Gå til innhold

Sorg over egen sykdom


Gjest Citronella

Anbefalte innlegg

Jeg føler din tristhet og fortvilelse Citronella, og jeg vet hva ensomhet er, dog ikke i forbindelse med  dødsangst.  Allikevel skal jeg ikke påta meg at jeg klarer å sette meg inn i din situasjon. Fine og følsomme Citronella. :klemmer:

Jeg har ikke ord som kan trøste deg, men synes du skal titte innom dagboken til @baremei som er i samme situasjon som deg - nesten.  Kan hende du kan finne noen gode og reflekterte "svar" der inne.  

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Citronella
13 minutter siden, Rainstorm skrev:

Evighet og uendelighet (er de de samme, eller en mikroskopisk forskjell) er noe av det mest skremmende jeg vet å tenke på, derfor lar jeg være. Men jeg skjønner at du synes disse tankene er skremmende. 

Jeg vet noen finner trøst i at atomene som man er bygget opp av vil bli til jord, og senere gi liv til andre skapninger. Jeg vet ikke om det er en tanke som kan hjelpe? At man går tilbake til karbon-kretsløpet rett og slett

Noen ganger er tanken min verste fiende. Hva med å prøve å ikke tenke så mye? Gjøre ting, hvis du klarer. Du snakket sist om at det var en bok du ville lese (eller var det en serie), kanskje det kan hjelpe å drømme seg bort i en virkelighet som ikke er din egen. 

De sier at døden er det siste tabu, så det er jo vanskelig det her. 

Det som er uthevet er vakkert og helt i tråd med hva hjernen min sier. Men det hjelper meg ikke akkurat nå. Jeg er kanskje en egoist, en som tror jeg er mer verdt å leve enn andre.

Jeg er veldig sliten for tiden, ja. Og takk for dine betrakninger. Jeg har alltid funnet dyp glede i kunst, litteratur og musikk. 

Du er fin, du @Rainstorm

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella
7 minutter siden, Aldrisur skrev:

Jeg føler din tristhet og fortvilelse Citronella, og jeg vet hva ensomhet er, dog ikke i forbindelse med  dødsangst.  Allikevel skal jeg ikke påta meg at jeg klarer å sette meg inn i din situasjon. Fine og følsomme Citronella. :klemmer:

Jeg har ikke ord som kan trøste deg, men synes du skal titte innom dagboken til @baremei som er i samme situasjon som deg - nesten.  Kan hende du kan finne noen gode og reflekterte "svar" der inne.  

Hei! Deg har jeg alltid likt. Du har alltid vært så ukomplisert, men nå aner jeg at du har mer dybde. 

Nå skal jeg sove. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Citronella skrev:

Hei! Deg har jeg alltid likt. Du har alltid vært så ukomplisert, men nå aner jeg at du har mer dybde. 

Nå skal jeg sove. 

Selvfølgelig har jeg det. Klovner har alltid dybde Citronella.

Sov godt. :klemmer:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest baremei

Hei! Jeg har selv fått en kreftdiagnose, og nå beskjeden om at jeg skal dø. Jeg skriver en dagbok som @Aldrisur sier, om du finner noe trøst der vet jeg ikke, men du kan ta en titt om du føler for det. Jeg har aldri hatt dødsangst, men det hjelper kanskje å prate med noen som har opplevd noe av det samme? Om du vil prate så er det bare å ta kontakt:hjerte:

Endret av baremei
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg, @Citronella, dette var trist å lese. Håper virkelig du kommer deg igjen. Det har jo skjedd før at folk som har fått dødsdommen har blitt friske igjen og jeg håper virkelig det skjer med deg, du virker som ei flott, tøff og snill dame med bein i nesa. :hjerte: Har alltid hatt sansen for deg. Jeg skal ikke komme med noe Jesusgreier siden jeg ikke er troende, bare varme tanker og håp om at du kommer deg igjen. 

Jeg er også alvorlig og uhelbredelig syk. Ikke noe jeg kommer til å dø av i år, men forventet levetid er begrenset med ca 30 år. Jeg er ikke tøff nok til å fortelle hva sykdommen heter da den er veldig sjelden, men den gir bla elendig immunforsvar og en forferdelig kronisk utmattelse, så jeg har aldri overskudd og blir utslitt av den minste ting. Selv det å dusje slår meg ut. Jeg har ikke dødsangst da, jeg gleder meg nesten litt til å dø. Eller gleder er feil ord, men jeg tenker at når jeg orker så lite som jeg gjør nå, hvordan er det da om 20 år, men om 20 år er jeg sannsynligvis borte og det er egentlig helt greit. Jeg er mer bekymret for de jeg er glad i enn meg selv. Vil jo ikke dø fra dem og vil ikke påføre dem smerte. 

