget. Og å late som ingenting er feil gjør ikke de noe tjenester.  De trenger en annen hverdag som hjelper de i en helt annen måte en barn som ikke er på spektrum eller autist.   Ellers kan de faktisk gjør barnet verre.  

Anonymkode: 5c7ba...ff0

Det handler om tidlig intervensjon,de lærer på en annen måte, det gjelder også sosial kompetanse. Det handler om å se barnet og behov, ikke presse de inn i det som er "normalt", men de trenger mestring og læring, og det er absolutt ingenting gale i det.

Anonymkode: 2c58e...41b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Hva f....? Kjenner du familier med barn eller voksne som har autisme? Hva vet du om dette? Hvis du ikke kjenner dette på kroppen hver dag, er det fullstendig irrelevant hva du synes personlig. Gjøre barnet verre? Fnys!

Vi er en familie på tre personer - hvorav en stor og en liten har asperger syndrom. Vi har ikke noe behov for "å vise andre hvor normale vi er". For vi vet det. Og de vi kjenner som bryr seg om oss og som vi bryr oss om vet det. Vi er helt normale. Vi trenger bare av og til å måtte innrette oss litt annerledes. Vi later ikke som om noe er feil, vi bare justerer litt.
Jeg tror vi vet litt bedre hva vi trenger, enn noen som deg som skriver skråsikkert om at "de" trenger en annen hverdag. For det er slett ikke sant. Noen trenger kanskje ikke det. Men mange gjør ikke det. I vår familie går de med diagnose på vanlig skole og har vanlig jobb og trenger slett ingen annerledes hverdag.
Som jeg skrev i et innlegg tidligere; har du møtt ett menneske med autismediagnose, har du møtt ETT.

Stiller meg bak her men noe er felles: sanseforstyrrelser og behov for struktur.

Anonymkode: 2c58e...41b

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for mange råd/tips.

Svar på noe av det dere har spurt om. Han fikk allerede en diagnose som 2 åring! (noe jeg syntes høres rart ut). Min venninne har vært på ulike kurs og har fått noe hjelp, men ikke så mye (vi bor forøvrig på østlandet).  De har vært på flere utredninger etter han fikk diagnosen som 2-åring, og diagnosen er riktig. Sønnen er utrolig smart, omtenksom, søt og bryr seg virkelig om alle. Men han mangler det sosiale og løper overalt og hører ikke på moren sin. Likevel så skjønner jeg at hun ønsker å gjøre ting med han, sosialisere han, med barn på samme alder. Jeg ønsker ikke å si noe til henne direkte, da det kun er hun som bestemmer over oppdragelsen. Likevel så er hun utrolig mye sliten, det er mye mas hjemme hos dem (hun sitter ikke i ro) og det er stress og mas hele tiden...

Anonymkode: 9fd5a...8b9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig men her hadde jeg vært bekymret selv om det hadde vært ett frisk barn, jeg tror dette grenser til omsorgsvikt, og TS burde å ta det opp/si ifra til fagpersoner slik at mor kan lære seg hvordan hun skal legge opp hverdag og helg som er bra for barnet.

TS sier at barnet ser utslitt og lei. Fordi de er sjelden hjemme,og at det da er det store aktviterer,

Jeg blir bare utslitt av å lese om det.

Anonymkode: c8362...5f1

Nei, dette er virkelig ikke omsorgssvikt.

Anonymkode: 2c58e...41b

[Peter007]

5 timer siden, Vera skrev:

Veldig bra innlegg 👍🏻

Tusen Takk 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig synes det hjelper disse barna veldig lite at foreldre gjør alt de kan for å vise at familien eller barna er "normale".  Autistisk barn er ikke som andre, det er poenget. Og å late som ingenting er feil gjør ikke de noe tjenester.  De trenger en annen hverdag som hjelper de i en helt annen måte en barn som ikke er på spektrum eller autist.   Ellers kan de faktisk gjør barnet verre.  

Anonymkode: 5c7ba...ff0

Når jeg gjør aktiviteter med sønnen min, så gjør jeg det som regel for hans skyld, enten fordi han synes det er gøy (lekeland, tivoli osv) eller fordi jeg tenker at det er bra for ham (fjellturer o.l.) eller ofte en kombinasjon av de to. Tror du ikke det samme gjelder for foreldre av barn med autisme? At de skulle la det å "late som de er normale" styre hverdagen sin høres veldig usannsynlig ut.

Anonymkode: f1443...eeb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg gjør aktiviteter med sønnen min, så gjør jeg det som regel for hans skyld, enten fordi han synes det er gøy (lekeland, tivoli osv) eller fordi jeg tenker at det er bra for ham (fjellturer o.l.) eller ofte en kombinasjon av de to. Tror du ikke det samme gjelder for foreldre av barn med autisme? At de skulle la det å "late som de er normale" styre hverdagen sin høres veldig usannsynlig ut.

Anonymkode: f1443...eeb

Min sønn med lett a diagnose er så normal som bare det, han er godtatt og elsket for den han er, ingen som presser noe som helst, men det er klart jeg som mamma er opptatt av sosial kompetanse og at han lærer å ta andres perspektiv. At alle aktivitetene og de fantstiske reisene jeg har tatt han med på skal bli brukt mot meg (?) fordi han har a typisk autisme hever jeg meg langt over.

Anonymkode: 2c58e...41b

[QueenOfTheSidewalk]

Si til henne at det ikke er en skam å søke hjelp med sønnen og få mer info om diagnosen

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Evilposelos skrev:

Si til henne at det ikke er en skam å søke hjelp med sønnen og få mer info om diagnosen

Hvor går det fram at vedkommende synes det er skam?

Makan så mye pjatt fremmede skal prakke på foreldre som har barn med spesielle behov.

Anonymkode: 2c58e...41b

[QueenOfTheSidewalk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor går det fram at vedkommende synes det er skam?

Makan så mye pjatt fremmede skal prakke på foreldre som har barn med spesielle behov.

Anonymkode: 2c58e...41b

Kan du ikke bare lese hva TS skriver igjen da.

Ikke ta deg nær av det, det er heller ikke noe skam å snu på fjellet, men jeg tror ingen skammer seg. Ikke heng deg for mye opp i ordet, det jeg mente var at man kan søke hjelp om det blir for mye.