Gå til innhold

Sorg over egen sykdom


Gjest Citronella

Anbefalte innlegg

Gjest Citronella

Jeg skal dø snart. Jeg er lege selv, og jeg er realist. 

2-6 mnd er hva jeg har som tid igjen å leve

Og er jeg livredd. Jeg tror ikke jeg takler å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

56 minutter siden, Citronella skrev:

Jeg skal dø snart. Jeg er lege selv, og jeg er realist. 

2-6 mnd er hva jeg har som tid igjen å leve

Og er jeg livredd. Jeg tror ikke jeg takler å dø.

Jeg kan ikke begynne å se for meg hvordan det må være å leve med den vissheten om at døden er rundt hjørnet. Jeg er selv sykepleier og jobber med kreftpasienter, og jeg blir stadig påminnet om hvor skjørt livet er.. Men likevel forstår jeg det ikke?

Det jeg er glad for er at du enda lever. Det er fint, og det viser at du er robust og tåler mye.

Er det noe jeg har lært er det at man møter døden sånn man vil selv. Noen forsoner seg med den, noen blir venn med døden, andre stritter mot til siste pust. Ingenting er feil! Det er lov å være sint, det er lov å være redd, det er lov å være fortvilet.

Er du nå regnet som palliativ, eller er du fortsatt i aktiv behandling? Hva gjør du per nå for å roe angsten? Hvordan er omstendighetene rundt deg for tiden?

Du som jeg vet at kreft er en urettferdig sykdom. Eller svært rettferdig, om man skal se på det på den måten. Kreft diskriminerer ikke, hvem som helst kan få kreft. Ikke minst vet du, som jeg, at det alltid kan snu. Realisme som lege er bra, men nå er du pasient.

Jeg heier på deg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Kjære Citronella.

Du har min dypeste medfølelse. Det er vanskelig å finne veldig dype og kloke ord. Så jeg nøyer meg med en klem.

Jeg håper du har noen rundt deg som gir deg anledning til å snakke om dødsangsten. Det endrer ikke så mye på hva som skal skje fremover, men det er kanskje mulig å få hjelp til å takle det?

Uansett - stor :klem: til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dævendøtte
4 timer siden, Citronella skrev:

Jeg skal dø snart. Jeg er lege selv, og jeg er realist. 

2-6 mnd er hva jeg har som tid igjen å leve

Og er jeg livredd. Jeg tror ikke jeg takler å dø.

Stakkars deg, og det mener jeg! Føler med deg og skjønner så godt at du vil leve. At du er lege og realist spiller egentlig ingen rolle når man blir rammet så hardt, i bunn og grunn så er du bare et menneske som alle andre. Et menneske som er redd og har angst for å dø. 

Selv aner jeg ikke noe som følelsen din, bortsett fra noen flekker på lungene ("bare" kols) og noen vevsprøver fra en kul (som var frisk) Da fikk jeg en smaksprøve på angsten for å være alvorlig syk, men vissheten om at man skal dø, kan selvsagt ikke sammenlignes.

Så jeg kan bare tenke meg hvordan du har det, du har min dypeste medfølelse ❤️

Vet ikke hva mer jeg skal skrive til deg. Tror uansett ikke du må slutte å håpe, mister man håpet, mister man alt. 

Finnes det ikke noen som helst mulighet for at det kan gå bra? Ikke en bitteliten en? 

Stor klem :xpb_knuddel: Vet ikke om dette er rett tegn for klem, men det ser sånn ut, bortsett fra nisseluene da....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive her, for det er så vondt og alt blir bare feil og tomme floskler i en sånn situasjon. Men jeg føler likevel jeg må skrive noe. Selv om oddsene er mot deg, så er det ikke umulig. Prøv å leve det du kan mens du kan. Be om hjelp, noen å snakke med. Som kan veilede deg gjennom sorgen. Ønsker deg bare alt godt og skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte tenkt på at jeg skal dø en dag, da bør jeg ha gjort noe "meningsfylt". Altså, livet mitt her på jorden skal ha påvirket andre. Jeg har nådd flere av mine personlig mål i livet mitt og jeg er på en måte klar til å dø hvis det skal plutselig skje. Men det er nok lettere sagt enn gjort (for jeg er ikke døende enda).

