Flytte sammen med en travel mann

[AnonymBruker]

Vi møtte hverandre for to år siden og har begge barn fra før. Ettersom vi ikke har greit å koordinere samværsordningene har vi lite tid sammen, men barna er introdusert og vi treffes jo når vi har barna. Det er imidlertid slik at jeg savner slik det var i begynnelsen da vi var flinkere til å sette av tid til hverandre, skikkelig god kjærestetid. Nå er han blitt veldig travel fordi han har skolebarn og mye som skal følges opp. Det er flott at han stiller opp for barna men det blir lite tid til å ha kjæreste. Han har det også travelt på jobb, snakker jobb, tenker jobb og jobber. Jeg koser meg godt i eget selskap og stortrives i egen bolig med egne venner og sysler. Men jeg merker jo at det er vanskelig å unngå å skli fra hverandre. Jeg kjenner at jeg er litt lei av at alt handler om hans liv, hans barn, hans jobb osv. Jeg og barna mine lever mer rolig liv, de har mindre krevende fritidsaktiviteter og greier seg litt mer selv, dessuten kan jeg ta de med hvis kjæresten og jeg vil finne på noe i helgene. Hans barn er alltid opptatt og han lar deres aktiviteter styre all fritid. Jeg ønsker at han skal sette av mer tid til oss og han mener at løsningen er å flytte sammen. Jeg er redd for at det vil gjøre meg sur, at jeg vil gå mye rundt å vente på et glimt av han innimellom hans travle liv. Noen som har synspunkter eller råd å komme med, da vi står fast? Vi er begge er like sta i egne synspunkt så kunne være godt med andres erfaringer og innspill.

Anonymkode: bd0af...678

[AnonymBruker]

Bo hver for dere med hver deres barn! Ikke tving på barna et annet hjem enn hva de er vant til! 

Anonymkode: 07c24...12e

[FrøkenMånestråle]

Synes dere skal ha det slik dere har det, tenker det vil bli mye gnisninger hvis dere flytter sammen. Dere er nok litt forskjellige og dere blir ikke mer like om dere flytter sammen. Og så er jo jeg en sterk tilhenger av særbo når man har barn fra før så det farger nok meningen min og.  

[AnonymBruker]

Nei! Du må ikke finne på å flytte inn! Hans hverdag med travle, krevende barn kommer til å overskygge din rolige hverdag. Kan risikere at du blir utnyttet som hushjelp/barnevakt/sjåfør osv. Og takknemligehet kan du bare se langt etter!

 

Skulle ønske noen hadde fortalt meg dette før jeg var så ufattelig korttenkt og gikk med på å flytte inn med kjæresten....

Anonymkode: b8746...fe9

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi møtte hverandre for to år siden og har begge barn fra før. Ettersom vi ikke har greit å koordinere samværsordningene har vi lite tid sammen, men barna er introdusert og vi treffes jo når vi har barna. Det er imidlertid slik at jeg savner slik det var i begynnelsen da vi var flinkere til å sette av tid til hverandre, skikkelig god kjærestetid. Nå er han blitt veldig travel fordi han har skolebarn og mye som skal følges opp. Det er flott at han stiller opp for barna men det blir lite tid til å ha kjæreste. Han har det også travelt på jobb, snakker jobb, tenker jobb og jobber. Jeg koser meg godt i eget selskap og stortrives i egen bolig med egne venner og sysler. Men jeg merker jo at det er vanskelig å unngå å skli fra hverandre. Jeg kjenner at jeg er litt lei av at alt handler om hans liv, hans barn, hans jobb osv. Jeg og barna mine lever mer rolig liv, de har mindre krevende fritidsaktiviteter og greier seg litt mer selv, dessuten kan jeg ta de med hvis kjæresten og jeg vil finne på noe i helgene. Hans barn er alltid opptatt og han lar deres aktiviteter styre all fritid. Jeg ønsker at han skal sette av mer tid til oss og han mener at løsningen er å flytte sammen. Jeg er redd for at det vil gjøre meg sur, at jeg vil gå mye rundt å vente på et glimt av han innimellom hans travle liv. Noen som har synspunkter eller råd å komme med, da vi står fast? Vi er begge er like sta i egne synspunkt så kunne være godt med andres erfaringer og innspill.

