Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[Sirah]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sånne ting skjer her i gamle Norge også - jeg kjenner flere med DÌD og noen av de har jeg faktisk kjent fra jeg var liten. Det snakkes lite om det og det sensasjonaliseres ofte og gjøres litt farlig og skummelt, men det er egentlig verken spesielt sjeldent eller spesielt mystisk. Det er rett og slett en fullstendig logisk og attpåtil genial måte å beskytte seg selv mot traumatiske opplevelser på og det fungerer glimrende mens det verste står på - det er bare veldig lite hensiktsmessig når man ikke lenger trenger disse mekanismene. Det er da problemene begynner.

Tusen takk for klem. Jeg har det bra i dag og fungerer utmerket, 4-5 år etter at barrierene brast.

Det har vært flere tråder om DID her på Kg og jeg er usikker på hvilken du mener. Men her er i hvertfall en tråd jeg husker veldig godt.

Anonymkode: 0c4cd...54e

Takk for at du tok deg tid til å svare   Ja, menneskehjernen er utrolig! Det er jo en helt genial måte å beskytte seg selv på som du sier! Skal lese tråden du linket til

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, slapp av. Det er fullt mulig å ha en rusfremkalt psykose som en enkelthendelse i livet. Ingenting tilsier ennå at det skjer igjen. Antageligvis har han vært full (selv om han ikke har væft overstadig) lagt seg til å sove OG deretter våknet å gjort dette greiene halveis i søvn og i psykose. Om han har hatt det sånn så vil han ikke huske det.

Min mann, etter en kveld på byen, vekte meg midt på natta med barnestemme og gikk å tisset i skittentøyet liksom...Skikkelig creepy, men jeg så jo at han ikke var seg selv så jeg geleidet han i seng igjen, ryddet bort skittentøyet og la meg. Dagen etter kom han litt furt å lurte på hvorfor jeg hadde sovet på gjesterommet med låst dør, hehe...

Anonymkode: 88f57...e4b

Jeg håper egentlig at det er noe sånt. Selv om jeg faktisk synes det er mye slemmere å skrive hore og rare ord på ting jeg har brukt tid på og rive i stykker ting han vet betyr mye for meg. Men er man ikke ved sine fulle fem så er man ikke det. Men kan man altså få dette uten at man har hatt noen reaksjon på alkohol tidligere? 

Men når han da tror at det er meg! 

Nå er jeg egentlig mest bekymret for hvor han blir av. Og i tillegg begynner jeg å bekymre meg for om det er JEG som har gjort det. Blir litt paranoid av alt pratet om DID, for da kan det vel hende det er meg det gjelder liksågodt og ikke ham? 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne ting skjer her i gamle Norge også - jeg kjenner flere med DÌD og noen av de har jeg faktisk kjent fra jeg var liten. Det snakkes lite om det og det sensasjonaliseres ofte og gjøres litt farlig og skummelt, men det er egentlig verken spesielt sjeldent eller spesielt mystisk. Det er rett og slett en fullstendig logisk og attpåtil genial måte å beskytte seg selv mot traumatiske opplevelser på og det fungerer glimrende mens det verste står på - det er bare veldig lite hensiktsmessig når man ikke lenger trenger disse mekanismene. Det er da problemene begynner.

Tusen takk for klem. Jeg har det bra i dag og fungerer utmerket, 4-5 år etter at barrierene brast.

Det har vært flere tråder om DID her på Kg og jeg er usikker på hvilken du mener. Men her er i hvertfall en tråd jeg husker veldig godt.

Anonymkode: 0c4cd...54e

Tusen takk for at du deler dette. 

Jeg håper jo selvsagt det ikke gjelder mannen min, for jeg vil ikke at han skal ha gått igjennom så store traumer. Men det å ikke ha så mye feilinformasjon om en slik diagnose er jo alltids greit enten det gjelder situasjonen eller ikke. Godt å lese at det går bra med deg og at du fungerer utmerket!

Kan jeg spørre om ikke folk merket det noe på deg at du var flere personer? 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal spørre om skriften når han kommer inn igjen. 

Men denne moren din som er spik sprø ... dere merker det vel i andre settinger? Jeg klarer ikke å komme på andre lignende situasjoner. 

Det er jo ingenting som stemmer her!  

Hvem er det vel som finner på noe som dette? Da har man vill fantasi. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Jeg bodde under samme tak som min mor i 17 år og merket ikke noe da. Har sett mer og mer tegn til det også har hun hatt et par episoder der jeg antar at hun har vært psykotisk i alvorlig grad. Min mor er ekstremt manipulerende og veldig spesiell.

