Gå til innhold
AnonymBruker

Noen tips til tilpasning av fødsel/innhold i fødebrev for førstegangsfødende med tidligere seksuelt traume og PTSD?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker   4 099 320 6 284 356
AnonymBruker
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at det ikke bør være nødvendig med utbrodering av overgrepet, men jeg skjønner ikke det noen sier om at ting ikke bør i journal eller at man ikke vet hvor det havner. En journal er jo omgitt et lovverk, og det er ikke sånn at hvem som helst kan lese der. Den er jo til for at relevante helseopplysninger skal være tilgjengelig for de som måtte trenge det, men det blir f.eks. loggført hvem som leser i journalen din, sånn at det skal være en kontroll med at kun de som trenger å lese den gjør det. Journalen er også din eiendom, så det er ikke sånn at noen kan levere ut journalen din uten ditt samtykke f.eks. 

Så jeg ville over hodet ikke bekymret meg for hva du har sagt til jordmor og hva hun evt har skrevet. Du må jo tenke på hvilken hjelp du trenger. Og jeg syns det bør være unødvendig å skrive masse detaljer for at de skal tro deg eller respektere dine ønsker. Men jeg ville nok skrevet at det var en (grov) voldtekt og at du har PTSD, sånn at de skjønner alvoret og er ekstra obs, men uten å si noe om hvordan det skjedde eller alt om hva du har slitt med. Dette har de garantert vært borti før.

Anonymkode: 5f86f...bf0

TS her. Jeg har også hele tiden tenkt at fakta som at jeg har vært utsatt for en overfallsvoldtekt og de skader og diagnoser jeg fikk etterpå er noe som skal stå i en journal uten at det er noe jeg trenger å bekymre meg for at skal komme på avveie eller blir "brukt" i noen sammenheng senere.

Jeg er litt interessert i om noen har opplevd noe som tilsier at jeg burde tenke annerledes om denne informasjonen. 

Takk for svar! :) 

Anonymkode: ec22a...7a2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Edie   15 239 2 544
Edie

Ryddet for reklame og signering som helsepersonell.

Edie, mod.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 099 320 6 284 356
AnonymBruker

Nå ser jeg ikke hva alle andre har svart, så bare svarer på hva jeg hadde som hjalp i min fødselsplan. Jeg har vært utsatt for overgrep, så for meg var kontroll viktig. Hvis jeg ikke taklet situasjonen så skulle jeg få KS bare jeg sa ifra om det tidlig nok under fødselen. Det hjalp meg veldig fordi jeg visste at jeg hadde en annen vei "ut", og jeg tror jeg klarte å føde vanlig pga bla det. 

Nakenhet var et issue for meg. Jeg hadde på meg klær på overkroppen og et laken over meg nedentil når jeg skulle presse. Det fungerte faktisk veldig bra. 

Hadde kun en person inne hos meg i tillegg til mannen, og det var veldig kjekt. 

Sto i min plan at Jeg måtte forklares og forberedes på ting som skulle skje underveis for å unngå angst (igjen: kontroll). Det var jordmor veldig flink på. 

Det viktigste er at du kan si ifra underveis og at du har med deg noen som kjenner dine ønsker og behov sånn at de kan si ifra FOR deg tilfelle du selv blir satt ut av stand til det. For det kan skje uventede ting. 

 

 

Lykke til :) tror det kommer til å gå veldig fint :)

Anonymkode: 712e5...b95

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 099 320 6 284 356
AnonymBruker
På 27.5.2017 den 14.11, AnonymBruker skrev:

Ja, de på barsel leser også brevet. Ønskebrev handler ofte ikke bare om fødsel, men også om barseloppholdet. 

Jeg hadde en veldig traumatisk første fødsel. Etter fødsel nummer to (keisersnitt) var det helt tydelig at sykepleierne og jordmødrene på barsel hadde lest brevet mitt.

Anonymkode: 8ed96...5c5

MIn erfaring(fødte på Ullevål) var at de på føden leste fødebrevet, men det ble kun lest av en person dag 3 på barsel/hotell. Og for å si det sånn: de fulgte det ikke på barsel.

Men jeg hadde heller ikke særskilte opplevelser som var traumatiske, så det kan tenkes at jeg selv ville opplyst særskilt om det i samtaler på forhånd. Og da kan det godt hende at de har rutiner for å sjekke kommentarer.

Jeg ville fått følge/samboer til å henvise personal jevnlig til fødebrevet.

Erfaringen min var også at selv de mest mugne damene var veldig obs på å spørre om lov til alt før de gjorde noe, altså ved berøring. Jrg la spesielt merke til det, og tenkte at de nok er spesielt trent i akkurat dette.

Men selv ville jeg skrevet ærlig hva det gjaldt, uten å gå i detaljer. Jeg ville faktisk skrevet "grovt seksuelt overgrep", og nøyaktig hva triggerne dine er - og hva de kan og ikke kan gjøre som du vet om.

