Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[AnonymBruker]

Kanskje en venn av deg gjorde det for å ødelegge mellom deg og mannen din. Kanskje noen søsken/barn kunne gjort det? Hvorfor skulle mannen din gjort det.

Anonymkode: 08a94...6e0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner til en mor som gjorde lignende mot sin egen voksne datter, for at datteren skulle tro at hun begynte å bli gal. Hun ble også veldig usikker på seg selv etterhvert, til mor ble tatt på fersken. 

Hvorfor? Jo hun var forbanna på, og uenig med sin datter. Og hun er helt klart ikke helt god. 

Anonymkode: e782e...bc2

Svigermor er litt eiesyk, men veldig glad i sin sønn, jeg kan ikke tro hun har gjort dette for å få ham til å føle det slik. Og min mor har ikke vært her de siste ukene. 

Hun viser mine hobbyer svært lite interesse, så jeg kan ikke skjønne at hun skulle funnet frem til dem likevel. Og jeg ser på det som usannsynlig at hun skulle plukket opp kosenavnene mannen min har brukt på meg og husket dem. Og "sugereir"?  Er det noen som vet hva det betyr? 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje en venn av deg gjorde det for å ødelegge mellom deg og mannen din. Kanskje noen søsken/barn kunne gjort det? Hvorfor skulle mannen din gjort det.

Anonymkode: 08a94...6e0

Det lurer jeg også på. 

Venninna som har vært på besøk har ingen grunn til å ødelegge mellom oss. Ser ingen grunn til at noen skulle ødelegge mellom oss. 

Og nå lurer jeg sånn på hvor han blir av. Når noen sier at de bare må "ut og lufte seg litt" og "gå en tur for å klarne tankene" når kan man begynne å bekymre seg da for at han ikke kommer inn igjen? 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så håper det ikke har blitt tatt opp før...

Men kan det hende han har gjort det, og har et veldig svakt minne om å ha gjort det, men ikke tør å innrømme det for deg?

Kunne du kanskje ha satt deg ned med han på en litt mer avslappet måte, kanskje når dere ser TV sammen eller noe, å si at du virkelig ikke skjønner hva som har skjedd... Kanskje har han gjort det i søvne? Kanskje har du gjort det i søvne? Prøv å spør og grav litt på en så nøytral og uskyldig måte som mulig, å si at hvis han skulle komme på at han har gjort det i søvne eller noe, så hadde det vært veldig fint å finne ut av det, bare for nysgjerrighets skyld?

Også er det jo relevant hvordan han reagerer. Blir han sint og "rar"? Eller virker han rolig? Skjønner han at du er nysgjerrig og vil finne ut av det? Eller vil han bare glemme det? For det kan jo tyde på hva sannheten er, om han vet noe om det eller ikke.

Anonymkode: 73524...87e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så håper det ikke har blitt tatt opp før...

Men kan det hende han har gjort det, og har et veldig svakt minne om å ha gjort det, men ikke tør å innrømme det for deg?

Kunne du kanskje ha satt deg ned med han på en litt mer avslappet måte, kanskje når dere ser TV sammen eller noe, å si at du virkelig ikke skjønner hva som har skjedd... Kanskje har han gjort det i søvne? Kanskje har du gjort det i søvne? Prøv å spør og grav litt på en så nøytral og uskyldig måte som mulig, å si at hvis han skulle komme på at han har gjort det i søvne eller noe, så hadde det vært veldig fint å finne ut av det, bare for nysgjerrighets skyld?

Også er det jo relevant hvordan han reagerer. Blir han sint og "rar"? Eller virker han rolig? Skjønner han at du er nysgjerrig og vil finne ut av det? Eller vil han bare glemme det? For det kan jo tyde på hva sannheten er, om han vet noe om det eller ikke.

Anonymkode: 73524...87e

Takk, godt forslag. 

Vi var relativt rolige i sted til å begynne med. Litt sånn lattermildt til å begynne med faktisk da han sa han ikke hadde gjort det, for jeg var sånn men hvis ikke du og hvis ikke jeg, hvem er det da som har skrevet disse tingene. Så ble det mer og mer fortvilet og ekkel stemning. 

