Gå til innhold

Depersonalisering Derealisjon Ocd.


luckystrikee

Anbefalte innlegg

Hei, har komt inni en forferdelig ond sirkel av angst, uvirkelighetsfølelse føler meg ikke som meg selv lengre. Alt Føles annerledes runt meg, alt er likt men samtidig ikke. Som om jeg oppfatter det på en annen måte enn før, vert sånn i 1 mnd. Har  også følgt med en del eksidensielle spørsmål, hvorfor er vi er her, er vi her ? osv Forferdelig slitsomt konstant angst  og livredd, føler livet mitt er ødelagt. Lest om derealisjon og minner veldig mye om dette, og lest folk kan ha det lenge osv. ser 0 lys i tunnelen, 23 år var full av liv og planer nå tenker jeg at jeg bare ble 23 år. Noen med lignende erfaringer? Tips etc for å komme utav dette helvete. Har lest d skal henge  i sammen med angst, ett symptom på at kroppen har fått nok på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg slet med følelser av å ikke være virkelig, eller om alt var ekte, og det var forferdelig skremmende. Det kom i en dyp, dyp depresjon. Jeg kunne også oppleve at jeg så verden utenfra og så meg selv i fugleperspektiv. 

Jeg gikk (og går) til behandling hos en terapeut og det eneste som hjalp var å jobbe med de underliggende årsakene. Jeg fikk også ECT og medisin mot depresjonen. Oppsøk hjelp. Dette er alvorlige psykiske plager, og det er vanskelig å gjøre noe med dem helt på egenhånd. 

Jeg opprettet også en kriseplan slik at når jeg begynte å føle at verden snurret og jeg ikke var helt med, så visste jeg hva jeg skulle gjøre for å få den hjelpen jeg trengte for å ikke miste grepet om virkeligheten helt. 

Det man kan gjøre i situasjonen er å finne seg røtter. F.eks tenke at man skal bevege hånden, for så å se at den beveger seg, dette er et signal om at man er ekte, og i kontroll av seg selv. Det å gjøre rytmiske bevegelser og vite at det er en selv som bestemmer disse rytmene. Tromme fingrene mot hverandre f.eks. Videre ga det meg en bitteliten lettelse å høre mennesker jeg stolte på si at de var HELT sikre på at alle var ekte, og at hvis dette ikke var ekte kom det til å gå over, og at jeg bare skulle stole på dem og så ville jeg se at det snart gikk over. Det gikk ikke snart over, men det gikk over. 

Det som er sikkert er at livet ditt ikke er ødelagt. Livet ditt er fremfor deg, og selv om det ikke virker sånn nå så kommer du til å komme deg igjen om det, prøv å stole på meg. Jeg trodde heller ikke jeg kom til å leve til jeg var mer enn 23 år, jeg var usikker på om jeg virkelig engang var 23 år, kanskje det hele var en illusjon, men nå vet jeg at jeg er 26 år, og jeg vet at jeg er virkelig. Jeg trodde i den tilstanden at "men det kan man jo ikke vite", men de som ikke har det slik som oss, de lever ikke et liv der de trenger å tvile sånn, og slik kan du også få det, og det er utrolig deilig og frigjørende, det er absolutt mulig for deg også. 

Ting tar tid, men det går over. Jeg ble gradvis bedre, og nå er det sjelden jeg opplever derealisasjon. Og da varer det gjerne bare en ettermiddag, så sover jeg og det er borte. Livet ditt er fremfor deg! 

Jeg hadde opplevd traumer, og det å jobbe med dem, finne noen jeg kunne stole på og jeg kunne være trygg hos var nok det som gjorde at jeg ble bedre. Din første oppgave er å få profesjonell hjelp om du ikke allerede har det. Trening kan også virke, det å kjenne seg fysisk utmattet, eller få opp pulsen hjalp i alle fall på meg. Jeg ble tvunget til å være tilstede i kroppen min. 

:klem: 

Anonymkode: 684bf...0e2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er en naturlig og viktig del av livet å være gjennom den eksistensielle fasen med depersonalisering og eksistensielle spørsmål, bare at ikke alle lar hjernen få tid og rom til å gå gjennom den. 

