Er det stor forskjell på å være 30 og 45?

[AnonymBruker]

Eller 50 for den saks skyld? Eller føler man seg som den samme hele livet eller etter man har bikka en viss alder?

Jeg kjenner en som nylig fylt 50, han sa at det var så rart, for han følte seg ikke annerledes enn da han var 25. Er det noe i dette?

Alle kan svare men ønsker spesielt svar fra dere som er over 40

Anonymkode: 519ac...fb9

[AnonymBruker]

Man forandrer seg mye i løpet av livet, men det er vel som regel ikke så åpenbart for en selv - man er jo seg selv.

Kjenner mange som alltid sier at de er "som tenåringer på innsiden". Vel for tenåringer er det ganske åpenbart at de ikke er det.

Anonymkode: 042a2...140

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på!

Bra tråd!!!

Anonymkode: f9689...112

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man forandrer seg mye i løpet av livet, men det er vel som regel ikke så åpenbart for en selv - man er jo seg selv.

Kjenner mange som alltid sier at de er "som tenåringer på innsiden". Vel for tenåringer er det ganske åpenbart at de ikke er det.

Anonymkode: 042a2...140

Haha, ja. 

Anonymkode: 9eead...55c

[AnonymBruker]

Er straks 43 og kjenner igjen det han 50-åringen sier. Jeg føler meg ikke så voldsomt mye eldre enn da jeg var midten-slutten av 20årene på mange måter. Jeg føler meg iallefall ikke så gammel som jeg trodde man skulle være da jeg var ung og betraktet folk på min nåværende alder. 

Men det er jo en kjensgjerning at jeg faktisk ER endel år eldre. Barna mine er blitt store, behovene der har endret seg, så jeg har nok mer egentid alt i alt, hverdagene kjennes ikke fullt så hektiske og energikrevende. Men bekymringene er annerledes, på noen områder større. Jeg er heldig, og har ikke endret utseende og kropp så særlig, men merker jo at det nok må holdes i hevd mer aktivt enn før, må tenke litt mer over hva jeg putter i meg i forhold til hvor aktiv jeg er. Jeg er tryggere og mer komfortabel som meg selv, og slapper dermed mer av i de ulike relasjonene jeg knytter. Fremstår kanskje tydeligere fordi jeg tør både å flagge egne meninger/ønsker, og i tillegg er trygg nok til ikke å være avhengig av andres aksept. Jeg har lært å ta ansvar for mitt eget følelsesliv, uten å forvente eller kreve forståelse. For min del fører det til færre konflikter og mindre usikkerhet. 

Så forelsket som jeg er, føles det innimellom rart å si alderen min. Jeg oppfattes gjerne som 10-15 år yngre. Men samtidig litt deilig noen ganger å kunne si at, jo; jeg er kanskje bli litt klokere med alderen. 

Anonymkode: c0713...466

[Gjest Emera]

Jeg er i siste halvdel av førtiårene. Noen ganger kommer spørsmålet: "Ville du gått tilbake til... (for eksempel 20-årene...)? Mange, også jeg, svarer "bare hvis jeg kunne fått tatt med meg erfaringen fra nåtiden tilbake." Tenk så flott å ha tjueåringens glatte hud og førtiåringens livserfaring! Så samme hvor unge noen mener de føler seg så er mye forandret. Heldigvis.

 

[Furstina]

Jag är 44... men inte känns det annorlunda mot när jag var 30.

Jag är på insidan samma person, med lite mer erfarenhet och större säkerhet. Jag är bättre på att ta hand om mig (tror jag) och veta var jag behöver. För mig är det inte så stor skillnad i kroppen heller, är frisk och har inte ont någonstans. Tränar mer nu än då, och tack vare barn och familj äter jag bättre.

Jag känner mig inte 44. Jag tror jag slutade reagera på pålderssiffror efter 32 eller så. Strax efter jag fick barn.

för 15 år sen hade jag tyckt det varor väldigt konstigt att vara tillsammans med en 50-åring, och snart fyller min man 50. Det är ju gammalt? Men alla andra blir ju också äldre

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Furstina skrev:

Jag är 44... men inte känns det annorlunda mot när jag var 30.

