Gå til innhold

-


Gjest Apistogramma

Anbefalte innlegg

Å snakke om klasse i Norge er litt rart. Jeg skjønner jo hva dere mener, men det er ikke klasseskiller dere snakker om. Klasseskiller går mer på kulturell bakgrunn, mindre på økonomi og utdannelse. Selv har jeg utenlandsk kulturbakgrunn i tillegg til mine norske røtter, og selv om jeg er født og oppvokst i Norge, så har jeg alltid merket at jeg kommer fra en mer kultivert familie. Mitt barndomshjem var mer møblert, både faktisk og i overført betydning. Økonomisk var vi ikke bedre stilt enn andre. Det var ene og alene ulik bakgrunn som ga grunnlag for annerledesheten.

Hvis du opplever at du skiller deg ut på grunn av høyere utdannelse eller inntekt, så sitter det nok mest i eget hode. Det forteller kanskje noe usympatisk om ditt syn på andre mennesker. Dere har samme kulturelle bakgrunn, altså samme klassebakgrunn, men behovet for å heve seg over andre gjør at det dannes "mikroklasser" innen den samme klassen.

Anonymkode: f0145...50e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 22.6.2017 den 0.14, Arcturus skrev:

Kunne aldri hatt en partner langt under meg i sosioøkonomisk status. Av hensyn til både henne og meg selv, men særlig henne. I min verden er det for mye koder og forventninger til at det hadde fungert. Hun hadde mest sannsynlig opplevd dårlig mestring og uunngåelig gjort opprør. Og vips, så var det forholdet over. 

Jeg tror like venner leker best, spesielt sosialt i forhold til andre. Klasse er en slags kodebrikke for hvordan vi leser verden. Det er ekstremt forutsigbart. Faktisk i den grad at det er statistisk signifikant i all samfunnsforskning. Vi gifter oss med folk på eget nivå, eller rett over. Det er ingen finansguruer som gifter seg med hushjelpen. Hvorfor ikke? Vel, mye av forklaringen ligger i at både de eksterne sosiale og de interne kulturelle forskjellene er uoverstigelige. For å forstå hvordan dette fungerer må man nesten ha et over middels innsiktsfullt sosialanalytisk hode eller fagbakgrunn.

Mange på kg lever i en drømmeverden der alle som ønsker kan komme over ens med hverandre. Verden er rett og slett ikke sånn satt sammen, og det er mange gode svar på hvorfor det er sånn. Det er fakta, ikke noe man kan velge å tro på eller ikke. Sånn er det bare. Sosioøkonomiske forhold er utslagsgivende og danner dønn forutsigbare mønstre for hvem som gifter seg med hvem.

Så har vi eksemplet der frøkna med mastergrad finner seg en mann med praktiske skills og bondegård og tror hun har gone slumming. Men, klasse er vitterlig mer enn utdanning, med referanse til Bordieu. Økonomisk, sosial og kulturell kapital. Du kan ha mastergrad men fortsatt være blodharry. Du kan være steinrik og utstyre leiligheten som en pakistansk drug lord. Du kan ha enorm kulturell kapital og være lærervikar uten salt til maten (men med et bibliotek med Bordieu i). Selv langt opp i samfunnseliten er det næringslivsledere som får mindreverdighetskomplekser i møte med noen med grad fra Cal Tech. Jenta på bondegård har mest sannsynlig ikke foreldre med familieskjold. Hun har ikke foreldre med bibliotek. Kanskje har ikke faren hennes engang høyere utdanning. Hvor enorm klassekamp er det at datteren har gjort som 90% av norske unge og tatt tungt statssubsidiert mastergrad? (ikke veldig). Hvis hun derimot hadde fått scholarship til MIT hadde vi kunnet snakke om en vesentlig klassereise. Hvis hun ble næringslivsleder hadde reisen vært stor. Men hun fant seg en elektrikermann på bygda med gård. Det er ikke noe særlig overraskende eller unikt. Det er relativt forutsigbart (med mindre foreldrene heter Gjelsten til etternavn, noe jeg tviler sterkt på at de gjør).

