Uplanlagt baby, stille opp like mye?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt uplanlagt gravid. Samboer vil jeg skal ta abort. Han "tvinger" meg ikke, og han forlater meg ikke om jeg ikke tar abort, men han har presisert at han ikke er klar for å bli far. Jeg har 100% bestemt at jeg ikke skal ta abort, så det er ikke opp til diskusjon. 

Siden han ikke vil dette, kan jeg heller ikke forvente at han stiller opp? Jeg mener siden jeg ikke tok abort når han ville jeg skulle. Vi har ikke snakket om det, men jeg vet ikke hva jeg kan forvente av han heller. Siden han ikke er klar for det, så regner jeg med at jeg må ta vare på babyen hele tiden, kan vel ikke be at han passer h*n eller noe? Vet ikke hva jeg kan forlange heller..

Han er relativt barnslig, en gang satt vi barnevakt for niesen min, og han lekte med henne mens jeg laget middag. Mitt i middagslagingen så bæsjet hun i bleia, og jeg spurte om samboer kunne skifte. Han blå-nektet, sa at han synest det var super-ekkelt mens han halvveis brekte seg, og han ville ikke være i samme rom som henne til jeg skiftet... det var det mest barnslige tingen jeg har sett, der var virkelig ikke så fælt. 

Så hva tror dere, hva kan jeg forvente eller forlange, når han ikke vil ha barnet??

Anonymkode: d98d9...f89

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente hjelp bortsett fra det økonomiske som er lovlagt. Han må betale barnebidrag ofc, men må ikke hjelpe til eller stille opp på noen måte

Anonymkode: 32c46...4d2

[AnonymBruker]

Altså, dere er samboere. Hva er tanken her, du skal være fulltidsmamma og han skal late som ungen ikke eksisterer? Dere har laget et barn sammen, det må dere begge ta konsekvensene av. Selvfølgelig skal han bidra i like stor grad som deg.

Anonymkode: ba89e...858

[Gjest Sisti]

Jeg tenker at hvis dere skal være sa må han stille opp. Vil han ikke stille opp kan dere ikke være sammen. Så dette må dere snakke om. 

[AnonymBruker]

Om jeg var deg hadde jeg enten fått han til å delta fullt som pappa og vært samboere... Eller kun deltagende økonomisk og ikke vært sammen eller bodd sammen mer. 

Anonymkode: a902b...086

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt uplanlagt gravid. Samboer vil jeg skal ta abort. Han "tvinger" meg ikke, og han forlater meg ikke om jeg ikke tar abort, men han har presisert at han ikke er klar for å bli far. Jeg har 100% bestemt at jeg ikke skal ta abort, så det er ikke opp til diskusjon. 

Siden han ikke vil dette, kan jeg heller ikke forvente at han stiller opp? Jeg mener siden jeg ikke tok abort når han ville jeg skulle. Vi har ikke snakket om det, men jeg vet ikke hva jeg kan forvente av han heller. Siden han ikke er klar for det, så regner jeg med at jeg må ta vare på babyen hele tiden, kan vel ikke be at han passer h*n eller noe? Vet ikke hva jeg kan forlange heller..

Han er relativt barnslig, en gang satt vi barnevakt for niesen min, og han lekte med henne mens jeg laget middag. Mitt i middagslagingen så bæsjet hun i bleia, og jeg spurte om samboer kunne skifte. Han blå-nektet, sa at han synest det var super-ekkelt mens han halvveis brekte seg, og han ville ikke være i samme rom som henne til jeg skiftet... det var det mest barnslige tingen jeg har sett, der var virkelig ikke så fælt. 

Så hva tror dere, hva kan jeg forvente eller forlange, når han ikke vil ha barnet??

Anonymkode: d98d9...f89

Skal dere fortsette å være samboere etter en så kraftig uenighet som at han ikke vil ha barn når du skal ha barn? 

Anonymkode: 5a8f5...e2d

[Batteri]

Var han ikke klar over at samleie kan føre til barn? 🤔

Han må selvfølgelig ta konsekvensene av det han har vært med på. 

[Gjest O.G.]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, dere er samboere. Hva er tanken her, du skal være fulltidsmamma og han skal late som ungen ikke eksisterer? Dere har laget et barn sammen, det må dere begge ta konsekvensene av. Selvfølgelig skal han bidra i like stor grad som deg.

Anonymkode: ba89e...858

Enig.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at om man er voksen nok til å ha sex, så må man være voksen nok til å ta konsekvensen av det også. Men jeg mener også at det ikke bare er opp til den ene parten om man er klar for å få en baby! Jeg ville aldri fortsatt forholdet til barnefaren om jeg var gravid "mot hans vilje". Da ville jeg ordnet meg selv både økonomisk og med alt annet. 

Har venninner som har prøvd å tviholde på menn ved å bli gravide og forvente at pappaen på magisk vis skal bli super forelsket og verdens beste pappa, det funker ikke sånn.

det er din kropp, behold babyen om du vil det. Men jeg synes personlig at du da ikke skal føre han opp som far engang om han ønsker at du skal ta abort.  Jeg har forresten klart meg flott uten barnebidrag i alle år. Nav hjalp til slik at jeg fikk tatt utdannelse og har klart meg helt på egenhånd etter det.

