Hvordan vet dere hva dere kan spise?

[Pringle]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo det som egentlig anbefales på alle kosthold sider. Men da blir jeg jo helt fortvilet når det plutselig blir servert kake eller venninner vil ha godis til film. Hva gjør man da. Dropper man de måltidene? 

Anonymkode: e33dc...c6b

Det er akkurat det kostholdssider og anbefalinger gjør med oss. Det er derfor vi ikke trenger flere av dem. De tar ikke høyde for virkelige situasjoner. Vi kan allerede "alt" om kosthold. Men vi er også nødt til å lære å balansere hverdagsmaten og kosematen. Det er vanskelig fordi det er så individuelt at man bare kan gi generelle råd, men samtidig lett fordi hver enkelt kan gjøre det som passer for en selv. Jeg tenkte dette nettopp:

Opplegget jeg har nå med 3 måltider som "baseline" og så regulere opp og ned med "ekstra", fungerer flott. Det er basert på hvordan jeg vokste opp. Men siden mamma ikke ville at jeg skulle spise "ekstra" i det hele tatt, ble det altfor mye til måltidene og jeg følte at jeg gikk glipp av noe. Som voksen ble det å ta konsekvensen av det - men ikke spesielt fornuftig - jeg kuttet måltider for å få plass til godteri. Og jeg spiste lettprodukter for å få plass til enda mer godteri. Det ble veldig "naturlig" å gjøre det sånn fordi måltidene jeg "burde" spise, ikke fristet. Og siden jeg antakeligvis fikk i meg for lite næring - lettproduktene skaper en risiko for det i seg selv, men når jeg i tillegg spiste for lite av dem - skrek kroppen min etter næring, og lett tilgjengelig næring, sukker og fett, i from av godteri, var alltid lett tilgjengelig, men ikke noe som kunne bedre næringsstatusen min. Smakssansen min var dessuten innstilt på potetgull og godteri, så lettprodukter var i den andre enden av skalaen av hva jeg hadde lyst på. Siden jeg trodde at jeg måtte spise lettprodukter siden fett og salt var farlig, falt det meg ikke inn at jeg bare kunne spise ordentlig mat. Det ble veldig enten/eller - enten var jeg på slankern/"i siget", eller så er jeg på sukkerkjøret. Nå har jeg endelig funnet en balanse.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pringle skrev:

Det er akkurat det kostholdssider og anbefalinger gjør med oss. Det er derfor vi ikke trenger flere av dem. De tar ikke høyde for virkelige situasjoner. Vi kan allerede "alt" om kosthold. Men vi er også nødt til å lære å balansere hverdagsmaten og kosematen. Det er vanskelig fordi det er så individuelt at man bare kan gi generelle råd, men samtidig lett fordi hver enkelt kan gjøre det som passer for en selv. Jeg tenkte dette nettopp:

Opplegget jeg har nå med 3 måltider som "baseline" og så regulere opp og ned med "ekstra", fungerer flott. Det er basert på hvordan jeg vokste opp. Men siden mamma ikke ville at jeg skulle spise "ekstra" i det hele tatt, ble det altfor mye til måltidene og jeg følte at jeg gikk glipp av noe. Som voksen ble det å ta konsekvensen av det - men ikke spesielt fornuftig - jeg kuttet måltider for å få plass til godteri. Og jeg spiste lettprodukter for å få plass til enda mer godteri. Det ble veldig "naturlig" å gjøre det sånn fordi måltidene jeg "burde" spise, ikke fristet. Og siden jeg antakeligvis fikk i meg for lite næring - lettproduktene skaper en risiko for det i seg selv, men når jeg i tillegg spiste for lite av dem - skrek kroppen min etter næring, og lett tilgjengelig næring, sukker og fett, i from av godteri, var alltid lett tilgjengelig, men ikke noe som kunne bedre næringsstatusen min. Smakssansen min var dessuten innstilt på potetgull og godteri, så lettprodukter var i den andre enden av skalaen av hva jeg hadde lyst på. Siden jeg trodde at jeg måtte spise lettprodukter siden fett og salt var farlig, falt det meg ikke inn at jeg bare kunne spise ordentlig mat. Det ble veldig enten/eller - enten var jeg på slankern/"i siget", eller så er jeg på sukkerkjøret. Nå har jeg endelig funnet en balanse.

