Vitnemålsutdeling VG3, delta eller ikke?

[Invierno]

Hei.

Jeg ønsker ikke å være tilstede ved vitnemålsutdelingen som snart er. Klassen min har jeg ingen relasjon til, og jeg passer på mange måter ikke inn sammen med mine medelever. Generelt er de fleste rundt meg svært fremmed, og jeg kjenner få. Familien min vil heller ikke være tilstede, så jeg vil delta alene. Dette har vært en gjentagende tendens mine tidligere år, og jeg har derfor ingen illusjoner om at vitnemålsutdelingen vil være et positivt minne å se tilbake på i ettertid.

Likevel finner jeg det vanskelig å ikke føle at jeg er nødt til å møte opp. De få, nære vennene jeg har forventer mitt oppmøte, selv om jeg gjentatte ganger har prøvd å forklare hvordan situasjonen oppleves for min del. Hver diskusjon ender som oftest med at jeg får beskjed om at dersom jeg ikke møter opp, vil heller ikke dem, og jeg burde bite tennene sammen å delta. "Dette skjer tross alt bare en gang" og jeg får inntrykket av at de syns det er egoistisk av meg å bare tenke på mine følelser. De sier jeg kan være sammen med dem og deres familier, men følelsen av vemod forsvinner likevel ikke. Det er tross alt ikke første gangen jeg har opplevd dette, og selv om de mener det godt føler jeg at min tilstedeværelse er mer brysom enn noe annet. Jeg vurderer derfor å bare la vær å informere om at jeg ikke kommer, så får jeg heller ta konsekvensene av min manglende tilstedeværelse i ettertid.

 

Hva tenker dere om dette? Er det noen andre som ville ha tatt valget om å ikke delta i en slik sammenheng?

[MorTeresa]

Jeg dro aldri, ikke et stort savn akkurat.Og jeg hadde mange venner, jeg bare orket ikke.

[AnonymBruker]

Jeg deltok for 2 år siden og angrer egentlig. Ingenting dårlig hendte, men jeg følte meg utrolig alene. 
Alle i klassen min var gode venner og skulle ut etterpå utenom meg, og jeg ble sittende alene frem til vitnemålsutdelingen startet. Ble heller ikke bedre av at foreldrene mine var der og så på når de andre på trinnet tok vennebilder sammen etter seremonien. 

Skulle heller feiret dagen for meg selv eller med familien hjemme i komfortable klær og fått vitnemålet i posten  

Anonymkode: ac5e5...7d3

[Invierno]

3 minutter siden, MorTeresa skrev:

Jeg dro aldri, ikke et stort savn akkurat.Og jeg hadde mange venner, jeg bare orket ikke.

Ærlig sak det:) Tror ikke det blir et savn for min del heller.

[Invierno]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg deltok for 2 år siden og angrer egentlig. Ingenting dårlig hendte, men jeg følte meg utrolig alene. 
Alle i klassen min var gode venner og skulle ut etterpå utenom meg, og jeg ble sittende alene frem til vitnemålsutdelingen startet. Ble heller ikke bedre av at foreldrene mine var der og så på når de andre på trinnet tok vennebilder sammen etter seremonien. 

Skulle heller feiret dagen for meg selv eller med familien hjemme i komfortable klær og fått vitnemålet i posten  

Anonymkode: ac5e5...7d3

Trist når slikt skjer. Det kan være tøft å føle seg alene når man er omringet av mennesker på den måten.

[AnonymBruker]

Jeg droppet det, og har ikke savnet det.

Anonymkode: dd71d...71e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er du selv som skal bestemme om du skal delta eller ikke. De nære vennene dine har hverandre og sine familier, så det er ikke krise for dem om du ikke kommer. De vil vel bare ha deg med, og det synes jeg jo er viktig at de uttrykker til deg. Men i det store og det hele er det du som bestemmer, og dersom du ikke føler du får noe ut av det, og at det heller er noe negativt enn noe positivt, synes jeg ikke du skal føle deg forpliktet til å dra. Jeg synes imidlertid at du kan si ifra samme dagen til dem. 

Anonymkode: 175b2...576

[Spiteful]

Åh ts, jeg skjønner godt hvordan du har det!

Jeg har ingen spesiell relasjon til klassen min, og gleder meg til jeg slipper å møte de igjen. Jeg har liksom bare èn venn i klassen min, så ser ikke helt poenget med å møte opp. For ikke å snakke om at min mor og lillesøster vil se svært godt at jeg ikke er like inkludert i klassen slik de andre elevene er. For meg frister det veldig mye å droppe hele vitnemålutdelingen, men jeg har også en venn som maser på meg om at jeg må komme, ellers ender hun opp alene.

Er faktisk et vanskelig valg... 

[Invierno]

Takk for tilbakemeldinger! Jeg tror anonym har rett i at jeg bør gi beskjed til vennene mine samme dag: det skal jeg også. 

Forstår óg dilemmaet ditt Spiteful, deler en del av de samme følelsene som deg. Utrolig vanskelig å ta et slikt valg. Det er mange man føler man er nødt til å ta hensyn til.. Og når familie inkluderes blir det nok ekstra sårt når skillet er tydelig. Men husk på deg selv oppi alt! Jeg håper du finner ut av hva som er best for deg. Venninnen din må kunne forstå bekymringene dine.. Masse lykke til i ihvertfall, uansett valg.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine kunne ikke komme. Faren min var ute av bildet og moren min hadde sosial angst. Syns det var så flaut å skulle stille opp alene, når de andre kom med både én og to foreldre. Endte med at jeg ikke dro. Det gikk greit, det var ikke akkurat årets happening. 

Anonymkode: 96fde...884

[AnonymBruker]

Jeg jobbet den kvelden jeg  

Ikke noe savn eller anger i ettertid! 

Anonymkode: fe8a6...dd9

[Anette.94]

Jeg følte det samme som deg, og endte opp med å dra alene, jeg også (mest pga lang reisevei, måtte ta ferje til skolen). Var ikke en særlig kjekk opplevelse og føltes egentlig mer som en plikt enn noe annet. Alle andre var der med både en og to foreldre, og hele klassen var ganske sammensveiset. Hadde en god tone med alle, men hadde ingen venner i klassen, så ble sittende alene på siden av de få foreldrene som ikke virret rundt med kamera for å få tatt bilde av sønnen/datteren sin og alle vennene deres++.

Dro med en gang siste tale var ferdig, og tviler sterkt på at noen verken savnet meg eller la merke til at jeg dro