En bekjent har nylig død, og jeg klarer ikke slutte å tenke på det

[AnonymBruker]

Fikk nylig vite at en bekjent har død helt plutselig, og dødsårsaken er ukjent for alle. Jeg gikk i klasse med denne personen i flere år, og selv om jeg ikke noen gang var venn med vedkommende og ikke har hatt noe kontakt med vedkommende på 3 år, så klarer jeg ikke slutte å tenke på dette. 

"Nyheten" spredte seg som ild i tørt gress pga. sosiale medier så, og nå vet alle i byen og til og med nabobyen det, fordi vedkommende bare gikk på videregående. 

Jeg som vanligvis pleier å være oppe til klokken 03.00 på lørdager la meg før midnatt fordi jeg ble så sjokkert. Jeg har eksamen i morgen, men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette. Jeg har hatt angstanfall èn annen gang før, og det føles ut som om angstanfall nummer to er like rundt hjørnet. Jeg gråter ikke, men kjenner presset. 

Tankene i hodet mitt er vel egentlig: Hvordan kunne vedkommende bare dø? Hva tenkte vedkommende rett før hn døde? Kroppen til vedkommende ligger nå livløs og blir tatt på av fremmede for å finne dødsårsak... Hvordan kan kroppen som for noen dager siden var full av liv, bare være livløs nå? Følger vedkommende med på hvordan vi som kjente hn har det? Hvor er vedkommende og hvordan har vedkommende det? Hva skjer etter døden?

Jeg vet alt dette er spørsmål som ingen kan svare på, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar dette så tungt... Vedkommende var faktisk litt slem mot meg... Likevel er jeg kjempe trist og syns ufattelig synd på familien som har fått en sånn nyhet ut av intet... 

Anonymkode: 88651...b9b

[AnonymBruker]

Det er fordi du er ung og ikke så erfaren med at folk rundt deg eller på din alder dør. Høres ut som en helt normal reaksjon.

Anonymkode: 46b0a...f41

[AnonymBruker]

Å gråte betyr ikke at man har angstanfall.

Anonymkode: b4381...f72

[AnonymBruker]

Det er naturlig å reagere når noen man vet hvem er dør brått og uventet, spesielt når det er noen som er ung og nære deg selv i alder. Jeg tror ikke du skal tenke at du får et angstanfall bare fordi du føler ting etter å ha hørt om noe sånt, det er naturlig å ha følelser og også føle sorg, redsel osv. Jeg synes du skal la deg selv føle det slik og ikke være redd for å få angstanfall. 

Anonymkode: 3bc85...66b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å gråte betyr ikke at man har angstanfall.

Anonymkode: b4381...f72

Herregud jeg er da fullt klar over det. Mente bare at første og siste gang jeg hadde et angstanfall slet jeg stort sett med de samme følelsene som det jeg har gjort siden jeg fikk vite om dødsfallet.

Det er nok det at vedkommende var så sykt ung som har gjort neg så opprørt... Har tenkt på det i hele dag og det er overalt på sosiale medier...

Anonymkode: 88651...b9b

[AnonymBruker]

Herregud, du er patetisk. Du er bare sutrete og trenger oppmerksomhet, så bruker du dette. Du kjente ikke engang vedkommende. 

Skjerp deg litt da.

Anonymkode: ff266...902

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, du er patetisk. Du er bare sutrete og trenger oppmerksomhet, så bruker du dette. Du kjente ikke engang vedkommende. 

Skjerp deg litt da.

Anonymkode: ff266...902

Er det rart verden går til helvete, når mennesker som dette kommer kravlende ut av pjeska til et kvinnfolk. 

Anonymkode: e7d04...226

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, du er patetisk. Du er bare sutrete og trenger oppmerksomhet, så bruker du dette. Du kjente ikke engang vedkommende. 

Skjerp deg litt da.

Anonymkode: ff266...902

Og ellers har du det fint?

Anonymkode: 01057...47e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det rart verden går til helvete, når mennesker som dette kommer kravlende ut av pjeska til et kvinnfolk. 

Anonymkode: e7d04...226

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og ellers har du det fint?

Anonymkode: 01057...47e

TS er jo rett ut patetisk. Hun kjente ikke personen engang og nå ligger hun og skjelver med angstanfall og bruker det som en unnskyldning for å ikke lese til eksamen?

Noen vil være skjøre og svake og bruker alt for å ha grunner til det.

Anonymkode: ff266...902

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS er jo rett ut patetisk. Hun kjente ikke personen engang og nå ligger hun og skjelver med angstanfall og bruker det som en unnskyldning for å ikke lese til eksamen?

Noen vil være skjøre og svake og bruker alt for å ha grunner til det.

Anonymkode: ff266...902

Hvem sier at ts bruker det som unnskyld ing for å ikke lese til eksamen? Hun skriver at hun har eksamen i morgen, men klarer bare tenke på dødsfallet. 

