Tok DNA-test. Ikke min datter likevel...

[Gjest Newroz]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tror uansett jeg må bruke litt tid på å roe meg ned, slik at jeg ikke sier noe jeg kommer til å angre på til barnets mor.  Så får vi bare se hva som føles riktig.

 

ts

Anonymkode: c8e27...b70

Det tror jeg også. Og for din egen skyld! Det er et sjokk, og du bør bruke tid på å la det synke inn. Tror du vil tenke klarere når du har fått litt ro, kanskje diskutert det litt høyt med noen andre også. 

Forstår forresten at du er sint. Og det syns jeg du også må tillate deg å være, men det er utrolig bra at du allerede nå tenker på at det er lurt å gi det litt tid så du ikke sier noe du vil angre på etterpå. 

[AnonymBruker]

Alle barn har krav på å få kjenne sin biologiske far og hans familie. Du kan fremdeles være barnets far selvom barnet har en annen biologisk far. Det er helt klart best for barnet å vokse opp med kjennskap til biologisk far. 

Anonymkode: 13b1b...079

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I ditt tilfelle ville jeg handlet slik:

1. Ta det opp med moren. Ikke antyde at hun har løyet, overhodet ikke, hun kan ha tatt feil selv og bli sjokkert over nyheten. Fortell at du har tatt en DNA-test i utlandet som viser at du ikke er faren. Dine følelser omkring dette.

2. Forsøke å bringe på det rene om den biologisk faren er mulig å oppdrive. Det er slett ikke sikkert.

3. Hvis den biologiske faren kan komme inn i bildet, så trekk deg ut av relasjonen litt over tid. Barnet kommer til å glemme deg, om to år vil hun ikke kjenne deg igjen om dere møtes.

4. Hvis den biologiske faren ikke kan fastslås, eller han er totalt uaktuell som omsorgsperson, så tilby deg å adoptere. Her kan du muligens sette noen premisser, siden du har de beste kortene på hånden.

Anonymkode: 3334c...cb7

Deler mye av synspunktene her. 

Du sier at mor må ha visst at det var andre kandidater, men dette med eggløsning og timing kam være tricky. Sist jeg ble gravid, hadde vi sex flere dager før eggløsning (som jeg kjente og som stemte i hht legens beregning av hvor langt jeg var kommet. Trodde derfor ikke det skulle skje, men tydeligvis har svømmerne holdt seg i live 3-4 dager.  Hadde jeg hatt sex m en type da, ville jeg trodd det var ham. 

Det kan og hende den andre brukte beskyttelse som likevel ikke funket, at han hoppet av i svingen, men hadde lekket litt uten at hun visste det. 

Hun kan ha vært utsatt for overgrep, date rape eller verre og fortrengt muligheten at overgriper var faren. 

Hadde det vært meg, ville jeg sagt servitør mor, på en ok måte. Sagt at jeg ble fortvilet og rådvill. Dette forutsetter jo st jeg hadde kjent varmen og kjærligheten til og fra barnet også nå etter bomben. 

Jeg ville nok da ønsket å være der for den lille jenta, og det ville jeg sagt også, men at barnet og muligens biofaren burde fått vite. Men er biofar en slabbedask, da ville jeg ikke presset på for at mor skulle orientere ham eller organisert noen adopsjonsprosess, da ville jeg bare blitt stående som far, men sørget for at barnet fill vite tydelig at jeg var faren, men en annen hadde vært med å lage henne. Så kan hun selv oppsøke ham senere om hun vil. Men du beskriver et forhold til den lille jenten jeg tror er verdifullt for mange og som kam være traumatisk å bryte. Kan for det du vet være eneste gang du blir far. 

Anonymkode: d2b48...b36

[AnonymBruker]

Forferdelig situasjon TS, men uansett hva du velger å gjøre så er det ikke du som gjør noe galt. Ser at noen skriver at noen valg er "egoistiske", men det er ikke sant. Barnets mor har all skyld, ikke la noen gi deg dårlig samvittighet.

 

Anonymkode: eb8b4...cff

[Jacklost]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et dilemma, syns jeg. Siden moren oppga deg som sikker barnefar så er muligens den/de andre kandidatene ikke veldig egnet, så hvis du sier noe så kan det hende at jenta ikke vokser opp med noen far i det hele tatt.

