Det å "velge" og "våge" å tro

[Briggs]

Ofte hører man religiøse snakke om at man må "velge" eller "våge" å tro (på f.eks. Jesus), hvis man skal forstå at troen er sann. Slike uttalelser forvirrer meg, fordi sånn jeg tenker så er det jeg tror på bare et resultat av en refeksjon som går ut på å avdekke virkeligheten med noe. Jeg kan ikke bare "velge" eller "våge" å tro at Månen er en ost? Når jeg tenker omkring det så er min "konklusjon" ang. spørsmålet hvorvidt Månen er en ost basert på faktaopplysninger og logiske slutninger.

Så hva er det så de religiøse egentlig mener når de sier slike ting?

Jeg mistenker at det blir noe som å kaste seg utfor galskapens foss. The point of no return.

Men hva vet jeg?

[AnonymBruker]

Forstår ikke den jeg heller. Jeg skulle gjerne klart å tro på en gud men jeg klarer det bare ikke.

Anonymkode: 0a305...cb9

[Gladius Veritatis]

Å tru er meir enn ei intellektuell tankeøving, det er å stole på Gud. Tenk deg du set deg ned på ein stol. Du veit ikkje sikkert at stolen vil bere deg, men du vel å stole på stolen. Slik er det med Gud også! Du vel å legge livet ditt i Guds hender, deretter erfarer du Guds omsorg, ledelse, velsignelse og livsforvandlande kraft! Du kan kalle det galskap, men eg synest det er meir absurd at alt skal ha blitt til av ingenting.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gladius Veritatis skrev:

Å tru er meir enn ei intellektuell tankeøving, det er å stole på Gud. Tenk deg du set deg ned på ein stol. Du veit ikkje sikkert at stolen vil bere deg, men du vel å stole på stolen. Slik er det med Gud også! Du vel å legge livet ditt i Guds hender, deretter erfarer du Guds omsorg, ledelse, velsignelse og livsforvandlande kraft! Du kan kalle det galskap, men eg synest det er meir absurd at alt skal ha blitt til av ingenting.

Snakk om å være hjernevasket.

Anonymkode: 742c5...5dd

[Briggs]

7 minutter siden, Gladius Veritatis skrev:

Å tru er meir enn ei intellektuell tankeøving, det er å stole på Gud. Tenk deg du set deg ned på ein stol. Du veit ikkje sikkert at stolen vil bere deg, men du vel å stole på stolen. Slik er det med Gud også! Du vel å legge livet ditt i Guds hender, deretter erfarer du Guds omsorg, ledelse, velsignelse og livsforvandlande kraft! Du kan kalle det galskap, men eg synest det er meir absurd at alt skal ha blitt til av ingenting.

Det er nå greit det med å "stole" på gud, men det jeg har erfart mange religiøse har ment er at man på en måte vil "avdekke sannheten" om man stoler på gud.

Jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne finne frem til sannheten med noe ved å bare "stole" på at noe er sant, og så ser man hva slags praktiske ting som skjer ved det.

Det er helt kurant for meg "logisk sett" om noen sier at hvis man stoler på gud så finner man trygghet (et eller annet slikt), men det er noe helt annet å hevde at man skal kunne avdekke egenskaper ved virkelighetens natur med dette.

Ta f.eks. det å kaste dart (kaste piler mot en blink).

De velger å lukke øynene, og stole på "intuisjon" (f.eks.). Det viser seg at du treffer i midten. Da vil du føle deg lykkelig over det, og du får økt tillit til denne "intuisjonen" din. Men har du ved denne prosessen egentlig avdekket noe som helst ang. hvorfor du traff blinken? Har du fått noen som helst forklaring på dette fenomenet, uansett hvor positive følelser du får omkring intuisjonen?

[Gladius Veritatis]

3 minutter siden, Briggs skrev:

Det er nå greit det med å "stole" på gud, men det jeg har erfart mange religiøse har ment er at man på en måte vil "avdekke sannheten" om man stoler på gud.

Jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne finne frem til sannheten med noe ved å bare "stole" på at noe er sant, og så ser man hva slags praktiske ting som skjer ved det.

Det er helt kurant for meg "logisk sett" om noen sier at hvis man stoler på gud så finner man trygghet (et eller annet slikt), men det er noe helt annet å hevde at man skal kunne avdekke egenskaper ved virkelighetens natur med dette.

Ta f.eks. det å kaste dart (kaste piler mot en blink).

De velger å lukke øynene, og stole på "intuisjon" (f.eks.). Det viser seg at du treffer i midten. Da vil du føle deg lykkelig over det, og du får økt tillit til denne "intuisjonen" din. Men har du ved denne prosessen egentlig avdekket noe som helst ang. hvorfor du traff blinken? Har du fått noen som helst forklaring på dette fenomenet, uansett hvor positive følelser du får omkring intuisjonen?

Den heile og fulle sanninga vil du nok ikkje få før du evt kjem til himmelen, og dette er for ufatteleg til at eg greier å forstå det. Vårt vesle vit er ei begrensing her og no, og eg mistenkjer at Gud nettopp har skapt oss svake og små for at vi skal vere avhengig av han. Vi treng ikkje å forstå alt, det er ikkje nødvendig eller godt for oss. Det er viktigare å bygge ein solid relasjon med Gud, eit tillitsforhold.

