Hvordan merker/merket dere at forholdet gikk mot slutten?

[AnonymBruker]

Hvordan følte dere det mot slutten av forholdet, og at partneren ikke var den rette?

Jeg er veldig usikker, men kjenner jeg er veldig lei. Er også redd for å angre om jeg gjør det slutt.

Anonymkode: ae074...5a5

[stan]

Når respekten for hverandre forsvant. Og jeg begynte å grue meg til hun kom hjem. 

[AnonymBruker]

Og at alt irriterte meg, bare jeg så han kjente jeg at jeg ble irritert. 

Anonymkode: 52708...bd5

[AnonymBruker]

Ingen sex. Jeg foretrakk at han var borte fra hjemmet. Vi var mer som gode venner enn kjærester, jeg sov stort sett på et annet rom det siste året. Han irriterte meg og føltes masete, selv om jeg rasjonelt sett innså at han egentlig ikke var det. Følte meg uattraktiv fordi han aldri tok på meg eller ville ha sex. Følte meg mer som hushjelp og kokk enn kjæreste.

Gnisten forsvant, rett og slett, og jeg lot det gå altfor lang tid før jeg avsluttet. Forholdet varte et år lengre enn det burde ha gjort.

Anonymkode: c806a...2b6

[AnonymBruker]

Når alt med han irriterte meg samt at jeg ikke brydde meg om hans mening om ting eller generell småsmakk. Når jeg gledet meg når han dro ut så jeg slapp å se eller merke hans nærvær. Når han ikke var den jeg ville fortelle gode nyheter til eller andre ting som skjedde.

Anonymkode: 926d4...6d6

[AnonymBruker]

Han ville nesten ikke ha sex og jeg ble nedprioritert til fordel for karriere og kompiser. Det litt merkelige var jo at han ble knust da jeg gjorde det slutt, for han ville ikke miste meg. Jeg orket ikke å leve i et sånt forhold. 

Anonymkode: a0e44...de9

[AnonymBruker]

Jeg merker det når jeg egentlig gir opp. Orker ikke å jobbe for det lenger. Jeg trekker meg unna, og har ikke lyst til å snakke med han og om han tar på meg så føles det bare ekkelt og feil. 

Han blir irriterende og jeg ser ikke frem til å se han. 

Anonymkode: 30f5c...683

[Trolltunge]

Jeg klarte ikke å overse hans dårlige sider lenger, synes ikke de gode veide opp for dem. Kjente på tristhet og ensomhet i forholdet, selv når han var i godt humør. Orket ikke glatte over for ham lenger, ovenfor familie, venner, barn og meg selv. Hadde mistet all respekt for ham, og synes han var en klamp om foten. En som kvalte lykken i meg. Som stilnet latteren min.

Det var likevel ikke lett å ta beslutningen. Jeg fikk noen kraftige spark bak da jeg søkte råd her på KG. Det trengte jeg. Brøt ut, og angrer ikke. 

Endret 28. mai 2017 av Trolltunge
Skriveleif

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Trolltunge skrev:

synes han var en kamp om foten

klamp*

Anonymkode: c806a...2b6

[AnonymBruker]

Men hvordan dere at det ikke ville la seg reparere?

Anonymkode: 44756...ffb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvordan dere at det ikke ville la seg reparere?

Anonymkode: 44756...ffb

Forhold kan selvsagt ha flere nedturer uten at det betyr at det blir slutt, men om det ikke lar seg reparere så handler det mye om for meg at man ikke finner løsninger på problemer som er viktige, noen ganger handler det om at en eller begge har forandret seg og man vokser fra hverandre. Når man ikke ser noen fremtid med personen. 

Jeg er i sluttfasen av et forhold nå, og her handler det om at jeg har forandret meg eller kanskje funnet tilbake til meg selv. Nå ser jeg hva som er viktig og etter å ha snakket med han så ser jeg at han ikke klarer å gi meg det jeg har behov for. Jeg har brukt litt tid på å finne ut om vi kunne få det til å fungere, men ser at det ikke går. 