Vi velger oss alle partnere som befinner seg i ganske nær omkrets til egen sosial status. Og vet du hva, det er kanskje ikke så dumt! Jeg har iallefall levd lenge nok til å ha sett med egne øyne hvor uheldig det er å dytte arbeiderklasse inn i overklassen eller omvendt. Det blir aldri noen happy ever after. 

Det kan så være, men veldig få mennesker tilhører overklassen. Forskjellen på øvre middelklassen og arbeiderklassen som du kaller det er som regel liten. De fleste må ikke forholde seg til masse normer og koder.

Anonymkode: de10d...b99

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.6.2017 den 11.02, Illuminatum skrev:

Så du mener at en lege og en sykepleier ikke kan ha det godt sammen?

 

Hvis mannen er legen ja. Menn kan gjerne velge partner som har lavere status, kvinner velger derimot ikke det samme. En kvinnelig lege ville ikke valgt en mannlig sykepleier.

Anonymkode: ecd1c...a81

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎21‎.‎06‎.‎2017 den 21.56, Apistogramma skrev:

Noen som har erfaringer og/eller tanker å dele omkring det å bli sammen med en person med forutsetninger som varierer veldig fra ens egne? Kan dette fungere over tid? Hvorfor/hvorfor ikke? Vil parten med lavest utdannelse lettere kunne føle seg utilstrekkelig eller underdanig i møte med den som er høyere utdannet? Vil parten med høy utdannelse lettere savne en intellektuelt jevnbyrdig å snakke med?

Selvfølgelig kan en som av ulike grunner mangler formell utdannelse være intellektuelt på nivå med en som har solid utdannelse i bunn! Det jeg lurer på er hvor avgjørende et slikt forskjellig utgangspunkt kan være for hvorvidt et forhold over tid vil fungere eller ei. Det blir jo gjerne slik at man finner en partner som innehar samme sosioøkonomiske status som en selv, og som jobber i samme bransje, men hva skjer når man finner tonen med noen hvor utgangspunktet er veldig ulikt ens eget? Spiller eks. utdannelsesnivå noen rolle så lenge man intellektuelt passer godt?

Ser at dette er et spørsmål med mange variabler, men er spent på hvilke generelle tendenser som ev. dukker opp.

Det spørs litt hva du legger i varierer "veldig". Ser, og er selv i et forhold der bakgrunn varierer "litt", og det går bra så lenge den ene parten respekterer (og kanskje higer litt etter) den andre partens ståsted. Litt sånn: A har null kjennskap til klassisk musikk og kultur, men syns det er interessant/er stolt over at B er så kultivert, og A blir gjerne med på en konsert i ny og ne, og liker at det spilles klassisk musikk i hjemmet, og vil gjerne at barna skal gå på kulturskolen og spille instrumenter og få del i noe A selv gikk glipp av i barndommen. B har aldri vært på en campingplass eller chartertur, men setter pris på sine trivelige svigerforeldre og blir med på slike ferier sammen med dem, og setter pris på at barna får oppleve dette, familieferier i et avslappet miljø og B plages ikke for mye av svensktoppmusikk som spilles der, men syns det er artig sånn en sjelden gang. Begge syns det er viktig at barna kan ferdes i forskjellige miljøer og at man har et godt forhold til begge sider av familien. Man respekter og er stolte av hverandre.

Men hvis man skjems over den andres bakgrunn, eller ikke trives med den andres familie og venner, da går det ikke bra. Hvis A syns B er snobbete og pretensiøs, og klassisk musikk er slitsomt; og B hater campingplass og er flau over svigers, da er det selvsagt duket for problemer, selv om forskjellene er små. Utdanningsnivå spiller liten rolle.

De jeg kjenner med høy utdanning som har livledsagere uten utdanning, legger mye vekt på andre kvaliteter ved vedkommende, som "kunstnerisk" eller alternativ... men det sier mer om min omgangskrets tror jeg, enn hvordan de har det i sitt forhold.