Det hørtes ut som en vanskelig situasjon. Men hvordan kan det ha seg slik, er moren din veldig sunn? Jeg føler at folk finner fram chips å diverse hele tiden. Men jeg kan ikke forstå hvordan de ikke legger på seg av dette. Det er derfor jeg tenker at folk ikke spiser så mye hjemme. Siden de også kan gå på Mc Donalds i lunsjen hver dag uten problem.

Anonymkode: e33dc...c6b

[Pringle]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hørtes ut som en vanskelig situasjon. Men hvordan kan det ha seg slik, er moren din veldig sunn? Jeg føler at folk finner fram chips å diverse hele tiden. Men jeg kan ikke forstå hvordan de ikke legger på seg av dette. Det er derfor jeg tenker at folk ikke spiser så mye hjemme. Siden de også kan gå på Mc Donalds i lunsjen hver dag uten problem.

Anonymkode: e33dc...c6b

Moren min har en sykdom som gjør at hun må være veldig påpasselig med sitt eget kosthold (diabetes 1) og ble veldig påpasselig med sine barns kosthold også, under påskudd å forebygge sykdommen (noe som er idiotisk fordi den ikke er en "livsstilssykdom", det er det type 2 som er). Hun har alltid vært slank/normalvektig, men (og?) var alltid opptatt av slanking mens jeg var barn, og mosjonerte alltid mye - lange gåturer hver dag, ofte i kombinasjon med fysisk krevende jobb, og frenetisk (som jeg så det) husarbeid. Jeg var ettergivende som barn, helt til jeg var alene, da ble det å raide kjøkkenskap og frysebokser. Enda verre ble det da jeg flyttet for meg selv. 

Folk som er slanke, balanserer inntaket sitt, rett og slett. Det er det som er så vanskelig for andre å ta inn over seg. De kan godt spise på McDonalds. Men de sitter da ikke på sofaen og spiser smågodt resten av dagen. Jeg satt i sofaen og spiste smågodt hele dagen fordi jeg tenkte at jeg ikke klarte å la være, at litt fra eller til ikke gjør noe, jeg er jo allerede tjukk, at jeg bare skulle spise opp dette så det ikke skulle ligge og friste meg, jeg MÅ jo ha noe som smaker, at det blir for vanskelig å kutte det ut, at å bare spise måltider er for strengt, da vil jeg heller være tjukk. Men som normalvektig og etter å ha utfordret disse tankene (så jeg også tenker som en normalvektig), virker de absurde. Jeg spiser det jeg trenger og det jeg liker. Noen ganger spiser jeg litt mer, men etterpå spiser jeg litt mindre. Hvert enkelt måltid er bare en bit av hele kostholdet mitt. Når stressnivået er senket, er trangen til å "spise og spise" borte. Det var ikke spising, eller å spise for mye innimellom, som gjorde meg tjukk, men overspising over tid. For å holde vekta, trenger jeg bare å ikke spise hele tiden, og ikke alt på en gang. Den tanken er så beroligende at jeg ikke får panikk mer og spiser alt på en gang, ihvertfall ikke hele tiden.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Pringle skrev:

Moren min har en sykdom som gjør at hun må være veldig påpasselig med sitt eget kosthold (diabetes 1) og ble veldig påpasselig med sine barns kosthold også, under påskudd å forebygge sykdommen (noe som er idiotisk fordi den ikke er en "livsstilssykdom", det er det type 2 som er). Hun har alltid vært slank/normalvektig, men (og?) var alltid opptatt av slanking mens jeg var barn, og mosjonerte alltid mye - lange gåturer hver dag, ofte i kombinasjon med fysisk krevende jobb, og frenetisk (som jeg så det) husarbeid. Jeg var ettergivende som barn, helt til jeg var alene, da ble det å raide kjøkkenskap og frysebokser. Enda verre ble det da jeg flyttet for meg selv. 

