Kunne du ha datet en som var/gikk på ufør-aap-sosialen etc?

[AnonymBruker]

Lurer litt da jeg er ung ufør selv og har venner som også er innunder nav. Kunne du ha datet noen som var uføre, eller som gikk på AAP eller som fikk sosialstønad? 

Hvis du ikke kunne ha gjort det, hvorfor ikke? Hva har det med selve personen og gjøre? Ser du ned på dem og mener det MÅ feile dem noe som gjør at det hemmer dem i å være normale mennesker? 

Anonymkode: c76c7...ac5

[AnonymBruker]

Nei det kunne jeg ikke, det sagt hadde jeg selvsagt ikke forlatt mannen min om det skulle skje han noe nå. 

Jeg liker dårlig tanken på en mann som ikke har en jobb og som er hjemme hele dagen, uten inputt. Det er ikke noe jeg ser etter i en partner. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det kunne jeg ikke, det sagt hadde jeg selvsagt ikke forlatt mannen min om det skulle skje han noe nå. 

Jeg liker dårlig tanken på en mann som ikke har en jobb og som er hjemme hele dagen, uten inputt. Det er ikke noe jeg ser etter i en partner. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

Okei. Hva har det og si for deg at partneren ikke er i jobb men er velfungerende på alle andre områder?

Anonymkode: c76c7...ac5

[AnonymBruker]

Ja det kan jeg da jeg er ufør selv. Men det er ikke det faktum at du eller en annen er ufør som vil avgjøre min interesse. Personligheten og din innstilling til egen og andres hverdag ville hatt svært mye å si. 

Mao, en alkohol og sigarett konsumerende person med slett moral og elendige holdninger til mennesker og kvinner generelt er like usmakelig enten han er ufør eller såkalt frisk. 

Anonymkode: 209dc...c75

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei. Hva har det og si for deg at partneren ikke er i jobb men er velfungerende på alle andre områder?

Anonymkode: c76c7...ac5

Det har noe å si at han ikke får noen annen voksen inputt i løpet av en dag. Tenker det samme om mødre som velger å gå hjemme med barn i år etter år. Man blir til slutt ( nå generaliserer jeg selvsagt) ganske kjedelig. 

I tillegg anser jeg meg selv som en meget drevet person, jeg tror jeg ville kjedet meg veldig med en partner som ikke holdt mitt tempo. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

[tweet]

Jeg er samboer med en som er ufør, men han gjør noe ut av livet sitt. Så lenge min partner bidrar någenlunde likt som meg i hjemmet og ikke daffer rundt hele dagen, er jeg fornøyd. 

[AnonymBruker]

Hvis partner et velfungerende på alle andre områder er han vell i stand til å arbeide med noe....?

Anonymkode: 669f9...205

[AnonymBruker]

Ja, men det kommer helt an på. Jeg går selv på AAP grunnet fysisk sykdom. Men jeg lærer meg språk, leser en del, går tur, holder på med yoga. Så jeg prøver å bruke den tiden jeg orker å gjøre noe, og gjøre noe fornuftig, noe som gir meg noe. For jeg ønsker ikke å være syk. Jeg skulle mye heller ha jobbet fulltid.

Og da en mann, som er frisk, men bare ikke gidder å jobbe. Eller bare vil sitte i sofaen, og aldri gjøre noe annet. Det er ikke noe for meg.

Anonymkode: 6f50f...516

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har noe å si at han ikke får noen annen voksen inputt i løpet av en dag. Tenker det samme om mødre som velger å gå hjemme med barn i år etter år. Man blir til slutt ( nå generaliserer jeg selvsagt) ganske kjedelig. 

I tillegg anser jeg meg selv som en meget drevet person, jeg tror jeg ville kjedet meg veldig med en partner som ikke holdt mitt tempo. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

Så en oppegående person som har voksenkontakt over nett og driver med egne interesser er ikke bra nok fordi vedkommende ikke har hatt voksenkontakt via jobb? De aller fleste i jobb har ikke "voksenkontakt" men utfører jobben sin etter gitte regler. Det er grenser for hvor mye man kan få sosialisert gjennom jobben, noe jeg antar det er hva du siktet til. Dessuten er ikke uføre en homogen gruppe med hjernevaskede hoder på 3 års stadiet. 

Hjelpes.

Anonymkode: 209dc...c75

[AnonymBruker]

Dette er egentlig et noe trist tema

Mannen min er ganske intelligent og snill. Han har mange ideer som jeg aldri har hørt før. Men han er ufør. Han har en ganske alvorlig sykdom som han fikk allerede i tenårene. Jeg kunne sagt at han var einstein reinkarnert. Han er ekstremt intelligent, har mange ideer, er morsom og sjarmerende. Men han er syk. Han vil aldri kunne bidratt slik andre genier kunne. I mitt sinn er der ingen tvil, han er en av de mest unike og intelligente menneskene jeg noen gang har møtt. Og jeg har gått på universitet

Håper vi i fremtiden ikke må begrave genier grunnet deres helse

Anonymkode: 17934...08a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så en oppegående person som har voksenkontakt over nett og driver med egne interesser er ikke bra nok fordi vedkommende ikke har hatt voksenkontakt via jobb? De aller fleste i jobb har ikke "voksenkontakt" men utfører jobben sin etter gitte regler. Det er grenser for hvor mye man kan få sosialisert gjennom jobben, noe jeg antar det er hva du siktet til. Dessuten er ikke uføre en homogen gruppe med hjernevaskede hoder på 3 års stadiet. 