Anonymkode: 28499...455

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

På 22.6.2017 den 0.14, Arcturus skrev:

Kunne aldri hatt en partner langt under meg i sosioøkonomisk status. Av hensyn til både henne og meg selv, men særlig henne. I min verden er det for mye koder og forventninger til at det hadde fungert. Hun hadde mest sannsynlig opplevd dårlig mestring og uunngåelig gjort opprør. Og vips, så var det forholdet over. 

Jeg tror like venner leker best, spesielt sosialt i forhold til andre. Klasse er en slags kodebrikke for hvordan vi leser verden. Det er ekstremt forutsigbart. Faktisk i den grad at det er statistisk signifikant i all samfunnsforskning. Vi gifter oss med folk på eget nivå, eller rett over. Det er ingen finansguruer som gifter seg med hushjelpen. Hvorfor ikke? Vel, mye av forklaringen ligger i at både de eksterne sosiale og de interne kulturelle forskjellene er uoverstigelige. For å forstå hvordan dette fungerer må man nesten ha et over middels innsiktsfullt sosialanalytisk hode eller fagbakgrunn.

Mange på kg lever i en drømmeverden der alle som ønsker kan komme over ens med hverandre. Verden er rett og slett ikke sånn satt sammen, og det er mange gode svar på hvorfor det er sånn. Det er fakta, ikke noe man kan velge å tro på eller ikke. Sånn er det bare. Sosioøkonomiske forhold er utslagsgivende og danner dønn forutsigbare mønstre for hvem som gifter seg med hvem.

Så har vi eksemplet der frøkna med mastergrad finner seg en mann med praktiske skills og bondegård og tror hun har gone slumming. Men, klasse er vitterlig mer enn utdanning, med referanse til Bordieu. Økonomisk, sosial og kulturell kapital. Du kan ha mastergrad men fortsatt være blodharry. Du kan være steinrik og utstyre leiligheten som en pakistansk drug lord. Du kan ha enorm kulturell kapital og være lærervikar uten salt til maten (men med et bibliotek med Bordieu i). Selv langt opp i samfunnseliten er det næringslivsledere som får mindreverdighetskomplekser i møte med noen med grad fra Cal Tech. Jenta på bondegård har mest sannsynlig ikke foreldre med familieskjold. Hun har ikke foreldre med bibliotek. Kanskje har ikke faren hennes engang høyere utdanning. Hvor enorm klassekamp er det at datteren har gjort som 90% av norske unge og tatt tungt statssubsidiert mastergrad? (ikke veldig). Hvis hun derimot hadde fått scholarship til MIT hadde vi kunnet snakke om en vesentlig klassereise. Hvis hun ble næringslivsleder hadde reisen vært stor. Men hun fant seg en elektrikermann på bygda med gård. Det er ikke noe særlig overraskende eller unikt. Det er relativt forutsigbart (med mindre foreldrene heter Gjelsten til etternavn, noe jeg tviler sterkt på at de gjør).

Vi velger oss alle partnere som befinner seg i ganske nær omkrets til egen sosial status. Og vet du hva, det er kanskje ikke så dumt! Jeg har iallefall levd lenge nok til å ha sett med egne øyne hvor uheldig det er å dytte arbeiderklasse inn i overklassen eller omvendt. Det blir aldri noen happy ever after. 

Det var en interessant vinkling på det. Og mange vil være enig. Derimot er jeg både uenig og enig. Det lykkligste forholde jeg vet om er min sjef, hans kone er sjefen hans igjen. Så han tjener mindre enn henne og er under henne. De har derimot veldig mye til ''felles'', men dette går ikke på status, i og med kona tjener mest. Men han er nok også litt mer ''moderne'' enn kanskje andre menn igjen, når de giftet seg, ønsket ikke han at hun skulle ta hans etternavn, for det var egentlig bare diskriminerende mot henne. 

