Sorg over egen sykdom

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å snakke om døden synes jeg. Men det er også en samtale man må våge å ta, selv om den er skremmende. Så jeg håper ikke jeg skriver noe som støter deg på noen måte, det er bare mine tanker.

Jeg tenker at det verste med å dø, må være alt man forlater. At det er trist og vanskelig å reise fra alle man er glad i, og som man vet vil få det vanskelig når du selv er borte, fordi du er borte. Pappa døde nylig av kreft, og vi snakket mye sammen den siste tiden. Han sa det, at det var vondt å skulle reise fra oss, at han kom til å savne oss. Jeg tenkte det samme, bare at jeg også tenkte at det er jo vi som kommer til å savne han, at det var vondt å vite at han kom til å dø snart. Bare å se noen du er glad i være veldig syk, det er en sorg. Det er noe som heter "ventesorg", jeg følte mye på det. Det siste året var egentlig veldig tungt, mange kjipe beskjeder. Mange fine stunder også, men samtidig var jeg allerede midt i sorgprosessen. Jeg visste jo hva som kom. Du er ikke helt der ennå, for det finnes ennå håp. Jeg håper du klarer å finne styrke i det håpet, og de dagene du uansett har igjen, selv om du ikke skulle overleve kreften. For det blir gode dager også. Uansett. For midt i alt det kjipe, så ler pappa, eller vi sier noe fint til hverandre, gir hverandre en klem, snakker om dagligdagse ting, spiser et måltid sammen, og pappa har litt apetitt han også den dagen... sånne små ting. De blir virkelig store.

En annen ting jeg tenker. Hvis du overlever kreften... tenk hvilken lege du blir da. Jeg tror ikke man riktig kan forstå hvor tungt det er å bli rammet av kreft, før man har vært der selv. Jeg tror heller ikke man riktig kan forstå hvordan det er å være pårørende, før man enten har vært det selv, eller har opplevd sine nærmeste i den situasjonen. Man kan si "de riktige tingene", og uttrykke bekymring når pasienten trenger det. Men det blir ikke det samme. Og det merker den andre.

En annen ting jeg har tenkt mye på. Man blir ikke riktig borte, så lenge det finnes mennesker som husker deg. Vanskelig å beskrive, men sånn er det for meg.

Anonymkode: 1cc04...2d0

[Gjest Citronella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt vanskelig å snakke om døden synes jeg. Men det er også en samtale man må våge å ta, selv om den er skremmende. Så jeg håper ikke jeg skriver noe som støter deg på noen måte, det er bare mine tanker.

Jeg tenker at det verste med å dø, må være alt man forlater. At det er trist og vanskelig å reise fra alle man er glad i, og som man vet vil få det vanskelig når du selv er borte, fordi du er borte. Pappa døde nylig av kreft, og vi snakket mye sammen den siste tiden. Han sa det, at det var vondt å skulle reise fra oss, at han kom til å savne oss. Jeg tenkte det samme, bare at jeg også tenkte at det er jo vi som kommer til å savne han, at det var vondt å vite at han kom til å dø snart. Bare å se noen du er glad i være veldig syk, det er en sorg. Det er noe som heter "ventesorg", jeg følte mye på det. Det siste året var egentlig veldig tungt, mange kjipe beskjeder. Mange fine stunder også, men samtidig var jeg allerede midt i sorgprosessen. Jeg visste jo hva som kom. Du er ikke helt der ennå, for det finnes ennå håp. Jeg håper du klarer å finne styrke i det håpet, og de dagene du uansett har igjen, selv om du ikke skulle overleve kreften. For det blir gode dager også. Uansett. For midt i alt det kjipe, så ler pappa, eller vi sier noe fint til hverandre, gir hverandre en klem, snakker om dagligdagse ting, spiser et måltid sammen, og pappa har litt apetitt han også den dagen... sånne små ting. De blir virkelig store.

En annen ting jeg tenker. Hvis du overlever kreften... tenk hvilken lege du blir da. Jeg tror ikke man riktig kan forstå hvor tungt det er å bli rammet av kreft, før man har vært der selv. Jeg tror heller ikke man riktig kan forstå hvordan det er å være pårørende, før man enten har vært det selv, eller har opplevd sine nærmeste i den situasjonen. Man kan si "de riktige tingene", og uttrykke bekymring når pasienten trenger det. Men det blir ikke det samme. Og det merker den andre.