Anonymkode: 4a54e...de2

[AnonymBruker]

 

Når det er sagt, ville jeg nok vurdert å ringe politiet etter hvert dersom du ikke finner ham hos kamerater eller familie, eller i garasjen eller på hytta eller "rett nede i svingen" (dette er opplagt bare eksempler). Ikke for å nødvendigvis sette i gang noen full leteaksjon, men for å gjøre de obs, siden han nå kan være der ute dypt fortvilet fordi han føler at du forsøker å manipulere ham, eller fordi det kan være en barne- eller tenåringsdel som vandrer rundt der ute uten å vite verken hvor, når eller hvem de er per i dag og som neppe kan verken telefonnummer eller adresse.

Anonymkode: 0c4cd...54e

Endret 21. juni 2017 av Edie
Ryddet for svar til slettet innhold. Edie, mod.

[AnonymBruker]

Har han blitt borte så lenge før (i ligende situasjon), uten å gi lyd fra seg?

Jeg ville ringt Politiet og Legevakta for å få råd og hjelp. Fortell om det som skjedde forut, og hvordan han var før han gikk.

Anonymkode: 170a2...cc5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har han blitt borte så lenge før (i lignende situasjon), uten å gi lyd fra seg?

Jeg ville ringt Politiet og Legevakta for å få råd og hjelp. Fortell om det som skjedde forut, og hvordan han var før han gikk.

Anonymkode: 170a2...cc5

 

Anonymkode: 170a2...cc5

[Callisto83]

Kan han (eller du) hatt besøk av en venn som har gjort det? Type fest, overnattingsgjester etc?

[AnonymBruker]

Klem til deg TS 

Anonymkode: a6685...032

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å ringe til kamerater av han, trådstarter?

Uansett, nå har det gått så lang tid, og jeg ville absolutt ringt Politiet.

Ikke gruble mer på om besøkende kan ha gjort de tingene. Det som du forteller om sjokoladepapirene, hobbytingene og hans reaksjon og sinnstilstand før han dro, er nok til å være bekymret for han. Ring Politiet nå, vær så snill.

Anonymkode: 170a2...cc5

[AnonymBruker]

Hadde han med seg mobiltelefonen sin da han dro?

Hvis han har den på seg, kan Politiet enkelt spore han opp.

Anonymkode: 170a2...cc5

[altflyter]

Hvordan går det TS? Har han kommet hjem? Det kan jo enkelt og greit hende han har gjort det i et svakt øyeblikk, angrer og går seg en lang tur nå fordi han er flau. Ingen grunn til å krisemaksimere  

[AnonymBruker]

Det kan også være en form for demens som kommer anfallsvis, selvom han er ung. 

Anonymkode: f1c14...c28

[AnonymBruker]

Noen raske spørsmål: 

1. Dersom det er DID (eller lignende) burde jeg ikke merket det tidligere? Er ikke jeg helt idiot da hvis jeg ikke har merket det i løpet av de årene vi har vært sammen? Han har jobb, og fungerer godt i dagliglivet, har noen venner, og kontakt med familien. Ville man ikke sett det på andre ting? 

2. Når han kommer hjem i natt, uavhengig om det er utroskap, manipulering, DID, demens, eller søvnvansker burde vi ta forholdsregler og sove på hvert vårt rom? 

Jeg har ringt en kameraet av ham. Han sov, og visste ingenting. Jeg sa han skulle være ærlig på om han visste om noe utroskap eller noe sånt, for jeg var så bekymret, han sa at det visste han ikke noe om og ville bli svært forundret hvis mannen min noen gang gjorde noe sånt. Så sa han noe som foruroliget meg mer, men vet ikke om han mente det sånn. Politiet sa jeg skulle ringe opp igjen "om en stund" om jeg fremdeles ikke hadde hørt noe. 

Jeg rives mellom å ringe til svigermor og svigersøster, de bor også i denne byen. Men jeg regner med de ville ringt meg hvis han dro dit, og jeg vil ikke skremme dem, samtidig som jeg føler at jeg kan ikke la være. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen raske spørsmål: 

1. Dersom det er DID (eller lignende) burde jeg ikke merket det tidligere? Er ikke jeg helt idiot da hvis jeg ikke har merket det i løpet av de årene vi har vært sammen? Han har jobb, og fungerer godt i dagliglivet, har noen venner, og kontakt med familien. Ville man ikke sett det på andre ting? 

2. Når han kommer hjem i natt, uavhengig om det er utroskap, manipulering, DID, demens, eller søvnvansker burde vi ta forholdsregler og sove på hvert vårt rom? 