Stor klem til deg! :klem: 

Endret av Salka
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest supernova_87
33 minutter siden, Citronella skrev:

Det som er uthevet er vakkert og helt i tråd med hva hjernen min sier. Men det hjelper meg ikke akkurat nå. Jeg er kanskje en egoist, en som tror jeg er mer verdt å leve enn andre.

Jeg er veldig sliten for tiden, ja. Og takk for dine betrakninger. Jeg har alltid funnet dyp glede i kunst, litteratur og musikk. 

Du er fin, du @Rainstorm

 

Du er ikke en egoist fordi du ønsker å leve. Det betyr ikke at du tror du er mer verdt, men for deg er det helt naturlig at ditt liv betyr mer. Kanskje du kan tenke at dine atomer vil bli med og bygge de vakreste blomstene, at du blir til de vakreste formene for liv. At det som er deg kan gå inn i karbonkretsløpet og senere finnes igjen i den spretne hjorten som løper i skogen, til kjærligheten mellom en kalv og ei kolle. 

:klem: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.6.2017 den 3.42, Citronella skrev:

Det er denne erkjennelsen. At JEG skal forsvinne. Mine tanker. Den jeg er er. Jeg har hatt en ekstremt sterk JEG-følelse fra jeg var liten. og med påfølgende angst. Skal jeg aldri være her mere? Hvor blir det av meg? Jeg er ikke religiøs. Og jeg skal dø. Og forsvinne. i all evighet.

Hva med å snakke med prest, munk. De er stor støtter og gi ro i sjel.kreft er forferdelig trist,skummelt ord. 

Håper du finner ro:(

 

Anonymkode: d0545...e0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.6.2017 den 4.11, Citronella skrev:

Ingen prest. Jeg beskriver jo min dødsangst som at JEG skal forsvinne. Alt som er JEG. Og at jeg kanskje skal dø snart. Og jeg kan ikke bli bare død og borte. I all evighet. I allevighet er jaævla lang tid

Men hvordan kan du vite at du blir borte når du dør.?  Selv om kroppen dør så dør aldri din sjel , din ånd er jo energi som aldri kan bli borte.. Her er historien til en hjerneforsker som var død  lengre enn bare noen minutter. 

http://www.side3.no/vitenskap/hjerneforsker-var-hjernedd-i-7-dager---dette-fortalte-han-da-han-vaknet/8499639.html

Anonymkode: 8237f...895

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sugemerke
På 22.6.2017 den 3.36, Citronella skrev:

Jeg er lege og kjenner i teorien alle steg i sorgprosesser. Men nå er jeg bare Citronella.  

Det KAN gå bra. Men oddsene er ikke på min side.

En venn av en venn ble brått syk forrige helg. Så sliten. Merket det var noe. Kreft i bukspyttkjertel. Da er det heller ikke håp.

 

Om du er lege vet du at man har gått bort fra stegene i sorgprosessen. Sorg følger ingen steg, den gjør som den vil. Noen ganger overmanner den deg og andre ganger lar den deg danse, noen ganger river den deg over enda og andre ganger gir deg den styrke. Dessverre kan man ikke ta den bort, men man kan lære å leve med den, akkurat som med angsten, men man trenger hjelp til det. Man trenger noen å lene seg til som kan bære det som er for tungt. 

Har du et palliativt team rundt deg? Og kanskje viktigst av alt, har du noen å lene deg til? Noen du kan rope til om dødsangsten som klarer å stå i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var trist å lese. 

Jeg har som deg alltid hatt en ekstrem dødsangst. Den har vært helt, helt lammende. Men med sykdom kommer også utvikling. Jeg er også syk, men på en annen måte. Min sykdom har dog endret mitt syn på døden og jeg er ikke lenger redd. Sykdommen utfordret angsten, og nå er ikke døden skremmende lenger. 

Jeg tror, at du med tiden vil få mindre angst og større aksept. Når tiden er inne, vil du om ikke føle deg klar, føle at redselen ikke er der i like stor grad. Ditt perspektiv på liv og død vil være i stor forandring. 

