I, med eller ved Guds navn, hva betyr det egentlig?

[omarel]

Dette er et utrykk man ofte leser men som jeg ikke skjønner helt.

For meg virker det som om man gjør noe i en fullmakt når man bruker proposisjonen i.

Bruker man, med guds navn, da har man hjelp fra gud.

Bruker man, ved guds navn, da har man gud til middel, eller gjennom hans navn.

Har jeg forstått det riktig? Og kan noen korrigere meg?

 

Endret 8. juni 2017 av omarel

[AnonymBruker]

https://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/bibelen-laerer/guds-navn-hvorfor-det-bor-brukes-og-hva-det-betyr/

Anonymkode: 2f868...69b

[Måbarefåsiat...]

Når presten velsigner i Guds navn, gjør han eller hun det som Guds stedfortreder.

[omarel]

Les på nytt. Jeg har gjort endringer i teksten.

[omarel]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/bibelen-laerer/guds-navn-hvorfor-det-bor-brukes-og-hva-det-betyr/

Anonymkode: 2f868...69b

Fant ikke svaret på det jeg leter etter i artikkelen du henviste til.

Endret 8. juni 2017 av omarel

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke til uttrykkene "ved Guds navn" og "med Guds navn", men "i Guds navn" betyr noe slikt som "med Herren som mitt vitne", at man sier det man sier nærmest med sanksjon fra Gud, og låner hans navn for å forsterke sitt eget utsagn.

Anonymkode: 62de8...15c

[omarel]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ikke til uttrykkene "ved Guds navn" og "med Guds navn", men "i Guds navn" betyr noe slikt som "med Herren som mitt vitne", at man sier det man sier nærmest med sanksjon fra Gud, og låner hans navn for å forsterke sitt eget utsagn.

Anonymkode: 62de8...15c

Hvis man da skal si, "med Herren som min hjelper", hvilken preposisjon ville det vært riktig å bruke, med tanke på å legge utrykket "...guds navn" til grunn?

Endret 9. juni 2017 av omarel

[AnonymBruker]

8 timer siden, omarel skrev:

Hvis man da skal si, "med Herren som min hjelper", hvilken preposisjon ville det vært riktig å bruke, med tanke på å legge utrykket "...guds navn" til grunn?

Du spør så vanskelig!  Jeg ville fortsatt brukt "i Guds navn". Eventuelt "ved/med Gud". Men dersom jeg hadde behov for at uttrykket skulle være entydig, ville jeg nok gått for et mer eksplisitt uttrykk, selv om det mister noe av poesien. "Med Gud ved min side", "Med Gud som min hjelper". Eller "Gud hjelpe meg".

Anonymkode: 62de8...15c

[omarel]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du spør så vanskelig!  Jeg ville fortsatt brukt "i Guds navn". Eventuelt "ved/med Gud". Men dersom jeg hadde behov for at uttrykket skulle være entydig, ville jeg nok gått for et mer eksplisitt uttrykk, selv om det mister noe av poesien. "Med Gud ved min side", "Med Gud som min hjelper". Eller "Gud hjelpe meg".

Anonymkode: 62de8...15c

Jeg vet:-). Jeg mener at begrepet brukes feil når det er ment å påkalle eller be til Gud, Herren. Hvis man oversetter, i Guds navn, til det semittiske språket arabisk med tanke av tilbedelse, så strider det mot monoteistisk definisjon og av guds egenskaper og tributter. 

Helt utrolig hvordan en preposisjon kan forandre definisjoner og gjøre forskjeller på handlinger. Takk for avklaringen.

Hvis det noen andre som har andre synspunkter, vil det være til stor hjelp å høre deres kommentarer, fra et språklige perspektiv.

[AnonymBruker]

2 timer siden, omarel skrev:

Jeg mener at begrepet brukes feil når det er ment å påkalle eller be til Gud, Herren. Hvis man oversetter, i Guds navn, til det semittiske språket arabisk med tanke av tilbedelse, så strider det mot monoteistisk definisjon og av guds egenskaper og tributter. 