Jeg føler at det er viktig for ett forhold at man har noen likheter, noe som holder ett par sammen. Men vi ser også par hvor de er fra ulike land, har ulik lønn, har ulik familiebakgrunn, har ulikt nettverk osv. Jeg tror ikke det finnes helt en fasit. Eneste forskere har funnet ut; du må respektere parneren din, du må beundre parneren din. Er dette pga hans interesser, hans personlighet, hans ambisjoner, hans familiebakgrunn osv, kan nok variere. Eneste jeg vet er at vi ønsker noen som gir oss det vi ikke har, men samtidig kan gi oss trygghet.

Jeg må innrømme at jeg lurer veldig på hvor du jobber og hvilken bakgrunn du har? siden du skriver ''Klasse er en slags kodebrikke for hvordan vi leser verden. I min verden er det for mye koder og forventninger til at det hadde fungert. Hun hadde mest sannsynlig opplevd dårlig mestring og uunngåelig gjort opprør.''.. Hvor er denne komplekse klassen i Norge? Eneste komplekse familien jeg vet om som kan stemme med eksempelet ditt er disse; da Mette Marit møtte kronprinsen, da Ari møtte Martha osv. De er ikke helt som alle andre. Men i følge denne teorien er Mette Marit ulykkelig gift.

 

Men min personlige mening er at klassene i Norge har mindre å si enn for 200 år siden. Og vi bor ikke i USA, Frankriket eller India, hvor man har store klasseskiller og ser ned på arbeiderklassen. Norge er annerledes. For eksempel, du kan spørre i USA hvor mye du tjener, men i Norge er dette helt uakseptabelt. Grunnen er at Norge har mer likhet. Så hva Pierre Bourdieu fant ut i overklassesamfunnet i Frankriket i 1962, trenger ikke å stemme i henhold til Norge i 2017. 

Men om du føler din verden er veldig kompleks og at de som er under deg i klasse ikke vil forstå den, så vil du heller aldri respektere hun som befinner seg under den. Og derfor vil det ikke fungere for de som tenker som deg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.6.2017 den 6.53, AnonymBruker skrev:

Å snakke om klasse i Norge er litt rart. Jeg skjønner jo hva dere mener, men det er ikke klasseskiller dere snakker om. Klasseskiller går mer på kulturell bakgrunn, mindre på økonomi og utdannelse. Selv har jeg utenlandsk kulturbakgrunn i tillegg til mine norske røtter, og selv om jeg er født og oppvokst i Norge, så har jeg alltid merket at jeg kommer fra en mer kultivert familie. Mitt barndomshjem var mer møblert, både faktisk og i overført betydning. Økonomisk var vi ikke bedre stilt enn andre. Det var ene og alene ulik bakgrunn som ga grunnlag for annerledesheten.

Hvis du opplever at du skiller deg ut på grunn av høyere utdannelse eller inntekt, så sitter det nok mest i eget hode. Det forteller kanskje noe usympatisk om ditt syn på andre mennesker. Dere har samme kulturelle bakgrunn, altså samme klassebakgrunn, men behovet for å heve seg over andre gjør at det dannes "mikroklasser" innen den samme klassen.

Anonymkode: f0145...50e

Det du skriver er jeg veldig enig i. At i Norge, finnes disse klasseskillene mest i eget hode. - om dette så er tillært eller ikke. Jeg har aldri hørt at det er en skam/tabu å være sammen med noen fra en annen klasse i Norge. Derimot har jeg hørt flere som sier det samme som deg. Det kan være at de føler seg annerledes ved at de kommer fra ett annet land, og søker etter en person som har samme kultur. Det kan være en person fra Island, Sverige, India osv. For meg er dette litt rart, da jeg ikke hadde hatt problemer med å være sammen med en person fra Island. Men det er som du sier, man har vokst opp å følt man var/er annerledes. og søker etter en person som har samme ''verdier,holdninger og bakgrunn'' en som vil forstå deg. Men det samme er med religion. Om de er integrert med religionen, ønsker de noen som har samme religion -verdier og forståelse. Men om de ikke følte seg i ett med religionen, søker de seg vekk. For eksempel en venninne av meg hadde en veldig kristen familie, hun ønsker ikke å møte en mann som er veldig kristen.