Jeg har en tro på at døden er bedre enn fødselen. Døden er ro, varme og kjærlighet hvor energien fra sjelen din vil omringe verden. Du, ditt JEG! Du skal omringe de du er glad i, du skal være energien som løfter dem videre når de har tunge dager, du skal varme de som fryser og vanne tørste trær. Du blir brisen fra havet som kommer inn over landet. I evigheten blir du uendelig. Ditt jeg vil aldri forsvinne. 

Mange varme tanker sendes. 

Endret av Skadeskutt
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også uhelbredelig kreftsykdom.

MEN jeg kan leve i mange år.
Har hatt sykdommen i to år nå og føler meg fortsatt ganske frisk, jobber faktisk litt også. 
Og utrolig nok klarer jeg å la være å tenke på sykdommen, selv om den er i tankene hver dag.

Har du mye symptomer? Det er ikke lett å ignorere sykdommen når en hver dag kjenner på kroppen, ikke bare psykisk men også fysisk. Hos meg er det mest psykisk nå, og jeg har håpet oppe, selv om legene sier det ikke er håp. Det finnes alltid håp, og det skal de ikke få ta fra meg.

 

Gjør positive ting, prøv å få litt distraksjon fra følelsene, det kan være å gå en tur, besøke noe, se en komedie, strikke whatever.
Ta kontakt med kreftsykepleier i kommunen/kreftkoordinator. De har også livsmestringskurs som kan være greit å få med seg.

Slik du høres ut har du mye angst, så kanskje samtaleterapi og medisiner vil være bra for deg. Du skal ikke gå rundt og kjenne på dette. Snakk med fastlege. Angstdempende medisiner kan være til god hjelp.

Selv klarer jeg meg uten, men jeg vet at når jeg kommer lenger i forløpet vil jeg nok trenge slikt, da jeg har ekstrem dødsangst selv. 

 

 

Anonymkode: e792b...e08

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella

Jeg har ikke krefter til å skrive noe her inne. Og ikke svare på PM (takk, jeg setter pris på de).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Winza

Dette gjorde veldig vondt å lese :( Du er en av de gode her på forumet, jeg har alltid synes du har skrevet gode innlegg. Du er en fantastisk person, er så ufattelig urettferdig at dette har hendt deg :( Om du vil prate så er pm-en min alltid åpen for deg :hjerte:  :hug:

Endret av Winza
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎25‎.‎06‎.‎2017 den 20.57, Sugemerke skrev:

Om du er lege vet du at man har gått bort fra stegene i sorgprosessen. Sorg følger ingen steg, den gjør som den vil. Noen ganger overmanner den deg og andre ganger lar den deg danse, noen ganger river den deg over enda og andre ganger gir deg den styrke. Dessverre kan man ikke ta den bort, men man kan lære å leve med den, akkurat som med angsten, men man trenger hjelp til det. Man trenger noen å lene seg til som kan bære det som er for tungt. 

Har du et palliativt team rundt deg? Og kanskje viktigst av alt, har du noen å lene deg til? Noen du kan rope til om dødsangsten som klarer å stå i det?

Støtter denne. Men de er gjerne ikke involvert ennå. 

Ellers så er ikke nødvendigvis presten så dum heller. Du trenger ikke å være religiøs for å samtale med prest fordi han/hun er der først og fremst for å lytte. Jeg er ikke religiøs, men har lært mye av sykehusprester om kommunikasjon, og har uendelig stor respekt for flere av dem. Ønsker deg alt godt Citronella, og håper du klarer å finne styrke opp i alt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Citronella! 

Jeg har sett deg her på forumet lenge og lagt merke til svarene du gir, de er gode og reflekterte. 

Jeg forstår så godt tankene dine og dødsangsten din. Det å vite at man skal dø er fryktelig skremmende. Det er ikke noe du selv rår over. Håper du får god hjelp fra et palliativt team. 

Hvordan er den fysiske formen din om dagen da? Jeg forstår det sånn at du er svært sliten, har du mye smerter? Det er fælt om du skal slite med redselen i tillegg til de fysiske plagene. 

:klem:

Anonymkode: 5c012...d48

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kjære Citronella - som jeg alltid har satt så pris på her på KG, og som for meg alltid har vært en blomst i bedet blant mye ugress her. Dette var trist å lese, og jeg, som vanligvis elsker å skrive - vet plutselig ikke hva jeg skal skrive. Jeg har vært borte fra forumet en god stund fordi jeg fikk en brystkreftdiagnose og gikk igjennom hele behandlingsregimet. Mye av det du skriver er helt gjenkjennelig - angsten og følelsen av å være i en helt uvirkelig boble. 