Folk som er slanke, balanserer inntaket sitt, rett og slett. Det er det som er så vanskelig for andre å ta inn over seg. De kan godt spise på McDonalds. Men de sitter da ikke på sofaen og spiser smågodt resten av dagen. Jeg satt i sofaen og spiste smågodt hele dagen fordi jeg tenkte at jeg ikke klarte å la være, at litt fra eller til ikke gjør noe, jeg er jo allerede tjukk, at jeg bare skulle spise opp dette så det ikke skulle ligge og friste meg, jeg MÅ jo ha noe som smaker, at det blir for vanskelig å kutte det ut, at å bare spise måltider er for strengt, da vil jeg heller være tjukk. Men som normalvektig og etter å ha utfordret disse tankene (så jeg også tenker som en normalvektig), virker de absurde. Jeg spiser det jeg trenger og det jeg liker. Noen ganger spiser jeg litt mer, men etterpå spiser jeg litt mindre. Hvert enkelt måltid er bare en bit av hele kostholdet mitt. Når stressnivået er senket, er trangen til å "spise og spise" borte. Det var ikke spising, eller å spise for mye innimellom, som gjorde meg tjukk, men overspising over tid. For å holde vekta, trenger jeg bare å ikke spise hele tiden, og ikke alt på en gang. Den tanken er så beroligende at jeg ikke får panikk mer og spiser alt på en gang, ihvertfall ikke hele tiden.

Jeg har hatt litt av det samme opp gjennom oppveksten. En mor som ville at jeg skulle passe på. Jeg spiste veldig mye allerede som barn. Ville ha ekstra brødskiver og fikk veldig mye godteri av andre familiemedlemmer. Siden min mor var slik hun var begynte jeg heller å kjøpe mat å spise i skjul. Det var slik jeg fikk et dårlig forhold til det. Deretter stoppet jeg å spise senere. Deretter var det overspising på høyt nivå fordi jeg var så lei av diett og slikt. Da hadde jeg samme tankegang. Nå er jeg i gang og kan spise opp det jeg har og heller være sunn imorgen. Jeg la mye på meg etter at jeg holdt på slik over tid å kjøpte nytt og tenkte bare en dag til. Så orket jeg aldri å ta tak i problemene før en stund før nå. Jeg angrer sånn på at jeg ikke bare var modig i begynnelsen og prøvde meg frem litt mer forsiktig. Jeg sliter med å finne en mellom ting. Enten prøver jeg å unngå å spise alt eller så spiser jeg alt for mye fordi jeg plutselig ikke orker å bry meg mer. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å finne et normalt kosthold. jeg har liksom alltid lyst på mat. Hvor ofte tenker du på mat og trening? Hvor lang tid tok det for deg å finne fram til et bra kosthold?

Anonymkode: e33dc...c6b

[Skadeskutt]

Det er interessant å lese innleggene dine @Pringle Jeg er ikke enig i alt, men jeg er enig i det meste. 

For eksempel spiser jeg en del lettprodukter som lettrømme, lett majones osv, utelukkende sukkerfri brus og for det meste sukkerfri, men proteinrik yoghurt. Spiser vanlig ost, har vanlig margarin i kjøleskapet og jeg tar sukker på hvis jeg spiser grøt. 

Nå snakker jeg ut fra mine gode perioder, ikke de spiseforstyrrede hvor jeg spiser alt for lite og ikke rører feks ost, potet og pasta. 