Så i Norge handler det mer om verdier og holdninger, enn det handler om klasseskille. For 200 år siden ja, en kaptein kunne ikke gifte seg med ei fattig bondejente, det var skam. Om du tenker slik idag, tenker jeg kanskje man burde gå litt inni seg selv, for jeg tror jeg har møtt noen av disse mennene på vestkanten i Oslo. De er ikke spesielt hyggelig mot de som er under seg, og så klart de ikke kan være gift med noen under seg heller. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har høy utdanning og har datet kvinner med ingen/lav utdanning som har sett på det som en problemstilling. Har aldri vært et problem fra min side.

Anonymkode: 0af5c...3bc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på vei ut av et langvarig forhold. Noe av grunnen til at det ikke har fungert, er at vi har veldig ulik tankegang. Jeg har høyere utdannning, han fagbrev, og det merkes godt at vi har ulikt utdannelsesnivå. Han ser på verden mye mer svart/hvitt og enkelt enn meg og verdiene hans er veldig annerledes enn mine. Jeg har mistet mer og mer respekten for ham ettersom tiden har gått og holdningene hans har blitt mer framtredende.  Jeg innser at vi gjorde en feil da vi valgte å satse på forholdet. Dersom jeg etablerer meg på nytt i framtiden, blir det med en som matcher meg bedre intellektuelt, men tror kanskje jeg foretrekker singellivet ;) 

Anonymkode: 9004d...99c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har høy utdanning og mine foreldre har det også. Jeg er vokst opp i storby. Samtidig har jeg vokst opp i et boligfelt hvor det bodde mange folk med lavere utdanning og tom sosialboliger. Jeg er vant til å omgås alle slags mennesker. Husker da jeg var lita at jeg var misunnelig på naboene som hadde det min mor kalte "vulgære" julestjerner i vinduet. Samtidig jeg på det som helt naturlig å høre på klassisk musikk og tapetsere boligen med bokhyller med klassikere og filosofer. Jeg synes ofte at folk som har høy utdanning framstår som upraktiske snobber, fordi de ikke har dette motsatte i seg som jeg er vant med, ved å se flere sider og kunne sette pris på grønnsakssuppe og en god tv-serie. 

Da jeg ble sammen med den første langvarige kjæresten min, var han bedre vant økonomisk enn meg. Foreldrene hadde lav utdanning, men bodde på landet, hadde jobbet fullt mange år i det offentlige og hadde stort fint hus med hage. Hans familie var veldig sånn "det er jo bare å". De brukte penger som gress, slik jeg så det, og var vant til utenlandsferier, handle middag hver dag uten å tenke budsjett osv. Eksen min tok like lang utdanning som meg, men vi hadde faktisk en krangel en gang der jeg sa at noe absurd han sa hørtes Kafkask ut, og han syntes jeg var nedlatende. Det var jeg ikke - det var den assosiasjonen jeg kom på for å beskrive hvor absurd han hørtes ut når han var sint på meg for ingenting. Han syntes først det var flott at jeg var smart, som han sa, og ville gjerne lære av meg, men etterhvert fikk han det for seg at jeg trodde jeg var noe. Selv om han hadde like lang utdanning, var det alltid noe som lå under.

Den andre kjæresten min hadde mer klassisk arbeiderbakgrunn, med far som jobbet i industri og mor som var hjemme i en liten småby. De hadde ikke god råd og jeg opplevde det som at vi var like nøysomme. De var også mer opptatt av utdanning og kunne gjerne diskutere politikk, filosofi etc. Min eks-svigerfar var alltid opptatt av å vinne over meg i debatt! Kjæresten min har alltid hatt litt lavere utdanning enn meg, og samtidig vært like mye eller mer opptatt enn meg av klassisk musikk, filosofi etc. Etterhvert tok han seg mer utdanning, men jeg opplevde at det gjorde forholdet vårt verre, det var som om han begynte å konkurrere. Vi kranglet ikke mye, men han gled mer bort fra meg. Det var som han prøvde å finne seg selv opp på nytt. 