Jeg skriver mer til deg på PM selv om jeg vet du ikke orker skrive. Klem

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6/22/2017 den 3.36, Citronella skrev:

Jeg er lege og kjenner i teorien alle steg i sorgprosesser. Men nå er jeg bare Citronella.  

Det KAN gå bra. Men oddsene er ikke på min side.

En venn av en venn ble brått syk forrige helg. Så sliten. Merket det var noe. Kreft i bukspyttkjertel. Da er det heller ikke håp.

 

Bukspyttkjertelkreft gir dårlige odds, men en liten andel overlever. Og det gjør det vel fot din kreftform også? Du har sikkert et veldig realistisk bilde, men noen ganger må man prøve å være mer optimist enn realist. Tenke på at det er noen i den gruppen som heter overlevelsesprosent! Ikke gi opp så lenge det er en prosents sjanse. 

Jeg forstår ikke hvordan kg brukere kunne gi pes til en som forteller om en diagnose..det finnes jo noen troll der ute, men de fleste har jo medfølelse i slike situasjoner. Har Kreftforeningen noen støttegruppe? Kan være til stor nytte, om man har nettverk eller ei. Klem!

Anonymkode: 7bd51...b05

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Citronella! Dine svar og meninger har gitt forumet en dybde og en litt annen mening. Du virker smart og reflektert.

Jeg forstår din dødsangst så mye at jeg ikke har råd til deg. Annet enn at du på en eller annen måte aldri er alene. Og at du aldri slutter å være. Uten at jeg klarer å spesifisere det ytterligere.

jeg sender deg klemmer. De er gode og varme og dine om du vil ha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella
På 2.7.2017 den 9.42, Winza/Jacklost skrev:

Dette gjorde veldig vondt å lese :( Du er en av de gode her på forumet, jeg har alltid synes du har skrevet gode innlegg. Du er en fantastisk person, er så ufattelig urettferdig at dette har hendt deg :( Om du vil prate så er pm-en min alltid åpen for deg :hjerte:  :hug:

 

På 12.7.2017 den 14.29, Havbris skrev:

Kjære Citronella - som jeg alltid har satt så pris på her på KG, og som for meg alltid har vært en blomst i bedet blant mye ugress her. Dette var trist å lese, og jeg, som vanligvis elsker å skrive - vet plutselig ikke hva jeg skal skrive. Jeg har vært borte fra forumet en god stund fordi jeg fikk en brystkreftdiagnose og gikk igjennom hele behandlingsregimet. Mye av det du skriver er helt gjenkjennelig - angsten og følelsen av å være i en helt uvirkelig boble. 

Jeg skriver mer til deg på PM selv om jeg vet du ikke orker skrive. Klem

 

På 12.7.2017 den 14.35, AnonymBruker skrev:

Bukspyttkjertelkreft gir dårlige odds, men en liten andel overlever. Og det gjør det vel fot din kreftform også? Du har sikkert et veldig realistisk bilde, men noen ganger må man prøve å være mer optimist enn realist. Tenke på at det er noen i den gruppen som heter overlevelsesprosent! Ikke gi opp så lenge det er en prosents sjanse. 

Jeg forstår ikke hvordan kg brukere kunne gi pes til en som forteller om en diagnose..det finnes jo noen troll der ute, men de fleste har jo medfølelse i slike situasjoner. Har Kreftforeningen noen støttegruppe? Kan være til stor nytte, om man har nettverk eller ei. Klem!

Anonymkode: 7bd51...b05

 

23 timer siden, KatyP skrev:

Fine Citronella! Dine svar og meninger har gitt forumet en dybde og en litt annen mening. Du virker smart og reflektert.

Jeg forstår din dødsangst så mye at jeg ikke har råd til deg. Annet enn at du på en eller annen måte aldri er alene. Og at du aldri slutter å være. Uten at jeg klarer å spesifisere det ytterligere.

jeg sender deg klemmer. De er gode og varme og dine om du vil ha

Så gode meldinger! Jeg blir rørt helt inntil alt. Oppdatering så er det faktisk håp for meg. Jeg vil jo ikke fortelle hva slags kreft jeg har, men jeg sier nå at det sitter i ryggmargen, og de har funnet en donor. Så det skal bli min sommer. Og kanskje jeg får en sommer til. Og enda flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...