En annen ting jeg har tenkt mye på. Man blir ikke riktig borte, så lenge det finnes mennesker som husker deg. Vanskelig å beskrive, men sånn er det for meg.

Anonymkode: 1cc04...2d0

All medfølelse i sorgen over din far som du beskriver så vakkert, verdig og personlig. <3

Angsten er litt mindre knugende akkurat nå. Og jeg skal ta vare på akkurat nå.

Endret 23. juni 2017 av Citronella

[Simbyxor]

På 22.6.2017 den 3.30, Citronella skrev:

Jeg har hatt dødsangst siden jeg var barn. Og nå er den verre. Jeg vil ikke dø. Jeg kan ikke dø! For hvordan kan JEG forsvinne? for evig og alltid. I evighet. Skal jeg aldri få være meg når jeg dør? jeg er så redd.

Kanskje du bør vurdere kristendommen.

[Gjest Citronella]

Akkurat nå, Simbyxor skrev:

Kanskje du bør vurdere kristendommen.

Hvorfor? Nei, jeg har søkt og søkt, og jeg finner ingen religiøs tro.

[Simbyxor]

4 minutter siden, Citronella skrev:

Hvorfor? Nei, jeg har søkt og søkt, og jeg finner ingen religiøs tro.

Fordi det kan gjøre at du ikke blir redd for døden. Det kan hjelpe deg.

Men tror du ikke, så tror du ikke. Mer skal jeg ikke skrive om det for da blir jeg kastet ut.

[AnonymBruker]

Jeg ser veldig logikken i tankene om frykten for at ens "jeg" skal bli borte. Har tenkt det samme før, ikke at jeg noen gang har vært syk, men blitt tvunget til å tenke og reflektere i møte med døden ellers. Etter å ha jobbet mye med døden så har jeg begynt å tenke mer og mer at det virkelige "jeg" blir aldri borte. Det er kroppen, som vi bare har på lån som blir borte. Våre tanker og verdier er samlet i en energi, vår omsorg for de vi er glad i består og vi er på en måte alltid tilstede. Jeg er veldig redd for å miste mine nærmeste. Men jeg tenker at om jeg dør, får jeg i det minste vært nær dem i min ånd. Mens den som er igjen må takle det å miste den som dør. Jeg er åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord. Men å følge en religion og en åndelig leder er ikke for meg. Har du vurdert å lage din egen tro på noe som gir en form for trøst? Høres sikkert utrolig dumt ut.. Jeg tenker og at du må la deg selv tenke som DEG ikke som en lege. Tenk det du vil om det å dø, ikke vare det man leser om fysiologisk. Har hatt leger som pasienter, og mange har så dødsangst, av og til tenker jeg at det å være lege gjør at man vet så mye at man blir skremt av det. Velger å være anonym for føler egentlig at dette ble litt mye piss.

Anonymkode: 22371...d57

[Gjest Citronella]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser veldig logikken i tankene om frykten for at ens "jeg" skal bli borte. Har tenkt det samme før, ikke at jeg noen gang har vært syk, men blitt tvunget til å tenke og reflektere i møte med døden ellers. Etter å ha jobbet mye med døden så har jeg begynt å tenke mer og mer at det virkelige "jeg" blir aldri borte. Det er kroppen, som vi bare har på lån som blir borte. Våre tanker og verdier er samlet i en energi, vår omsorg for de vi er glad i består og vi er på en måte alltid tilstede. Jeg er veldig redd for å miste mine nærmeste. Men jeg tenker at om jeg dør, får jeg i det minste vært nær dem i min ånd. Mens den som er igjen må takle det å miste den som dør. Jeg er åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord. Men å følge en religion og en åndelig leder er ikke for meg. Har du vurdert å lage din egen tro på noe som gir en form for trøst? Høres sikkert utrolig dumt ut.. Jeg tenker og at du må la deg selv tenke som DEG ikke som en lege. Tenk det du vil om det å dø, ikke vare det man leser om fysiologisk. Har hatt leger som pasienter, og mange har så dødsangst, av og til tenker jeg at det å være lege gjør at man vet så mye at man blir skremt av det. Velger å være anonym for føler egentlig at dette ble litt mye piss.

