Gå til innhold

Hun legger barnet sitt i vår seng


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jepp høres ut som en fantastisk mpr du... 

Anonymkode: e91f0...60f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

r. Barnet har eget rom og egen seng, men jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger barnet har sovet der de 2 siste årene.. 

 

Anonymkode: 0aca2...748

 

Anonymkode: e91f0...60f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hi

Jeg har prøvd utallige ganger å diskutere dette temaet med mor, men hun kommer ut med piggene hver gang og er overhodet ikke interessert i å forandre på dagens ordning.

Anonymkode: e91f0...60f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjer overalt i de tusen hjem TS. Utfordringen her er vel at dette ikke er deres felles barn, og selv om du føler at du er uendelig glad i osv-, så er du ikke den biologiske pappaen, og vil dermed være nr. 2 for dette barnet (og moren hennes) - for alltid.

Hvis dere ikke løser dette problemet sammen så snart som mulig, vil konfliktene stå i kø i tiden framover. 5-åringen har uendelige mange terskler hun skal over før hun er voksen og flytter ut av mamma-redet.

Du må rett og slett forlange en samtale med mor, sett dere ned i fred og ro og legg planer for hvordan dere vil ha det i tiden framover. 

 

Anonymkode: e61c9...dbe

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke TS sove på eget rom?

Hvorfor er TS sitt behov for å sove sammen med denne kvinnen viktigere enn et 5 år gammelt barns behov for det samme?

Anonymkode: 16114...bb8

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker du må slutte å mase. (Mas oppleves nemlig som kritikk. Dette har dere snakket om, og du er ikke fornøyd med hennes løsning, og skal derfor påtvinge henne din.)

Hun har sikkert tenkt på at dette må hun forsøke å finne en løsning på selv, men hver gang du maser om det, så blir hun irritert og vil ikke føye seg etter din mening.
Dette er tross alt HENNES seng og HENNES barn.

At du sammenligner med dine barn, er lite relevant, da barn er individer, og har forskjellig nærhetsbehov.

Jeg har selv hatt ett barn som sov i egen seng fra 2 års alder, og etter dette ikke kunne se for seg å komme inn til oss foreldre. For så å få en som det krevde MYE tid og krefter å få til å ikke sove oppå oss. (Og som lenge etter at h*n hadde lært seg å sove i egen seng, kommer tuslende inn til oss foreldre i løpet av natten når det passer h*n)

Hva med å la henne og datteren ha dobbeltsengen i en periode, og selv sove i barnets seng når dere flytter sammen? (Siden hun er gravid og trenger søvn, og datteren trenger trygghet og nærhet etter å ha fått sin verden forandret.)  Småbarnsfasen er en tung fase, men den er faktisk en ganske kort del av livet.

Jeg tenker at hvis hun forstår at barn i senga betyr at du føler deg presset ut, så vil hun kanskje være villig til å jobbe med dette.

Samt at når det kommer ett nytt barn, så må dette nødvendigvis ha prioritet i forhold til å sove sammen med mor. Da må nok eldste begynne å sove i egen seng likevel.

Anonymkode: 26a73...c64

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde streiket, å lagt meg på sofaen i protest.

Anonymkode: 4a7ba...4a8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, NotNaomi skrev:

Skjerp deg.

Hvorfor det?

Han har visst om alle problemene i hele 2 år, har snakket med moren om dette utalige ganger.

Da er det uansvarlig å lage barn med en kvinne som MAN vet har ett usunt forhold til barnet sitt allerede.

Anonymkode: e91f0...60f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er en fantatisk mor? La meg dra ut ett par ting fra hi..

Anonymkode: e91f0...60f

Ser poenget ditt ;)

Men hadde vel ikke akkurat skapt rom for en diskusjon ved å kun legge frem mors positive egenskaper og latt de negative ligge?