Anonymkode: bd0af...678

Den er jo ikke det. Et godt ordtak sier at vi HAR tid, vi får den ikke. 

Oversatt til god norsk så betyr det at vi alle har 24 timer i døgnet, og så prioriterer vi dem etter det som er viktig for oss. Ingen er mer eller mindre travle - vi bare prioriterer ulikt. Når mannen prioriterer seg selv, jobb og så sine barn og deretter ser deg i eventuell overskuddstid så er det hans personlige prioritering. Og den er rett for han. Din prioritering er rett for deg. For å være et par over tid må en være enige om eller i alle fall ha respekt for den andre partnerens tidsprioritering. Dere har ikke det, og situasjonen vil fort eskalere når dere flytter sammen og han prioriterer seg, jobb, sine barn og du havner med hus, hjem, dine barn. Dersom han synes det faktisk på noe vis var viktig å få tid til dere to? Ja, da ville han ha satt av noe av sine 24 timer til deg. 

 

Jeg tror nok at det mannen egentlig mener med at dere vil få "mer tid" om dere flytter sammen er at du vil gjøre noen av de gjøremål som nå tar tid for han, og slik frigjøre hans tid. 

Anonymkode: cc091...802

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok at det mannen egentlig mener med at dere vil få "mer tid" om dere flytter sammen er at du vil gjøre noen av de gjøremål som nå tar tid for han, og slik frigjøre hans tid. 

Han sier at han skal hjelpe meg med mye og at vi kan hjelpe hverandre. Og vi kan sove sammen hver natt. Jeg vet ikke hvordan det vil bli i praksis.

Ts

Anonymkode: bd0af...678

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier at han skal hjelpe meg med mye og at vi kan hjelpe hverandre. Og vi kan sove sammen hver natt. Jeg vet ikke hvordan det vil bli i praksis.

Ts

Anonymkode: bd0af...678

Men personligheten hans er jo slik han lever - som du sier er han jo eksempelvis veldig opptatt av jobb og liker å holde seg i høy aktivitet. Det gjør ikke du.

Jeg tenker nok at det åpenbare her er at det blir høyere grad av konfliktnivå - og attpåtil har man flyttet barna. Jeg hadde personlig aldri gjort det slik du forklarer situasjonen.

Jeg hadde vel heller mer sagt at det blir særboer dersom han klarer prioritere litt mer kjærestetid. Eventuelt så får han jo finne seg ei som elsker å organisere A4livet uten særlig intim/relasjonell input, på et vis. 

Anonymkode: c1b33...ec0

[MiamiNice]

Ikke flytt sammen, vent til ungene er flyttet ut heller. Det høres ut som dere har ulik rytme og livsstil. Nyt denne tida med ungene dine i deres eget tempo. Flere unger under samme tak=mer stress,logistikk, rot og konflikter. Det vil det garantert bli uansett hva en måtte tro. Har dere barnefri samtidig får dere jo "bo sammen" de periodene. 😊

[AnonymBruker]

Hvis man ikke klarer å få forholdet til å fungere optimalt som kjærester, er det ingenting som tilsier at det vil bli bedre av å bli samboere. Snarere tvert i mot. 

Anonymkode: 63135...bd6

[AnonymBruker]

Det høres ut som en dårlig grunn å flytte sammen spør du meg... Også var det jo barna da...

Anonymkode: 3c2ae...fcf

[Perle]

Ikke gjør det! Du blir bare gående som kombinert hushjelp fordi han aldri er hjemme og du ikke orker å se på dritten og rotet hope seg opp.