Nå har han vært ute i litt over halvannen time, og jeg får ikke tak i ham. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Minlillesky skrev:

Det er ikke blitt gjort i søvne da? Folk gjør utrolig mye rart i søvne. Hørt om tilfeller der personen som går i søvne har spist mat og tatt seg en tur ut i natten...

Dette.

Ellers tror jeg det er snakk om psykose.

Men det kan like gjerne være deg, som han...

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

Har mannen din gamle skolebøker, tegninger, brev eller lignende liggende fra oppveksten? 

Isåfall ville jeg ha sett på de. Dersom skrift, mengde skrivefeil, tegnestil etc varierer unormalt mye - spesielt dersom ting er underskrevet med ulike underskrifter eller navn, kan det peke mot at han har flere personligheter.

En annen ting er hvor mye han husker fra oppveksten. De fleste med ubehandlet DID vil ha svært begrenset med minner, men vil også sverge på at de husker alt. Ikke fordi de ikke vil innrømme feil eller krangle, men fordi det ligger i sykdommens natur. De "velfungerende" personlighetene har rett og slett ingen minner om traumene de har opplevd (for man har en traumatisk bakgrunn dersom man har DID), de minnene er det "traume(personlighets)delene " som bærer på alene. Grunnen er rett og slett at traumene var så jævlige at det barnet som engang opplevde de, ikke greide både å gjennomleve det og å fungere noenlunde normalt etterpå. Dermed delte hjernen seg rett og slett i to - en del til å leve med minnene, en til å gjør alt det vanlige. Noen ganger skjer denne delinga igjen og igjen etter hvert som man har behov for det slik at man ender opp med mange personlighetsdeler, andre ganger skjer det bare et par ganger

Den (eller de) du kjenner som mannen din er neppe av de som bærer på (spesielt mye) traumer. Derimot er denne ødeleggelsen og dette sinnet rettet mot deg ganske typisk for en traumedel. Ikke fordi de er onde eller slemme, men fordi de ofte er barn eller tenåringer, fordi de ofte har all grunn i verden til å være både sinte og redde, fordi de ofte "sitter fast" i en annen tid og et annet miljø via konstante flashbacks, fordi de ofte aldri har opplevd alminnelig mellommennesklig kontakt og kun overgrep, fordi de ikke kjenner deg og vet om du er like ond som menneskene som har utsatt dem for overgrepene osv. Den/de er trolig ikke orientert for tid og sted og får bare med seg bruddstykker, ofte de kjipe delene, som for eksempel at dere krangler. Da er det lett å se på deg som fienden. 

Det betyr ikke at det må være sånn, eller at det forblir sånn. Så fort disse delene blir orientert for tid og sted og får bli kjent med hvem du er, blir de mindre redde og ting roer seg fort  

 

Du skriver at det har vært episoder før hvor han nekter for å ha gjort ting dere begge vet han har gjort - er du sikker på at han også har visst det og ikke bare du...? 

Ved DID er det vanlig med små (eller store) glipper i hukommelsen fordi det er andre personlighetsdeler som er framme og gjør tingene. Det kan være store ting, men som oftest er det helt vanlige kjedelige ting - å pusse tenner, betale regninger, ta vitaminer, kjøpe med en ekstra sjokolade på butikken. Sånne ting. Som oftest oppdager man ikke at man missa det engang (hvor mange av oss går og tenker over om vi husker å ha pussa tennene både oppe, nede, på høyre side etc hver gang?), men av og til fanges det opp av andre og blir ofte sett på som løgn eller kverulering. Den andre parten VET og har sett med egne øyne at man kjøpte med en Stratos eller allerede har spist frokost, mens man selv nekter fordi man rett og slett ikke var der og derfor umulig kan huske eller vite at det skjedde. 

Jeg skriver noen ganger "du" og "han" i dette innlegget - det betyr ikke at jeg skal påstå at mannen din har DID, for det vet jeg ikke om han har. Det er rett og slett for å gjøre det jeg skriver forståelig uten alt for mange "den" og "de" og "man". 

