Gå til innhold

Stell av grav til nært familiemedlem, uenighet med annet familiemedlem. Råd?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har et nært familiemedlem, min mor, som gikk bort for noen år siden. Jeg tenker på moren min hver eneste dag, og feller tårer ofte. Savnet er ufattelig stort, spesielt siden jeg nå bor i barndomshjemmet mitt som jeg har arvet etter moren min.

Hverken jeg eller mitt søsken har en tilknytning til graven hennes. Joda, vi går dit rundt juletider og tenner lys da jula alltid har vært viktig for oss. Vi prøver også å gå dit et par ganger på sommerhalvåret, bare for syns skyld. Men foruten det får vi ingenting av å gå dit og stelle. Planter og blomster har vi 0 interesse for, så det blir bare et mas. Vi har tenkt en stund at vi skulle dra dit å få planet noe for sommeren, men diverse ting har skjedd, deriblant sykdom, sånn at det har blitt utsatt enn så lenge.

Og siden jeg bor i huset til moren min, omringet av bilder og minner og ting som mamma eide, har jeg helt andre måter å minnes henne på. Jeg har fortsatt klærne hennes, bøkene hennes, filmene hennes, absolutt alt av mulige minner har jeg rundt meg til en hver tid. Hun likte å jobbe i den store hagen vår, så jeg kan alltid gå en tur i hagen vår og se på alt hun lagde selv. Jeg trenger bare åpne øynene mine så ser jeg noe som minner meg om mamma. Så en stein på en kirkegård der restene etter hennes kropp ligger, gir meg ingenting.

For en liten stund siden fikk jeg en sint telefon fra et annet familiemedlem som tidligere har mast om at vi må bli flinkere til å plante og stelle på graven. I fjor ble vi enige om at graven skulle bli min og mitt søsken sitt ansvar, siden dette familiemedlemmet ikke hadde tid. Greit nok. Men nå kunne h*n fortelle meg at: Tenk at vi ikke hadde vært der og plantet. Det var så stygt der oppe nå... Det er moren vår som ligger der, tenk det... 

Jeg er såret og sint. Med måten h*n  sa det på så insinuerte h*n at vi ikke brydde oss. Jeg prøvde å forklare at graven er bare en stein for oss, og da sa h*n at h*n ble målløs. Jeg er sikker på at h*n var nære på å bare legge på i sinne.

Hva skjedde med å la folk sørge på sin egen måte? Hvorfor kan jeg ikke minnes mamma på min måte? Må jeg virkelig forklare dette for h*n,  gi det med teskje, bevise at jeg savner mamma minst like mye som h*n selv om jeg ikke får noe ut av å se på en stein? Jeg vil mye heller tenne et lys i hagen i ny og ne, se på bilder av mamma og gråte en skvett for meg selv mens jeg sitter i stua hennes, blant hennes eiendeler. Å sette alt annet på pause, inkludert sykdom, bare fordi vi plante og stelle og tenne lys ved en stein med et navn på synes jeg blir for dumt.

Jeg er så sint og såret og skuffet at jeg sitter her med tårer i øynene og vet ikke hva jeg skal gjøre.

En grav er ikke den døde personen. En grav er en stein. Den døde personen er borte. Minnene har jeg selv.

Anonymkode: 81cb0...d4c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg forstår dere begge, egentlig. Jeg forstår at graven ikke betyr noe for deg, og det synes jeg er helt greit. Du har minnene andre steder, og får ingenting ut av graven. Din måte å sørge og minnes på er like god som en hvilken som helst annen måte. Jeg synes også det var meget ufint å kjefte på deg for dette. 

På den andre siden, forstår jeg også at familiemedlemmet deres ble opprørt over at det var stygt (hennes ord) ved gravstedet. For mange er dette viktig. Og selv synes jeg jo også det er trist å komme til graven til en av mine kjære og se døde planter (eksempelvis). 

Det virker ikke som det er noe alternativ å overlate pynting av graven til denne slekningen. Men kan dere gjøre noe for å gjøre graven lettstelt - men likevel fin/velstelt? F.eks. legge en steinplate av denne typen? Da kan man plante en busk eller en enkelt plante som står leeenge. 

Anonymkode: 87907...dc2

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg rett og slett at du må huske på at du har sagt ja til en grav som for andre enn deg er langt mer enn en stein. 

DU sørger nå over mammaen din på din måte, men for andre som ønsker å ta turen dit er det "steinen" som er viktig. De aller fleste har noen graver de oppsøker noen ganger i året selv om det ikke er ens eget ansvar å holde den fin. Har du sagt ja til ansavret for en grav, så bør du også forvalte det slik at den ser fin ut, rett og slett fordi den er viktig for flere enn deg. En måte å gjøre det på er jo som nevnt over her å fikse en fin steinplate, det trenger ikke å være å plante blomster som krever stell "en gang i uka". Jeg skjønner deg, men det virker som du har glemt alle andre som har et forhold til gravstedet fordi du lever så tett på minnene. 