Men du er kanskje et slikt supermenneske som kun besitter positive egenskaper? Alt du gjør er/blir perfekt? Vel, sånn er ikke jeg og barnets mor. Vi er bare vanlige mennsesker som prøver så godt vi kan, men akkurat nå står vi litt fast:)

-ts

Anonymkode: 0aca2...748

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

men akkurat nå står vi litt fast:)

Vi? 

Du står fast. Ikke trekk inn andre i noe som er veldig ditt problem.

Anonymkode: 16114...bb8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi? 

Du står fast. Ikke trekk inn andre i noe som er veldig ditt problem.

Anonymkode: 16114...bb8

:tommelopp:

Anonymkode: e91f0...60f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det?

Han har visst om alle problemene i hele 2 år, har snakket med moren om dette utalige ganger.

Da er det uansvarlig å lage barn med en kvinne som MAN vet har ett usunt forhold til barnet sitt allerede.

Anonymkode: e91f0...60f

Det er den moralske pekefingeren jeg reagerer på! Måten du ordna deg på. Og dette er et problem en muligens kan løse ved hjelp. Alt er aldri perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært sammen med kjæresten i et par år nå. Helt siden vi møttes har hun hver kveld lagt barnet sitt i sin (mors) seng. Barnet er nettopp fylt 5 år. Barnet har eget rom og egen seng, men jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger barnet har sovet der de 2 siste årene.. Jeg og mor skal snart flytte sammen og dette er noe som virkelig irriterer meg. Barnet sover svært urolig, deler ut slag og spark i øst og vest når hun snur seg, noe som skjer ofte.. Alle 3 ender opp med en dårlig søvnkvalitet.. spesielt mor. Å sengekosen uteblir selvfølgelig også som følge av denne ordningen.

Jeg har prøvd utallige ganger å diskutere dette temaet med mor, men hun kommer ut med piggene hver gang og er overhodet ikke interessert i å forandre på dagens ordning. Jeg får inntrykket av at hun heller ofrer forholdet vårt enn å forandre på dette. Det virker som hun tar dette svært personlig og tror jeg prøver å "splitte" dem.

Barnet er fra før lite selvstendig på enkelte områder etter mitt syn. Feks; Forlater mor rommet barnet er i, f.eks for å gå på do begynner barnet strakt å rope (brøle) etter mor for å forsikre seg at hun er i nærhetet. Kan nesten ikke leke selv uten at mor er med på leken. kan som sagt ikke legge seg alene og må legge seg i sin mors seng, og må i tilegg legge seg intill hennes nakne (!) Kropp for å få til å sovne. + enkelte vanlige bortskjemt/enebarn tendenser. Det føles enkelte ganger som om det er barnet som bestemmer over mor, og ikke mor som bestemmer over barnet.

Saken er den at vi skal nå få et felles barn sammen, og jeg mener vi må forandre på enkelte rutiner når vi flytter sammen eller så kommer mor til å ende opp med å bli fullstendig utbrent og forholdet vårt får mye unødvendig slitasje.

Jeg må også legge til å jeg og barnet hennes har et relativt nært forhold og jeg er uendelig gla i henne og hun har mye tillit til meg. Jeg har også godt over 10 års erfaring med barn, da jeg har egne barn fra et tidligere forhold. så jeg føler jeg har en viss tyngde bak når jeg prøver å diskutere dette med mor.

Hva er det riktige å gjøre her? Mors reaksjon gjør at jeg blir usikker på om mine ønsker er er urimelige.. What to do???

Anonymkode: 0aca2...748

Hjelpe meg for en smørje. Hvis dama di er gravid, hadde dere sex i sengen med ungen til stede? Eller hadde mor vett til å la ungen sove et annet sted? Hvis mor får dårlig søvnkvalitet så er det kanskje på tide å gjøre noe med det? Eller skal hun la datteren sove i samme seng til over fylte 10 år eller mer? Og hvordan blir det med et barn til? Det høres ut som en familie som står på kanten av et stup og som holder seg fast i...ingenting. 