Det er i alle fall en balanse jeg trives med og jeg synes både lettrømme og lett majones er veldig godt. Brus med sukker i synes jeg er fryktelig søtt og klissete. Så for meg blir det veldig unaturlig å kjøpe seterrømme, helmelk osv. Likevel går jeg (når jeg er frisk, det siste året har jeg slitt pga spiseforstyrrelsen) ikke rundt og føler meg sulten eller er underernært på noen måte, for jeg anser mitt "friske" kosthold, dvs slik jeg spiste før spiseforstyrrelsen tok over som et balansert kosthold med blanding av lettprodukter, vanlige produkter, snop og noe godt i helgene osv. 

Det handler jo til syvende og sist å finne et kosthold og en balanse som man både trives med og kan holde over tid. Som man ikke stadig må tvinge seg selv til å følge, men at det blir naturlig. 

Kjenner jeg savner å ha et normalt forhold til mat altså.

Endret 23. mai 2017 av Skadeskutt

[Pringle]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt litt av det samme opp gjennom oppveksten. En mor som ville at jeg skulle passe på. Jeg spiste veldig mye allerede som barn. Ville ha ekstra brødskiver og fikk veldig mye godteri av andre familiemedlemmer. Siden min mor var slik hun var begynte jeg heller å kjøpe mat å spise i skjul. Det var slik jeg fikk et dårlig forhold til det. Deretter stoppet jeg å spise senere. Deretter var det overspising på høyt nivå fordi jeg var så lei av diett og slikt. Da hadde jeg samme tankegang. Nå er jeg i gang og kan spise opp det jeg har og heller være sunn imorgen. Jeg la mye på meg etter at jeg holdt på slik over tid å kjøpte nytt og tenkte bare en dag til. Så orket jeg aldri å ta tak i problemene før en stund før nå. Jeg angrer sånn på at jeg ikke bare var modig i begynnelsen og prøvde meg frem litt mer forsiktig. Jeg sliter med å finne en mellom ting. Enten prøver jeg å unngå å spise alt eller så spiser jeg alt for mye fordi jeg plutselig ikke orker å bry meg mer. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å finne et normalt kosthold. jeg har liksom alltid lyst på mat. Hvor ofte tenker du på mat og trening? Hvor lang tid tok det for deg å finne fram til et bra kosthold?

Anonymkode: e33dc...c6b

Jeg fant mye god hjelp i Myfitnesspal, både å bruke kalorikalkulatoren/databasen og å delta på forumet. Mye av tankegangen er som her, og det virket som en bekreftelse, jeg følte at jeg kunne stole på det de sa. Og det de sa var at man kan spise alt, men ikke alltid. Jeg har endret både spisevaner og innstilling. Å surre rundt brukte jeg tjue år på. Etter at jeg fant MFP gikk endringen raskt. Jeg har prøvd Grete Roede før, men det fungerte ikke. Det var "mamma" omigjen. Formaninger om å spise grønnsakerog grovt brød, og "sutring" når jeg ville ha sjokolade. Alt dreide seg om hva jeg kunne få ut av situasjonen akkurat nå, som du sier, bare en dag til, og så begynner jeg å spise sunt i morgen. Nå har jeg ikke noe skarpt skille mellom sunt og usunt. Så jeg spiser alt jeg har lyst på, men i moderate porsjoner. Nå kan jeg like gjerne velge frukt i dag og kanskje sjokolade i morgen, men i morgen har jeg ikke nødvendigvis noen trang til sjokolade likevel, og da blir det ofte til at jeg bare dropper det. 

