Gå til innhold

Folk som er umulige å komme innpå


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har blitt slik fordi andre også er slik. Jeg speiler dem og gidder ikke bruke energi på noen som ikke vil bli kjent med meg. Har erfart at mange var ute etter å vite visse ting om meg, for å kunne gjøre mest mulig skade. Så jeg holder kjeft og kjører mitt eget løp. 

Jeg har opplevd mye mobbing, samtidig som at jeg ble beundret og satt pris på av noen. Så jeg har lært meg å lese personene jeg treffer på min vei. Er folk stille og mutt rundt deg så bryr de seg ikke. Svarer de kort og fraværende så gir de rett og slett blaffen i deg og det du har å si..  Har flere ganger brent meg på denne,i håp om å bryte isen og prate med folk på min alder. Men gått på trynet.. En må rett og slett ta folk for hva de er. Ønsker folk å snakke/bli kjent med deg, så vil de gå inn for det :) Tro meg.

Anonymkode: 1c5e5...8ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har hatt sosial fobi i mange år og da kan jeg virke veldig uinteressert. Blir stille og rundt enkelte så blir jeg mer usikker. Kommer litt an på person og. Noen er enklere å prate med enn andre. 

I tillegg sliter jeg med å stole på folk på grunn av diverse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt av en arbeidskollega

Anonymkode: 4776f...d51

Jeg er hyggelig med alle, smiler, hjelper kollegaer osv. Kommer overens med alle. Men blir ikke stående i kjøkkenet for å skravle, er sjelden med på sosiale tilstelninger osv. Man må da ikke være supersosial med alle og enhver.

Anonymkode: d3af8...dca

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hyggelig med alle, smiler, hjelper kollegaer osv. Kommer overens med alle. Men blir ikke stående i kjøkkenet for å skravle, er sjelden med på sosiale tilstelninger osv. Man må da ikke være supersosial med alle og enhver.

Anonymkode: d3af8...dca

Jeg er likedan.

Det er blitt forsterket over tid ettersom jeg jobber på en arbeidsplass med åpent kontorlandskap og ekstremt mye babling.

Mens jeg i utgangspunktet er åpen for å snakke om litt av hvert med kolleger har det blitt så mye at jeg har fått nok. Vi jobber også provisjonsbasert og hvert kvarter kollegaer bruker på å snakke om en visning de skal på eller en vond tå, er jo faktisk tid vi kunne tjent penger. Jeg er ikke på jobb for å pludre, det er faktisk levebrødet mitt.

Anonymkode: 1ba09...3dd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke meg du siterer, men jeg fikk lyst til å svare deg.

Jeg åpnet meg, totalt for et menneske jeg virkelig ønsket å ha i mitt liv. Resultatet? Vedkommende syns jeg er ustabil, trengende, masete, klengete, altfor åpen, altfor ærlig, kravstor, altfor emosjonell, drama etc. Hvorfor? Fordi vedkommende selv ikke taklet at det fantes et menneske som var villig til å gå langt for å åpne opp om seg selv. Fordi vedkommende ikke var den personen h#n gjerne vil at andre skal tro at h#n er. Vedkommende hadde ikke engang ryggrad til å si ting som det var, selv om jeg ba om ærlighet. 

Resultatet på dette igjen er at jeg slipper ikke andre til igjen. Ikke når den jeg følte jeg endelig kunne åpne meg for ikke taklet meg og situasjonen. Vedkommende var ikke sterk nok til å takle min personlighet, min empati, min medmenneskelighet. 

Du skal derfor være veldig forsiktig med å gi slike råd, da en slik person kanskje er den siste tråden som holder deg oppe. Og når du opodager at vedkommende ikke takler deg som den du er, da blir du enda mer alene.

Det ts bør vurdere er om det er aktiviteter h#n vil gjøre, som er viktige for h#n og som gjør det mulig å bli gradvis kjent med andre.

Anonymkode: dd6f0...87e

Det er noe som heter for mye åpenhet, hvis folk jeg jeg kjenner lite, åpner seg fullstendig, forteller alt fra A til B, blir jeg skeptisk og trekker meg unna, det virker som de mangler grenser for hva som er privat og ikke. Åpenhet ala barndomstraumer, seksualitet, osv er for nære venner og familie, ikke for mennesker man nettopp har møtt.

Anonymkode: 8ebf1...f23

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med dem?

Anonymkode: 5b74b...2e1

Fordi jeg har brent meg tidligere.

Så nå tar det lenger tid før jeg tør å stole på folk, rett og slett.

 

Anonymkode: 7cfa9...9b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter for mye åpenhet, hvis folk jeg jeg kjenner lite, åpner seg fullstendig, forteller alt fra A til B, blir jeg skeptisk og trekker meg unna, det virker som de mangler grenser for hva som er privat og ikke. Åpenhet ala barndomstraumer, seksualitet, osv er for nære venner og familie, ikke for mennesker man nettopp har møtt.

Anonymkode: 8ebf1...f23

Men hvorfor skal man idet hele tatt åpne seg for mennesker man nettopp har møtt?
Jeg liker å bli kjent med folk før jeg faktisk åpner meg litt. 
 

Anonymkode: 1521e...341

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal man idet hele tatt åpne seg for mennesker man nettopp har møtt?
Jeg liker å bli kjent med folk før jeg faktisk åpner meg litt. 
 

Anonymkode: 1521e...341

Det sier jeg og, men alle har vel møtt typen som forteller alt om seg selv fra første stund, dårlig barndom, psyko-eks etc, etc.