Kan du forklare dette litt nærmere? Jeg skjønte ikke hva du mener, men du er kanskje inne på noe interessant? 

Selv vet jeg ingenting om arabisk, men jeg behersker klassisk gresk. Og der er jo situasjonen litt interessant, siden dette både er de gamle hedningers språk og etter hvert de kristnes. Også på gresk i klassisk tid og tidligere kunne de for øvrig snakke om "guden", men det var da litt situasjonsavhengig om det var Zeus eller Apollon de hentydet til, eller eventuelt andre.

Anonymkode: 62de8...15c

[omarel]

På 6/9/2017 den 11.11, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare dette litt nærmere? Jeg skjønte ikke hva du mener, men du er kanskje inne på noe interessant? 

Selv vet jeg ingenting om arabisk, men jeg behersker klassisk gresk. Og der er jo situasjonen litt interessant, siden dette både er de gamle hedningers språk og etter hvert de kristnes. Også på gresk i klassisk tid og tidligere kunne de for øvrig snakke om "guden", men det var da litt situasjonsavhengig om det var Zeus eller Apollon de hentydet til, eller eventuelt andre.

Anonymkode: 62de8...15c

Skal prøve å utdype mine tanker. Jeg er ingen kristen teolog, men min analyse grammatisk vinklet  og har teologi som utgangspunkt. Jeg mener at mennesker definerer religionene ut i fra hvordan kildeteksten står. Man kan enten oversette betydningen alene eller bruke grammatikken i større grad. Hvis man oversetter grammatikkens betydninger i kildeteksten så får man mye tydeligere mening av hovedteksten. 

Ilah eller elah er substantiv på arabisk som betyr gud, men som du sier så er bruken situasjonsavhengig. Skal man i arabisk si, elah eller ilah i bestemtform, da føyer man al som er bestemtform, slik at det bli al-ilah eller al-elah, da blir det guden.

Allah er egennavn og ikke substantiv i arabisk grammatikk. Den islamske betydning av egennavnet, Allah, kommer av den som er verdig tilbedelse i himlene og på jorden. Det er nesten det samme som den semittiske elah eller gud, der dens definisjon er situasjonsavhengig.

I Koranen så fremkommer det ikke noe sted, at noe har vært gjort i Hans navn. I et vers så sier Gud at: «det er fra Solomon og det er med/ved Allahs navn, Den barmhjertige, Den nåderike,» før han (Solomon) videre kommer med hans befal til dronning av Saba.  Tilsvarende finner man om Jesus og Moses sine mirakler, alle deres handlinger gjøres med preposisjon, b, (med).

Så hvis man oversetter den arabiske preposisjonen, b, som kirkens oversettelse, i Guds navn, så har man forandret Guds egenskaper og rolle mellom Gud og menneske. I følge islam og i arabisk språk gjør man aldri en handling i Allahs navn. Dersom man gjør det anses det som en storsynd, da man tar til seg en skrifts,- juridiskrett Gud ikke har gitt i klartekst.  

Ved å bruke preposisjonen i, så virker det for meg som om man har blitt gitt makt til representere Gud og kan hvis man vil handle på vegne av Ham. Dette tilfaller ikke menneske ut ifra islamsk monoteistisk definisjon av relasjon mellom menneske og Allah.

En handling kan kun skje av egen fri vilje der man ber om hjelp og velsignelse av Gud, gjennom å bruke hans hellige navn eller attributter uten noen mellomledd. Det er derfor kun Gud som kan forkaste eller akseptere våre handlinger.

Nesten alle koran oversettelser deriblant Einar Bergs, har brukt, i Guds navn, eller, in the name of Allah. Jeg mener at man har tatt til seg et begrep som ikke samsvarer med kildeteksten da det ikke er funnet annet alternativ som er passende til bismillah som betyr, med Guds navn.

Håper dette var til hjelp.

 

Endret 10. juni 2017 av omarel