Anonymkode: 22371...d57

Jeg slites mellom å være rasjonell og intellektuell og bare falle helt sammen og brøle. 

Min egen religion? Jeg har tenkt. 

Og du skriver ikke piss. Takk. Det betydde noe for meg. Klem AB

[Gjest Citronella]

7 timer siden, Simbyxor skrev:

Fordi det kan gjøre at du ikke blir redd for døden. Det kan hjelpe deg.

Men tror du ikke, så tror du ikke. Mer skal jeg ikke skrive om det for da blir jeg kastet ut.

Hva som kan gjøre at du blir kastet ut?

[Gjest Citronella]

Tanker jeg har i kveld. Jeg vil bli bekreftet. Vil vite hvordan andre ser meg, Både de perifere her på KG og mine venner og nære i det virkelige liv. Jeg føler en trang til å vite helt hudløst. Både det gode. Og det som jeg ikke gjorde godt.

Jeg skal ta denne runden med mine IRL.

Noen her inne kjenner meg litt. Bekreft meg. Både på godt og vondt.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Citronella skrev:

Hvorfor? Nei, jeg har søkt og søkt, og jeg finner ingen religiøs tro.

Hei kjære deg håper alt skal gå bra med deg, det er en ting vi alle vet og det er at alle sjeler skal smake på døden. Når man dør man er ikke borte for alltid, det er kunn kroppen din som dør og ikke sjelen din. Dette livet her er en test til oss alle, og vi blir dømt ut i fra hva ci har gjort gjennom den testen. Nå vet jeg ikke om du tror på Gud eller ikke. Men etter min mening så finnes en Gud som vi alle skal tilbake til han. Og bare en liten teori på dette er at vi mennesker er begrenset, med tanken på hvor lenge vi lever, vi har en start og vi har en slutt, med dette så vil jeg legge til grunn at det må være noe som er ubegrenset som har lager dette begrensningen. For det må være en skaper som har laget denne begrensningen. Håper virkelig du klarer deg og varme tanker til deg. Gud er stor og er full av kjærlighet ☺️

Anonymkode: 05f50...1f5

[Gjest Citronella]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei kjære deg håper alt skal gå bra med deg, det er en ting vi alle vet og det er at alle sjeler skal smake på døden. Når man dør man er ikke borte for alltid, det er kunn kroppen din som dør og ikke sjelen din. Dette livet her er en test til oss alle, og vi blir dømt ut i fra hva ci har gjort gjennom den testen. Nå vet jeg ikke om du tror på Gud eller ikke. Men etter min mening så finnes en Gud som vi alle skal tilbake til han. Og bare en liten teori på dette er at vi mennesker er begrenset, med tanken på hvor lenge vi lever, vi har en start og vi har en slutt, med dette så vil jeg legge til grunn at det må være noe som er ubegrenset som har lager dette begrensningen. For det må være en skaper som har laget denne begrensningen. Håper virkelig du klarer deg og varme tanker til deg. Gud er stor og er full av kjærlighet ☺️

Anonymkode: 05f50...1f5

Takk for at du tok deg tid til å skrive. Men jeg tror ikke! Jeg skal forsvinne. Mitt Jeg skal opphøre. Når jeg dør er jeg ikke Citronella. Og det skremmer meg så mye at jeg kaster opp og hyler. Jeg kan ikke opphøre! 

Jeg er sliten nå.

[Gjest Peaches]

På 6/22/2017 den 2.35, Citronella skrev:

Jeg behøvde litt tid etter min siste tråd, hvor jeg var i sjokk, etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose.  De fleste lever ikke lenge.

Og jeg fikk  masse ubehagelige meldinger og da valgte jeg å slette meg.

Jeg er helsearbeider av yrke, men akkurat nå er jeg kun pasient. 

Hanglet lenge, blodprøver var ikke slik de skulle være osv.Jeg har en flott fastlege. Men tiden gikk og jeg ble sykere.

