Gå til innhold

Hvordan merker/merket dere at forholdet gikk mot slutten?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan dere at det ikke ville la seg reparere?

Anonymkode: 44756...ffb

Vel, ikke alt kan repareres. Jeg var kommet til det punktet at det ikke var noe jeg ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ingen sex, eneste seksuelle som foregikk var at jeg sugde han. Følte på sett og vis at jeg bare måtte gå med på å suge han hver gang han ønsket bj, hvis ikke ville jeg miste han. Var livredd for å miste han, for jeg elsket han så høyt.

Pluss mye annet rart. Jeg hadde kjærlighetssorg alt for lenge, han fortjente ikke en eneste tåre. 

Sist jeg hørte fra han var han innlagt på psykiatrisk. Kunne ikke brydd meg mindre.

Anonymkode: b17c3...d25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å bli veldig tiltrekt av andre menn, ble nesten sykelig betatt av en fyr jeg ble kjent med via trening. Jeg foretrakk å være alene hjemme og virkelig nøt da han ikke var hjemme. Jeg elsket han, men på helt feil måte. Han betydde alt for meg, og var min store trygghet og klippe i livet, men absolutt ALL fysisk tiltrekning var borte. Bare å være intim med han var vanskelig- det føltes helt helt feil. De første årene sammen var vi som noen kaniner og jeg ble så sykt kåt på han, og våt hver gang. Men de siste årene var jeg bare knusktørr hver gang vi skulle prøve å få igang noe. Fikk så dårlig samvittighet. Synd, for han var virkelig verdens beste partner. Nå har han ny dame på tredje året og jeg savner veldig det vi hadde den tiden da følelsene fortsatt var der. Livet hadde nok vært mye bedre om det ikke hadde skjært seg, siden vi har barn sammen også. Men jeg kan ikke angre heller, da jeg fremdeles ikke synes han er attraktiv.. Huff. Jaja. Alt skjer nok av en grunn. Han fortjente uansett bedre, jeg satte ikke nok pris på stakkaren det siste året. 

Anonymkode: bd176...5c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første: Det å bo alene fristet enormt. Deretter ble alt han gjorde irriterende. Alle småting irriterte meg. Så begynte jeg å glede meg til han skulle på jobb og jeg fikk leiligheten for meg selv. Gruet meg til han kom hjem. Kunne kjenne på hele meg at han ikke var rett for meg i det hele tatt. Det føltes ut som jeg bodde med en venn og ikke en kjæreste. All seksuell tiltrekning forsvant og jeg hadde ingen romantiske følelser for han lenger. Følte at vi var totalt ulike som personer, hadde ingen felles interesser eller meninger og hadde ulike mål i livet.

Jeg bare skjønte at det var over. Hele meg skjønte det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen jeg tok han i utroskap mistet jeg en del av hjertet mitt. Noe som manglet, selvom vi fremdeles holder sammen. Jeg vet forholdet egentlig var over fra den dagen av, men kjærlighet gjør blind så man prøver jo å få det til å fungere. 1 år senere har denne delen av hjertet fremdeles ikke kommet tilbake, og jeg bygger meg selv opp mentalt og praktisk, til å kunne gå fra han.

Anonymkode: 0164f...113

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dagen jeg tok han i utroskap mistet jeg en del av hjertet mitt. Noe som manglet, selvom vi fremdeles holder sammen. Jeg vet forholdet egentlig var over fra den dagen av, men kjærlighet gjør blind så man prøver jo å få det til å fungere. 1 år senere har denne delen av hjertet fremdeles ikke kommet tilbake, og jeg bygger meg selv opp mentalt og praktisk, til å kunne gå fra han.

Anonymkode: 0164f...113

:hjerte:

Anonymkode: ac2f8...a26

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nettopp gått fra min type. Forholdet har ikke vært bra noengang tror jeg, kun di første månedene. Det har skjedd så mye oppigjennom at jeg fatter ikke at jeg gadd å bli værende så lenge. Men jeg var stormforelska og håpte vi kunne få det slik jeg drømte om for han var en veldig snill type. Men han var egoistisk og røyka mye weed med kompiser og enda seg psykisk og mista evnen til å kunne føle noe over noe eller noen.  det var ett svært vanskelig valg å ta, men føler det er det rette hvis jeg vil videre for ellers står jeg på stedet hvil i 3 år til uten å få noe bra utav det.

Av og til er det best å bare gå uansett hvor utrolig vondt det er, men det er vondere å sitte år etterpå å angre på man ikke gikk før fordi man kasta bort årene sine på en dust som ikke fortjente ett minutt engang.

Anonymkode: 5cd9b...74f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...