Jeg kunne forøvrig like gjerne skrevet "jeg" eller "vi" om den som har DID også. Jeg har selv flere personlighetsdeler og lever bra med det. En slik diagnose er ikke verdens undergang - jeg skal gladelig innrømme at det var tøffe tak da "de mentale veggene" mellom de ulike personlighetsdelene mine begynte å slå sprekker og jeg begynte å forstå både hva jeg har opplevd og hva jeg har gått glipp av her i livet - men ting går seg til  

Anonymkode: 0c4cd...54e

[Sirah]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, den er helt rar! Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det hele er så sært at jeg lurer på om det hele er et stort innviklet pek, men det gir ikke mening heller. Det var jo skikkelig hobbyting jeg hadde lagt innsats i og så ondskapsfull er han ikke at han gjør dette bare for et pek sin skyld. 

Ingen søvnproblemer, bare litt vanskelig med å sovne av og til. Og han sover urolig, men aldri mer enn at han beveger seg mye i søvne i senga, ikke sånn rare, spesifikke bevegelser, mer bare vrir og vender på seg og virker ikke få helt roen. Jeg ante ikke at folk faktisk kunne kjøre bil! Men jeg ville trodd vi ville sett det på tidligere ting da. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Du vil ikke tro hvor mye rart folk gjør i søvne! Google strange things people do sleepwalking 😱 Nå skal jeg ikke påstå at dette er riktig forklaring, men vi drømmer jo i REM-søvn. Det er vist en funksjon i hjernen som skal sørge for at vi ikke utfører det vi drømmer i virkeligheten/ikke beveger oss i søvne, men innimellom så blir ikke denne funksjonen slått på. Det er jo langt fra alltid at vi husker drømmene våre. Vi husker at vi har drømt noe, men hva er lissom bare en tåke. 

Min bestemor hadde en bekjent som lagde store middager i søvne. Ingrediensene var ofte noget..... alternative, men "mat" ble servert. Hun kunne også finne på å fyre i peisen i søvne, ta seg en gåtur i hagen (gjerne bare i nattkjolen midtvinters) og det var vist ikke uvanlig at hun bare tasset rundt i stua og mumlet for seg selv. Det finnes de som "voldtar"/har sex med partneren sin i søvne, dette er faktisk en egen diagnose uten at jeg husker navnet i farten. Disse husker heller ingenting etterpå. 

Jeg har selv gått i søvne en gang som jeg husker. Jeg var ganske liten og hadde tasset ut av huset vårt, inn til naboen og lagt meg i dobbeltsengen mellom nabokona og mannen 😂🙈 Det var midt på sommeren så de sov med verandadøra oppe. Husker at de vekket meg og jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan jeg var kommet dit så jeg trodde jeg var kidnappet  Jeg har aldri gått i søvne siden, så det var vel bare den gangen min "bryter" ikke funket 🙄

 

[Sirah]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har mannen din gamle skolebøker, tegninger, brev eller lignende liggende fra oppveksten? 

Isåfall ville jeg ha sett på de. Dersom skrift, mengde skrivefeil, tegnestil etc varierer unormalt mye - spesielt dersom ting er underskrevet med ulike underskrifter eller navn, kan det peke mot at han har flere personligheter.

En annen ting er hvor mye han husker fra oppveksten. De fleste med ubehandlet DID vil ha svært begrenset med minner, men vil også sverge på at de husker alt. Ikke fordi de ikke vil innrømme feil eller krangle, men fordi det ligger i sykdommens natur. De "velfungerende" personlighetene har rett og slett ingen minner om traumene de har opplevd (for man har en traumatisk bakgrunn dersom man har DID), de minnene er det "traume(personlighets)delene " som bærer på alene. Grunnen er rett og slett at traumene var så jævlige at det barnet som engang opplevde de, ikke greide både å gjennomleve det og å fungere noenlunde normalt etterpå. Dermed delte hjernen seg rett og slett i to - en del til å leve med minnene, en til å gjør alt det vanlige. Noen ganger skjer denne delinga igjen og igjen etter hvert som man har behov for det slik at man ender opp med mange personlighetsdeler, andre ganger skjer det bare et par ganger