Angsten går over, prøv i mellomtiden å undersøk akuratt det du lurer på. Les bøker som Power of Now, conversations with god, bibelen for den saks skyld. Se dokumentarer om hvorfor vi er her, hvem bygde pyramidene, hvor kommer mennesker fra, se filmer som får deg til å tenke i andre baner og legge en rød tråd gjennom det hele. The fountain er veldig god. 

Denne fasen er noe som vil ta deg til et mye høyere bevissthetsnivå og gi bredere både forståelse og oppfattelse av ting rundt og i deg i fremtiden om du tillater deg å fokusere på nettopp de spørsmålene som hodet kommer opp med. 

Anonymkode: a08c1...7a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

We are not human beings having a spiritual experience we Are spiritual beings having a human experience. 

Ikke rart du føler deg litt sånn er vi egentlig her osv :)

Anonymkode: a08c1...7a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet med følelser av å ikke være virkelig, eller om alt var ekte, og det var forferdelig skremmende. Det kom i en dyp, dyp depresjon. Jeg kunne også oppleve at jeg så verden utenfra og så meg selv i fugleperspektiv. 

Jeg gikk (og går) til behandling hos en terapeut og det eneste som hjalp var å jobbe med de underliggende årsakene. Jeg fikk også ECT og medisin mot depresjonen. Oppsøk hjelp. Dette er alvorlige psykiske plager, og det er vanskelig å gjøre noe med dem helt på egenhånd. 

Jeg opprettet også en kriseplan slik at når jeg begynte å føle at verden snurret og jeg ikke var helt med, så visste jeg hva jeg skulle gjøre for å få den hjelpen jeg trengte for å ikke miste grepet om virkeligheten helt. 

Det man kan gjøre i situasjonen er å finne seg røtter. F.eks tenke at man skal bevege hånden, for så å se at den beveger seg, dette er et signal om at man er ekte, og i kontroll av seg selv. Det å gjøre rytmiske bevegelser og vite at det er en selv som bestemmer disse rytmene. Tromme fingrene mot hverandre f.eks. Videre ga det meg en bitteliten lettelse å høre mennesker jeg stolte på si at de var HELT sikre på at alle var ekte, og at hvis dette ikke var ekte kom det til å gå over, og at jeg bare skulle stole på dem og så ville jeg se at det snart gikk over. Det gikk ikke snart over, men det gikk over. 

Det som er sikkert er at livet ditt ikke er ødelagt. Livet ditt er fremfor deg, og selv om det ikke virker sånn nå så kommer du til å komme deg igjen om det, prøv å stole på meg. Jeg trodde heller ikke jeg kom til å leve til jeg var mer enn 23 år, jeg var usikker på om jeg virkelig engang var 23 år, kanskje det hele var en illusjon, men nå vet jeg at jeg er 26 år, og jeg vet at jeg er virkelig. Jeg trodde i den tilstanden at "men det kan man jo ikke vite", men de som ikke har det slik som oss, de lever ikke et liv der de trenger å tvile sånn, og slik kan du også få det, og det er utrolig deilig og frigjørende, det er absolutt mulig for deg også. 

Ting tar tid, men det går over. Jeg ble gradvis bedre, og nå er det sjelden jeg opplever derealisasjon. Og da varer det gjerne bare en ettermiddag, så sover jeg og det er borte. Livet ditt er fremfor deg! 

Jeg hadde opplevd traumer, og det å jobbe med dem, finne noen jeg kunne stole på og jeg kunne være trygg hos var nok det som gjorde at jeg ble bedre. Din første oppgave er å få profesjonell hjelp om du ikke allerede har det. Trening kan også virke, det å kjenne seg fysisk utmattet, eller få opp pulsen hjalp i alle fall på meg. Jeg ble tvunget til å være tilstede i kroppen min. 