Kva skjer så når du vert frelst? Av naturen er vi alle vreidens barn, den åndelege kontakta med Gud er brutt på grunn av syndefallet. Når du så omvender deg og tek imot Jesus som herre og frelsar, vert denne kontakta gjenoppretta. Du går over frå mørke til lys, du får ein ny natur inni deg og du får Den Heilage Ande. For å nemne noko. DHA er ikkje ein fantasifigur, men ein person alle kristne opplever. DHA openberrar ordet, herleggjer Kristus, gir oss nådegåver osv. Det skjer altså ei merkbar forandring når du vert frelst, Bibelen samanliknar det med ein blind som får syn. Før du vart frelst trur du verda er på ein viss måte, så møter du Jesus og ser at røyndomen er meir enn det som kan sjåast og sansast. Kristne brukar også termen vekkjing. I møte med Guds Ånd vaknar ein opp frå åndeleg svevn, ser sin fortapte syndestand og ilar til Jesus frelsaren.

Min konklusjon er, du vil som frelst framleis ha mange spørsmål, men du veks i kjennskap til Gud dess nærare kontakt du har med han. Og sanninga finn vi ikkje ved å granske omverda eller vårt intellekt. Sanninga er ein person. Jesus seier: "Eg er Vegen, Sanninga og Livet."

[Briggs]

11 minutter siden, Gladius Veritatis skrev:

Den heile og fulle sanninga vil du nok ikkje få før du evt kjem til himmelen, og dette er for ufatteleg til at eg greier å forstå det. Vårt vesle vit er ei begrensing her og no, og eg mistenkjer at Gud nettopp har skapt oss svake og små for at vi skal vere avhengig av han. Vi treng ikkje å forstå alt, det er ikkje nødvendig eller godt for oss. Det er viktigare å bygge ein solid relasjon med Gud, eit tillitsforhold.

Kva skjer så når du vert frelst? Av naturen er vi alle vreidens barn, den åndelege kontakta med Gud er brutt på grunn av syndefallet. Når du så omvender deg og tek imot Jesus som herre og frelsar, vert denne kontakta gjenoppretta. Du går over frå mørke til lys, du får ein ny natur inni deg og du får Den Heilage Ande. For å nemne noko. DHA er ikkje ein fantasifigur, men ein person alle kristne opplever. DHA openberrar ordet, herleggjer Kristus, gir oss nådegåver osv. Det skjer altså ei merkbar forandring når du vert frelst, Bibelen samanliknar det med ein blind som får syn. Før du vart frelst trur du verda er på ein viss måte, så møter du Jesus og ser at røyndomen er meir enn det som kan sjåast og sansast. Kristne brukar også termen vekkjing. I møte med Guds Ånd vaknar ein opp frå åndeleg svevn, ser sin fortapte syndestand og ilar til Jesus frelsaren.

Min konklusjon er, du vil som frelst framleis ha mange spørsmål, men du veks i kjennskap til Gud dess nærare kontakt du har med han. Og sanninga finn vi ikkje ved å granske omverda eller vårt intellekt. Sanninga er ein person. Jesus seier: "Eg er Vegen, Sanninga og Livet."

Aha, det siste der var oppklarende.

I såfall har kristne (eller andre religiøse) ingenting å gjøre i en saklig debatt. Innen saklige debatter så forholder man set til omverdenen (fakta) og intellektet.

KrP som parti bør kapitulere med en gang. Hvordan mener de at landet skal styres om sannheten ikke skal baseres på fakta og refleksjon, men at det bare er en "person" som man får erfaring med ved å ta et dypdykk i underbevisstheten? Det er totalt uforsvarlig!!!

[AnonymBruker]

17 timer siden, Gladius Veritatis skrev:

Den heile og fulle sanninga vil du nok ikkje få før du evt kjem til himmelen, og dette er for ufatteleg til at eg greier å forstå det. Vårt vesle vit er ei begrensing her og no, og eg mistenkjer at Gud nettopp har skapt oss svake og små for at vi skal vere avhengig av han. Vi treng ikkje å forstå alt, det er ikkje nødvendig eller godt for oss. Det er viktigare å bygge ein solid relasjon med Gud, eit tillitsforhold.

Kva skjer så når du vert frelst? Av naturen er vi alle vreidens barn, den åndelege kontakta med Gud er brutt på grunn av syndefallet. Når du så omvender deg og tek imot Jesus som herre og frelsar, vert denne kontakta gjenoppretta. Du går over frå mørke til lys, du får ein ny natur inni deg og du får Den Heilage Ande. For å nemne noko. DHA er ikkje ein fantasifigur, men ein person alle kristne opplever. DHA openberrar ordet, herleggjer Kristus, gir oss nådegåver osv. Det skjer altså ei merkbar forandring når du vert frelst, Bibelen samanliknar det med ein blind som får syn. Før du vart frelst trur du verda er på ein viss måte, så møter du Jesus og ser at røyndomen er meir enn det som kan sjåast og sansast. Kristne brukar også termen vekkjing. I møte med Guds Ånd vaknar ein opp frå åndeleg svevn, ser sin fortapte syndestand og ilar til Jesus frelsaren.

Min konklusjon er, du vil som frelst framleis ha mange spørsmål, men du veks i kjennskap til Gud dess nærare kontakt du har med han. Og sanninga finn vi ikkje ved å granske omverda eller vårt intellekt. Sanninga er ein person. Jesus seier: "Eg er Vegen, Sanninga og Livet."

Hva mener du om Islam og Muhammed?

Anonymkode: 042d4...118

[Briggs]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du om Islam og Muhammed?

Anonymkode: 042d4...118

Ja, det er jo sannheten for mange. Og når den samme intuisjonsprosessen slår feil for f.eks. muslimer bør kristne slutte at det kan være feil for dem selv. Men som Sannhetens Sverd sa over her, så forholder jo ikke kristne seg seg fakta og intellekt, så det er kanskje for mye forlangt.