Anonymkode: 8ebf1...f23

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.Ts,  kjenner meg igjen i din problemstilling.  Synes vi nordmenn er så rare at. Det er nok enklere å "liksom-bli-kjent" med folk på en overfladisk måte når alle stiller på omtrent like vilkår; jobb, studie, aktiviteter, ect. Samtidig har det jo mye å gjøre hvilke opplysninger man oppgir om seg selv, og hvilke spørsmål man stiller til evt. samtalepart. Alkohol er et must for å folk til å senke skuldrene blant nordmenn. Ute på gata har jeg en god del ganger opplevd at folk jeg jobbet med tidligere, pratet med eller som gikk på samme studiet, plent går rett forbi uten et enkelt "hei", som om jeg er helt usynlig. Det får meg til å undre litt på om at hvis jeg hadde blitt påkjørt av en bil i den(ovenfornevnte) personens nærvær, hvordan ville h*n reagert(?).  

Personlig jeg har gått fra å være smilende og observant til omgivelsene rundt meg når jeg er ute og går, til å ikke vite hvem som akkurat gikk forbi meg. Har rett og slett blitt mer overfladisk og lite interessert i mine egne landsmenn.  Med folk fra utlandet får jeg en bedre "bånd" med, og har sterkere vennskap med flere av de enn en mine norske venner.


 

Anonymkode: 92076...eae

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå virker det som om at noen gubber sitter og skal sjekke damer igjen... :kvalm: 

Anonymkode: ce019...1b3

Hva mener du? Jeg skrev innlegget fra mitt ståsted, og jeg er kvinne. 

Anonymkode: 0b253...ca9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er nok også en av de, og vet du? Jeg er rett og slett ikke interessert i netopp deg. Jeg vil ikke slippe deg innpå meg. Enten syns jeg ikke noe om deg, har ingen behov for å prate med deg eller så syns jeg du gnåler. Jeg liker ro og fred, fredlige folk uten for mye mas og høylytt gnål. Sorry men sånn er det. Take a hint. 

Anonymkode: 91a59...89b

Litt arrogant svar, synes jeg.

Jeg er også slik, men det har ingenting med at jeg ikke er interessert eller bryr meg som personen jeg siterer. Han høres ut som et trist menneske, med innestengt sinne. Jeg slipper ikke folk lett innpå meg, fordi jeg er sjenert av type og bruker lang tid på å føle meg komfortabel. Dette gjelder spesielt i forhold til flørting... Jeg tiltrekker meg lett menn, og flørter gjerne, men med en gang jeg blir interessert og ser en interesse tilbake, blir jeg automatisk en litt lukket person og trekker meg unna. Da er det kaos inni meg, men utenpå er jeg kald og rolig. Sånn er jeg også når jeg er ny i jobb eller møter mange nye mennesker på en gang som jeg ikke kjenner. Så det er flere grunner til at man er sånn, men tror de fleste er slik fordi de er usikker, og ikke arrogante :) 

Anonymkode: b2e24...1d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med dem?

Anonymkode: 5b74b...2e1

Ut i fra min erfaring er de fleste med denne oppfatningen av andre utålmodige og pratsomme, de har ikke tålmodighet til å vente til den andre er klar og lytter ikke. 

Ingen gidder å åpne seg for noen som uansett durer på med sine egne greier. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert så lærer man seg å se an folk og ikke slippe dem for tidlig.  Å "screene" folk kan spare en for mye problemer senere.

Anonymkode: d9f27...a74

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med dem?

Anonymkode: 5b74b...2e1

Kanskje fordi de har følt seg lurt før. For eksempel delt personlige ting som har blitt spredd videre, informasjonenen har blitt brukt mot dem på et senere tidspunkt osv.  Utnyttet for bekjentskaper, jobbstilling eller penger osv.

Anonymkode: 4de33...401

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter for mye åpenhet, hvis folk jeg jeg kjenner lite, åpner seg fullstendig, forteller alt fra A til B, blir jeg skeptisk og trekker meg unna, det virker som de mangler grenser for hva som er privat og ikke. Åpenhet ala barndomstraumer, seksualitet, osv er for nære venner og familie, ikke for mennesker man nettopp har møtt.

Anonymkode: 8ebf1...f23

Hvor tar du det ifra at man nettopp har møtt dem? Tvertimot.

Anonymkode: dd6f0...87e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd misbruk og satte opp et skjold etter det. Åpner meg ikke for noen. 

Anonymkode: 418f8...e40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 timer siden, Invicta skrev:

Ut i fra min erfaring er de fleste med denne oppfatningen av andre utålmodige og pratsomme, de har ikke tålmodighet til å vente til den andre er klar og lytter ikke. 

Ingen gidder å åpne seg for noen som uansett durer på med sine egne greier. 

Det du kaller utålmodighet der er ofte nervøsitet og dårlig selvtillit. Man føler seg skikkelig mislykket og kjedelig når den andre bare unnlater å kommentere/svare,føler at man har sagt noe kjempeteit!

Anonymkode: a7526...cc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn person. Har liten interesse av å bli kjent med nye mennesker, med mindre jeg skal ha en relasjon til dem i fremtiden (ny kollega, f.eks.), tar så mye energi å bli kjent med noen, som man likevel ikke skal ha noe med å gjøre. Nå skal det nevnes at jeg også er ekstremt sjenert, så jeg holder meg mest i bakgrunnen i sosiale sammenhenger.

Anonymkode: f96f8...71d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal du inn på oss for?

Anonymkode: 033c3...f82

Sier jeg og! Ha deg vekk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange grunner. Sosial angst, komplekser, negative tidligere erfaringer, tillitsproblemer, personen liker deg ikke... ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...