Tok DNA-test. Ikke min datter likevel...

[AnonymBruker]

DNA test v fødsel burde vært obligatorisk - med mindre man viste at barnets far ikke var biologisk far ( type far er steril og det er brukt donorsæd ).

de fleste gutter som blir far utenfor forholdet tar DNA test før papirer signeres.. leit at Ts ikke fikk dette tilbudet uoppfordret .. 

Anonymkode: ed6b1...f9b

[AnonymBruker]

Hadde tatt lua mi og gått på flekken.

Anonymkode: 9f7d8...34e

[Kontormus]

Juridisk er du jo barnets far, og trenger dermed ikke adoptere barnet. Med mindre mor ønsker å endre farskapet i papirene.

Ser at mange setter det økonomiske aspekteret forran det moralske og følelsesmessige. Rent bortsett fra at dette må være en svært opprivende opplevelse for deg, tenker jeg at en får bruke fornuften og se det store bildet. Jeg tenker at du tar en prat med mor (naturligvis) og om hva hun ønsker og gjøre nå som katta er ute av sekken. Kan hende er den riktige faren en lite egnet kandidat for oppgaven, og du kan likevel være hennes virkelige far i praksis. 

Og være åpen med alle involverte om hvordan det ligger an. Har selv en søster som er adoptert, hun har kjent til dette hele sitt liv. Kjenner ikke sitt opphav, og har levd greit med det uten relevante personlige kriser. 

[Katten.2.0]

Du er imponerende kontrollert, det skal du ha. Dette er det største sviket jeg kan se for meg, og jeg ville vært på krigsstien.

[Hadley]

Det er forskjell i å være biologisk far, og være far som oppdrar barnet!

[AnonymBruker]

Er det mulig??! Jeg blir satt ut. Du har i 17(!) Mnd Og kanskje 9 mnd til trodd at dette er ditt barn. Det et helt sinnsykt at du vurderer å trekke deg unna?? Er menn virkelig så "enkle"? Hvor blir det av farskjærligheten? Ble den plutselig borte når du fikk vite det? Stakkars barn

Anonymkode: ef190...f25

[AnonymBruker]

Er det mulig å vere ærlig med mor, gjerne ta ein ny test berre for å vere sikker, og så ha helgebesøk av barnet som avlastning for mor, og for å halde ved like relasjonen til barnet? 

Men bidragsbiten kan eg ikkje heilt forstå at nokon vil halde på overfor eit barn som faktisk ikkje er ditt....

Anonymkode: 87420...92a

[Katten.2.0]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig??! Jeg blir satt ut. Du har i 17(!) Mnd Og kanskje 9 mnd til trodd at dette er ditt barn. Det et helt sinnsykt at du vurderer å trekke deg unna?? Er menn virkelig så "enkle"? Hvor blir det av farskjærligheten? Ble den plutselig borte når du fikk vite det? Stakkars barn

Anonymkode: ef190...f25

Jeg blir satt ut av den manglende forståelsen for at en slik oppdagelse, som slår istykker grunnvollene et forhold er bygd på, viftes vekk.

Ja, det er stakkars barn, men det er utelukkende mors feil.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Jeg blir satt ut av den manglende forståelsen for at en slik oppdagelse, som slår istykker grunnvollene et forhold er bygd på, viftes vekk.

Ja, det er stakkars barn, men det er utelukkende mors feil.

De har ikke et forhold. 

Anonymkode: ccb78...4cc

[Katten.2.0]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har ikke et forhold. 

Anonymkode: ccb78...4cc

... Det er jo et forhold mellom barnet og far som - i utgangspunktet - er betinget av en biologisk link.

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har vokst opp med en far som aldri har brydd seg om meg og for meg hadde det vært gull verdt om en annen mann hadde stilt opp som jeg kunne kalt pappa. 

En er ikke nødvendigvis en pappa fordi man har samme dna som barnet. En pappa er noe helt annet. Feks de som adopterer blir mannen kalt pappa og han blir den eneste pappan. 

Jeg skjønner du er i sjokk. Etter det jeg har lest av hva du har skrevet om du trekker deg mister dette barnet verdens beste pappa. 

Anonymkode: d84cf...1f1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig??! Jeg blir satt ut. Du har i 17(!) Mnd Og kanskje 9 mnd til trodd at dette er ditt barn. Det et helt sinnsykt at du vurderer å trekke deg unna?? Er menn virkelig så "enkle"? Hvor blir det av farskjærligheten? Ble den plutselig borte når du fikk vite det? Stakkars barn

Anonymkode: ef190...f25

Han sier jo at han er glad i barnet, men det er ikke farskjærlighet når han ikke er faren og heller ikke er sammen med mora. I og med at denne ungen bare er 17 måneder gammel synes jeg det er sinnsykt at han vurderer å IKKE trekke seg unna.

Hvis du tenker at menn er enkle basert på denne historien så lurer jeg fælt på hva du tenker om kvinner.

Ja, stakkars barn som har en slik mor, og stakkars mann som ble lurt av henne.

Anonymkode: 9f7d8...34e

[AnonymBruker]

Gjør livet enklest mulig for deg selv ved å kutte all kontakt. Jeg hadde aldri stolt på at et sånt kvinnfolk ikke kom til og bruke det manglende dna-et mot meg. Hun kan når som helst finne på å bruke det som pressmiddel hvis du ikke danser etter hennes pipe i framtiden.