Anonymkode: 20018...9e0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, NotNaomi skrev:

Det er den moralske pekefingeren jeg reagerer på! Måten du ordna deg på. Og dette er et problem en muligens kan løse ved hjelp. Alt er aldri perfekt.

Min tur.

Skjerp deg.

Anonymkode: e91f0...60f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg for en smørje. Hvis dama di er gravid, hadde dere sex i sengen med ungen til stede? Eller hadde mor vett til å la ungen sove et annet sted? Hvis mor får dårlig søvnkvalitet så er det kanskje på tide å gjøre noe med det? Eller skal hun la datteren sove i samme seng til over fylte 10 år eller mer? Og hvordan blir det med et barn til? Det høres ut som en familie som står på kanten av et stup og som holder seg fast i...ingenting. 

Anonymkode: 20018...9e0

Lurer også på det samme.

Fra HI :

Å sengekosen uteblir selvfølgelig også som følge av denne ordningen.

Anonymkode: e91f0...60f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg skjønner at det vanskelig for dere begge siden hun føler at du dømmer henne som mor bare du sier et pip om det. Hvis du ikke allerede har forsøkt det, så kan du legge det frem på den måten at du skjønner at det har vært riktig for de to å gjøre det på den måten frem til nå, at dine barn var annerledes og kanskje ikke hadde samme behov, uten at du dømmer noen av dem for at de har gjort det på sin måte. Men selv om det var riktig for dem når de var bare de to, så må dere sammen finne ut hva som er riktig løsning for dere etter alle flytter sammen, og det nye barnet kommer til verden. Tenker hun at riktig løsning er at alle fire ligger i samme seng? Fokuset blir da at fra dere flytter sammen må dere finne en løsning som fungerer for alle, også 5-åringen, med utgangspunkt i at det nå blir 4 mennesker under samme tak. Hvis hun går med på at 5-åringen på sikt skal inn på sitt eget rom, så kan dere snakke med f.eks. helsesøster om hvordan dere kan ta dette gradvis. Dere har hele 5 måneder på dere :)

Anonymkode: df2d3...c6c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig hva man skal måtte finne seg i som steforelder. Hun hadde aldri i verden behandlet deg på den måten dersom det dreide seg om deres felles barn ts. Det er helt uakseptabelt å sette en femåring foran parforholdet og nattesøvnen for alle involverte (inkludert barnet), men det er faktisk noe du har akseptert hittil, og attpåtil kaller du denne dama ei god mor? Her får du enten bare svelge dumskapen din og innse at du har tråkka i salaten og latt deg parkere noe inni helvete, eller ta tyren ved hornene og bestille time på Familievernkontoret, parterapi. Foreslår det siste i og med at det snart skal komme en til. Stakkars deg.

Anonymkode: 2c931...2e4

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt uakseptabelt å sette en femåring foran parforholdet

Hvorfor fremsettes slike påstander som om de er universelle sannheter stadig vekk? 

Jeg forstår det ikke. 

Anonymkode: 16114...bb8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig hva man skal måtte finne seg i som steforelder. Hun hadde aldri i verden behandlet deg på den måten dersom det dreide seg om deres felles barn ts. Det er helt uakseptabelt å sette en femåring foran parforholdet og nattesøvnen for alle involverte (inkludert barnet), men det er faktisk noe du har akseptert hittil, og attpåtil kaller du denne dama ei god mor? Her får du enten bare svelge dumskapen din og innse at du har tråkka i salaten og latt deg parkere noe inni helvete, eller ta tyren ved hornene og bestille time på Familievernkontoret, parterapi. Foreslår det siste i og med at det snart skal komme en til. Stakkars deg.

Anonymkode: 2c931...2e4

BS det første, ellers så er jeg enig i resten.

Anonymkode: e91f0...60f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...