[AnonymBruker]

Ser for meg totalt krasj hvis dere flytter sammen. Ha det slik dere har det nå. Har selv bodd sammen med en travel mann og forventningene mine ble høyere etter jeg flyttet inn og det ble mer å irritere seg over. Trives også bedre med å gjøre husarbeid for meg og min enn hele sulamitten i ett hjem hvor alle løp ut og inn hele dagen, utenom meg som grodde fast. Hadde også mer energi til å ta vare på meg selv når vi ikke bodde sammen. Det og ikke sove sammen er jo kjedelig, men de kveldene jeg hadde barnefri kjørte jeg ut til han selv om det tok meg 30 min ekstra til jobb. Hvis man vil så orker man 

Anonymkode: 15d72...3da

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sier at han skal hjelpe meg med mye og at vi kan hjelpe hverandre. Og vi kan sove sammen hver natt. Jeg vet ikke hvordan det vil bli i praksis.

Ts

Anonymkode: bd0af...678

Hvor ofte har han barna sine og hvor mye er de til sin mor? 

Kan ikke dere prioritere kjærestetid når ungene er hos den andre forelderen? 

Anonymkode: 03465...ce1

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, vi flyttet sammen. Angrer selv nå 6 år etterpå. Det rolige er borte de ukene vi har barna, jeg blir spurt om å følge opp mye pga far jobber. Det er helt nydelig de helgene jeg og barna mine er hjemme alene, da får vi roen som vi hadde før.

Anonymkode: 03989...b7f

[AnonymBruker]

Det er få ting som endrer seg "bare vi gjør sånn" og "bare vi gjør sånn". Her er det hans prioriteringer som må endre seg, og det kan han gjøre uavhengig av at dere flytter sammen. Tenker mest at det er praktisk for han at dere flytter sammen når det er dette som er løsningen hans på problemet...

Anonymkode: 5fb2e...c41

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte har han barna sine og hvor mye er de til sin mor? 

Kan ikke dere prioritere kjærestetid når ungene er hos den andre forelderen? 

Anonymkode: 03465...ce1

Problemet er at vi ikke har greid å koordinere samvær, noe som fører til at vi sjelden har barnefri samtidig. Første året vi var sammen var ting annerledes, men nå har eksmannen min flyttet til en annen by på grunn av jobb og jeg har da ungene mer. Min kjæreste har forandret sitt samvær slik at han ikke har barnefri helg samtidig som meg på grunn av at det passer best med oppfølging av barnas fritidsaktiviteter. (Moren kan også følge dem opp på dette, men de driver innenfor farens interessefelt og hobby) 

Ts

Anonymkode: bd0af...678

[AnonymBruker]

Er han travel fordi det er minst forpliktende over for deg, ts? Det kan man nemlig få inntrykk av. Han har nok med sin jobb, sine barn og deg som et biprosjekt, når det passer han, slik leser jeg ditt hi. 

Anonymkode: 27277...bcd

[AnonymBruker]

Hva vil han med dame når han ikke vier deg noe av sin tid?

Anonymkode: e56ca...81b

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil han med dame når han ikke vier deg noe av sin tid?

Anonymkode: e56ca...81b

Han er glad i meg og vil være så mye sammen med meg at han tilogmed vil flytte sammen med meg. Jeg lurer bare på om det vil bli noe særlig tid, eller om jeg skal være en smilende kone som står klar med middag og sengekos

Anonymkode: bd0af...678

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han virkelig er glad i deg, men at han får mer fordeler med å bli samboer. Du lager mat, og han vil også sikkert be deg om en del tjenester for sine barn, kjøring/henting. Råder deg veldig til å fortsette som særboere. Tror det blir veldig mye enklere for deg og dine barn. Har selv bodd med noen svært krevende stebarn som bare sugde energien ut av meg. Er så sinnsykt glad for å ha fått livet mitt tilbake igjen. 

Anonymkode: 34d56...37e