Når dette er sagt, har jeg nesten alltid lyst på mat/godteri. Men det er en lyst som bare er der, i bakgrunnen, som jeg ikke lar styre valgene mine. Jeg må selv avgjøre hva jeg skal spise. Jeg bruker flere kriterier for å avgjøre det - hva har jeg lyst på, hva vil få meg til å holde koken, hva er det lenge siden jeg har spist, er dette en sjelden mulighet, hvor mye har jeg plass til, jeg vil ikke bli stappmett, osv. Jeg behøver ikke alltid velge "riktig", heller. De enkelte valgene er ikke enten riktige eller gale. Kosthold er hva man spiser over tid. Det er mye lettere å gjennomgående ta gode valg når man ikke er engstelig og føler seg bundet på hender og føtter.

Tidligere lot jeg aldri en sjanse gå fra meg. Så lenge det var søtt, fett og gjerne salt, spiste jeg det. Jeg har blitt mye mer kresen nå.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo det som egentlig anbefales på alle kosthold sider. Men da blir jeg jo helt fortvilet når det plutselig blir servert kake eller venninner vil ha godis til film. Hva gjør man da. Dropper man de måltidene? 

Anonymkode: e33dc...c6b

Er det? Det visste jeg ikke Jeg bare skrev opp snittet av det jeg selv og venninner jeg mener har et sunt forhold til mat og stabil vekt over år spiser. Den basen der tåler litt ekstra for de fleste. Hvis jeg slavisk hadde spist akkurat det der, tror jeg at jeg ville gått litt ned. Hadde brukt vekten og magemålet til å justere. Jeg tenker ikke over det, men tror jeg noen gagner spiser "ekstramat" i tillegg og noen ganger kanskje dropper litt ordentlig mat til fordel for "tullemat". Typisk: kake jeg har lyst på til fredagslunsjen, så dropper jeg litt av lunsjen for å "ha mer plass til kake"

Anonymkode: 3ce67...956

[AnonymBruker]

På 23.5.2017 den 11.25, Pringle skrev:

Jeg fant mye god hjelp i Myfitnesspal, både å bruke kalorikalkulatoren/databasen og å delta på forumet. Mye av tankegangen er som her, og det virket som en bekreftelse, jeg følte at jeg kunne stole på det de sa. Og det de sa var at man kan spise alt, men ikke alltid. Jeg har endret både spisevaner og innstilling. Å surre rundt brukte jeg tjue år på. Etter at jeg fant MFP gikk endringen raskt. Jeg har prøvd Grete Roede før, men det fungerte ikke. Det var "mamma" omigjen. Formaninger om å spise grønnsakerog grovt brød, og "sutring" når jeg ville ha sjokolade. Alt dreide seg om hva jeg kunne få ut av situasjonen akkurat nå, som du sier, bare en dag til, og så begynner jeg å spise sunt i morgen. Nå har jeg ikke noe skarpt skille mellom sunt og usunt. Så jeg spiser alt jeg har lyst på, men i moderate porsjoner. Nå kan jeg like gjerne velge frukt i dag og kanskje sjokolade i morgen, men i morgen har jeg ikke nødvendigvis noen trang til sjokolade likevel, og da blir det ofte til at jeg bare dropper det. 

Når dette er sagt, har jeg nesten alltid lyst på mat/godteri. Men det er en lyst som bare er der, i bakgrunnen, som jeg ikke lar styre valgene mine. Jeg må selv avgjøre hva jeg skal spise. Jeg bruker flere kriterier for å avgjøre det - hva har jeg lyst på, hva vil få meg til å holde koken, hva er det lenge siden jeg har spist, er dette en sjelden mulighet, hvor mye har jeg plass til, jeg vil ikke bli stappmett, osv. Jeg behøver ikke alltid velge "riktig", heller. De enkelte valgene er ikke enten riktige eller gale. Kosthold er hva man spiser over tid. Det er mye lettere å gjennomgående ta gode valg når man ikke er engstelig og føler seg bundet på hender og føtter.

Tidligere lot jeg aldri en sjanse gå fra meg. Så lenge det var søtt, fett og gjerne salt, spiste jeg det. Jeg har blitt mye mer kresen nå.