Jag är på insidan samma person, med lite mer erfarenhet och större säkerhet. Jag är bättre på att ta hand om mig (tror jag) och veta var jag behöver. För mig är det inte så stor skillnad i kroppen heller, är frisk och har inte ont någonstans. Tränar mer nu än då, och tack vare barn och familj äter jag bättre.

Jag känner mig inte 44. Jag tror jag slutade reagera på pålderssiffror efter 32 eller så. Strax efter jag fick barn.

för 15 år sen hade jag tyckt det varor väldigt konstigt att vara tillsammans med en 50-åring, och snart fyller min man 50. Det är ju gammalt? Men alla andra blir ju också äldre

Ja er det gammelt å være 50? Eller er det bare yngre folk som tror det?  

Anonymkode: 519ac...fb9

[Gjest Emera]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja er det gammelt å være 50? Eller er det bare yngre folk som tror det?  

Anonymkode: 519ac...fb9

Alt er relativt. Da jeg var femten syntes jeg tjuefem var urgammelt.  

[Gjest Solstråletårer]

Jeg nærmer meg 45 men jeg føler meg ikke 45 . Sluttet å tenke på alder for over 10 år siden.  Jeg har mere til felles med de som er yngre en meg enn eldre. Men jeg er et menneske som ikke trenger å konstant  gjøre noe eller være sosial  hele tiden. Og det har jeg lært meg med åra å ta hensyn til.  Jeg ser yngre ut.  Så det er avogtil litt flaut å si alderen min. Men jeg vil aldri gå tilbake til 20 åra . Grøss . Er i min beste tid jeg nå.  

Endret 25. mai 2017 av Solstråletårer

[Gjest Anonym Bruker]

....Det er imidlertid vert å minne om at alder er  bare "ett tall",og fortel ingenting om personens fysiske / psykiske tilstand......Pensjonene er forlengst levalderjustert,som en direkte følge av at dei fleste lever lenger.....Det har ofte  synt seg etterkvart vanskeleg  å tidfeste alderen på mange personer,og det har nok samanheng med en rekke faktorer som livsstil , gener, helseforbyggende tiltak ,arbeidsbelastninger /yrke m.v......"skinnet kan ofte  bedra".....

Endret 25. mai 2017 av Anonym Bruker

[Furstina]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja er det gammelt å være 50? Eller er det bare yngre folk som tror det?  

Anonymkode: 519ac...fb9

Ja,.. när jag var yngre tyckte jag nog det. I alla falltill förhållande. 

[Leo]

Jeg er 46 og for noen uker siden var jeg på en tilstelning hvor jeg traff igjen en del mennesker jeg ikke har sett på nærmere 20 år. Mange av dem er 50 og eldre og jeg har altså ikke verken sett dem eller snakket med dem siden de var rundt 30 og jeg litt yngre. Det som egentlig var mest overraskende var hvor lite folk har forandret seg både utseendemessig og ellers. Og våre dagers 50-åringer er jo ikke gamle. De har fått alt de trenger hele livet og sluppet å slite helsa av seg med tungt arbeid så de fleste holder seg godt rett og slett.

[Tiara07]

Jeg er 42 år. Jeg synes denne alderen er perfekt  Barna har begynt å bli store, og jeg har MASSE energi til å finne på ting. I forhold til da jeg var 30 og småbarnsmor, og konstant trøtt og fullstendig bundet fast, så føles denne alderen MYE bedre  Jeg har tid til å trene, kosthold og rett og slett tenke på/prioritere meg selv, slik at jeg også er en bedre mor   Hvis jeg kunne valgt, ville jeg beholdt denne aldere for resten av livet. Vet også noen som er bikket 50, som er enda mer energisk enn meg  

[AnonymBruker]

Jeg er 35. Jeg føler meg på mange måter fortsatt veldig ung, men samtidig opplever jeg at jeg har forandret og utviklet meg mye de siste ti årene, og særlig etter at jeg ble mor for 8 år siden. Jeg er blitt mye tryggere på meg selv og mye mer komfortabel med å være den jeg er. Jeg er på et godt sted i livet nå, og jeg føler ikke noen skrekk for å bli eldre. 

