Flau over egen mor

[AnonymBruker]

Familien min er ikke ernisk norsk, de kom til landet for x antall tiår siden, og jeg blir flau hver gang jeg hører moren min snakke, av div grunner, pluss andre ting som gjør at vi ofte havner i krangel og jeg unngår det mennesket mest mulig;

1. Etter å ha bodd så lenge i Norge så snakker hun fortsatt like gebrokkent/dårlig norsk som de som har bodd her i knapt 1 år. Hun har vært i jobb fra dag en og har norske venner, men til tross for det så snakker hun usammenhengende. Hun Oversetter direkte ord og uttrykk fra morsmålet til norsk, og det høres bare rart ut. Hun starter på en setning, fullfører den ikke, gjentar seg, og hele tiden når man høre på henne så tenker man bare "Ok hva er poenget ditt? Hva snakker du om nå?". Det er ikke uttalen av ord som gjør det uforståelig, men hvordan hun setter sammen ord og setninger hulter til bulter.  

Har hørt henne snakke på morsmål og da også er hun utydelig og vimser frem og tilbake, bare jatter og babler i vei. Det er som om hun snakker kun for å høre sin egen stemme.

2. Hun "vet alltid best" om alt og alle, og hvis man ikke gjør ting som hun vil og hvis man ikke følger hennes råd (om feks barneoppdragelse) så tar hun alt personlig. F.eks så maser hun om at jeg må kle barnet mitt mer klær, jeg prøver å forklare henne at det er varmt og barnet fryser ikke, men hun holder på sitt og nekter å ta til seg hva som blir sagt til henne. Det er som om hun har 3-4 standard fraser som hun bare repeterer i det uendelige, og klarer ikke ta til seg hva andre sier, Ikke det beste eksempelet, men hun er bare sykt masete og blir sur hvis ikke det går som hun vil ha det.

3. Hun er så godt som inaktiv, det er ALLTID noe som feiler henne, alltid et eller annet sted som gjør vondt. Hun går like sakte som en 90-åring, selv om hun knapt har rukket å bli 60. Hun tar ikke vare på  seg selv på noen måte. Dusje? Bare tull. Hun har lest et sted at deodorant kan være kreftfremkallende. Derfor har hun sluttet å bruke det - og ja hun stinker svette. Jeg må påpeke det for henne dor at hun skal dusje. Pusse tenner? Bare tull, hun er så gammel allikevel at hvis hun får hull så er det ikke så farlig. Trene? Hun har ikke lært seg å verken sykle eller svømme. Hun går sakte, så power walking er heller ikke et alternativ - bortsett fra når hun er sur, da blir det fart på henne.

Jeg er voksen og ser ikke henne så ofte, men hver gang jeg møter henne så går det knapt en time så har hun irritert og provosert meg med oppførselen sin. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tilnærme meg henne uten at det skal bli en krangel hver gang. Merker at jeg har mindre og mindre respekt for henne, hun gjør seg til både "dum" og "hjelpesløs" i absolutt alt, samtidig som hun må ha kontroll på alt og alle hva de driver med og at man gjør ting på "hennes måte".

vet ikke hva jeg vil med denne tråden, men er bare sykt flau over henne, og hennes væremåte og at hun har gitt blanke i seg selv fysisk og psykisk.

Anonymkode: 84e17...b58

[AnonymBruker]

Høres ut som mammaen til hundretusenvis av nordmenn. 

Du har det lille ekstra med språket, men alt i alt er dette bare en ubetydelig bagatell. Resten er typisk for hvordan mange er frustrert over sine foreldre. Noen løsning finnes ikke, i hvert fall ingen universalløsning. 

Du får bare gjøre det beste ut av det, og huske at du absolutt ikke er alene om å ha en sånn mor. 

Anonymkode: e3972...70f

[AnonymBruker]

Jeg fikk nok av min egen mor, og avsluttet det hele. Har ikke sett henne på 10 år nå. Det utveksles 2-3 sms'er i løpet av året, men det er det hele.

Man MÅ ikke omgås selv om det er blodsbånd mellom en, dersom alt annet kræsjer så totalt. Det er ikke en selvfølge at man har god kjemi og kommer overens selv om man er i slekt.

Det var litt drøyt å lese at din mor ikke engang dusjer eller pusser tenner, men...ellers er hun ganske lik veldig mange andre kvinner i Norge i den alderen. Du kommer neppe til å se noen forandring i din mor, til det er hun blitt for gammel, men du kan minimere besøkene dere i mellom til et absolutt minimum. Så slipper du ergrelsen og irritasjonen over henne.

Hvordan er det med din far? Har du noe bedre forhold til han, eller er han litt "distansert" og fjern? Noen menn er det overfor sin egne barn.

Anonymkode: 5e24f...ab7

[AnonymBruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 82ac0...994

[AnonymBruker]

Du høres litt "grunn" ut. 