Har liksom ikke lyst til å bruke apper som teller kalorier for det føler jeg lager for mye fokus på maten. Men hvordan gikk du frem når du skulle ordne opp i uvanene dine? Eller overvinne frykten?

Anonymkode: e33dc...c6b

[Pringle]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har liksom ikke lyst til å bruke apper som teller kalorier for det føler jeg lager for mye fokus på maten. Men hvordan gikk du frem når du skulle ordne opp i uvanene dine? Eller overvinne frykten?

Anonymkode: e33dc...c6b

Jeg måtte forsåvidt fokusere mer på maten, men jeg oppfatter det som uproblematisk, faktisk positivt - forholdet mitt til mat ble endret fra kjærlighet/hat, til entusiasme og lidenskap. Kaloritellingen var en del av denne prosessen, det fjernet de irrasjonelle tankene og panikken: "Må ikke spise det, må spise mer av det, kan ikke spise det, er dette sunt, må ha det, det smakte godt, men da får jeg jo kreft, å nei, jeg har spist sjokolade, jeg kommer til å veie hundre kilo, jeg er jammen en grådig gris", og gjorde ernæring til ren fysikk/matte, så tankene ble roligere og mer rasjonelle: "En kilo kroppsfett er 7000 kalorier mer enn jeg trenger for å holde vekta. Når jeg spiser det jeg trenger, er jeg ikke grådig. Det antallet kalorier og den næringen jeg trenger, gir normal metthetsfølelse. Jeg kan spise akkurat det jeg vil, akkurat når jeg vil. Jeg går ikke opp i vekt om jeg ikke spiser for mye over lang tid. Jeg må ikke spise bare fordi noen tilbyr meg, jeg kan avgjøre selv." Det frigjorde kapasitet til å lære, og til å kjenne etter hva som føltes bra for meg. Det førte i sin tur igjen til at jeg spiser mer grønnsaker, mer fiber, og normale porsjoner, og foretrekker faste måltider, og ikke kjøper godteri, og ikke har ustanselig sug etter godteri. Jeg lager mat hver dag fordi jeg synes det er gøy. Jeg spiser det opp, fordi jeg liker det, fordi det smaker bedre, fordi jeg tillater meg å lage noe jeg liker og fordi jeg ikke er redd for mat som smaker godt. Jeg har nå lest mye om ernæring, psykologi, mat- og helsepolitikk, sosiologi og markedsføring. Det har ført til at jeg har fått et mer nyansert syn på informasjonen vil omgir oss med. 

Det kan hende din frykt for kaloritelling er ubegrunnet? Man får ikke bare spiseforstyrrelser ut av det blå, det er alltid noe underliggende. Men du trenger ikke telle kalorier. Hadde jeg skullet ned i vekt nå, ville jeg bare ha beregnet kaloriinnholdet i måltidene jeg pleide å spise, satt sammen en matplan med tre eller fire måltider som tilsammen ga meg et moderat kaloriunderskudd, og så ventet med godteri til jeg nådde målvekt. Det er i grunnen det jeg gjør akkurat nå. 

[Blod]

Jeg selv tenker at så lenge man spiser sunt, så trenger man ikke begrense seg. Man må stole på signalene til kroppen. Plantekost er noe man sjelden trenger å begrense seg på, mens kjøtt og andre animalske produkter er noe man skal være forsiktig med.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blod skrev:

Jeg selv tenker at så lenge man spiser sunt, så trenger man ikke begrense seg. Man må stole på signalene til kroppen. Plantekost er noe man sjelden trenger å begrense seg på, mens kjøtt og andre animalske produkter er noe man skal være forsiktig med.

Det er vell egentlig den beste måten å leve normalt på, uten det store fokuset. Virker slitsomt å leve på en mat plan resten av livet..

Anonymkode: e33dc...c6b

[AnonymBruker]

Spiser det jeg vil. Funker bra i perioder, funker jævlig dårlig i andre (mye sjokolade f. eks.). Ligger uansett stabilt vektmessig, stort sett. 