Jeg har ringt en kameraet av ham. Han sov, og visste ingenting. Jeg sa han skulle være ærlig på om han visste om noe utroskap eller noe sånt, for jeg var så bekymret, han sa at det visste han ikke noe om og ville bli svært forundret hvis mannen min noen gang gjorde noe sånt. Så sa han noe som foruroliget meg mer, men vet ikke om han mente det sånn. Politiet sa jeg skulle ringe opp igjen "om en stund" om jeg fremdeles ikke hadde hørt noe. 

Jeg rives mellom å ringe til svigermor og svigersøster, de bor også i denne byen. Men jeg regner med de ville ringt meg hvis han dro dit, og jeg vil ikke skremme dem, samtidig som jeg føler at jeg kan ikke la være. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Hva sa han?

Anonymkode: 4a54e...de2

[AnonymBruker]

Siden det er såpass sent kan du kanskje sende svigers en SMS. Hvis han er der er de vel våkne og svarer deg, men om han ikke er der sover de. Men jeg ville også gått en liten runde i nabolaget for å sjekke om han sover i bilen i nabogata. 

Anonymkode: f1c14...c28

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen raske spørsmål: 

1. Dersom det er DID (eller lignende) burde jeg ikke merket det tidligere? Er ikke jeg helt idiot da hvis jeg ikke har merket det i løpet av de årene vi har vært sammen? Han har jobb, og fungerer godt i dagliglivet, har noen venner, og kontakt med familien. Ville man ikke sett det på andre ting? 

2. Når han kommer hjem i natt, uavhengig om det er utroskap, manipulering, DID, demens, eller søvnvansker burde vi ta forholdsregler og sove på hvert vårt rom? 

Jeg har ringt en kameraet av ham. Han sov, og visste ingenting. Jeg sa han skulle være ærlig på om han visste om noe utroskap eller noe sånt, for jeg var så bekymret, han sa at det visste han ikke noe om og ville bli svært forundret hvis mannen min noen gang gjorde noe sånt. Så sa han noe som foruroliget meg mer, men vet ikke om han mente det sånn. Politiet sa jeg skulle ringe opp igjen "om en stund" om jeg fremdeles ikke hadde hørt noe. 

Jeg rives mellom å ringe til svigermor og svigersøster, de bor også i denne byen. Men jeg regner med de ville ringt meg hvis han dro dit, og jeg vil ikke skremme dem, samtidig som jeg føler at jeg kan ikke la være. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Ring Politiet igjen nå.

Anonymkode: 170a2...cc5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om ikke folk merket det noe på deg at du var flere personer? 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Jeg tror ingen har skjønt at jeg har vært flere, men noe har nok folk merka. Jeg har alltid blitt sett på som annerledes og rar, har alltid hatt rykte på meg for å lyve om alt mulig og har hatt uendelig mange "ja, men du sa.." og "du gjorde"-krangler. Jeg har slitt med et varierende kunnskapsnivå (jeg av oss kunne for eksempel ikke engelsk - utrolig ubehagelig å ikke forstå noen ting annet enn yes, no, hello og I love you når det klart og tydelig står en 5'er i karakterboka fra videregående og utrolig kleint å ha skrytt av å kunne alle verdens hovedsteder på rams i ene sekundet for så å ikke kunne annet enn de 9-10 største når folk ber meg bevise det... ). Jeg tror folk rett og slett har trodd jeg har gjort meg til, at jeg enten har skrytt på meg å kunne ting eller at jeg har gjort meg uvitende og hjelpeløs for å få oppmerksomhet.

Min nåværende samboer tror jeg er den eneste som skjønte noe, og som flere ganger spurte meg om jeg var sikker på at jeg ikke var flere, mens jeg blånekta og syntes han var sprø og slitsom som spurte. Men plutselig en dag viste det seg at han hadde rett og jeg kunne ikke lenger feie det under teppet.

Hele greia begynte for min del med mareritt, først bare om natta, men etter hvert også i form av flashbacks om dagen. Det var overgrep etter overgrep og jeg kjente fingre over alt og lukter og smaker og våkna skrikende og gråtende om natta og "våkna" på samme måte etter flashbacksene på dagtid. Jeg trodde lenge alt sammen var bare fantasi og hjernen min som spilte meg et puss, men bildene og minnene ble virkeligere og virkeligere og jo mer jeg sjekka detaljer og gamle legejournaler og dagbøker og gamle esker med tegninger jo mere stemte ting.