Jeg har ingen traumer og null problemer med undersøkelser, og skrev det ned. Og så skrev jeg ned andre ting som gjelder en sykdom, og atferd som man evt måtte være "obs" på. Så jeg skrev f.eks noe sånt som at "Jeg har ingen problemer med undersøkelser, og har ingen preferanser på X, Y, Z - men om jeg blir påvirket av sykdommen på en negativ måte så oppfører jeg meg typisk slik og slik - og det kan av andre oppfattes som slik og slik(f.eks om noen ved et traume reagerer sånn at ikke alle vil forstå eller merke det). Og jeg skrev hva behovene mine var om dette oppstod.

ENdel sykehus har også egne avdelinger for fødende som trenger ekstra oppfølging, og jeg ville faktisk vurdert det om det er aktult.

Anonymkode: 2e727...a17

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 099 320 6 284 356
AnonymBruker
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ser jeg ikke hva alle andre har svart, så bare svarer på hva jeg hadde som hjalp i min fødselsplan. Jeg har vært utsatt for overgrep, så for meg var kontroll viktig. Hvis jeg ikke taklet situasjonen så skulle jeg få KS bare jeg sa ifra om det tidlig nok under fødselen. Det hjalp meg veldig fordi jeg visste at jeg hadde en annen vei "ut", og jeg tror jeg klarte å føde vanlig pga bla det. 

Nakenhet var et issue for meg. Jeg hadde på meg klær på overkroppen og et laken over meg nedentil når jeg skulle presse. Det fungerte faktisk veldig bra. 

Hadde kun en person inne hos meg i tillegg til mannen, og det var veldig kjekt. 

Sto i min plan at Jeg måtte forklares og forberedes på ting som skulle skje underveis for å unngå angst (igjen: kontroll). Det var jordmor veldig flink på. 

Det viktigste er at du kan si ifra underveis og at du har med deg noen som kjenner dine ønsker og behov sånn at de kan si ifra FOR deg tilfelle du selv blir satt ut av stand til det. For det kan skje uventede ting. 

 

 

Lykke til :) tror det kommer til å gå veldig fint :)

Anonymkode: 712e5...b95

Takk for svar! Jeg skal også spørre om keisersnitt kan være en stående mulighet, i tilfelle det blir for tungt psykisk. Dette du skriver om kontroll er også veldig i kjernen for min del. Jeg skjønner at man kan komme til å miste kontroll uansett, men jeg tror forklaringer både på forhånd og underveis vil kunne hjelpe meg også. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

MIn erfaring(fødte på Ullevål) var at de på føden leste fødebrevet, men det ble kun lest av en person dag 3 på barsel/hotell. Og for å si det sånn: de fulgte det ikke på barsel.

Men jeg hadde heller ikke særskilte opplevelser som var traumatiske, så det kan tenkes at jeg selv ville opplyst særskilt om det i samtaler på forhånd. Og da kan det godt hende at de har rutiner for å sjekke kommentarer.

Jeg ville fått følge/samboer til å henvise personal jevnlig til fødebrevet.

Erfaringen min var også at selv de mest mugne damene var veldig obs på å spørre om lov til alt før de gjorde noe, altså ved berøring. Jrg la spesielt merke til det, og tenkte at de nok er spesielt trent i akkurat dette.

Men selv ville jeg skrevet ærlig hva det gjaldt, uten å gå i detaljer. Jeg ville faktisk skrevet "grovt seksuelt overgrep", og nøyaktig hva triggerne dine er - og hva de kan og ikke kan gjøre som du vet om.

Jeg har ingen traumer og null problemer med undersøkelser, og skrev det ned. Og så skrev jeg ned andre ting som gjelder en sykdom, og atferd som man evt måtte være "obs" på. Så jeg skrev f.eks noe sånt som at "Jeg har ingen problemer med undersøkelser, og har ingen preferanser på X, Y, Z - men om jeg blir påvirket av sykdommen på en negativ måte så oppfører jeg meg typisk slik og slik - og det kan av andre oppfattes som slik og slik(f.eks om noen ved et traume reagerer sånn at ikke alle vil forstå eller merke det). Og jeg skrev hva behovene mine var om dette oppstod.

ENdel sykehus har også egne avdelinger for fødende som trenger ekstra oppfølging, og jeg ville faktisk vurdert det om det er aktult.

Anonymkode: 2e727...a17

Så godt å høre at til og med de "mugne" jordmødrene er bevisst dette med intimsfære! :) Også veldig godt tips å skrive om hvordan jeg tror jeg vil oppføre meg hvis traumet blir trigget. Frykten er jo at det skal trigges så kraftig at jeg ikke greier å forklare at det er det som har skjedd. Tusen takk for svar.

 

Skal i fødselsamtale i morgen med noen som skal være spesialisert på traumer og fødsel. Er veldig spent, men føler meg godt forberedt takket være alle gode tips i denne tråden. :helen:

Hilsen TS

Anonymkode: ec22a...7a2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×