Selvfølgelig har hun visst at det var en sjanse for at du ikke var faren! Jeg er dame selv og alle damer vet at sædceller kan leve i 5 dager, ergo hadde jeg opplyst eventuelle kandidater om situasjonen hvis jeg hadde vært så løssluppen. I denne saken tipper jeg hun valgte den som passet henne best. Hun er en bedriten person, du burde prise deg lykkelig over at du ikke må ha henne i livet ditt noe mer.

Det kan være at den biologiske faren faktisk vil ønske å stille opp for barnet, vil du være med på å eventuelt føre han (og barnet) bak lyset fordi det passer mor?

Jeg skjønner at du er glad i barnet, men det gjør det ikke rett å holde dette skjult for han. Moren kommer nok på hvem flere hun pulte på så straks bidraget fra deg faller bort...

Nei, ta det beløpet du betaler i bidrag og spar det til den dagen du får eget barn med en normal dame. 

Og spander en bedre middag og en skikkelig fest på din bror!

Anonymkode: 6010c...846

[Jolene]

Snakk med barnemor ts, og ta deretter en ny test. Når du får svar på siste testen, ta det derfra.

[Gjest NotNaomi]

Ts. Før en forferdelig situasjon.

Du får mange svar her,både fine og mindre bra. Du virker som en oppegående kar med kontroll. Selvfølgelig er du blitt glad i barnet og vice versa.

Det eneste riktige er å ta dette opp med moren. Dere må snakke om dette og ta det derfra. Det er uten tvil dårlig av henne å si skråsikkert at du er pappaen. Likevel kan det være noe bakenfor du ikke vet. Ta en ordentlig samtale med henne,så finner du ut hva du kan og vil gjøre.

[Gjest Froning]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig??! Jeg blir satt ut. Du har i 17(!) Mnd Og kanskje 9 mnd til trodd at dette er ditt barn. Det et helt sinnsykt at du vurderer å trekke deg unna?? Er menn virkelig så "enkle"? Hvor blir det av farskjærligheten? Ble den plutselig borte når du fikk vite det? Stakkars barn

Anonymkode: ef190...f25

Ikke lat som om du kan sette deg inn i TS sin situasjon her. Hvordan vet du hvordan dette føles?

Pga. dette innlegget blir du den siste personen som burde kalle  noen "enkel" i denne tråden her. Herregud.

[Commander]

Blir litt usikker her. TS har aldri vært sammen med mor men tildelt et farskap som han tatt på seg. Ridderlig det.

Når det viser seg at han alikevel ikke er far må det nødvendigvis komme en ny familie inn på sidelinjen.

Hva blir TS sin status med årene hvis biologisk far ønsker kontakt. 

Blir ikke det en veldig kunstig situasjon for alle. Jenta skal ha samvær med mor, far og han som trodde han var far for 15 år siden. 

Vil TS i det hele tatt ha noen innflytelse hvis mor og far har andre ønsker. Hvis det viser seg at far ikke veit noe men ønsker kontakt blir det en helt ny situasjon..

[AnonymBruker]

9 timer siden, Kontormus skrev:

Juridisk er du jo barnets far, og trenger dermed ikke adoptere barnet. Med mindre mor ønsker å endre farskapet i papirene.

Ser at mange setter det økonomiske aspekteret forran det moralske og følelsesmessige. Rent bortsett fra at dette må være en svært opprivende opplevelse for deg, tenker jeg at en får bruke fornuften og se det store bildet. Jeg tenker at du tar en prat med mor (naturligvis) og om hva hun ønsker og gjøre nå som katta er ute av sekken. Kan hende er den riktige faren en lite egnet kandidat for oppgaven, og du kan likevel være hennes virkelige far i praksis. 

Og være åpen med alle involverte om hvordan det ligger an. Har selv en søster som er adoptert, hun har kjent til dette hele sitt liv. Kjenner ikke sitt opphav, og har levd greit med det uten relevante personlige kriser. 

Hvis jeg ikke sier noe, kan hun holde dette over hodet mitt som et pressmiddel hvis jeg ikke er enig med henne. For det hjelper vel ikke om jeg har vært far i la oss si 8 år, hvis den riktige faren kommer på banen kan han når som helst kreve farskapen og jeg har ingen rettigheter. 

 

Ts

Anonymkode: c8e27...b70

[AnonymBruker]

9 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Du er imponerende kontrollert, det skal du ha. Dette er det største sviket jeg kan se for meg, og jeg ville vært på krigsstien.

Jeg har en veldig veldig god grunn for å beherske meg her, og det er verdens nydeligste jente. Det er det som motiverer meg. Moren må jeg innrømme jeg er forbanna på akkurat nå...

 

ts

Anonymkode: c8e27...b70

[AnonymBruker]

1 time siden, Jolene skrev:

Snakk med barnemor ts, og ta deretter en ny test. Når du får svar på siste testen, ta det derfra.

Testen er 99,99% sikker, så eneste poenget med ny test er evt. For å kvitte meg med farskapet. 

 

Ts

Anonymkode: c8e27...b70