Den (eller de) du kjenner som mannen din er neppe av de som bærer på (spesielt mye) traumer. Derimot er denne ødeleggelsen og dette sinnet rettet mot deg ganske typisk for en traumedel. Ikke fordi de er onde eller slemme, men fordi de ofte er barn eller tenåringer, fordi de ofte har all grunn i verden til å være både sinte og redde, fordi de ofte "sitter fast" i en annen tid og et annet miljø via konstante flashbacks, fordi de ofte aldri har opplevd alminnelig mellommennesklig kontakt og kun overgrep, fordi de ikke kjenner deg og vet om du er like ond som menneskene som har utsatt dem for overgrepene osv. Den/de er trolig ikke orientert for tid og sted og får bare med seg bruddstykker, ofte de kjipe delene, som for eksempel at dere krangler. Da er det lett å se på deg som fienden. 

Det betyr ikke at det må være sånn, eller at det forblir sånn. Så fort disse delene blir orientert for tid og sted og får bli kjent med hvem du er, blir de mindre redde og ting roer seg fort  

 

Du skriver at det har vært episoder før hvor han nekter for å ha gjort ting dere begge vet han har gjort - er du sikker på at han også har visst det og ikke bare du...? 

Ved DID er det vanlig med små (eller store) glipper i hukommelsen fordi det er andre personlighetsdeler som er framme og gjør tingene. Det kan være store ting, men som oftest er det helt vanlige kjedelige ting - å pusse tenner, betale regninger, ta vitaminer, kjøpe med en ekstra sjokolade på butikken. Sånne ting. Som oftest oppdager man ikke at man missa det engang (hvor mange av oss går og tenker over om vi husker å ha pussa tennene både oppe, nede, på høyre side etc hver gang?), men av og til fanges det opp av andre og blir ofte sett på som løgn eller kverulering. Den andre parten VET og har sett med egne øyne at man kjøpte med en Stratos eller allerede har spist frokost, mens man selv nekter fordi man rett og slett ikke var der og derfor umulig kan huske eller vite at det skjedde. 

Jeg skriver noen ganger "du" og "han" i dette innlegget - det betyr ikke at jeg skal påstå at mannen din har DID, for det vet jeg ikke om han har. Det er rett og slett for å gjøre det jeg skriver forståelig uten alt for mange "den" og "de" og "man". 

Jeg kunne forøvrig like gjerne skrevet "jeg" eller "vi" om den som har DID også. Jeg har selv flere personlighetsdeler og lever bra med det. En slik diagnose er ikke verdens undergang - jeg skal gladelig innrømme at det var tøffe tak da "de mentale veggene" mellom de ulike personlighetsdelene mine begynte å slå sprekker og jeg begynte å forstå både hva jeg har opplevd og hva jeg har gått glipp av her i livet - men ting går seg til  

Anonymkode: 0c4cd...54e

Var det ikke en annen tråd angående DID her inne for en tid tilbake? Husker jeg ble skikkelig satt ut av den tråden. Jeg trodde slike ting bare skjedde i hollywoodfilmer. Stor klem til deg AB ♥️ Godt å lese at det går greit med deg på tross av forholdene ♥️

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

*snip*

Jeg kunne forøvrig like gjerne skrevet "jeg" eller "vi" om den som har DID også. Jeg har selv flere personlighetsdeler og lever bra med det. En slik diagnose er ikke verdens undergang - jeg skal gladelig innrømme at det var tøffe tak da "de mentale veggene" mellom de ulike personlighetsdelene mine begynte å slå sprekker og jeg begynte å forstå både hva jeg har opplevd og hva jeg har gått glipp av her i livet - men ting går seg til  

Anonymkode: 0c4cd...54e

Jeg leser ditt siste avsnitt her, men likevel er dette utrolig skremmende lesning. Jeg vil ikke at det skal være sånn. 

