Gå til innhold

Elsker mannen min mer enn barna mine


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Tenker at jeg håper han dumper deg slik at du også må kjenne på hvordan det er å bli forlatt av en du elsker høyt, slik barna dine må. 

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Klarer ikke å sette meg inn i situasjonen. Jeg har aldri elsket noen mer enn jeg elsker barna mine.

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra at noen kvinner forstår at mannen skal komme først.

Anonymkode: 98ce8...c6b

:fnise:

 

 

Sånn ellers TS tror jeg også det er mye bedre for barna dine at du velger mannen din siden de garantert ville følt på at du "ofret alt" for dem gjennom hele oppveksten og den skyldfølelsen unner jeg ingen å ha. Barna dine har det helt sikkert bedre hos den andre forelderen når du føler slik for dem som du beskriver. Helt sikkert!

Jeg har likevel forståelse for din venninne og alle andre som ikke skjønner at en mor kan være så "kald" overfor sine barn, men det er fordi jeg er en skikkelig hønemor selv som aldri kunne valgt bort mine for noen, aldri!

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atheena

Så trist for barna. Håper virkelig du er et troll. 

Jeg vet jo at en del menn gjør dette uten å bli dømt. Uansett må jeg si at hvis mannen din elsker deg like høyt så blir han her i Oslo. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt annen variant hos meg, men noe av det samme. Barna flyttet hjemmefra relativt unge, og det var for lang avstand til å ha helgemor-forhold. Jeg orket ikke å flytte til det stedet de flyttet til for å være nærmere dem, hadde ingenting der, ikke venner, ikke jobb, ikke familie, og jeg visste at jeg ikke ville trives der. Har aldri fått noen fordømmelse for det, men det kan jo være fordi jeg ikke tok et aktivt valg, det var det de som tok (de var ikke voksne og ikke ungdommer, men litt store barn da). 

Anonymkode: 0bc08...b84

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av om man elsker barna eller mannen høyest, går det ikke an å flytte fra barna når de er så små. Vent til de er tenåringer og mer robuste, og er i stand til å fly opp til Tromsø for å besøke deg selv.

Hadde du f.eks. vært alvorlig psykisk syk, eller slitt med rus eller alkoholisme, og derfor ikke hatt omsorg for barna i det hele tatt, ville jeg sagt flytt, og lev livet ditt som du vil. Men nå som du er mamma 50 % er du så viktig for barna dine, regner jeg med, at det sannsynligvis ville være vanskelig for dem å komme over dette tapet/sviket.

 

Anonymkode: c3a2c...8fe

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Atheena skrev:

Så trist for barna. Håper virkelig du er et troll. 

Jeg vet jo at en del menn gjør dette uten å bli dømt. Uansett må jeg si at hvis mannen din elsker deg like høyt så blir han her i Oslo. 

Ja, jeg setter også spørsmålstegn ved denne mannen. Og "Tromsø" får meg til å tenke troll. 

Anonymkode: 0bc08...b84

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 74cb1...1b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra at noen kvinner forstår at mannen skal komme først.

Anonymkode: 98ce8...c6b

👆🏼Hilsen Are, 16 år. 

 

De fleste setter barna sine som nr.1, barna dine har ikke bedd om å bli født, derfor synes jeg at du bør være der for dem, like mye som demmers far. De vil mest sansynelig skjønne at du ikke er like glad i dem, som i mannen din og det kan gjøre fryktelig vondt. 

Skjønner godt at venninnene dine reagerer ja😐

Men, valget er jo kun ditt og i bunn og grunn kan jo ingen dømme deg, vi kan bare komme med våre meninger. 

Vil anbefale deg å sette deg godt inn i det, og tenke nøye gjennom dette, blir dumt om du bestemmer deg for noe og angrer i ettertid.

Lykke til🌷

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna er alltid nummer én, jeg elsker dem mer enn jeg noengang har elsket noen andre. Men sjøl om jeg ikke hadde gjort det hadde jeg blitt, det ansvaret tok jeg på meg da jeg satte dem til verden.

En mann som var villig til å flytte og tvang meg til å velge mellom ham og barna hadde uansett ikke vært mannen for meg. 

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi

Hvor ofte får du vært sammen med barna dine da? Ingen her vet hvor du bor,så Tromsø kan jo være 20 mil unna der for å si det sånn. Hvordan samværet med dem vil bli framover har jo veldig mye å si da. Og så vil jeg si at du må være obs på at savnet KAN komme,og at du ikke vet helt hvordan det blir. Jeg dro på ferie utenungene jeg,og kun det,og jeg savnet dem hardt. Tenkte jo ikke på det på forhånd fordi det bare var en ferie liksom.

Sorry,så nå at dere bor i Oslo!! Det blir veldig langt unna,så vær forberedt på at du vil savne dem mer enn du tror nå. Ellers så er det jo ditt valg.

Endret av NotNaomi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen har plikttjeneste, så han MÅ faktisk til Tromsø i 3 år. Etter det kan vi flytte tilbake til Oslo. Og det er jo ikke slik at jeg aldri kommer til å se de. Ferier og helger. Hun eldste kan fly alene til Tromsø, mens jeg skal selvfølgelig også fly frem og tilbake.
Er det fordi jeg er kvinne at det er så ille? Ser at noen nevner at det ville vært det samme om det handlet om mannen.. men jeg tviler. Ja jeg har valgt å få barn, men det var med en annen mann og det var et annet liv. Eksen var utro, men han er en flott far. Barna har det fin hos han.


TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at min mor flyttet langt unna da jeg var 7år, noe som har gått hardt utover min selvfølelse. Jeg var ikke bevisst disse følelsene da, men tro meg: de kommer til å føle at de ikke er verdt din tid og kjærlighet, og i verste fall skader du både deres mor-barn forhold og barnas evne til å knytte seg til andre i fremtiden. Bli hos barna.

Anonymkode: bc292...9aa

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mannen har plikttjeneste, så han MÅ faktisk til Tromsø i 3 år. Etter det kan vi flytte tilbake til Oslo. Og det er jo ikke slik at jeg aldri kommer til å se de. Ferier og helger. Hun eldste kan fly alene til Tromsø, mens jeg skal selvfølgelig også fly frem og tilbake.
Er det fordi jeg er kvinne at det er så ille? Ser at noen nevner at det ville vært det samme om det handlet om mannen.. men jeg tviler. Ja jeg har valgt å få barn, men det var med en annen mann og det var et annet liv. Eksen var utro, men han er en flott far. Barna har det fin hos han.


TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

Hvis det bare er for tre år, så kan jo DU besøke mannen i Tromsø, istedet for at barna må besøke DEG.

Anonymkode: bc292...9aa

  • Liker 35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, palamina skrev:

Jeg tenker at dersom mannen din elsker deg like mye som du sier du elsker han så flytter han ikke fra deg og barna. Da blir han der han er og der barna dine bor. Det han gjør nå er å tvinge deg til å velge mellom han og barna og en sånn mann ville ikke jeg hatt i hvert fall. Hva jeg mener om at du ønsker å flytte etter han til fordel for samvær med barna blir en annen diskusjon som jeg skal holde meg unna.

Han er dessverre nødt til å flytte. Han blir tvingt selv

Anonymkode: 7a1d3...4dd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig med den over her. Det er ditt liv, du gjør som du vil. Du høres jo også ut som at du ikke stortrives i morsrollen. Det er en ærlig ting sak. Så lenge barna har det godt og trygt hos far, så går det bra med dem. 

Anonymkode: 6ed31...751

Det som er så fint er at voksne mennesker, modne mennesker, er i stand til å ta seg sammen! "Suck it up", som de så fint sier det på engelsk. 

Du tenker: "jeg stortrives ikke i morsrollen", og videre: "det gjør at jeg kan stikke av og unngå ansvaret mitt for dem". Rasjonalisering: "de har det fint hos far" (En videre, også noen ganger ubevisst tanke er: "barn behøver ikke en mor, det går bra med alenefedre og deres barn"). Og så videre.

Det er der du tar feil. Barn TRENGER en mor. En mor er ekstremt viktig. Uunnværlig! Situasjonene med alenepappaer er bare unntakstilstander der man gjør det beste ut av den triste situasjonen. Det er ikke i nærheten av å være optimalt. 

Man er voksen. Og tar seg sammen.

Når man får tanken: "jeg stortrives ikke i morsrollen", skal man heller tenke videre: "hva kan jeg gjøre for å trives bedre?". Noen ganger er det en quick fix. Andre ganger er kravene man finner ut at man har så urimelige og store (kanskje livsendrende og dramatiske) at man skal ta seg sammen og tenke: "jeg er uviktig i denne sammenhengen, det bør være nok for meg at jeg stiller opp for barna mine og tar det ansvaret jeg valgte å påta meg da jeg hadde meg med en mann".

Man tar seg sammen, og stiller opp for barna sine. Egoistiske tanker kan man la få en noe større plass i livet når barna klarer seg selv. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det bare er for tre år, så kan jo DU besøke mannen i Tromsø, istedet for at barna må besøke DEG.

Anonymkode: bc292...9aa

Avstandsforhold fungerer dårlig. Avstandsforhold fungerer kanskje dårlig med barna også, men de har jo allerede en kjærlig, god far

Anonymkode: 7a1d3...4dd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Amy Pond skrev:

Blitt hos barna mine. Punktum.

Jepp👍

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han er dessverre nødt til å flytte. Han blir tvingt selv

Anonymkode: 7a1d3...4dd

Det hadde vært interessant å høre på hvilket grunnlag han er tvunget (!) til å flytte fra familien.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Avstandsforhold fungerer dårlig. Avstandsforhold fungerer kanskje dårlig med barna også, men de har jo allerede en kjærlig, god far

Anonymkode: 7a1d3...4dd

Jeg skjønner ikke hvordan du kan tro at et mor-barn forhold skal være så og si upåvirket av en slik avstand, mens et kjæresteforhold er dømt til å ødelegges. Du og kjæresten din er voksne folk som har et rasjonelt og fornuftig forhold til deres følelser - dere vet at det ikke vil være for alltid og at dere kan besøke hverandre. Barna dine er små og vil ikke ha den samme opplevelsen - for de er det umulig å fatte eller visualisere hvor lenge tre år er, eller hvor lenge det er til neste besøk. Det er ditt valg, men ikke tro at det ikke vil påvirke barna dine negativt.

Anonymkode: bc292...9aa

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...