Ikke alle kan det, da...

Anonymkode: e6e4f...1da

[AnonymBruker]

Se bare på denne linken. Er det rart jeg blir redd. Her står det jo at kun 3 kanelboller er et helt dagsbehov. Og de på innholdet i burgeren. Da skjønner jeg ikke at folk kan spise slike og fremdeles holde vekten. 

http://www.kk.no/livsstil/så-mye-er-2000-kalorier-ditt-dagsbehov-mat-24483

Anonymkode: e33dc...c6b

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se bare på denne linken. Er det rart jeg blir redd. Her står det jo at kun 3 kanelboller er et helt dagsbehov. Og de på innholdet i burgeren. Da skjønner jeg ikke at folk kan spise slike og fremdeles holde vekten. 

http://www.kk.no/livsstil/så-mye-er-2000-kalorier-ditt-dagsbehov-mat-24483

Anonymkode: e33dc...c6b

Mange er aktive og trenger langt mer enn 2000 kcal, vet du.

Anonymkode: dd292...905

[AnonymBruker]

Alle er forskjellig av størrelse, så man kan ikke spise etter en annens kropp og aktivitetsnivå, som er forskjellig fra ens eget. Jeg leste en gang, og det er ikke sikkert det er sant, men det var når jeg gikk ned i vekt med vilje, at det kunne ta et par år før vekten stabiliserte seg, etter det ble det vanskeligere å gå opp i vekt, kanskje fordi vanene har blitt inngrodde. I alle fall var jeg nøye på å holde på den nye livsstilen min. Jeg begynte ikke å spise masse dritt igjen, men holdt meg til en sunn livsstil, uten brus og potetgull. 

Anonymkode: 6c582...bfc

[Pringle]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se bare på denne linken. Er det rart jeg blir redd. Her står det jo at kun 3 kanelboller er et helt dagsbehov. Og de på innholdet i burgeren. Da skjønner jeg ikke at folk kan spise slike og fremdeles holde vekten. 

http://www.kk.no/livsstil/så-mye-er-2000-kalorier-ditt-dagsbehov-mat-24483

Anonymkode: e33dc...c6b

Siden du blir redd av det, vil jeg foreslå, nei, anbefale deg å slutte å lese livsstilsartikler i dameblader. Helt seriøst. En kanelbolle er 880 kalorier? Hva slags kanelbolle er det? Is i magen. Videoen er fra USA. Folk spiser ikke tre cinnabons og en 1000 kaloriers burger og holder vekta. De som gjør det, blir feite. Men det går fint å spise en vanlig norsk kanelbolle og holde vekta, og spise hamburgere innimellom og holde vekta.

Når du stresser så mye og ikke lar deg berolige, er det på tide å oppsøke profesjonell hjelp. Ingen her ser ut til å kunne gjøre noe fra eller til. Søk hjelp, nå. Ikke bare for din mentale helse. Panikk er en viktig grunnleggende årsak til vektoppgang. 

[Marie90]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se bare på denne linken. Er det rart jeg blir redd. Her står det jo at kun 3 kanelboller er et helt dagsbehov. Og de på innholdet i burgeren. Da skjønner jeg ikke at folk kan spise slike og fremdeles holde vekten. 

http://www.kk.no/livsstil/så-mye-er-2000-kalorier-ditt-dagsbehov-mat-24483

Anonymkode: e33dc...c6b

Jeg kjenner ingen som spiser tre 'cinnabons' etter hverandre og ikke er overvektige. De fleste nøyer seg med en. 