Jeg vet ikke hva du har gjort løpet av livet ditt - men siden du er en helsepersonell, antar jeg at du har gjort mye godt for andre. Hvis det er noe igjen i livet du ønsker å gjøre eller skulle ha gjort, er det bedre å gjøre det nå mens du kan (eller har styrke til dette). Da føler du kanskje du har oppnådd det du skulle ha gjort i livet ditt..?

Jeg har alltid tenkt at alle dør, men minnene består. Da er det viktig å gjøre disse minnene gode :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, Citronella skrev:

Jeg skal dø snart. Jeg er lege selv, og jeg er realist. 

2-6 mnd er hva jeg har som tid igjen å leve

Og er jeg livredd. Jeg tror ikke jeg takler å dø.

Jeg har aldri hørt noen leger si dette til pasienter. Tvert imot unngår de det som regel, og har vanskelig for å si noe spesifikt selv når pasient ikke er tilstede. 2 og 6 måneder er et ganske stort slingringsmonn. 

Anonymkode: 82e0f...f93

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hørt noen leger si dette til pasienter. Tvert imot unngår de det som regel, og har vanskelig for å si noe spesifikt selv når pasient ikke er tilstede. 2 og 6 måneder er et ganske stort slingringsmonn. 

Anonymkode: 82e0f...f93

Jeg vet at de er sluttet med det. Jeg kjenner dessverre likevel til flere tilfeller der man likevel har fått et anslått antall måneder. Husk også at pasienter ofte gjerne vil vite.

Så skal vi huske at Citronella er lege. Det er ikke sikkert andre trenger å si så mye - hun kan vel lese journalen sin selv og se hvordan det står til.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg vet at de er sluttet med det. Jeg kjenner dessverre likevel til flere tilfeller der man likevel har fått et anslått antall måneder. Husk også at pasienter ofte gjerne vil vite.

Så skal vi huske at Citronella er lege. Det er ikke sikkert andre trenger å si så mye - hun kan vel lese journalen sin selv og se hvordan det står til.

 

Problemet er jo at det er vanskelig for leger å stadfeste dette. Dette gjelder selv for de som er de mest spesialiserte innen feltet, uansett hvor mye pasienter gjerne vil vite. Det er ingen leger med vett i behold som uttaler seg om noe man ikke vet som kan ha store konsekvenser for pasientens vel og ve. Det er ingen fornuftig lege som vil si 2-6 måneder. 4 måneders slingringsmonn er mye for minstetiden på 2 måneder. Unnskyld meg, men 2-6 måneder er en vits. Det er noe helt annet når en lege sier at man har et par måneder igjen og det nok er lurt at man begynner å tenke på å gjøre det man tenker å få gjort. Eventuelt at man har et rundt et halvt års tid igjen i en palliativ setting. 

Med mindre Citronella er spesialist innen dette feltet er det vanskelig å uttale seg noe sikkert om det. Ut ifra tråden tviler jeg på at det er tilfelle. 2-6 måneder er jo uansett alt annet enn en sikker vurdering. 

Anonymkode: 82e0f...f93

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue
På 23.6.2017 den 23.49, Citronella skrev:

Takk for at du tok deg tid til å skrive. Men jeg tror ikke! Jeg skal forsvinne. Mitt Jeg skal opphøre. Når jeg dør er jeg ikke Citronella. Og det skremmer meg så mye at jeg kaster opp og hyler. Jeg kan ikke opphøre! 

Jeg er sliten nå.

Kjære Citronella, du er a l l t i d Citronella 💗husk det 💗ingen kan ta fra deg det uansett. Kjærlighet fra meg og tro og håp 💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue
21 timer siden, Citronella skrev:

Jeg skal dø snart. Jeg er lege selv, og jeg er realist. 

2-6 mnd er hva jeg har som tid igjen å leve

Og er jeg livredd. Jeg tror ikke jeg takler å dø.