Hjelpes.

Anonymkode: 209dc...c75

De aller fleste i jobb har voksenkontakt jo. De aller fleste har et sosialt miljø på jobben, oftest i form av kollegaer, men også andre. I tillegg så får de andre impulser utenfor hjemmet, det tror jeg er veldig viktig for å utvikle seg og ikke gro fast. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste i jobb har voksenkontakt jo. De aller fleste har et sosialt miljø på jobben, oftest i form av kollegaer, men også andre. I tillegg så får de andre impulser utenfor hjemmet, det tror jeg er veldig viktig for å utvikle seg og ikke gro fast. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

Som jeg sa: uføre er ikke en homogen gruppe med hjernevaskede hoder. Det er forresten ikke hjemmeværende mødre heller. Du vet ingenting om hvor mye sosial kontakt uføre har så du bommer grundig på slike antagelser. 

Det går ikke an å snakke med slike som deg som innehar så lite kunnskap om realitetene til uføre. 

Anonymkode: 209dc...c75

[AnonymBruker]

Ikke noe problem. 

Anonymkode: f7fd2...0a4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som jeg sa: uføre er ikke en homogen gruppe med hjernevaskede hoder. Det er forresten ikke hjemmeværende mødre heller. Du vet ingenting om hvor mye sosial kontakt uføre har så du bommer grundig på slike antagelser. 

Det går ikke an å snakke med slike som deg som innehar så lite kunnskap om realitetene til uføre. 

Anonymkode: 209dc...c75

Nei de er selvsagt ikke en homogen gruppe, men det er fremdeles gruppetendenser man kan snakke om. Det betyr ikke at det gjelder ALLE, men mange nok til at om jeg hadde valget mellom å gå på en date  med en som har jobb og en som ikke har det, ville valget vært enkelt. 

Anonymkode: 8e5c5...d6b

[AnonymBruker]

Ja, det kunne jeg. MEN - og det er et stort men; det må være en god grunn til at personen er ufør, går på NAV etc. Hvis det er psykisk, eller viljen det står på, som f.eks at personen har tullet bort livet sitt og ikke hatt noen holdepunkter, så er det helt klart NEI!

Anonymkode: 05e84...a60

[Ardenus]

Ikke noe problem så lenge jenta har orden på økonomien og har en god grunn til å gå på nav.

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Ardenus skrev:

Ikke noe problem så lenge jenta har orden på økonomien og har en god grunn til å gå på nav.

 

Hva om personen er blitt frisk men får ikke noe jobb?

Anonymkode: c76c7...ac5

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke vært sammen med en lat, snyltende person uten ambisjoner. 

Anonymkode: 9b4e5...0e4

[Ardenus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om personen er blitt frisk men får ikke noe jobb?

Anonymkode: c76c7...ac5

Det spiller ingen rolle om hun er syk eller frisk, så lenge man har orden på økonomien sin, det vi si at man ikke tar opp lån på ting man ikke trenger, man kjøper seg ikke leilighet man ikke har råd til osv.

Får hun ikke jobb så får hun jo dagpenger, får hun ikke det så får hun sosialstønad, da må man ha en levestandard etter innskudd.

Jeg går selv på aap og lever etter hva jeg får inn, ikke hva jeg engang hadde utbetalt når jeg jobbet fast. Da hadde jeg vært personlig konkurs for lenge siden.

[AnonymBruker]

Nei, det kunne jeg ikke. Jeg hadde ikke orket å være sammen med en som var "svakere" enn meg fysisk eller psykisk, da hadde jeg følt at jeg måtte tatt hensyn hele tiden og aldri kunne vært meg selv. Jeg trenger noen som kan gi meg motstand, en jeg kan bryne meg på, og som kan gi meg input og det kan ikke en som er hjemme hele dagen. Jeg liker forhold der man kan diskutere og ta del i hverandres hverdag, at ikke bare jeg forteller hva jeg har opplevd ved middagsbordet, men at den andre også har opplevd noe jeg kan gi respons på. Lite opplevelser på en som sitter hjemme hele dagen. Jeg trenger en som får annen voksenkontakt og påvirkning enn meg om dagen, ikke en som lever på forum og over nett og som går hjemme og venter som en hund. Og ikke minst vil jeg ha en å dele fritiden med og mine interesser. Jeg liker friluftsliv, da må jeg ha en partner som er i stand til å gå på tur, padle, campe, stå på ski. Ikke en som ikke orker å gå ut eller ikke tør å være med folk.

Men den absolutt viktigste grunnen er økonomien. Jeg vil ikke være den som er hovedforsørger i forholdet fordi den andre bare går hjemme. Å tjene mer enn en partner i full jobb er greit, men ikke ellers. Og dårlig økonomi fører til færre reiser, mindre muligheter for å spise ute, dra på konsert, gå på kino, kjøpe ting man har lyst på. Jeg går ikke frivillig inn i et forhold jeg vet blir økonomisk kjipt., og som dermed begrenser mitt liv og mine muligheter. Da finner jeg meg mye heller en annen partner. 

Anonymkode: 1c015...d68