Sjefete hund?

[AnonymBruker]

Har to hunder som mer eller mindre har vokst opp sammen. Han eldste er en husky på 7 år og han andre er en chihuahuablanding på 5 år. De har gått fint sammen hele tiden, vært noe krangling over mat et par - tre ganger. 

De siste månedene har den lille vært veldig sjefete. Hvis vi roper på huskyen spretter den lille fram og knurrer / piper sånn at den store ikke tør å nærme seg der vi sitter. Når huskyen ligger på gulvet kommer den lille og piper noe helt forferdelig mens det ser ut som om han jukker han på snuta/ansiktet. Huskyen bare snur seg bort, men den lille gir seg ikke. Når han går for langt brummer huskyen og den lille tar hintet og fjerner seg.. men kan begynne igjen etter 15 minutters tid.. huskyen finner seg i alt for mye og virker redd for hunden på 4 kilo.. 

I det siste har den lille begynt å stjele senga til den store. Han ligger midt i senga hans og huskyen tør ikke nærme seg senga fordi om han prøver så blir han glefset etter. Vi fjerner chihuahuaen og legger han i senga vår, men da ligger han helt i fotenden sånn at han kan følge med på at huskyen ikke legger seg i senga si.. vi kjefter jo på han og sånt, men det blir bare verre. Føler huskyen har blitt et mobbeoffer og han sier nesten aldri ifra. 

Noen som har lignende erfaringer? 

Anonymkode: ff10a...5c6

[Tabris]

Kjefting vil ikke hjelpe i en slik situasjon. Når to hunder, spesielt to hunder av samme kjønn, i samme husholdning ikke lenger går overens, så er det en svært vanskelig situasjon. Du kan ikke tvinge en hund til å like en annen hund, selv om vi kanskje skulle ønske at vi kunne det.

Med et svært konsekvent regime så kan du forsøke å skjerme huskyen, men den lille vil antagelig bruke mye tid og krefter på å stresse rundt for å ha kontroll på den andre hunden. Og huskyen vil kanskje også stresse med å følge med på hvor den lille er sånn at den ikke blir plaget.

Det er på sikt ikke en levelig situasjon for noen av dere, og ofte er dessverre beste løsning å omplassere en av dem.

[AnonymBruker]

Kansje prøve kjemisk kastrering? Dette bør gjøres i ung alder. Men er no verd et forsøk før man eventuelt omplasserer. 

Dere bør no sørge for når de er aleine at de ikke er sammen. Klart småen ikke kan skade huskyen. Men om huskyen får nok så går ikke dette bra. 

Kansje kontakte hundetrener ? For her har jo minstemann tatt over sjefsrollen for alle i huset

Anonymkode: 75d51...d6a

[palamina]

På ‎28‎.‎05‎.‎2017 den 21.11, Tabris skrev:

Kjefting vil ikke hjelpe i en slik situasjon. Når to hunder, spesielt to hunder av samme kjønn, i samme husholdning ikke lenger går overens, så er det en svært vanskelig situasjon. Du kan ikke tvinge en hund til å like en annen hund, selv om vi kanskje skulle ønske at vi kunne det.

Med et svært konsekvent regime så kan du forsøke å skjerme huskyen, men den lille vil antagelig bruke mye tid og krefter på å stresse rundt for å ha kontroll på den andre hunden. Og huskyen vil kanskje også stresse med å følge med på hvor den lille er sånn at den ikke blir plaget.

Det er på sikt ikke en levelig situasjon for noen av dere, og ofte er dessverre beste løsning å omplassere en av dem.

Det var da et voldsomt negativt innlegg, tydelig at du har litt begrenset erfaring med hunder. Det er helt normalt i en flokk at hundene forsøker å erverve goder, og at klimaet endrer seg etter hvert som de blir eldre, det betyr over hodet ikke at de ikke trives sammen og har stor glede av hverandre.

Ts; nå som den yngste hunden er voksen, ofte fem år eller mer, er det typisk at han vil prøve å klatre i hierarkiet. Han skal tilrøve seg ressurser og se hvor langt han kommer før han blir parkert av de eldre hundene. Han merker at 7-åringen er laid back og lar han komme til, og da vil han fortsette å prøve seg. Det er veldig positivt at ingen av dem er aggressive og det høres ut som de har en fin tone egentlig, huskyen bestemmer selv når han vil sette ned poten, og det hadde han gjort allerede hvis han virkelig var plaget av yngstemann.

Mitt råd er å være nøye med å signalisere til hundene at huskyen er sjefen, begge hundene skal vite at yngstemann kommer sist. Gi eldste mat først, la han gå først ut døra, la han snuse på flekker chien ikke får gå bort til, kort og godt: la han få goder chien ikke får, og tren på at chien skal godta dette uten å pipe og bli urolig. Du kan for eksempel sørge for at chien går en meter bak deg på tur, mens huskyen går ved foten din. Dette gjorde jeg da jeg hadde en hund som begynte å kreve mer i 5-årsalderen og ble ufin mot eldstemann. Jeg greide å snu rundt hele hunden ved å degradere han 100% i en måneds tid, da fant han plassen sin igjen og har vært fin og avslappet siden.

Det kan også være lurt å ha i bakhodet at mye av drivkraften bak behovet for å avansere i rang ligger i kjønnsdriften, så det kan absolutt være positivt å prøve å sette inn en hormonchip på chien. Chip gir den beste indikatoren på om kastrasjon kan være veien å gå her. Har selv veldig god erfaring med å kastrere hannhund.