:klem: 

Anonymkode: 684bf...0e2

Tusen takk for svar, høres ut som det samme ja. Jeg har aldri hatt d så jævlig før, det er ubeskrivelig forferdelig å ha det slik som dette. Men ja jeg har legetime, psykologtime, og meldt opp til dpsen. Håper dette kan gradvis forsvinne snart. Føler livet faller i grus. Startet forresten etter en periode med ekstremt mye grubling og redsel for sykdom og diverse, samt mye forandringer i jobbsituasjon og på hjemmefronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

We are not human beings having a spiritual experience we Are spiritual beings having a human experience. 

Ikke rart du føler deg litt sånn er vi egentlig her osv :)

Anonymkode: a08c1...7a6

godt poeng:) men tror ikke det er meninga å føle seg sånn, menneskene skal ta ting mer for gitt vil jeg tro. Vertfall det andre jør, og jeg har jort frem til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er en naturlig og viktig del av livet å være gjennom den eksistensielle fasen med depersonalisering og eksistensielle spørsmål, bare at ikke alle lar hjernen få tid og rom til å gå gjennom den. 

Angsten går over, prøv i mellomtiden å undersøk akuratt det du lurer på. Les bøker som Power of Now, conversations with god, bibelen for den saks skyld. Se dokumentarer om hvorfor vi er her, hvem bygde pyramidene, hvor kommer mennesker fra, se filmer som får deg til å tenke i andre baner og legge en rød tråd gjennom det hele. The fountain er veldig god. 

Denne fasen er noe som vil ta deg til et mye høyere bevissthetsnivå og gi bredere både forståelse og oppfattelse av ting rundt og i deg i fremtiden om du tillater deg å fokusere på nettopp de spørsmålene som hodet kommer opp med. 

Anonymkode: a08c1...7a6

ja vet bare ikke om jeg skal tillate eller ikke, vil bare d skal gå over..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, luckystrikee skrev:

Tusen takk for svar, høres ut som det samme ja. Jeg har aldri hatt d så jævlig før, det er ubeskrivelig forferdelig å ha det slik som dette. Men ja jeg har legetime, psykologtime, og meldt opp til dpsen. Håper dette kan gradvis forsvinne snart. Føler livet faller i grus. Startet forresten etter en periode med ekstremt mye grubling og redsel for sykdom og diverse, samt mye forandringer i jobbsituasjon og på hjemmefronten.

Vil ikke anbefale deg å starte på medisiner hvertfall. Det vil disconnecte deg enda mer fra deg selv  

26 minutter siden, luckystrikee skrev:

godt poeng:) men tror ikke det er meninga å føle seg sånn, menneskene skal ta ting mer for gitt vil jeg tro. Vertfall det andre jør, og jeg har jort frem til dette.

Jeg tror motsatt, at det nettopp er meningen å føle sånn, se på før i tiden når det var en naturlig del å filosofere over livet og trekke seg vekk som heremitter. De store og viktige skikkelsene i historien har jo alltid vært de som for andre ble sett på som rare og tilbaketrukket men skrev masse filosofi og undersøkte eksistensielle spørsmål, de ble og blir sett på som rikere sjelemessig enn andre. Folk bare går ikke helt dit fordi de trives bedre i komfortsonen men der er det jo ingen som blir klokere:) 

Anonymkode: a08c1...7a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke anbefale deg å starte på medisiner hvertfall. Det vil disconnecte deg enda mer fra deg selv  

Jeg tror motsatt, at det nettopp er meningen å føle sånn, se på før i tiden når det var en naturlig del å filosofere over livet og trekke seg vekk som heremitter. De store og viktige skikkelsene i historien har jo alltid vært de som for andre ble sett på som rare og tilbaketrukket men skrev masse filosofi og undersøkte eksistensielle spørsmål, de ble og blir sett på som rikere sjelemessig enn andre. Folk bare går ikke helt dit fordi de trives bedre i komfortsonen men der er det jo ingen som blir klokere:) 

Anonymkode: a08c1...7a6

Jada, men nå sliter TS med eksistensiell OCD, og jeg kan skrive under på at det ikke akkurat er en "sjelemessig berikelse" selv om spørsmålene er de samme. 