Kjære Citronella 💗 💗 skulle ønske jeg kunne holdt rundt deg og gi deg kjærlighet og trygghet 💗jeg føler noe helt spesielt med deg i sorgen. Hver dag du har er "liv" 💗ta imot all kjærlighet rundt deg 💜 💜 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue
20 timer siden, Konditorfrue skrev:

Kjære Citronella 💗 💗 skulle ønske jeg kunne holdt rundt deg og gi deg kjærlighet og trygghet 💗jeg føler noe helt spesielt med deg i sorgen. Hver dag du har er "liv" 💗ta imot all kjærlighet rundt deg 💜 💜 

Hvordan går det med deg 💗💗

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella
På 21.6.2018 den 4.47, Nuttery skrev:

Jeg kan ikke begynne å se for meg hvordan det må være å leve med den vissheten om at døden er rundt hjørnet. Jeg er selv sykepleier og jobber med kreftpasienter, og jeg blir stadig påminnet om hvor skjørt livet er.. Men likevel forstår jeg det ikke?

Det jeg er glad for er at du enda lever. Det er fint, og det viser at du er robust og tåler mye.

Er det noe jeg har lært er det at man møter døden sånn man vil selv. Noen forsoner seg med den, noen blir venn med døden, andre stritter mot til siste pust. Ingenting er feil! Det er lov å være sint, det er lov å være redd, det er lov å være fortvilet.

Er du nå regnet som palliativ, eller er du fortsatt i aktiv behandling? Hva gjør du per nå for å roe angsten? Hvordan er omstendighetene rundt deg for tiden?

Du som jeg vet at kreft er en urettferdig sykdom. Eller svært rettferdig, om man skal se på det på den måten. Kreft diskriminerer ikke, hvem som helst kan få kreft. Ikke minst vet du, som jeg, at det alltid kan snu. Realisme som lege er bra, men nå er du pasient.

Jeg heier på deg.

Jeg er palliativ. Jeg har kreft som ikke kan behandles mer. Jeg har det bra med tanke på mennesker rundt meg. Men det er for jævlig. 

Kreft kan ikke behandles med en heiagjeng. Dessverre. Men jeg skal prøve å leve den tiden jeg har igjen.

Takk for dine kloke ord.

På 21.6.2018 den 7.31, Blondie65 skrev:

Kjære Citronella.

Du har min dypeste medfølelse. Det er vanskelig å finne veldig dype og kloke ord. Så jeg nøyer meg med en klem.

Jeg håper du har noen rundt deg som gir deg anledning til å snakke om dødsangsten. Det endrer ikke så mye på hva som skal skje fremover, men det er kanskje mulig å få hjelp til å takle det?

Uansett - stor :klem: til deg!

Så glad for at du skrev her. Jeg har alltid likt deg her inne på KG. Jeg kjemper, men jeg har også resignert. Men det fineste i dag var å se at valmuene jeg sådde har kommet opp. I et bed med andre blomster. Håper jeg får se ringblomster og blomkarse også.

På 21.6.2018 den 7.48, Dævendøtte skrev:

Stakkars deg, og det mener jeg! Føler med deg og skjønner så godt at du vil leve. At du er lege og realist spiller egentlig ingen rolle når man blir rammet så hardt, i bunn og grunn så er du bare et menneske som alle andre. Et menneske som er redd og har angst for å dø. 

Selv aner jeg ikke noe som følelsen din, bortsett fra noen flekker på lungene ("bare" kols) og noen vevsprøver fra en kul (som var frisk) Da fikk jeg en smaksprøve på angsten for å være alvorlig syk, men vissheten om at man skal dø, kan selvsagt ikke sammenlignes.

Så jeg kan bare tenke meg hvordan du har det, du har min dypeste medfølelse ❤️

Vet ikke hva mer jeg skal skrive til deg. Tror uansett ikke du må slutte å håpe, mister man håpet, mister man alt. 

Finnes det ikke noen som helst mulighet for at det kan gå bra? Ikke en bitteliten en? 