Og det høres ut som om mora di savner deg og gjør seg til for deg. At hun gjør seg dum og hjelpesløs for at du skal forstå at hun trenger deg.

 

Anonymkode: b67e3...0d8

[AnonymBruker]

På 30.5.2017 den 19.26, AnonymBruker skrev:

Du høres litt "grunn" ut. 

Og det høres ut som om mora di savner deg og gjør seg til for deg. At hun gjør seg dum og hjelpesløs for at du skal forstå at hun trenger deg.

 

Anonymkode: b67e3...0d8

<3

Anonymkode: b67e3...0d8

[AnonymBruker]

På 29.5.2017 den 0.41, AnonymBruker skrev:

Familien min er ikke ernisk norsk, de kom til landet for x antall tiår siden, og jeg blir flau hver gang jeg hører moren min snakke, av div grunner, pluss andre ting som gjør at vi ofte havner i krangel og jeg unngår det mennesket mest mulig;

1. Etter å ha bodd så lenge i Norge så snakker hun fortsatt like gebrokkent/dårlig norsk som de som har bodd her i knapt 1 år. Hun har vært i jobb fra dag en og har norske venner, men til tross for det så snakker hun usammenhengende. Hun Oversetter direkte ord og uttrykk fra morsmålet til norsk, og det høres bare rart ut. Hun starter på en setning, fullfører den ikke, gjentar seg, og hele tiden når man høre på henne så tenker man bare "Ok hva er poenget ditt? Hva snakker du om nå?". Det er ikke uttalen av ord som gjør det uforståelig, men hvordan hun setter sammen ord og setninger hulter til bulter.  

Har hørt henne snakke på morsmål og da også er hun utydelig og vimser frem og tilbake, bare jatter og babler i vei. Det er som om hun snakker kun for å høre sin egen stemme.

2. Hun "vet alltid best" om alt og alle, og hvis man ikke gjør ting som hun vil og hvis man ikke følger hennes råd (om feks barneoppdragelse) så tar hun alt personlig. F.eks så maser hun om at jeg må kle barnet mitt mer klær, jeg prøver å forklare henne at det er varmt og barnet fryser ikke, men hun holder på sitt og nekter å ta til seg hva som blir sagt til henne. Det er som om hun har 3-4 standard fraser som hun bare repeterer i det uendelige, og klarer ikke ta til seg hva andre sier, Ikke det beste eksempelet, men hun er bare sykt masete og blir sur hvis ikke det går som hun vil ha det.

3. Hun er så godt som inaktiv, det er ALLTID noe som feiler henne, alltid et eller annet sted som gjør vondt. Hun går like sakte som en 90-åring, selv om hun knapt har rukket å bli 60. Hun tar ikke vare på  seg selv på noen måte. Dusje? Bare tull. Hun har lest et sted at deodorant kan være kreftfremkallende. Derfor har hun sluttet å bruke det - og ja hun stinker svette. Jeg må påpeke det for henne dor at hun skal dusje. Pusse tenner? Bare tull, hun er så gammel allikevel at hvis hun får hull så er det ikke så farlig. Trene? Hun har ikke lært seg å verken sykle eller svømme. Hun går sakte, så power walking er heller ikke et alternativ - bortsett fra når hun er sur, da blir det fart på henne.

Jeg er voksen og ser ikke henne så ofte, men hver gang jeg møter henne så går det knapt en time så har hun irritert og provosert meg med oppførselen sin. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tilnærme meg henne uten at det skal bli en krangel hver gang. Merker at jeg har mindre og mindre respekt for henne, hun gjør seg til både "dum" og "hjelpesløs" i absolutt alt, samtidig som hun må ha kontroll på alt og alle hva de driver med og at man gjør ting på "hennes måte".

vet ikke hva jeg vil med denne tråden, men er bare sykt flau over henne, og hennes væremåte og at hun har gitt blanke i seg selv fysisk og psykisk.

Anonymkode: 84e17...b58

Jeg kan på en måte relatere meg til dette. Jeg har en utenlands mor som kom til Norge for x år siden, og i likhet med din mor snakker hun også meget gebrokkent norsk (til tross for at hun er bodd her i over tjue år), og er hjelpeløs i absolutt alt. Hun er også veldig autoritær og vet "best", og moraliserer kraftig overfor jeg og mine søskens "norske" atferd ... 

Jeg har for lengst flyttet til en annen by, og når jeg er hjemme i feriene er jeg alltid hos min far; med andre ord ser jeg henne ganske sjeldent, noe jeg synes er helt okay, men også litt trist da hun tross alt faktisk er min mor, og jeg er jo glad i henne.

Du må finne ut hva som er best for deg, TS. Du kan forsøke å begrense besøkene hos henne til det minimale, og se om det funker for deg.

Anonymkode: 2abc9...9d8