Anonymkode: b53f4...9f3

Og hva så om moren skulle mene det ene eller andre? Det er ikke et dilemma i det hele tatt. Noe slikt lyver man ikke om. TS er (trolig) ikke faren og da må moren innfinne seg dette og prøve å finne ut hvem det er.

[Marie90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et dilemma, syns jeg. Siden moren oppga deg som sikker barnefar så er muligens den/de andre kandidatene ikke veldig egnet, så hvis du sier noe så kan det hende at jenta ikke vokser opp med noen far i det hele tatt.

Og du har jo blitt glad i jenta og ser på henne som din. 

Hva om du snakker med moren og sier at du vet at hun har løyet for deg, at jenta ikke er din. Men at du ønsker å adoptere henne? Så får jenta etterhvert vite at hun har en annen biologisk far og du får beholde jenta allikevel?

Jeg syns dette er vanskelig og prøver å tenke på hvordan det hadde vært og selv fått den beskjeden. Om at faren min ikke er faren min allikevel og at jeg ikke skulle få se den jeg anså som faren min ... bare fordi en jævla sædcelle ikke kom fra han som jeg kalte pappa. Jeg ville ikke visst det tror jeg, om den biologiske faren var en idiot i hvert fall. 

Anonymkode: b53f4...9f3

I alle dager...

Dette er da ikke noe dilemma. Han har ikke et forhold til moren, og har aldri hatt det. Hun har løyet for ham. Barnet er enda lite og har (til tross for at TS bryr seg om det) ikke vokst opp med ham, da han ikke engang bor i huset.

TS - du konfronterer moren med dette, jo snarere jo bedre. Du har funnet ut av dette tidlig nok til at mor kan bestemme seg for om hun vil være alenemor eller involvere den reelle faren. 

[Ruccula]

Også skal du selvfølgelig ikkebetale bidrag for at barn som ikke er ditt 

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun må jo vite det, eller i alle fall mistenke det. Barnet ligner ikke spesielt mye på meg. 

Er egentlig ganske forbanna på henne. Jeg spurte henne om hun var helt sikker på at det var mitt og det sa hun ja til. 

Ts

Anonymkode: c8e27...b70

Det at hun ikke ligner deg er irrelevant. Noen barn ligner ikke pappaen sin, men kan ligne sin mor, farmor, onkel etc. Jeg har to barn med mannen min. Sønnen er helt lik han i væremåte og utseende. Datteren har ikke et eneste fellestrekk. Og ja jeg er sikker på at begge er hans. Jeg ligger nemlig ikke rundt. 

Men DNA testen er jo fellende bevis. Og ja, du har all rett til å være sur. Hun har åpenbart ligget med to i samme tidsrom og gamblet på eller sannsynlighetsberegnet  at du var den riktige faren. Hun er et dårlig menneske. Men barnet er uskyldig og trenger  en far. Du må velge om du vil være far for henne likevel eller om du bare vil gå din vei. Ingen av valgene vil være gale. 

[vivale]

får helt vondt av dette her jeg  en stor klem til deg! Lykke til 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Mrs.Purdey skrev:

Det at hun ikke ligner deg er irrelevant. Noen barn ligner ikke pappaen sin, men kan ligne sin mor, farmor, onkel etc. Jeg har to barn med mannen min. Sønnen er helt lik han i væremåte og utseende. Datteren har ikke et eneste fellestrekk. Og ja jeg er sikker på at begge er hans. Jeg ligger nemlig ikke rundt. 

Men DNA testen er jo fellende bevis. Og ja, du har all rett til å være sur. Hun har åpenbart ligget med to i samme tidsrom og gamblet på eller sannsynlighetsberegnet  at du var den riktige faren. Hun er et dårlig menneske. Men barnet er uskyldig og trenger  en far. Du må velge om du vil være far for henne likevel eller om du bare vil gå din vei. Ingen av valgene vil være gale. 

Men når du vet at det er en ( om enn liten) sjanse for at det er en annen far så er det ikke så irrelevant. Da er det et indisium.

Anonymkode: c8e27...b70

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forferdelig situasjon TS, men uansett hva du velger å gjøre så er det ikke du som gjør noe galt. Ser at noen skriver at noen valg er "egoistiske", men det er ikke sant. Barnets mor har all skyld, ikke la noen gi deg dårlig samvittighet.

