Baby i studietiden

[AnonymBruker]

Hei!

Litt bakgrunn: Jeg er 21 og samboeren min er 25. Jeg er student og han er ferdig utdannet og i 100% jobb. 

Jeg har veldig, veldig, veldig lyst på barn. Det er egentlig alt jeg tenker på, og jeg håper alltid at prevensjonen failer. Men jeg er student og er planlagt ferdig vår 2018. Spørsmålet er egentlig om vi skal begynne å prøve nå, og ta et år permisjon fra studiene. Jeg føler også at kanskje jeg har valgt feil studie, og kanskje jeg trenger en pause for å finne ut hva jeg vil også. Vi eier bolig og biler, så det er ikke et problem, og jeg har en liten fast stilling fra før. 

Hva er fordelene med å få barn i studietiden? Er det noe dere anbefaler?

Anonymkode: 0a289...e0f

[AnonymBruker]

Fordeler: man er mye mer fleksibel, har mer fri og kan ha lavere terskel for kortere dager og å ha barnet hjemme fra barnehagen. Man kan være mye mer opplagt og tilstede med barnet - i motsetning til de i full jobb med tidsklemme og full barnehagedag og alt det der. 

Ulemper: økonomi og stabilitet. Under studiene får man jo penger fra lånekassen, men det er jo ikke så fryktelig mye. Man kan også risikere å ikke få full jobb etter studiene, og da blir det trangt siden man har minimalt med rettigheter ift. NAV siden man ikke har vært yrkesaktiv. I tillegg kan eksamensperioder bli slitsomt med en liten tass man gjerne vil være med. Men er man strukturert og disiplinert er det ingen problem. 

Jeg fikk første halvveis i 2. året av bachelorgraden. Det var helt suverent  Men nå var jeg veldig heldig med å ha en mor som har hjemmekontor, så jeg kunne få barnevakt når jeg ville (hun bor nærme studiested). Vi leide husvære veldig billig av et familiemedlem også. Mannen min var i nordsjøen - så det var hektisk når han var borte, men veldig rolig og balansert den måneden han var hjemme. For oss var det perfekt, og barnet fikk en veldig rolig start! Når nr. 2 ble født var jeg i full jobb - og det var veldig hektisk. Det ble lange barnehagedager, halvfabrikata til middag og generelt mer stress. Det slapp jeg med første. 

Vær obs: jeg gikk et studie hvor jeg var sikret full, fast stilling etter bacheloren. Jobb var i boks allerede mot slutten av 2. studieår - mens jeg var i permisjon. Går du et studie hvor det kan være utfordrende å få jobb, bør du tenke deg om to ganger - man har som sagt minimalt med rettigheter hos NAV dersom man ikke har jobbet tidligere  Alt i alt vil jeg anbefale det, men jeg var som sagt i en veldig heldig situasjon i utgangspunktet med tilgjengelig barnevakt, en pappa som var hjemme en måned om gangen og billig hus. 

Anonymkode: 6f18d...883

[AnonymBruker]

Du er så ung at å vente ikke er noe problem. Økonomisk er det mye mer gunstig å være i jobb, mye mer stabilt også. Du kan også bli veldig syk som gravid så det er greit å ha opparbeidet seg litt rettigheter. 

Anonymkode: d2098...03d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er så ung at å vente ikke er noe problem. Økonomisk er det mye mer gunstig å være i jobb, mye mer stabilt også. Du kan også bli veldig syk som gravid så det er greit å ha opparbeidet seg litt rettigheter. 

Anonymkode: d2098...03d

Man kan fint bli sykemeldt fra studier også  

Anonymkode: 6f18d...883

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man kan fint bli sykemeldt fra studier også  

Anonymkode: 6f18d...883

Det vet jeg, men det er ikke mye å leve av. 

Anonymkode: d2098...03d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg, men det er ikke mye å leve av. 

Anonymkode: d2098...03d

Neida, men man får det samme som om man skulle studert/hatt permisjon. Når ts har en deltidsjobb og mannen har full lønn går det fint an å klare seg  er man student har man nok for vane å spare og leve edruelig uansett!