Jeg er ikke komfortabel med å finne frem i ting han har skrevet før uten at han er med. Og problemet nå er at han ikke har kommet inn igjen, og snart har det nå gått to timer siden han gikk ut. Han tar ikke telefonen. Kan (burde) jeg ringe politiet? 

Jeg skal lese skikkelig det du skriver når jeg får litt mer ro over meg. Takk for at du deler. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser ditt siste avsnitt her, men likevel er dette utrolig skremmende lesning. Jeg vil ikke at det skal være sånn. 

Jeg er ikke komfortabel med å finne frem i ting han har skrevet før uten at han er med. Og problemet nå er at han ikke har kommet inn igjen, og snart har det nå gått to timer siden han gikk ut. Han tar ikke telefonen. Kan (burde) jeg ringe politiet? 

Jeg skal lese skikkelig det du skriver når jeg får litt mer ro over meg. Takk for at du deler. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Har mine tvil om at politiet tar seg bryet med å gjøre noe enda, du kan alltids ringe dem å høre hva du kan gjøre selv. Kan han ha dratt til en kompis? Kanskje han sitter på en benk i en park rett nedi veien (veit ikke hvordan dere bor men)? 

Anonymkode: b342e...c33

[miss spjåk]

"Han har sagt helt sånne uskyldige ting før som at det er jeg som har gjort noe, når vi begge vet at det er ham, jeg har tenkt at dette bare er spøk, og at han også godt vet at det jo er ham."

Forstår bekymringen din..har du noen eksempler på situasjoner der han har skyldt på deg?og hvor mange vet om disse kosenavnene han har kalt deg?

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, hun som hadde tatt opp frøene til han som var hagegal? Haha, nei, mannen min bryr seg ikke om hage. Så er nok ikke oss. Og jeg tror jeg skulle sett det på ham om dette var et slags pek. 

Å skrive stygge ord over hobbyting jeg har brukt mye tid på og som han tidligere har gitt meg ros for ser jeg også på som hakket verre enn en bommert der man trekker opp feil blomster i hagen.  For dette vet han er galt liksom. 

Det er blokkbokstaver, ligner på mange sin håndskrift. 

Dette høres logisk ut. Men hvis det er jeg eller han som har gjort dette, hadde vi ikke visst det litt en gang? Hadde jeg ikke husket litt av det? Hadde jeg ikke merket det på andre områder? Hvorfor skulle jeg sabotere mine egne ting i psykose? Er det virkelig sånn at jeg kan ha vært psykotisk uten å ha noen form for anelse? Det blir jo verre og verre. Jeg er helt opprådd. Hva bør vi gjøre nå da? Er det presserende å få noe hjelp hvis en av oss er syke. Jeg vet jo at så vidt jeg vet så lyver jeg ikke med meg selv, men kan hende han bare er blitt veldig flink å lyve, kan det være en konsekvens av psykose og forvirring? Ikke vet jeg. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Du, slapp av. Det er fullt mulig å ha en rusfremkalt psykose som en enkelthendelse i livet. Ingenting tilsier ennå at det skjer igjen. Antageligvis har han vært full (selv om han ikke har væft overstadig) lagt seg til å sove OG deretter våknet å gjort dette greiene halveis i søvn og i psykose. Om han har hatt det sånn så vil han ikke huske det.

Min mann, etter en kveld på byen, vekte meg midt på natta med barnestemme og gikk å tisset i skittentøyet liksom...Skikkelig creepy, men jeg så jo at han ikke var seg selv så jeg geleidet han i seng igjen, ryddet bort skittentøyet og la meg. Dagen etter kom han litt furt å lurte på hvorfor jeg hadde sovet på gjesterommet med låst dør, hehe...

Anonymkode: 88f57...e4b

[AnonymBruker]

Er han enda ikke hjemme ts? Har dere snakket om det?

Anonymkode: 37e6e...22c

[Horten Market]

Dette var en god start på en påskekrim. Du har fått hele KGs "ekspertpanel" i sving med å løse gåten. Du har talent, TS!

 

Endret 20. juni 2017 av Horten Market

[Sirah]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser ditt siste avsnitt her, men likevel er dette utrolig skremmende lesning. Jeg vil ikke at det skal være sånn. 