Han jeg er sammen med nå, kommer fra bondegård - i utlandet. Virkelig ikke verdens navle i det hele tatt. MEN byen han kommer fra har en historie om at folk er usedvanlig politisk bevisste (den har faktisk vært brikke i politisk spill mellom to land) og de er veldig stolte der. Han har brukt ganske lang tid på å ta seg en del utdanning, er ikke noe skolelys i det hele tatt (trolig mindre enn begge de andre jeg har vært sammen med). Men han er veldig smart med mennesker og praktiske ting, og han jobbet i mange mange år, er ikke noe bortskjemt. Jeg tror at det er noe i ham som resonnerer i meg, fordi beste/oldeforeldrene mine på flere sider kommer fra gård. Han har noe av den der "dette må bare gjøres"-holdningen og ikke minst kjærligheten til hverdagen og rutiner som jeg liker. Vi er veldig like når det kommer til barneoppdragelse og egentlig holdninger i det hele tatt. Så selv om det virker rart - og jeg merker at svigermor i utlandet er litt sånn hæh angående hvem sønnen hennes har funnet - så føler jeg at jeg har mer til felles med ham enn både eksene mine og de jeg har studert med. Det er kanskje noe med at familien har kyr og samtidig gjerne vil diskutere Charles Bukowski som ressonerer med meg. Familien vår dyrka våre egne grønnsaker da jeg var liten og selv om vi ikke kan bygge hus og sånt, er vi gode på logistikk og "det som må gjøres". 

Jeg tror vi trives med de som føles som "hjemme". Klasse er kanskje en måte å prøve å beskrive hva som kan føles som "hjemme". Jeg tror ikke jeg hadde trivdes så godt med majoriteten av de jeg har studert med fordi det er en del ved mange av dem som ikke føles som "hjemme". Men jeg skjønner også at jeg har vært litt naiv i forhold til de jeg datet før, at forskjellene i bakgrunn ikke skulle ha noe å si for dem.

Anonymkode: 79d24...696

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er på vei ut av et langvarig forhold. Noe av grunnen til at det ikke har fungert, er at vi har veldig ulik tankegang. Jeg har høyere utdannning, han fagbrev, og det merkes godt at vi har ulikt utdannelsesnivå. Han ser på verden mye mer svart/hvitt og enkelt enn meg og verdiene hans er veldig annerledes enn mine. Jeg har mistet mer og mer respekten for ham ettersom tiden har gått og holdningene hans har blitt mer framtredende.  Jeg innser at vi gjorde en feil da vi valgte å satse på forholdet. Dersom jeg etablerer meg på nytt i framtiden, blir det med en som matcher meg bedre intellektuelt, men tror kanskje jeg foretrekker singellivet ;) 

Anonymkode: 9004d...99c

Jeg tror ikke det handler om utdannelsesnivået. Jeg kjenner mange med kun fagbrev som kan mer om verden likevell. 

Men jeg vil si at det er forskjell på interesser, verdier og holdninger. Og om du har studert på Universitet har det sikkert gitt deg kunnskap, men hadde ikke følt jeg kunne alt om politikk, samfunnsfag, miljøet, kultur, geografi, kjemi, biologi, psykologi, matematikk osv. Det handler mer å lese konstant og oppdatere seg konstant enn den lille bacheloren og masteren. 