Anonymkode: 6f18d...883

[Gjest Gemini7]

Fikk mitt første barn i studietiden.. Suverent. Ikke planlagt akkurat, men det viste seg å være en bra løsning. Vi hadde rolige dager som foreldre i studietida, leverte barnet i barnehagen i halv ti-tida og satt hjemme og leste etterpå. Fleksibelt og fritt, ikke stresset med å komme seg på jobb som man opplevde senere i livet ved barn nr 2. 

Økonomien gikk også greit, bodde veldig billig og barnet gikk nesten gratis i studentbarnehage   Arvet tøy og utstyr, så var ikke noe stort problem.   Fin tid!

Endret 20. desember 2017 av Gemini7

[AnonymBruker]

Gift deg først og pass på å ha bodd sammen en del år før du får unge. Stabilitet og sterkt fundament i forholdet burde være sikkert. Barn tærer på forhold og dere burde være veldig sammenssveiset, ha avtalt ting ang ansvarsfordelig, perm, husansvar, økonomi, oppdragelse og tidsbruk før dere tenker på barn.

Anonymkode: 0199a...98d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Neida, men man får det samme som om man skulle studert/hatt permisjon. Når ts har en deltidsjobb og mannen har full lønn går det fint an å klare seg  er man student har man nok for vane å spare og leve edruelig uansett!

Anonymkode: 6f18d...883

Jeg vet det også. Har selv fått to barn som student, men det er mye lettere og mer stabilt når man er i jobb. TS er kun 21 år og kan med fordel vente hvis det ikke er noe spesielle grunner. 

Anonymkode: d2098...03d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det også. Har selv fått to barn som student, men det er mye lettere og mer stabilt når man er i jobb. TS er kun 21 år og kan med fordel vente hvis det ikke er noe spesielle grunner. 

Anonymkode: d2098...03d

Jeg er uenig. Som student er det ingen som får ekstra oppgaver/belastning og ingen som blir sure om man blir sykemeldt. Jeg syns både svangerskap (og sykemelding) samt permisjons- og småbarnstiden var vesentlig enklere og greiere enn når jeg var i jobb. Klart hun kan vente - men det er jo ikke alle som ønsker det  Jeg syns det var et hærk og være gravid i jobb. Først ble folk sure pga. merarbeid når jeg var sykemeldt noen uker, leder var sur fordi hun måtte tilrettelegge og ikke minst fordi jeg skulle i permisjon, og etter permisjon var det rett på 7-16 jobb uten unntak og uten noen ekstra goder. I stede for som student hvor jeg styrte hverdagen etter eget forgodtbefinnende og leverte sent og hentet tidlig i bhg - ingen sure miner ved ''sykt barn dag'' osv.  Så jeg forstår hva du mener, men jeg er uenig. 

Anonymkode: 6f18d...883

[AnonymBruker]

Ts, du er veldig ung. 21 år, og kjæresten din er 25. Jeg tror du burde prioritere å bli ferdig med studiene dine først, reise litt igjen kjenne på hvordan det er å være ung og forelsket.

Når dere får barn tidlig, mister man sjansene til å være spontan.. Det ender med at du ikke fullfører studiet i det hele tatt, det er lett for deg og si at du skal ta permisjon fra studie og finne et nytt studie og ta etter at du har fått barn, men sannheten blir nok ikke slik du forestiller deg.

Du kan få barn med spesielle behov eller kolikk, det gjorde en venninne av meg. Hun måtte avbryte studiene, og bli fulltid hjemme med barnet.. dette med spesielle behov skjer sjeldent, men som sagt; tenk deg nøye om før du velger å avslutte studier. Lurt å fullføre bachelor.. da har du jo en utdanning:)

Anonymkode: 03a50...4b2

[AnonymBruker]

Ts, Måten du presenterer barneønsket er meget lettvint og fremstår for meg som egoistisk. Du sier ikke noe om hvordan din partner stiller seg til å få barn.

Noen relevante spørsmål jeg, og sikkert flere, ville stilt:

Hvor lenge har dere vært i lag?
Ønsker/er han like gira på barn asap, som du er?
    - Har dere diskutert om barn mellom dere to?
    -  Håper han at prevensjonen skal faile?
Har du/dere trygge rammer for å få et barn?(fleksibel økonomi, avlastning/familie i nærheten, ect).
Har du/dere erfaring med barn?(hvordan ta vare og oppfostre et spedbarn).
Hvordan ønsker du/dere dersom dere fikk et barn med spesielle behov?
Har du/dere levd ferdig ungdomslivet?(barneunnfangelse er det ikke no"returrett" på)
Hva hvis forholdet skulle ryke etter at dere har fått barn?