Jeg er ikke komfortabel med å finne frem i ting han har skrevet før uten at han er med. Og problemet nå er at han ikke har kommet inn igjen, og snart har det nå gått to timer siden han gikk ut. Han tar ikke telefonen. Kan (burde) jeg ringe politiet? 

Jeg skal lese skikkelig det du skriver når jeg får litt mer ro over meg. Takk for at du deler. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Han har nok bare gått seg en god tur TS. Han er såret/fortvilet og ønsker ikke å snakke med deg akkurat nå. Bare la han få tenke i fred du  Om du vet at han har en kamerat han kan ha oppsøkt så kan du jo sende denne kameraten en sms og spørre veldig pent om han gidder å gi deg et hint på om samboeren din er der eller ikke - så vet du hvor han er. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at det har vært episoder før hvor han nekter for å ha gjort ting dere begge vet han har gjort - er du sikker på at han også har visst det og ikke bare du...? 

Anonymkode: 0c4cd...54e

En av de tingene som vi har hatt en spøk gående på, eller i alle fall det jeg har trodd var en spøk, var nettopp dette med sjokolade. Det er alltid sjokoladepapir i bilen! Stua vekk i hanskerommet og i den koppeholderen mellom setene. Og så sier jeg sånn "du kaste det i boss da" og så smiler og ler han og sier at "jada, kjære, jeg gjør alt for deg", som at det er mitt sjokoladepapir. Og så kaller han meg "godtemumsen", det var ett av de ordene som var skrevet. Men jeg er ikke noen spesiell godtemums, det er det han som er. Og jeg har trodd (tror?) dette har vært en intern spøk mellom oss hele tiden. Jeg likte så godt når han kallte meg det for vi hadde en så koselig stemning, han drar på trening og når jeg bruker bilen neste gang er det nytt sjokoladepapir, og så kaller han meg godtemums, og jeg har tenkt at det liksom betyr at han synes jeg er så søt at det er meg han mest vil spise opp. Og nå blir jeg helt gal av å tenke at det er fordi han TROR det er jeg! 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg vil ikke tro at noe så alvorlig har skjedd med mannen min. Men ville jeg ikke merket at han hadde flere personer hvis han sleit med DID? 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[miss spjåk]

Vet du om han har prøvd div rusmidler utover alkohol tidligere?han kan ha fått i seg noe når han var ute på byen?

[AnonymBruker]

Det jeg stusser på, er at han anklager deg, for å ha gjort dette, så du kan gi han skylden for det. Det er ikke en normal tankegang, for normale mennesker, som ikke manipulerer. Og det at han er borte så lenge, og ikke svarer deg, tyder og på manipulasjon. Synes jeg da. For hvorfor skal han være sur.

Anonymkode: 66447...3f3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Sirah skrev:

Var det ikke en annen tråd angående DID her inne for en tid tilbake? Husker jeg ble skikkelig satt ut av den tråden. Jeg trodde slike ting bare skjedde i hollywoodfilmer. Stor klem til deg AB ♥️ Godt å lese at det går greit med deg på tross av forholdene ♥️

Sånne ting skjer her i gamle Norge også - jeg kjenner flere med DÌD og noen av de har jeg faktisk kjent fra jeg var liten. Det snakkes lite om det og det sensasjonaliseres ofte og gjøres litt farlig og skummelt, men det er egentlig verken spesielt sjeldent eller spesielt mystisk. Det er rett og slett en fullstendig logisk og attpåtil genial måte å beskytte seg selv mot traumatiske opplevelser på og det fungerer glimrende mens det verste står på - det er bare veldig lite hensiktsmessig når man ikke lenger trenger disse mekanismene. Det er da problemene begynner.

Tusen takk for klem. Jeg har det bra i dag og fungerer utmerket, 4-5 år etter at barrierene brast.

Det har vært flere tråder om DID her på Kg og jeg er usikker på hvilken du mener. Men her er i hvertfall en tråd jeg husker veldig godt.

Anonymkode: 0c4cd...54e