Anonymkode: 0ebee...d8b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jada, men nå sliter TS med eksistensiell OCD, og jeg kan skrive under på at det ikke akkurat er en "sjelemessig berikelse" selv om spørsmålene er de samme. 

Anonymkode: 0ebee...d8b

ja er så langt i fra berikelse en kan komme, er helt forferdelig.

Endret av luckystrikee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke anbefale deg å starte på medisiner hvertfall. Det vil disconnecte deg enda mer fra deg selv  

Jeg tror motsatt, at det nettopp er meningen å føle sånn, se på før i tiden når det var en naturlig del å filosofere over livet og trekke seg vekk som heremitter. De store og viktige skikkelsene i historien har jo alltid vært de som for andre ble sett på som rare og tilbaketrukket men skrev masse filosofi og undersøkte eksistensielle spørsmål, de ble og blir sett på som rikere sjelemessig enn andre. Folk bare går ikke helt dit fordi de trives bedre i komfortsonen men der er det jo ingen som blir klokere:) 

Anonymkode: a08c1...7a6

Dine svar til TS i denne tråden er potensielt skadelige. Det er ikke naturlig og noe alle går igjennom å slite med derealisasjon og depersonalisasjon. Det er relativt uvanlig. Det å undersøke eksistensielle spørsmål og gå igjennom faser der man spør seg selv hva som er meningen med livet er noe helt annet enn derealisasjon, som er en form for dissosiativ forstyrrelse. Det handler ikke om komfortsone, det handler om grensepsykoser og alvorlige psykiske tilstander som man skal oppsøke hjelp for, få behandling for og komme seg ut av. 

Jeg leste den andre tråden din TS, der noen skrev om eksistensiell OCD, og jeg gikk til linken og leste om det selv. Jeg synes det høres ut som en forskjell mellom det du beskriver og den eksistensielle OCD-en. Slik jeg forstår det handler OCD-en mest om tanker som man kan klare å holde på avstand, mens hvis det er derealisasjon blir man overbevist om at tankene er sanne, og går over til å være grensepsykotisk og psykotisk. Dersom man tror på vrangforestillinger av den graden er det svært alvorlig. Men dette er det profesjonelle som skal diagnostisere.

Dersom du føler at du er en fare for deg selv før du får mer hjelp går du til legevakten (får noen til å ta deg med dit) og forteller at du mister grepet om virkeligheten, og ikke føler at du er i kontroll over dine egne handlinger, og du vil mest sannsynlig få en akuttinnleggelse i psykiatrien. Jeg ble bedre. Prøv å benytte deg av teknikker som vil rote deg i nået, selv om du ikke tror at det vil fungere. Løs sudoku eller kryssord, oppgaver som krever all din konsentrasjon, men helst med penn og papir (jeg opplevde at datamaskinen fikk meg til å føle meg enda mer "ute"). Gå en tur og legg merke til alle trærne på veien, legg merke til fargene, bladene, uten å falle inn i tanker om "lurer på om de trærne er ekte". 

Anonymkode: 684bf...0e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dine svar til TS i denne tråden er potensielt skadelige. Det er ikke naturlig og noe alle går igjennom å slite med derealisasjon og depersonalisasjon. Det er relativt uvanlig. Det å undersøke eksistensielle spørsmål og gå igjennom faser der man spør seg selv hva som er meningen med livet er noe helt annet enn derealisasjon, som er en form for dissosiativ forstyrrelse. Det handler ikke om komfortsone, det handler om grensepsykoser og alvorlige psykiske tilstander som man skal oppsøke hjelp for, få behandling for og komme seg ut av. 

Jeg leste den andre tråden din TS, der noen skrev om eksistensiell OCD, og jeg gikk til linken og leste om det selv. Jeg synes det høres ut som en forskjell mellom det du beskriver og den eksistensielle OCD-en. Slik jeg forstår det handler OCD-en mest om tanker som man kan klare å holde på avstand, mens hvis det er derealisasjon blir man overbevist om at tankene er sanne, og går over til å være grensepsykotisk og psykotisk. Dersom man tror på vrangforestillinger av den graden er det svært alvorlig. Men dette er det profesjonelle som skal diagnostisere.