Og nå vet jeg ikke hvor lenge jeg har igjen å leve.... 

Og jeg er så fortvilet.

Det står i Bibelen i apostlenes gjerninger kap 24 vers 15: " og jeg har det håp til Gud, et håp som disse selv også har, at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige" Bibelen forteller flere plasser at de døde skal få en oppstandelse! Det står også i Johannes 5: 28,29 : " de som er i minnegravene skal komme ut"... i åpenbaringen 21: 4 står det: " han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg, skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før skal forsvinne" ( sitat fra ny oversettelse). Det finnes håp! Det som er interessant er at mange distanserer seg fra Gud for de tror at han styrer verden og på fører menneskene lidelse, men Bibelen forteller at Gud styrer ikke verden, det er en ond makt som står bak det onde vi opplever: 1. Johannes 5:19 "Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt". Gud har tenkt å gjennopprette den skade denne "onde"( satan djevelen, en opprørsk åndemakt), har påført menneskeheten, det innbefatter fjerne sykdom og oppreise de døde. Og måten han har tenkt å gjøre dette på står i daniel 2:44 "Og i de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider". Jesus skal være konge i dette riket. Hvis du har tilgang på egen Bibel så slå gjerne opp disse versene. Hvis du lurer på mer finnes det masse fin og oppmuntrende informasjon på www.jw.org. Føler virkelig med deg i din situasjon! Disse versene har hjulpet meg og gitt meg håp! Ha en fin kveld!

[Gjest Citronella]

2 timer siden, Peaches skrev:

Det står i Bibelen i apostlenes gjerninger kap 24 vers 15: " og jeg har det håp til Gud, et håp som disse selv også har, at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige" Bibelen forteller flere plasser at de døde skal få en oppstandelse! Det står også i Johannes 5: 28,29 : " de som er i minnegravene skal komme ut"... i åpenbaringen 21: 4 står det: " han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg, skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før skal forsvinne" ( sitat fra ny oversettelse). Det finnes håp! Det som er interessant er at mange distanserer seg fra Gud for de tror at han styrer verden og på fører menneskene lidelse, men Bibelen forteller at Gud styrer ikke verden, det er en ond makt som står bak det onde vi opplever: 1. Johannes 5:19 "Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt". Gud har tenkt å gjennopprette den skade denne "onde"( satan djevelen, en opprørsk åndemakt), har påført menneskeheten, det innbefatter fjerne sykdom og oppreise de døde. Og måten han har tenkt å gjøre dette på står i daniel 2:44 "Og i de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider". Jesus skal være konge i dette riket. Hvis du har tilgang på egen Bibel så slå gjerne opp disse versene. Hvis du lurer på mer finnes det masse fin og oppmuntrende informasjon på www.jw.org. Føler virkelig med deg i din situasjon! Disse versene har hjulpet meg og gitt meg håp! Ha en fin kveld!

Jeg er ikke troende, Skulle ønske jeg var. Men jeg for det ikke til.

[AnonymBruker]

Hei Citronella 

det var fryktelig trist å høre. Jeg har lest flere innlegg fra deg og du har gjort litt inntrykk på meg. 

Jeg har selv hatt mye dødsangst og å få en beskjed som du har fått er det verste jeg kunne oppleve. Men jeg bare frykter. Du har fått en alvorlig diagnose. Håper du har god støtte irl. Ord blir fattige og jeg skal ikke komme med råd for det trenger du sikkert ikke heller. Klem til deg i natten!

Anonymkode: 29d94...376

[Gjest Citronella]

2 timer siden, Peaches skrev:

Det står i Bibelen i apostlenes gjerninger kap 24 vers 15: " og jeg har det håp til Gud, et håp som disse selv også har, at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige" Bibelen forteller flere plasser at de døde skal få en oppstandelse! Det står også i Johannes 5: 28,29 : " de som er i minnegravene skal komme ut"... i åpenbaringen 21: 4 står det: " han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg, skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før skal forsvinne" ( sitat fra ny oversettelse). Det finnes håp! Det som er interessant er at mange distanserer seg fra Gud for de tror at han styrer verden og på fører menneskene lidelse, men Bibelen forteller at Gud styrer ikke verden, det er en ond makt som står bak det onde vi opplever: 1. Johannes 5:19 "Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt". Gud har tenkt å gjennopprette den skade denne "onde"( satan djevelen, en opprørsk åndemakt), har påført menneskeheten, det innbefatter fjerne sykdom og oppreise de døde. Og måten han har tenkt å gjøre dette på står i daniel 2:44 "Og i de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider". Jesus skal være konge i dette riket. Hvis du har tilgang på egen Bibel så slå gjerne opp disse versene. Hvis du lurer på mer finnes det masse fin og oppmuntrende informasjon på www.jw.org. Føler virkelig med deg i din situasjon! Disse versene har hjulpet meg og gitt meg håp! Ha en fin kveld!

Jeg har lest Bibelen. Jeg har søkt andre religioner. Takk for at du føler med meg, men jeg er helt klar på at jeg ikke ønsker misjonerer, men heller samtaler. Jeg er så redd. Og så føkkings sliten.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei Citronella 

det var fryktelig trist å høre. Jeg har lest flere innlegg fra deg og du har gjort litt inntrykk på meg. 

Jeg har selv hatt mye dødsangst og å få en beskjed som du har fått er det verste jeg kunne oppleve. Men jeg bare frykter. Du har fått en alvorlig diagnose. Håper du har god støtte irl. Ord blir fattige og jeg skal ikke komme med råd for det trenger du sikkert ikke heller. Klem til deg i natten!

Anonymkode: 29d94...376

Takk. Skulle ønske du skrev under nick. Send meg gjerne PM dere som er AB. Jeg svarer om helsen vil. 

[Gjest Citronella]

Jeg tenker. Det er så fint at en tråd på KG ikke forsøples, men gir rom for tanker som er eksistensielle. Som en av dere skrev; vær deg selv og ikke lege akkurat nå. Men det er vanskelig for jeg har en tendens til å intellektualisere når det kommer til de dype følelser. Enten det, eller så faller jeg helt sammen og mister kontroll og blir bare til bittesmå biter av meg selv.

[AnonymBruker]

22 timer siden, Citronella skrev:

Takk for at du tok deg tid til å skrive. Men jeg tror ikke! Jeg skal forsvinne. Mitt Jeg skal opphøre. Når jeg dør er jeg ikke Citronella. Og det skremmer meg så mye at jeg kaster opp og hyler. Jeg kan ikke opphøre! 

Jeg er sliten nå.

Jeg tenker at du lever videre i andres minner. Kroppen din opphører å eksistere, men den du er vil de rundt deg minnes.

Anonymkode: adf18...066

[Gjest Citronella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du lever videre i andres minner. Kroppen din opphører å eksistere, men den du er vil de rundt deg minnes.

Anonymkode: adf18...066

Men min dødsangst er der fortsatt. Andre vil minne meg, ja. Men JEG skal opphøre for evig og alltid. Alt som er meg, mitt jeg. Jeg skal aldri mer i all evighet. Og evigheten er ufattelig.

[Gjest Citronella]

Jeg er ensom.

[Gjest supernova_87]

1 time siden, Citronella skrev:

Men min dødsangst er der fortsatt. Andre vil minne meg, ja. Men JEG skal opphøre for evig og alltid. Alt som er meg, mitt jeg. Jeg skal aldri mer i all evighet. Og evigheten er ufattelig.

Evighet og uendelighet (er de de samme, eller en mikroskopisk forskjell) er noe av det mest skremmende jeg vet å tenke på, derfor lar jeg være. Men jeg skjønner at du synes disse tankene er skremmende. 

Jeg vet noen finner trøst i at atomene som man er bygget opp av vil bli til jord, og senere gi liv til andre skapninger. Jeg vet ikke om det er en tanke som kan hjelpe? At man går tilbake til karbon-kretsløpet rett og slett. 

Noen ganger er tanken min verste fiende. Hva med å prøve å ikke tenke så mye? Gjøre ting, hvis du klarer. Du snakket sist om at det var en bok du ville lese (eller var det en serie), kanskje det kan hjelpe å drømme seg bort i en virkelighet som ikke er din egen. 

De sier at døden er det siste tabu, så det er jo vanskelig det her.