Anonymkode: 30f5c...683

[Trolltunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

klamp*

Anonymkode: c806a...2b6

Haha ja var det jeg mente å skrive 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan dere at det ikke ville la seg reparere?

Anonymkode: 44756...ffb

Ting ble ikke bedre. Det var ikke snakk om en midlertidig nedtur, det vedvarte. Jeg forsøkte også å kommunisere dette mange ganger, men jeg ble avvist. Angående sexen var han ikke interessert engang, annet enn at jeg skulle suge ham innimellom. Jeg kunne ikke leve sånn i lengden.

Anonymkode: c806a...2b6

[AnonymBruker]

Ingen kommunikasjon. All nærhet forsvant. Fortsatt sex men uten nærhet. Jeg hadde det bedre da han var borte på jobbreise. Vi levde ved siden av hverandre istedenfor å leve sammen.

Anonymkode: 424e1...770

[AnonymBruker]

Jeg forsøkte og kommunisere hva jeg synes, gjorde det jeg kunne for og få det bedre, men han hørte ikke og jeg mistet alt av følelser.

Første forholdet har jeg ikke peiling, selv den dagen i dag har jeg store problemer med og forstå hvem jeg var sammen med.

Anonymkode: ac2f8...a26

[SPOCA]

Jeg respekterte han ikke lenger og de gode følelsene for ham var borte. Jeg mislikte sterkt å være i samme rom som han og ønsket meg vekk.

[AnonymBruker]

Den dagen da jeg begynte å tenke på, dagdrømme om å bo alene:)

Anonymkode: 613f0...0ac

[Trolltunge]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan dere at det ikke ville la seg reparere?

Anonymkode: 44756...ffb

Man kan ikke reparere noe alene. Det må være to som begge ønsker å gjøre en innsats for forholdet. Jeg jobbet alene, og da gir man opp til slutt. Må faktisk gi opp, for dersom partner ikke er villig til å jobbe eller endre seg noe for forholdet må man enten gi opp seg selv, eller forholdet. Jeg hadde gått på akkord med meg selv så lenge at jeg ikke hadde mer å gi. Ikke uten å akseptere at jeg ville bli ulykkelig resten av livet. Det er et for stort offer for forholdet, så derfor valgte jeg å redde meg, framfor forholdet. Hadde han vært noe villig til å gå i dialog, og noe villig til å gå i seg selv for å redde forholdet sammen med meg, så hadde antagelig situasjonen vært en annen. Men alene kom jeg ikke lenger, og vi var fortapt. Han fikk flere muligheter enn fortjent til å bli med på å redde forholdet, men bidro ikke. Derfor er det ganske utrolig at han er den bitre og "svekne" etter bruddet... men det sier jo bare litt om hvilken selvinnsikt han har. Jeg gjorde det rette ved å gå! 

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg over han, vil ikke kysse han eller ha sex med han. Synes ikke han er tiltrekkende. Drømmer om en annen. 

Har følt det sånn i 3 mnd mer eller mindre. 

Men han er snill og han gjør jo ikke noe galt sånn sett. Er redd for å miste han også. Redd jeg skal angre og at jeg ikke kan få han tilbake. Igår sa han at jeg var perfekt for han og at jeg var den beste han hadde møtt.. Føler meg fæl. 

Anonymkode: ae074...5a5

[AnonymBruker]

Begynte å drømme om å bo alene, misunnet venninner som var frie og single,  følte nedstemthet, "er dette alt jeg skal få oppleve?". Følte null lyst sammen med han, men bare en kjekk fremmed fyr jogget forbi meg så ble jeg helt sprengkåt. Følte meg fanget, for han var jo så grei og snill, så ikke bare å dumpe han heller.

Glad jeg gjorde det til slutt, var en lettelse. Fikk noen gode år som singel og selvstendig, før jeg møtte min nåværende som jeg falt pladask for og som er en mye bedre match på alle områder. Eksen har også fått det bra, virker det som.

Anonymkode: c885c...6c4