Dersom du føler at du er en fare for deg selv før du får mer hjelp går du til legevakten (får noen til å ta deg med dit) og forteller at du mister grepet om virkeligheten, og ikke føler at du er i kontroll over dine egne handlinger, og du vil mest sannsynlig få en akuttinnleggelse i psykiatrien. Jeg ble bedre. Prøv å benytte deg av teknikker som vil rote deg i nået, selv om du ikke tror at det vil fungere. Løs sudoku eller kryssord, oppgaver som krever all din konsentrasjon, men helst med penn og papir (jeg opplevde at datamaskinen fikk meg til å føle meg enda mer "ute"). Gå en tur og legg merke til alle trærne på veien, legg merke til fargene, bladene, uten å falle inn i tanker om "lurer på om de trærne er ekte". 

Anonymkode: 684bf...0e2

takk for svar, føler egentlig ikke at jeg er en fare for noe..er bare ekstremt ubehaglig.  Skal vertfall til legen på mandag. Og enig i at det svaret var alt for bagatelliserende. Jeg er vertfall klar over at jeg trenger hjelp.

Endret av luckystrikee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, luckystrikee skrev:

takk for svar, føler egentlig ikke at jeg er en fare for noe..er bare ekstremt ubehaglig.  Skal vertfall til legen på mandag.

Så bra at det ikke er så ille! Jeg nevnte det bare slik at hvis du føler at du mister helt grepet så er det lurt å oppsøke hjelp med det samme. 

Godt du skal til legen på mandag. 

Prøv å gå deg noen turer i helgen, hold deg aktiv med vanlige gjøremål, spis god mat og pass på å sove om natten om du kan. (Altså prøv å ikke ligge i sengen på dagtid, og andre søvnhygieniske tiltak). Søvn hadde stor innvirkning på min psyke. 

Dette skal ordne seg. 

Anonymkode: 684bf...0e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at det ikke er så ille! Jeg nevnte det bare slik at hvis du føler at du mister helt grepet så er det lurt å oppsøke hjelp med det samme. 

Godt du skal til legen på mandag. 

Prøv å gå deg noen turer i helgen, hold deg aktiv med vanlige gjøremål, spis god mat og pass på å sove om natten om du kan. (Altså prøv å ikke ligge i sengen på dagtid, og andre søvnhygieniske tiltak). Søvn hadde stor innvirkning på min psyke. 

Dette skal ordne seg. 

Anonymkode: 684bf...0e2

takker for svar, ble du bedre med behandling og evt hvilken behandling? denne smerten ønsker jeg absolutt ingen konstant angst, tom når jeg sover.

Endret av luckystrikee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dine svar til TS i denne tråden er potensielt skadelige. Det er ikke naturlig og noe alle går igjennom å slite med derealisasjon og depersonalisasjon. Det er relativt uvanlig. Det å undersøke eksistensielle spørsmål og gå igjennom faser der man spør seg selv hva som er meningen med livet er noe helt annet enn derealisasjon, som er en form for dissosiativ forstyrrelse. Det handler ikke om komfortsone, det handler om grensepsykoser og alvorlige psykiske tilstander som man skal oppsøke hjelp for, få behandling for og komme seg ut av. 

Jeg leste den andre tråden din TS, der noen skrev om eksistensiell OCD, og jeg gikk til linken og leste om det selv. Jeg synes det høres ut som en forskjell mellom det du beskriver og den eksistensielle OCD-en. Slik jeg forstår det handler OCD-en mest om tanker som man kan klare å holde på avstand, mens hvis det er derealisasjon blir man overbevist om at tankene er sanne, og går over til å være grensepsykotisk og psykotisk. Dersom man tror på vrangforestillinger av den graden er det svært alvorlig. Men dette er det profesjonelle som skal diagnostisere.