Anonymkode: 70d5e...3d0

[AnonymBruker]

Jeg er 39, singel og aldri vært i et forhold. Sånn sett har jeg tankemessig grodd fast i ungdommen siden jeg ikke har erfart det å få barn og alt det fører med seg, men den største forskjellen fra da jeg var yngre er at omgangskretsen er så godt som ikke-eksisterende. Alle jeg kjenner er etablert med 1-3 barn, og ingen har tid eller overskudd til å være med på fest og moro når jeg foreslår det. Og de har tydeligvis ikke overskudd i hverdagen til å ta kontakt med meg ellers heller. Kort og godt er forskjellen fra jeg var 25-30 til nå at jeg er utrolig mye mer ensom.

Anonymkode: fbc12...cf0

[AnonymBruker]

Jeg er 48 og er det samme personen som jeg alltid har vært, men nå med mer modenhet, selvsikkerhet, visdom og trygghet i meg selv. Ville aldri vært 16 igjen, men 32 hadde vært supert!

Anonymkode: 06692...4ca

[AnonymBruker]

Jeg husker fortsatt ordene min mor på 80 år sa: "Jeg er den samme på innsiden som jeg alltid har vært". Og det samme føler jeg også, jeg er 50+

Anonymkode: 479f3...b52

[AnonymBruker]

40-årene nå.. :

- tenker ikke så kategorisk og bastant som før

- har nå skjønt at folk er forskjellige (og det er faktisk veldig spennende). Min mening er ikke nødvendigvis den riktige.. 

- har mye bedre økonomi enn før og kan reise dit jeg vil, oppleve ting. Vie meg til hobbyer 

- ble mye mer selvsikker etter at jeg ble mor. Karrieremessig har det betydd mye 

- men er mer kynisk enn før, ikke så godtroende. Dessverre. 

Anonymkode: 91b8b...667

[Zienna]

Forskjellen fra 30 til 45 var i hovedsak at jeg fikk bedre tid for meg selv fordi barna var blitt store og hadde flyttet hjemmefra.  Jeg var blitt dyktigere og mer sikker i yrket mitt i løpet av disse årene, og jeg følte meg generelt mer sikker på meg selv.  Jeg synes jeg var på det flotteste, utseendemessig, da jeg var 45. 

Da jeg ble 50 år var jeg bestemor for barnebarn med foreldre i samlivsbrudd.  Fra tid for meg selv gikk jeg til tid for barnebarn.  Mine ambisjoner på jobb falt, men jeg har holdt faglig tritt.  Det ble ikke mye tid til å pleie seg selv, for å si det slik

Nå er jeg 60+  Jeg ser at det er kommet to store rynker på siden av hvert øye.  Heldigvis peker de oppover, og ikke nedover.  Der er sikkert flere som ikke jeg ser selv..  Mye har skjedd i løpet av årene, og ikke alt har vært enkelt. 

Jeg er ikke den samme som da jeg var 30, eller 40, eller 50.  Det ville vært ille om jeg var, synes jeg.  Livet har gitt opplevelser og erfaringer, på godt og vondt.  Jeg liker meg selv som 60+ bedre enn meg selv som 30.  Mindre kritisk, mer romslig.  Fysisk i like god form som da jeg var 40, uten de store anstrengelser.  Sikkert gener som har spilt positivt inn. 

Kort sagt, jeg synes det er som det skal være at jeg snart er pensjonist.  Da har jeg to barnebarn som kommer hjem fra skolen, og som jeg kan hjelpe med lekser.  Jeg gleder meg