Skjerp deg og søk hjelp. Det kan ikke være sunt å slenge dritt på nett anonymt, da er det noe som har gått galt i livet. Fastlegen er et greit sted å starte 

Anonymkode: e72f6...1cf

[bobleplast_]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS er jo rett ut patetisk. Hun kjente ikke personen engang og nå ligger hun og skjelver med angstanfall og bruker det som en unnskyldning for å ikke lese til eksamen?

Noen vil være skjøre og svake og bruker alt for å ha grunner til det.

Anonymkode: ff266...902

Men herlighet da. De fleste mennesker blir berørt når unge dør, enten det er selvmord eller pga annen sykdom. Det er helt normalt, og jeg hadde også blitt sterkt brydd dersom noen jeg kjente døde mens vi gikk på vgs. 

TS: Har du noen å prate med? De følelesene du beskriver er veldig vanlige når slike tragedier skjer, men det kan ofte være lurt å prate med noen andre om det. Klem til deg. Eksamen er ikke alt!

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, du er patetisk. Du er bare sutrete og trenger oppmerksomhet, så bruker du dette. Du kjente ikke engang vedkommende. 

Skjerp deg litt da.

Anonymkode: ff266...902

 

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS er jo rett ut patetisk. Hun kjente ikke personen engang og nå ligger hun og skjelver med angstanfall og bruker det som en unnskyldning for å ikke lese til eksamen?

Noen vil være skjøre og svake og bruker alt for å ha grunner til det.

Anonymkode: ff266...902

Unnskylding? Hva slags grusomt menneske tror du jeg er egentlig!? Syns du er sykelig frekk som kommer hit med anklagelser som absolutt ikke er sanne. 

Jeg kjente denne personen i 9 år! Nei vi var kanskje ikke direkte venner, men likevel når noen dør rett før vgs. er ferdig i en så ung alder så blir jo alle berørt av det! 

Jeg bruker det absolutt ikke som unnskyldning til noen ting. Jeg har ikke snakket med én eneste person om dette, og prøvd å fortrenge hele greia i flere dager. Å skrive om mine følelser på et nettforum er ikke å søke oppmerksomhet, men råd! 

Jeg er kanskje ikke redd for å dø selv, men jeg takler andres dødsfall svært dårlig fordi jeg er så  sinnsykt overfølsom. 

Tror du ikke jeg har det jævlig nok fra før av, også kommer du hit og er ekkel mot meg? Stikk av. Håper du får en god natts søvn etter dette. 

Fyfaen alt blir mer satt i perspektiv når noen dør. Man skjønner plutselig hvor viktig det er å være et godt menneske og sette pris på de små tingene i livet. Noe DU burde lære deg.

Anonymkode: 88651...b9b

[AnonymBruker]

Det er klart at du får lov til å reagere, og bekjente blir naturlig nok også berørt når et ungt menneske mister livet, men du må også huske på at dette ikke er din sorg. Som du selv skriver så var dere ikke venner, og du har ikke snakket med vedkommende på 3 år. Dette sier jeg ikke for å være slem, men her sitter det en mor og far som har mistet barnet sitt. Kanskje noen som har mistet broren sin. Mennesker som har mistet en nær venn. Du skal selvsagt lov til å føle, og dersom følelsene blir i overkant mye for deg kan det være greit å snakke med noen om dette slik at du lettere klarer å takle det, men det er også viktig å distansere seg litt fra det også og ikke ta andres sorg som din egen. 

Hva tenker du når du leser nyheter? Blir du også berørt (mer enn hva andre blir) av dette? 

Anonymkode: 38bff...47e

[AnonymBruker]

Du skal få noen råd av meg, TS.

Gråt. Ikke hold tårene tilbake. Gråt er en naturlig reaksjon når man får et slikt sjokk. For det er uvanlig og sjokkerende at så unge folk bare kan dø av (foreløpig) ukjent årsak. For ikke å snakke om skremmende. 

Om angsten kommer, så ri den av. Den er ikke farlig, selv om et angstanfall kan være skremmende. Et angstanfall kan også være et varsel om at du bør uttrykke det du føler. Er det noen du kan snakke med? Foreldre? Bestemor? Andre slektninger? Helsesøster? 

Noen over her sier at det er ikke sin sorg. Det er forsåvidt riktig, men du har likevel lov å føle! 

Lykke til på eksamen i dag! 

Anonymkode: 79e47...bb8

[Antoinette]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk nylig vite at en bekjent har død helt plutselig, og dødsårsaken er ukjent for alle. Jeg gikk i klasse med denne personen i flere år, og selv om jeg ikke noen gang var venn med vedkommende og ikke har hatt noe kontakt med vedkommende på 3 år, så klarer jeg ikke slutte å tenke på dette. 

"Nyheten" spredte seg som ild i tørt gress pga. sosiale medier så, og nå vet alle i byen og til og med nabobyen det, fordi vedkommende bare gikk på videregående. 

Jeg som vanligvis pleier å være oppe til klokken 03.00 på lørdager la meg før midnatt fordi jeg ble så sjokkert. Jeg har eksamen i morgen, men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette. Jeg har hatt angstanfall èn annen gang før, og det føles ut som om angstanfall nummer to er like rundt hjørnet. Jeg gråter ikke, men kjenner presset. 