I tillegg justeres det som regel resten av dagen. Dersom noen på jobben har tatt med pizza, så begrenser jeg meg til ett eller to stykker og spiser en veldig lett middag om kvelden. Da vi spiste lunch ute med jobben på en restaurant der jeg visste det bare var fet mat, spiste jeg en proteinbar på forhånd og var derfor ikke skrubbsulten, og bestilte lett. Skal jeg ha rødvin til middag, er det i stedet for dessert. Skal jeg ut og vet jeg kommer til å spise mye, trener jeg om morgenen. Kort sagt - jeg er glad i mat, og skal jeg være så slank som jeg vil være, må jeg tenke over dette. Slik er det bare.

Jeg forstår at for utenforstående kan det godt være uforståelig hvordan tynne mennesker spiser så kaloriholdige matvarer. Søsteren min er et eksempel - tenker aldri på hva hun spiser, teller aldri kalorier og er tynn. Det første momentet er naturlig aktivitetsnivå. Hvor mye vi forbrenner i løpet av en dag har mye å gjøre med naturlig aktivitet, på en måte folk ikke tenker over. Søsteren min er en mer 'stresset' type enn meg, og sitter mindre stille. Mens jeg kan sitte pal i sofaen i flere timer med en bok, er hun ofte opp og rundt. Jeg vet at selv om hun en dag sier at hun har "latet seg", har hun sannsynligvis flydd rundt i leiligheten med diverse småting.

Det andre er totalen. Søsteren min spiser hva hun vil til middag, men kun en porsjon og sjelden noe mer etterpå. Hun spiser i det hele tatt færre ganger om dagen, mens jeg ofte må ha flere måltider spredt utover. I tillegg tror jeg hun har en godt utviklet metthetsfølelse. Jeg vil gjerne ta porsjon to og tre av middagen, hun har så og si alltid en. 

 

[Minlillesky]

På 17.5.2017 den 1.25, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått ned i vekt og tenker å holde meg der hvor jeg er nå. Men egentlig har jeg jo ikke peiling på hva som er normalt å spise i og med at jeg har gått så lenge på diett og det jeg spiste før det var jo alt for mye. Så jeg lurer på om dere kan si ca hvordan dere forholder dere til mat og trening. 
Tenker dere mye over vekten og hva dere spiser eller tar dere bare det som blir servert eller det som dere får lust på?
Jeg skulle ønske jeg kunne fått et avslappet forhold til mat men samtidig holde vekten.

Anonymkode: e33dc...c6b

Jeg spiser det jeg vil, får servert og det jeg har lyst på  Alt med måte så klart Men jeg har ikke gått på diett, jeg har gått ned i vekt ved å spise som før, bare endret på mengde osv  Når du har gått på diett og skal over på vanlig mat igjen, så er det fort gjort å gå opp i vekt igjen. Så der må andre gi videre tips  

[sofie777]

Tråden er ryddet for innlegg med lavt matinntak og svar på dette:

Sitat

 

- Tråder hvor det skrives om alt for lite matinntak eller store mengder trening uten tilstrekkelig matinntak vil bli stengt. Kvinneguiden har ikke den nødvendige kompetansen til å hjelpe brukere som burde få svar på disse spørsmålene av helsepersonell. På samme måte vil tråder hvor det tilsynelatende "konkurreres" om minst mulig matinntak bli stengt. 

- Innlegg og tråder med spørsmål og/eller diskusjon om inntak av mindre enn 1500 kalorier, vil bli stengt.
Etter en lengre diskusjon og gjennomgang av informasjon, har vi nå kommet frem til at vi vil endre minstegrensen til 1500 kalorier, i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger her. 

 

sofie777, mod

[AnonymBruker]

8 timer siden, Marie90 skrev:

Jeg kjenner ingen som spiser tre 'cinnabons' etter hverandre og ikke er overvektige. De fleste nøyer seg med en. 

Jeg veier 48 kg (ikke undervektig - men slank, er bare lav) - men jeg kan fint spise 3 kanelboller etter hverandre (de fra ikea tenker jeg på, siden det er de eneste jeg har spist). 

Anonymkode: e6e4f...1da