Anonymkode: eb8b4...cff

Det er morens skyld at han har kommet i denne situasjonen, men det er hans skyld at han blir i den. Det er egoistisk gjort både mot barnet og den virkelig faren hvis ikke han sier ifra.

Anonymkode: f2548...8f6

[ajarRun]

1 time siden, kisskissbangbang skrev:

Hvordan er forholdet ditt til barnets mor, og hvordan er hun som person? 

Du spør hva vi ville gjort. Jeg hadde nok ønsket å kaste papirene i søpla og late som ingenting, men for barnet sin skymd hadde jeg ikke klart å gjøre det. Jeg hadde fortalt mora det, og jeg hadde håpt på å få lov til å adoptere barnet. En datter du har hatt i 17 mnd er din datter, din sædcelle eller ikke. 

Du ville betalt en million til noen som hadde forsøkt å svindle deg? Verden vil bedras...

[AnonymBruker]

Hvor sikker kan du være på en DNA test over nettet da? Gå heller på sykehuset og ta en DNA test...

Anonymkode: 8f0d1...ec5

[Gjest making.a.mess]

Jeg syntes det ikke kan brukes siden så mange barn ikke har likhetstrekk med begge foreldrene sine. Så sant ikke babyen er svart eller gul dvs åpenbare tegn på fremmed blod. Dog det også faktisk kan hoppe over en generasjon eller to. 

[Gjest Overrasket]

Jeg har ikke vært i denne situasjonen selv, men det minner meg mye om den siste Bridget Jones-filmen ...

Her ville jeg tenkt steg for steg i isolerte etapper, uten for mye hvisomatte dersomatte. Måten å spise en elefant på er å ta en bit av gangen. 

Neste steg for meg ville været å ta en ny DNA-test innenriks. 

[Gjest making.a.mess]

1 minutt siden, Mrs.Purdey skrev:

Jeg syntes det ikke kan brukes siden så mange barn ikke har likhetstrekk med begge foreldrene sine. Så sant ikke babyen er svart eller gul dvs åpenbare tegn på fremmed blod. Dog det også faktisk kan hoppe over en generasjon eller to. 

Dette var svar på et innlegg. Men hvor ble av det tro? 

Innlegget gjaldt at en ikke tenkte at det var relevant om barnet lignet far eller ikke. 

DNA testen taler jo for seg

[AnonymBruker]

Uansett hva du gjør så må barnet vokse opp og vite hvem som er den biologiske faren, så du må snakke med mor og få tatt en DNA test her sånn at du er sikker på at du ikke er faren.
Jeg er adoptert, og vet at man vil ikke vokse opp og tro at adoptivforeldre er biologiske foreldre, det gir en veldig slitsom identitetskonflikt. Samtidig blir man jo løyet til, noe som ikke er spesielt ålreit det heller.

Anonymkode: 36b7c...280

[Maleficenta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun må jo vite det, eller i alle fall mistenke det. Barnet ligner ikke spesielt mye på meg. 

Er egentlig ganske forbanna på henne. Jeg spurte henne om hun var helt sikker på at det var mitt og det sa hun ja til. 

Ts

Anonymkode: c8e27...b70

Du må si det ts. For ungens skyld ikke dama. Forstår godt du er sinna på henne.  Dessuten blr det jo komme fram. Du skal jo ikke måtte betale bidrag for denne ungen

[DMS]

Aldri i livet om eg hadde forlatt eit barn som eg hadde vore forelder til i 17 månadar. Som andre skriv her, ein kan opplyse barnet at det har ein annen, biologisk far på eit seinare tidspunkt. 

[Atea]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal si eller tro. Jeg har en dater på 17 mnd. Som jeg har med en dame jeg ikke bor med. Etter mye press fra blant annet broren min tok jeg en DNA-test. Den viser at jeg ikke er faren. Jeg har ikke sagt noe til barnets mor enda...

jeg har vært dette barnets far i 17 mnd. Og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Dette er selvsagt et barn jeg har blitt veldig glad i, selv om jeg må innrømme at jeg ikke var så glad da jeg fikk vite om graviditeten.

Hva hadde du gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: c8e27...b70

Javel? Du er fra et annet land, og er egentlig en dame som prøver å fritte norske damer ut på kg?

Endret 16. juni 2017 av Atea