Dersom du føler at du er en fare for deg selv før du får mer hjelp går du til legevakten (får noen til å ta deg med dit) og forteller at du mister grepet om virkeligheten, og ikke føler at du er i kontroll over dine egne handlinger, og du vil mest sannsynlig få en akuttinnleggelse i psykiatrien. Jeg ble bedre. Prøv å benytte deg av teknikker som vil rote deg i nået, selv om du ikke tror at det vil fungere. Løs sudoku eller kryssord, oppgaver som krever all din konsentrasjon, men helst med penn og papir (jeg opplevde at datamaskinen fikk meg til å føle meg enda mer "ute"). Gå en tur og legg merke til alle trærne på veien, legg merke til fargene, bladene, uten å falle inn i tanker om "lurer på om de trærne er ekte". 

Anonymkode: 684bf...0e2

Det er helt feil. Derealisasjon/uvirkelighetsfølelse er et helt vanlig angstsymptom, og har ingenting med psykosespekteret å gjøre. OCD er en angstlidelse, hvor derealisasjon kan være et av angstsymptomene, som ytterligere forsterkes av TS' "tema" for OCDen, nemlig eksistensielle spørsmål. 

Anonymkode: 0ebee...d8b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt feil. Derealisasjon/uvirkelighetsfølelse er et helt vanlig angstsymptom, og har ingenting med psykosespekteret å gjøre. OCD er en angstlidelse, hvor derealisasjon kan være et av angstsymptomene, som ytterligere forsterkes av TS' "tema" for OCDen, nemlig eksistensielle spørsmål. 

Anonymkode: 0ebee...d8b

du hørtes ut til å ha peiling, gir mening hadde tvangstanker før dette også. Noen anelse om hva jeg bør gjøre for å bli "normal" igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

setter forsatt pris på svar av folk som har vert i lignende situasjon:,( er desperat

Endret av luckystrikee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, hvordan gikk det med lege/psykolog? Jeg håper du er i behandling nå?

Jeg har vært oppi akkurat det samme, hos meg gikk det over etter 3-4 måneder (Det vil si - gikk over som i at det er til å leve med, selv om det kommer små stikk nå og da, der jeg blir litt fjern igjen og er ikke helt sikker på om og hvordan jeg egentlig er tilstede / eksisterer). 

Anonymkode: 3acac...413

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.6.2017 den 15.29, AnonymBruker skrev:

Det er helt feil. Derealisasjon/uvirkelighetsfølelse er et helt vanlig angstsymptom, og har ingenting med psykosespekteret å gjøre. OCD er en angstlidelse, hvor derealisasjon kan være et av angstsymptomene, som ytterligere forsterkes av TS' "tema" for OCDen, nemlig eksistensielle spørsmål. 

Anonymkode: 0ebee...d8b

Dette har jeg ikke vært uenig med. 

Men når følelsen av uvirkelighet går over til å bli så overskyggende at det ikke bare er tanker, men man er overbevist om at man ikke er virkelig, og f.eks prøver å ta livet sitt fordi man tror at da kommer man ut av illusjonen og inn i virkeligheten, så vil jeg kalle det for psykose. 

Det er forskjell på en følelse, og angst, og det å være overbevist om at tankene er ekte, da er de nettopp vrangforestillinger. På samme måte som det er et typisk depressivt symptom å føle at man har skylden for vonde ting som skjer andre, men det er grensepsykotisk og en depressiv vrangforestilling hvis man er opprørt fordi det var jordskjelv på Sydpolen og man tror det er ens egen feil. 

Angstlidelser og stemningslidelser kan etter hvert komme til uttrykk gjennom psykoser, og at man mister grep om virkeligheten. 

Anonymkode: 684bf...0e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, hvordan gikk det med lege/psykolog? Jeg håper du er i behandling nå?

Jeg har vært oppi akkurat det samme, hos meg gikk det over etter 3-4 måneder (Det vil si - gikk over som i at det er til å leve med, selv om det kommer små stikk nå og da, der jeg blir litt fjern igjen og er ikke helt sikker på om og hvordan jeg egentlig er tilstede / eksisterer). 

Anonymkode: 3acac...413

hei takk så mye for svar, er henvist til dps. skal dit neste uke. Har mistet grep om virkeligheten og stiller spm til absolutt alt! var det like gale for deg? og hva var behandlingen? dette er snart ikke til å holde ut lengre !!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...