Anonymkode: 82e8f...853

[Alice123]

Med tanke på at du er veldig ung og kun har ett år igjen før du er ferdig med utdannelsen ville jeg ventet til hvertfall utdannelsen var i boks. Det er velfig mye som kan skje, og da er det greit å hvertfall være ferdig med den.

Om barneønsket er så overveldende så prøv å ha et fokusskifte. Gled deg over friheten du og saboeren din har nå, og bruk tiden på å skape et godt fundament for forholdet. Snakk sammen om tanker og forventninger til å få barn sammen. Planlegg. Sett gjerne en dato for prøvingen, slik at dere har noe å se frem til og glede dere til.

[AnonymBruker]

Jeg har just fått barn og er student. Det er ikke bare å sykemelde seg når man er student. Man slipper jo ikke unna det obligatoriske av innleveringer og eksamener. Da ender man opp med å ta dette opp igjen året etter åsså baller alt på seg. Hvis du kun har et år igjen og så rekker du jo kanskje ikke å permittere deg før du er ferdig utdannet og ender opp uten noe støtte annet et det du får for deltidsjobben. Mange studie sted permitterer bare for hele semestere om gangen.

Jeg syns det var veldig tungt å gå gravid som student da jeg ikke kunne sykemelde meg siden jeg da hadde ligget så langt bak med fagene. Jeg fødte nå i mai og sliter litt med å få tatt alle eksamene. Det er ikke bare bare å få barn. Det er veldig tungt og ikke bare en dans på roser 

Anonymkode: 1f2b1...26c

[Handful]

Hvis dere bare venter litt med prøvingen så du ikke blir gravid før i høst, kan du jo fullføre studiet under graviditeten. Ingen opparbeidede foreldrepenger, men i det minste fullført studie da.

[AnonymBruker]

Hvorfor stresser du sånn? Du er bare 21 år!

Vent nå heller til du er i fast jobb, både mtp økonomi, men også din egen helse og forholdet til mannen din.

Anonymkode: 6ad5c...36a

[AnonymBruker]

Ts. 

Samboer har også lyst på barn og vil helst vente til jeg er ferdig, men økonomisk sett er det vedre nå i studietiden, ellers kommer vi til å havne i den gruven hvor jeg ikke får støtte fra Lånekassen og ikke har opptjent foreldrepenger. Vi har vært sammen i 3 år, bodd sammen i 2. Vi har hund,så vi har ikke frihet til å reise rundt uansett og jeg er fornøyd med det. 

Anonymkode: 0a289...e0f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts. 

Samboer har også lyst på barn og vil helst vente til jeg er ferdig, men økonomisk sett er det vedre nå i studietiden, ellers kommer vi til å havne i den gruven hvor jeg ikke får støtte fra Lånekassen og ikke har opptjent foreldrepenger. Vi har vært sammen i 3 år, bodd sammen i 2. Vi har hund,så vi har ikke frihet til å reise rundt uansett og jeg er fornøyd med det. 

Anonymkode: 0a289...e0f

Hva er det du snakker om?

Når du er i jobb får du foreldrepenger. Det er latterlig å få barn som fersk student, jeg skjønner ikke at du tenker tanken engang.

Det er virkelig ingen grunn til å stresse med barn nå.

Anonymkode: 6ad5c...36a

[MorTeresa]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hund,så vi har ikke frihet til å reise rundt uansett og jeg er fornøyd med det. 

Du sammenligner det å ha en hund med barn?

Hvis du tror det største minuset med et barn er at man ikke kan reise rundt anbefaler jeg deg å bli voksen. Du virker ikke moden nok for å få barn i det hele tatt. Hjelpes.

[AnonymBruker]

Du må ha jobbet en stund før du har rett på foreldrepenger. Barnet hadde isåfall blitt født i den perioden hvor jeg ikke får foreldrepenger da jeg ikke har jobbet nok, og ikke lenger har rett til penger fra Lånekassen. 

Jeg sammenlignet ikke å ha barn med hund, men noen ovet skrev at vi burde reise rundt først, noe vi ikke har mulighet til med hund. 

Anonymkode: 0a289...e0f