Stor klem :xpb_knuddel: Vet ikke om dette er rett tegn for klem, men det ser sånn ut, bortsett fra nisseluene da....

 

På 21.6.2018 den 7.56, Jadzia skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive her, for det er så vondt og alt blir bare feil og tomme floskler i en sånn situasjon. Men jeg føler likevel jeg må skrive noe. Selv om oddsene er mot deg, så er det ikke umulig. Prøv å leve det du kan mens du kan. Be om hjelp, noen å snakke med. Som kan veilede deg gjennom sorgen. Ønsker deg bare alt godt og skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg.

Takk. Jeg prøver så godt jeg kan, men kroppen er sliten, og jeg har ikke hår noen steder. Jeg er tynn og en skygge. Jeg som alltid har hatt langt hår, veltrent og frisk. Sorg.

På 21.6.2018 den 8.23, matrobot skrev:

Jeg har ofte tenkt på at jeg skal dø en dag, da bør jeg ha gjort noe "meningsfylt". Altså, livet mitt her på jorden skal ha påvirket andre. Jeg har nådd flere av mine personlig mål i livet mitt og jeg er på en måte klar til å dø hvis det skal plutselig skje. Men det er nok lettere sagt enn gjort (for jeg er ikke døende enda).

Jeg vet ikke hva du har gjort løpet av livet ditt - men siden du er en helsepersonell, antar jeg at du har gjort mye godt for andre. Hvis det er noe igjen i livet du ønsker å gjøre eller skulle ha gjort, er det bedre å gjøre det nå mens du kan (eller har styrke til dette). Da føler du kanskje du har oppnådd det du skulle ha gjort i livet ditt..?

Jeg har alltid tenkt at alle dør, men minnene består. Da er det viktig å gjøre disse minnene gode :) 

 

Ja, jeg har gjort mye bra for andre. Men jeg klarer ikke å forsone meg at JEG skal dø. At mitt JEG, det som er Citronella skal for evig og alltid forsvinne. Jeg er jo nå i en treminal fase, og det er visstnok normalt da å forsone seg med døden. Jeg klarer ikker det.

Har et minne fra da jeg var lege på et sykehjem og en dame som lå for døden. Jeg satt sammen med henne inn i døden, og hun kjempet. Hun ville ikke dø. Hun hadde dødsangst. Sånn har jeg det.

På 21.6.2018 den 8.45, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hørt noen leger si dette til pasienter. Tvert imot unngår de det som regel, og har vanskelig for å si noe spesifikt selv når pasient ikke er tilstede. 2 og 6 måneder er et ganske stort slingringsmonn. 

Anonymkode: 82e0f...f93

Ok. Dette svaret ditt og andre svar du har gitt hjelper meg lite. Jeg vet dette ikke er en dagbok hvor AB ikke kan poste, men jeg ber deg om å ikke komme med dine meninger. Jeg har har leger og ekspertise rundt meg, og jeg liker å ha kontroll og jeg er realist. 

På 22.6.2018 den 1.10, Konditorfrue skrev:

Kjære Citronella, du er a l l t i d Citronella 💗husk det 💗ingen kan ta fra deg det uansett. Kjærlighet fra meg og tro og håp 💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜

Takk. Det er veldig snilt av deg. Jeg kjenner ikke brukernavnet ditt, men takk. Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Konditorfrue
1 minutt siden, Citronella skrev:

Jeg er palliativ. Jeg har kreft som ikke kan behandles mer. Jeg har det bra med tanke på mennesker rundt meg. Men det er for jævlig. 

Kreft kan ikke behandles med en heiagjeng. Dessverre. Men jeg skal prøve å leve den tiden jeg har igjen.

Takk for dine kloke ord.

Så glad for at du skrev her. Jeg har alltid likt deg her inne på KG. Jeg kjemper, men jeg har også resignert. Men det fineste i dag var å se at valmuene jeg sådde har kommet opp. I et bed med andre blomster. Håper jeg får se ringblomster og blomkarse også.