Tankene i hodet mitt er vel egentlig: Hvordan kunne vedkommende bare dø? Hva tenkte vedkommende rett før hn døde? Kroppen til vedkommende ligger nå livløs og blir tatt på av fremmede for å finne dødsårsak... Hvordan kan kroppen som for noen dager siden var full av liv, bare være livløs nå? Følger vedkommende med på hvordan vi som kjente hn har det? Hvor er vedkommende og hvordan har vedkommende det? Hva skjer etter døden?

Jeg vet alt dette er spørsmål som ingen kan svare på, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar dette så tungt... Vedkommende var faktisk litt slem mot meg... Likevel er jeg kjempe trist og syns ufattelig synd på familien som har fått en sånn nyhet ut av intet... 

Anonymkode: 88651...b9b

Hvis denne personen døde plutselig skal nok h#n obduseres og da finner man dødsårsaken. Det man være mange ting men ofte er det en uoppdaget tilstand med hjerte eller hjerneblødning hvis personen ellers har vært frisk. En obduksjon gjøres ikke av "fremmede", det er det en rettsmedisiner som utfører og det gjøres svært profesjonelt og med respekt (har vært med på flere obduksjoner selv). 

Du er nok ung TS og har kanskje ikke opplevd brå død før men det er ingen grunn til at du skal gå rundt og være redd. 

[Gjest NotNaomi]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at du får lov til å reagere, og bekjente blir naturlig nok også berørt når et ungt menneske mister livet, men du må også huske på at dette ikke er din sorg. Som du selv skriver så var dere ikke venner, og du har ikke snakket med vedkommende på 3 år. Dette sier jeg ikke for å være slem, men her sitter det en mor og far som har mistet barnet sitt. Kanskje noen som har mistet broren sin. Mennesker som har mistet en nær venn. Du skal selvsagt lov til å føle, og dersom følelsene blir i overkant mye for deg kan det være greit å snakke med noen om dette slik at du lettere klarer å takle det, men det er også viktig å distansere seg litt fra det også og ikke ta andres sorg som din egen. 

Hva tenker du når du leser nyheter? Blir du også berørt (mer enn hva andre blir) av dette? 

Anonymkode: 38bff...47e

Er det mulig å svare noe sånt som dette? Ikke hennes sorg? Altså,det er det dummeste en kan gjøre å ikke akseptere følelser folk har,og det er akkurat det du ikke gjør når du ber henne ikke tenke så mye på dette,og at det er andre som har det verre. Ts vet nok det skjønner du,men det kan oppleves som et sjokk og uvirkelig når døden blir så tett på,og ihvertfall når den kommer helt brått. Maken til nedlatende svar.

[Gjest NotNaomi]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk nylig vite at en bekjent har død helt plutselig, og dødsårsaken er ukjent for alle. Jeg gikk i klasse med denne personen i flere år, og selv om jeg ikke noen gang var venn med vedkommende og ikke har hatt noe kontakt med vedkommende på 3 år, så klarer jeg ikke slutte å tenke på dette. 

"Nyheten" spredte seg som ild i tørt gress pga. sosiale medier så, og nå vet alle i byen og til og med nabobyen det, fordi vedkommende bare gikk på videregående. 

Jeg som vanligvis pleier å være oppe til klokken 03.00 på lørdager la meg før midnatt fordi jeg ble så sjokkert. Jeg har eksamen i morgen, men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette. Jeg har hatt angstanfall èn annen gang før, og det føles ut som om angstanfall nummer to er like rundt hjørnet. Jeg gråter ikke, men kjenner presset. 

Tankene i hodet mitt er vel egentlig: Hvordan kunne vedkommende bare dø? Hva tenkte vedkommende rett før hn døde? Kroppen til vedkommende ligger nå livløs og blir tatt på av fremmede for å finne dødsårsak... Hvordan kan kroppen som for noen dager siden var full av liv, bare være livløs nå? Følger vedkommende med på hvordan vi som kjente hn har det? Hvor er vedkommende og hvordan har vedkommende det? Hva skjer etter døden?

Jeg vet alt dette er spørsmål som ingen kan svare på, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar dette så tungt... Vedkommende var faktisk litt slem mot meg... Likevel er jeg kjempe trist og syns ufattelig synd på familien som har fått en sånn nyhet ut av intet... 

Anonymkode: 88651...b9b

Reaksjonen din er normal,for døden kommer tett på veldig brått. Dere er unge og da er det naturlig å tenke at en har livet forn seg. Dette var en person du hadde en relasjon til,og det er klart du syns dette er både sjokkerende og vanskelig. Jeg tror det er fint om du har en venninne eller andre du kan snakke med. Ingen vet hva som skjer etter at en dør,men det er naturlig at en stiller seg slike spørsmål i din situasjon. Alle disse spørsmålene er ganske så vanlig å tenke på. Ja,det må være helt forferdelig for familien,og jeg skjønner at du tenker på dem også. Det er en veldig trist hendelse,og en blir preget av sånt.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har en ganske normal reaksjon fordi du er så ung. Det er skremmende å finne ut at man ikke er udødelig. 

Anonymkode: 18f34...f98