Men tror heller at enkelte mennesker ikke passer sammen. De har kunnskap i ulike felt, og interesser i ulike felt. Hvis jeg tar meg selv som eksempel; jeg er ikke interessert i bil eller fotball, dater jeg en fyr som kun er interessert i disse feltene pluss jobben sin, så har vi ikke så mye å snakke om. Men det spiller ingen rolle om han er lege eller bilmekaniker. Kommer ikke til å være interessert i å snakke flere timer om sykdommer hver dag heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sofie31 skrev:

Det du skriver er jeg veldig enig i. At i Norge, finnes disse klasseskillene mest i eget hode. - om dette så er tillært eller ikke. Jeg har aldri hørt at det er en skam/tabu å være sammen med noen fra en annen klasse i Norge. Derimot har jeg hørt flere som sier det samme som deg. Det kan være at de føler seg annerledes ved at de kommer fra ett annet land, og søker etter en person som har samme kultur. Det kan være en person fra Island, Sverige, India osv. For meg er dette litt rart, da jeg ikke hadde hatt problemer med å være sammen med en person fra Island. Men det er som du sier, man har vokst opp å følt man var/er annerledes. og søker etter en person som har samme ''verdier,holdninger og bakgrunn'' en som vil forstå deg.

Det kan jo sies at for mange mennesker er det kanskje slik at de søker mennesker av samme "kultur". Men det er fortsatt tilfeller der nordmenn føler seg utenfor og annerledes, og der de møter sin likesinnede i en tilfeldig japaner. Ikke fordi den ene er japaner og den andre er nordmann, men fordi tilfeldighetene faller seg slik at de to er like og har mye til felles, til tross for sine ulike kulturer. Noen mennesker blir ikke så formet av kultur, som de blir av sin egen utvikling og søken. 

Jeg har i løpet av livet møtt noen mennesker av denne berømte overklassen, som foretrakk å henge med outsidere og weirdos, heller enn å måtte leve med fasadene og tomheten de følte i det livet, og hvordan personlighetene deres generelt var mer tiltrukket av mennesker som var genuine på en annerledes måte, selv om de ikke vokste opp i møblerte hjem. 

Anonymkode: 08c2f...d26

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo sies at for mange mennesker er det kanskje slik at de søker mennesker av samme "kultur". Men det er fortsatt tilfeller der nordmenn føler seg utenfor og annerledes, og der de møter sin likesinnede i en tilfeldig japaner. Ikke fordi den ene er japaner og den andre er nordmann, men fordi tilfeldighetene faller seg slik at de to er like og har mye til felles, til tross for sine ulike kulturer. Noen mennesker blir ikke så formet av kultur, som de blir av sin egen utvikling og søken. 

Jeg har i løpet av livet møtt noen mennesker av denne berømte overklassen, som foretrakk å henge med outsidere og weirdos, heller enn å måtte leve med fasadene og tomheten de følte i det livet, og hvordan personlighetene deres generelt var mer tiltrukket av mennesker som var genuine på en annerledes måte, selv om de ikke vokste opp i møblerte hjem. 

Anonymkode: 08c2f...d26

Ja ikke sant. Alle i ett land eller klasse er ikke like. En fra Brasil kan være buddhist og møte en nordmann som også er det, eller det kan være en person fra japan som bare har mange fellestrekk med en fra ett annet land. Men vi søker etter likheter som binder oss sammen. Hvilke likheter som er viktig, vil jo variere.  Men jeg føler ikke at det nødvendigvis er slik som noen mener, at det handler om klasse. Jeg føler ikke at den har formet meg på en så stor måte, men så er min ''klasse'' veldig inkluderende og mindre dømmende. Men denne klasse-teorien er jo fra ett samfunn hvor det var store forskjeller mellom klassene, og dette hadde vært gjennom generasjoner. Og Bourdieu hadde følt seg som en outsider i overklassesammfunnet, så at han kom med denne teorien er ikke sjokkerende. Men det betyr ikke at det gjelder alle samfunn, land og enkeltindivider. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Sofie31 skrev:

Men denne klasse-teorien er jo fra ett samfunn hvor det var store forskjeller mellom klassene, og dette hadde vært gjennom generasjoner. Og Bourdieu hadde følt seg som en outsider i overklassesammfunnet, så at han kom med denne teorien er ikke sjokkerende. Men det betyr ikke at det gjelder alle samfunn, land og enkeltindivider. 