Anonymkode: 48130...9e1

[Gjest Athleisure]

11 minutter siden, Batteri skrev:

Var han ikke klar over at samleie kan føre til barn? 🤔

Han må selvfølgelig ta konsekvensene av det han har vært med på. 

Selvsagt kan det skje, men det er sjeldent og om uhellet er ute kan man ta abort

 

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvordan dere skal være sammen og samboere etter en slik dealbreaker.

Skal du absolutt beholde, er det bedre at du flytter ut og er 100% alenemor.

Anonymkode: a9d6f...92d

[teknosilje]

Jeg tror egentlig ikke noen av dere er helt modne for å få barn. Ikke stygt ment, men måten du tenker på og formulerer deg på, høres ikke særlig voksent ut... Skal man bli mor skal man vite hva man kan kreve og forlange for sitt barn! 

[AnonymBruker]

Hei ts! Jeg er i akkurat (!) samme situasjon som deg. Jeg velger å beholde barnet uten at barnefar egentlig ønsker det. Vi er samboere og eier hus sammen, og han har også noen sånne barnslige fakter som du nevner..  Jeg føler meg på et vis usikker på hvor mye jeg kan forvente selv om jeg selvfølgelig vet innerst inne at han selvsagt skal og må stille opp like mye som meg når vi tross alt er samboere. Om det skjer derimot er en annen sak. Blir det for ille så kan det jo være vi må revurdere samboerskapet, men jeg velger å vente å se an å gi han en sjanse til å venne seg til dette. Alle sier at mange menn forstår mer når barnet faktisk kommer, så jeg håper på dette. 

Anonymkode: 7724c...842

[stan]

7 minutter siden, Athleisure skrev:

Selvsagt kan det skje, men det er sjeldent og om uhellet er ute kan man ta abort

 

Man kan ta abort eller man kan la være. Det blir for lettvint å dytte ansvaret over på dama i en slik situasjon.

En mann tar ansvar, en gutt legger skylden over på andre. 

[Gjest Athleisure]

Akkurat nå, stan skrev:

Man kan ta abort eller man kan la være. Det blir for lettvint å dytte ansvaret over på dama i en slik situasjon.

En mann tar ansvar, en gutt legger skylden over på andre. 

Ja det er valgfritt, men jeg synes mannen skal ha muligheten til å fraskrive seg ansvaret dersom damen vil beholde barnet

[Gjest Athleisure]

Jeg forstår godt samboer til TS. Jeg hadde også synes det var ekkelt å bytte bleie - hadde ikke klart og oppholdt meg i samme rom engang, og hadde nok mistet matlysten på et par dager. Viktig å respektere at mange ønsker seg et liv uten barn

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at om man er voksen nok til å ha sex, så må man være voksen nok til å ta konsekvensen av det også. Men jeg mener også at det ikke bare er opp til den ene parten om man er klar for å få en baby! Jeg ville aldri fortsatt forholdet til barnefaren om jeg var gravid "mot hans vilje". Da ville jeg ordnet meg selv både økonomisk og med alt annet. 

Har venninner som har prøvd å tviholde på menn ved å bli gravide og forvente at pappaen på magisk vis skal bli super forelsket og verdens beste pappa, det funker ikke sånn.

det er din kropp, behold babyen om du vil det. Men jeg synes personlig at du da ikke skal føre han opp som far engang om han ønsker at du skal ta abort.  Jeg har forresten klart meg flott uten barnebidrag i alle år. Nav hjalp til slik at jeg fikk tatt utdannelse og har klart meg helt på egenhånd etter det.

Anonymkode: 48130...9e1

Du krenker ditt barns rettigheter. Det er ikke til deg bidraget skal gå. Trenger du det ikke for å overleve, skulle du satt det direkte inn på en sparekonto i barnets navn, som barnet fikk styre fra det var 18. Du har strengt tatt stjålet ditt barns penger og gitt de bort. Skammelig! Snakk om å tenke på seg selv før du tenker på ungen. 

Anonymkode: e213e...8c4

[stan]

2 minutter siden, Athleisure skrev:

Ja det er valgfritt, men jeg synes mannen skal ha muligheten til å fraskrive seg ansvaret dersom damen vil beholde barnet

Det er jo fortsatt hans barn. Det er fortsatt en konsekvens av hans egne handlinger. Hvorfor skal han ikke ta ansvar? 

 

 

[stan]

2 minutter siden, Athleisure skrev:

Jeg forstår godt samboer til TS. Jeg hadde også synes det var ekkelt å bytte bleie - hadde ikke klart og oppholdt meg i samme rom engang, og hadde nok mistet matlysten på et par dager. Viktig å respektere at mange ønsker seg et liv uten barn

Da må du sørge for at du ikke gjør noen gravid. Slik du uttaler deg virker du ikke voksen nok til å ha sex. 

[AnonymBruker]

Sånn var samboeren min også da jeg ble uplanlagt gravid. Han var heller ikke så interessert mens jeg var gravid, men etter babyen kom var han en superpappa! Vi diskutere litt på forhånd hvordan vi så for oss de første ukene og hva vi forventet av hverandre. Han har dog overrasket på alle områder.

Anonymkode: 1db38...3f6