 

Takk. Jeg prøver så godt jeg kan, men kroppen er sliten, og jeg har ikke hår noen steder. Jeg er tynn og en skygge. Jeg som alltid har hatt langt hår, veltrent og frisk. Sorg.

Ja, jeg har gjort mye bra for andre. Men jeg klarer ikke å forsone meg at JEG skal dø. At mitt JEG, det som er Citronella skal for evig og alltid forsvinne. Jeg er jo nå i en treminal fase, og det er visstnok normalt da å forsone seg med døden. Jeg klarer ikker det.

Har et minne fra da jeg var lege på et sykehjem og en dame som lå for døden. Jeg satt sammen med henne inn i døden, og hun kjempet. Hun ville ikke dø. Hun hadde dødsangst. Sånn har jeg det.

Ok. Dette svaret ditt og andre svar du har gitt hjelper meg lite. Jeg vet dette ikke er en dagbok hvor AB ikke kan poste, men jeg ber deg om å ikke komme med dine meninger. Jeg har har leger og ekspertise rundt meg, og jeg liker å ha kontroll og jeg er realist. 

Takk. Det er veldig snilt av deg. Jeg kjenner ikke brukernavnet ditt, men takk. Klem

Klem tilbake 💜 PS jeg har ikke vært så lenge på kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella
1 minutt siden, Konditorfrue skrev:

Klem tilbake 💜 PS jeg har ikke vært så lenge på kg.

Takk. Jeg har vært en utskjelt bruker fordi jeg har vært litt spesiell. Men flere har også likt meg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue
1 minutt siden, Citronella skrev:

Takk. Jeg har vært en utskjelt bruker fordi jeg har vært litt spesiell. Men flere har også likt meg. 

 

💗 💗 💗 💗 💗 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Citronella

Jeg er veldig takknemlig for dere som har fulgt meg. Jeg kommer til å slette meg når jeg kjenner at døden er nær. Jeg har ingen andre som kan si at jeg er død osv. Og det er helt greit for meg. KG er min hemmelighet. Og siden jeg ikke er norsk, så vil ingen kjenne meg igjen heller. 

KG er mitt fristed. Og min dagbok.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære fine deg:hjerte:

Dette var triste ord å lese, for jeg har oppriktig heiet på deg hele veien. Dessverre hjelper det ikke å heie på noen, når kreften slår hardere tilbake. Kreft er en forjævlig sykdom, som tar fra oss de vi har kjær, som ikke bryr seg om hvem den tar. Kreften bare tar. Jeg vet ikke hvem du er utenfor KG, men det jeg vet er at du er en fantastisk dame her inne. En sterk dame, med ben i nesen og som ikke lar seg bli fortalt hva hun skal mene. Og du er sterk, sterkere enn du tror, til tross for at du er i en palliativ fase.

Hvordan føler du deg egentlig om dagen, sånn som ting er nå? Har du krefter til å kunne gjøre ting du ønsker? Jeg mener ikke å grave altså, men jeg håper oppriktig at du har krefter til å kunne ha det fint. Slik at du på den måten kan føle deg litt normalisert i en surrealistisk virkelighet.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan skrive, annet enn at jeg sender deg en styrke-klem og at jeg tenker på deg:klem:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen fornuftige ord å komme med, men jeg tenker ofte på noe min kloke mormor sa. Min mormor var ikke religiøs, hun var det mest oppegående og ærlige menneske jeg noen gang har kjent. Et par år før hun døde var hun mye inn og ut av sykehuset. En dag holdt det på å gå veldig galt og hun ble hentet med ambulanse. Når hun kom på sykehuset ble hun mer og mer borte, men de klarte heldigvis å holde henne i live. En stund etter denne opplevelsen så fortalte hun at hun hadde opplevd noe uforklarlig under den hendelsen. Hun klarte ikke beskrive det, men hun trodde det var døden hun "så". 

Så sa hun; "Hvis det er slik det er å dø så gruer jeg meg ikke til å dø".

Disse ordene ga meg mye trøst når hun året etter på døde og jeg velger å tro på henne slik jeg alltid gjorde da hun levde.

Anonymkode: f5e77...025

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...