 

Flere tiår med samfunnsvitenskaplig kritikk og analyse, flere hundretusener, om ikke millioner av avhandlinger skrevet om et av tidenes viktigste fenomen; klasse og skjevfordeling av ressurser i samfunnet. Hele den moderne ulikhetsdiskursen basert i stor grad på det banebrytende arbeidet til bortimot geniale teoretikere som Bordieu m.fl. Men nei, AB på KG mener dette ikke gjelder "alle samfunn, land og enkeltindivider". 

Søren, om noen bare hadde fortalt oss på alle verdens universiteter dette for 50 år siden! Hvordan kunne vi være så dumme og ikke skjønne dette AB trekker frem? /ironi.

Idiot. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Arcturus skrev:

Flere tiår med samfunnsvitenskaplig kritikk og analyse, flere hundretusener, om ikke millioner av avhandlinger skrevet om et av tidenes viktigste fenomen; klasse og skjevfordeling av ressurser i samfunnet. Hele den moderne ulikhetsdiskursen basert i stor grad på det banebrytende arbeidet til bortimot geniale teoretikere som Bordieu m.fl. Men nei, AB på KG mener dette ikke gjelder "alle samfunn, land og enkeltindivider". 

Søren, om noen bare hadde fortalt oss på alle verdens universiteter dette for 50 år siden! Hvordan kunne vi være så dumme og ikke skjønne dette AB trekker frem? /ironi.

Idiot. 

Jeg har skrevet at jeg både er enig og uenig. Men som min lærer sa til meg : Den teorien som var for 50 år siden, trenger ikke å gjelde i alle samfunn,enkeltindivider og ikke i alle tidsperioder. Men det kan også ha sammenheng med at han jobbet med nyere forskning, og derfor også visste at det er ikke alle teorier som blir gjeldene. Nå snakket vi om valg av partnere og enkelt individer. Så kom du med Bourdieu som ikke forsket på valg av partnere, men generelle klasseskiller i samfunnet. Det som var det genialet med ham, var at han satte ord på det vi lenge har visst, og kunne bevise dette. Men det betyr ikke at menn ikke drar til Thailand å henter seg en dame med annen klasse enn seg selv.  

Om du skal kalle mennesker som er uenig med deg eller har andre synsvinkler for idioter, så sier det ganske mye om deg. Da vet jeg ikke helt hvor du skal diskutere hen, men kanskje bedre å diskutere ett annet sted enn ett forum der mennesker kan ha andre synsvinkler enn deg selv. 

Om du skal komme med skjellsord eller være usaklige til meg, kan du drite i å sitere dette her. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Får lyst til å spy av denne tråden :kvalm:

Dere får kose dere blant sosieteten og snobbene. En vakker dag lander dere kanskje og innser hva som egentlig betyr noe i denne verden.

Anonymkode: d02e4...a38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Arcturus skrev:

Flere tiår med samfunnsvitenskaplig kritikk og analyse, flere hundretusener, om ikke millioner av avhandlinger skrevet om et av tidenes viktigste fenomen; klasse og skjevfordeling av ressurser i samfunnet. Hele den moderne ulikhetsdiskursen basert i stor grad på det banebrytende arbeidet til bortimot geniale teoretikere som Bordieu m.fl. Men nei, AB på KG mener dette ikke gjelder "alle samfunn, land og enkeltindivider". 

Søren, om noen bare hadde fortalt oss på alle verdens universiteter dette for 50 år siden! Hvordan kunne vi være så dumme og ikke skjønne dette AB trekker frem? /ironi.

Idiot. 

Er det vanlig å kalle hverandre idioter i overklassen?

Jeg må si at for hvert innlegg jeg leser av deg, forstår jeg mindre og mindre hva som er bra med overklassen- annet enn at de som er der føler seg bedre enn andre mennesker og elsker følelsen av status. 

Anonymkode: 08c2f...d26

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...