Det var jævlig å begynne å forstå at jeg har en annen oppvekst enn jeg trodde og å begynne å forholde seg til minnene, men min samboers første møte med en annen del var i hvertfall hyggelig :) En dag vi våkna sto døra til gjesterommet åpen og senga der inne var full av fargeblyanter, tomt godtepapir, prinsessetegninger og ark med haugevis av P'er på (P er forbokstaven min). Samboeren min ante nok hva det var som hadde skjedd, for han satte seg ned på senga og begynte å snakke til meg som om jeg var et barn og spurte hva det sto, kommenterte hvor fin kjole prinsessa hadde og spurte om det var Snehvit eller hvem det var etc og plutselig kjente jeg at jeg ikke lenger hadde kontroll over kroppen og jeg hørte meg selv svare med barnestemme mens jeg dro nattkjolen oppover for å dekke ansiktet med den slik sjenerte småjenter gjør. Deretter skrev jeg enda noen ark med P'er og spurte etter mere godteri før jeg igjen kjente at jeg fikk kontrollen tilbake. Det var vårt første møte med Pernille 5 år som fortsatt, den dag i dag, gleder seg veldig til å begynne på skolen (og vi har ikke hjerte til å fortelle henne at hun ikke kan...). 

Angående hærverket av tingene dine, er det nærmeste vi kommer en episode hvor samboeren min skulle kjøre meg til den gamle ungdomsskolen min for å ordne noe. Tydeligvis var det en inne i meg som så på det som en trussel at han (som min personlighetsdel ikke kjente) skulle kjøre meg til et sted hvor jeg virkelig ble jævlig behandla. Så plutselig, kvelden før, lå det ark på ark i stua her med store, sinte blokkbokstaver:

DU SKAL FAEN IKKE TA MEG MED DIT JÆVLA KUK

DU ER EN FORPULT DRITTSEKK DRA TIL HELVETE

JEG HATER DEG DØ DØ DØ

osv

Det var et ikke fullt så hyggelig første møte med en 14-årig del som egentlig ikke var sint, bare redd, og som viste seg å være verdens hyggeligste. Han er ikke her lenger, da personligheten hans etter hvert har integrert, som det heter, inn i en annen.

Anonymkode: 0c4cd...54e

[AnonymBruker]

Men det trenger jo ikke være DID. Det er fremdeles svært usannsynlig at det er DID. Det er vel bare veldig få som har det sånn. Jeg ville vel merket det mer på moren og familien og alt. 

 

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen raske spørsmål: 

1. Dersom det er DID (eller lignende) burde jeg ikke merket det tidligere? Er ikke jeg helt idiot da hvis jeg ikke har merket det i løpet av de årene vi har vært sammen? Han har jobb, og fungerer godt i dagliglivet, har noen venner, og kontakt med familien. Ville man ikke sett det på andre ting? 

2. Når han kommer hjem i natt, uavhengig om det er utroskap, manipulering, DID, demens, eller søvnvansker burde vi ta forholdsregler og sove på hvert vårt rom? 

Anonymkode: 75f2b...862

DID merkes nok ofte, men jeg tror det er ganske sjeldent å forstå hva det er man merker.

 

Man merker kanskje at partneren er litt glemsom, men tenker bare at h*n er distre og tuller litt med det.

Man merker kanskje at partneren spiser frokost flere ganger, men klapper ham/henne på magen og fleiper litt om vekt eller ber ham/henne ta seg sammen.

Man havner opp i rare diskusjoner over tomme sjokoladepapirer og lignende, men finner sine egne forklaringer man kan godta slik du gjorde med kosenavnet.

Man merker kanskje at humøret går merkelig fort opp og ned, men irriterer seg bare over det.

Man ser kanskje at partneren skifter mellom to ulike skrifter, men tenker på det som en kuriositet.

Man ser kanskje at partneren skifter klær flere ganger om dagen og skifter stil ofte, men velger å klage over mengden klesvask istedenfor å lure på hvorfor.

Man merker at partneren er barnslig ivrig og oppfører seg som et barn når man er i svømmehallen eller på fotballbanen, men tenker bare at det er sjarmerende.

 

Det er vel mer eller mindre aldri sånn at man tenker ting av typen - "Noen har spist opp kokesjokoladen i kjøkkenskapet og jeg vet det ikke er meg, så da er det deg, og du nekter, så da tror jeg kanskje du må ha DID...?"

Når det kommer til det andre spørsmålet ditt, tror jeg ikke du trenger å bekymre deg over det. Jeg har aldri hørt om noen med DID som har skadet andre, bare seg selv (jeg vet det ikke er det du trenger å høre nå). Dessuten har de mest traumatiserte delene en tendens til å "gjemme seg" når de er i ferd med å bli oppdaget - og har mannen din DID, kan jeg love deg at det sitter en del et eller annet sted inne i ham og er livredd for å bli oppdaget og konfrontert nå. Han/hun kommer dere nok ikke til å se særlig mye til på en stund.

  

Anonymkode: 0c4cd...54e