  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går ut i fra at du kan sette bort stell og vanning der du bor mot bataling. Sjekk med kommunen din.
Det er ikke spesielt pent med en ustelt grav synes jeg. Da er det bedre å slette hele grava.

Anonymkode: 318dd...6e0

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betal for stell. Et gravsted med døde blomster er respektløst. 

Anonymkode: 32e8c...004

  • Liker 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :blomst:

Ja, en sånn plate er ikke dumt. Jeg skal ta det opp med mitt søsken og se hva vi finner ut. Har lenge hatt lyst til å plante noe som bare kan stå der helt til vi får lyst til å plante noe annet, så det hadde vært perfekt.

Vi har vurdert å leie noen til å stelle for oss, men siden vi ikke har så mye penger å rutte med har det ikke vært aktuelt.  Men siden familiemedlemmet ikke vil se det fra vår side (vi har hatt lignende runder med dette før) blir det kanskje den eneste løsningen likevel.

Og når det kommer til at grava ikke ser pen ut, eller at det er respektløst... Jeg tror virkelig jeg aldri kommer til å skjønne det synspunktet. Jeg tenker at en grav er noe for de nærmeste familiemedlemmene, ikke de andre som går rundt og ser på gravene? Og ett sted må jo grava være, da det er andre (venner/bekjente) som har lyst til å tenne lys og sette ned blomsterbuketter o.l. av og til. Min avdøde mor var heller ikke begeistret for å være nødt til å stelle med graver og stresse rundt det, så tror ikke hun selv hadde hatt noe i mot at graven står tom for blomster 1 mnd. ekstra. Jeg tenker iallefall ikke noe negativt hvis jeg ser en vissen plante et sted, eller et blomsterbed som er tomt for blomster. Folk får gjøre som de vil synes jeg. :vetikke: Men vi får vel bare ha forskjellige meninger. 

Anonymkode: 81cb0...d4c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! :blomst:

Ja, en sånn plate er ikke dumt. Jeg skal ta det opp med mitt søsken og se hva vi finner ut. Har lenge hatt lyst til å plante noe som bare kan stå der helt til vi får lyst til å plante noe annet, så det hadde vært perfekt.

Vi har vurdert å leie noen til å stelle for oss, men siden vi ikke har så mye penger å rutte med har det ikke vært aktuelt.  Men siden familiemedlemmet ikke vil se det fra vår side (vi har hatt lignende runder med dette før) blir det kanskje den eneste løsningen likevel.

Og når det kommer til at grava ikke ser pen ut, eller at det er respektløst... Jeg tror virkelig jeg aldri kommer til å skjønne det synspunktet. Jeg tenker at en grav er noe for de nærmeste familiemedlemmene, ikke de andre som går rundt og ser på gravene? Og ett sted må jo grava være, da det er andre (venner/bekjente) som har lyst til å tenne lys og sette ned blomsterbuketter o.l. av og til. Min avdøde mor var heller ikke begeistret for å være nødt til å stelle med graver og stresse rundt det, så tror ikke hun selv hadde hatt noe i mot at graven står tom for blomster 1 mnd. ekstra. Jeg tenker iallefall ikke noe negativt hvis jeg ser en vissen plante et sted, eller et blomsterbed som er tomt for blomster. Folk får gjøre som de vil synes jeg. :vetikke: Men vi får vel bare ha forskjellige meninger. 

Anonymkode: 81cb0...d4c

Og jeg kommer aldri til å skjønne ditt :P For meg ser en skitten og stygg grav ut som at ingen bryr seg. Synes sånn steinplate høres jo ut som et bra kompromiss for dere som ikke bryr dere og de som gjør det! Skal lufte det opp med min familie og for der er det også noen som deler din mening. Vi sørger vel alle på hver vår måte.

Kondolerer for tapet av din mor! :klem: Det er virkelig tøft å miste noen man er glad i :( Kommer aldri over det...

Anonymkode: 3dd92...068

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg kommer aldri til å skjønne ditt :P For meg ser en skitten og stygg grav ut som at ingen bryr seg. Synes sånn steinplate høres jo ut som et bra kompromiss for dere som ikke bryr dere og de som gjør det! Skal lufte det opp med min familie og for der er det også noen som deler din mening. Vi sørger vel alle på hver vår måte.

Kondolerer for tapet av din mor! :klem: Det er virkelig tøft å miste noen man er glad i :( Kommer aldri over det...

Anonymkode: 3dd92...068

Tusen takk for en hyggelig kommentar. Jeg kjenner jeg trengte den litt nå. :) 

Anonymkode: 81cb0...d4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sier er det viktig at man får sørge på hver sin måte. Dette andre familiemedlemmet har ikke din mors eiendeler og gamle hus slik som du, og for dem er det kanskje enormt viktig med gravplassen. Sorgprosessen er ulik for alle, men for noen er gravplassen stedet hvor en kan føle seg "nærme" den avdøde og hvor man kan bearbeide sorgen. 

Jeg forstår at du er såret og sint, og ditt familiemedlem burde nok ha formulert seg annerledes i denne samtalen. MEN, det er viktig å huske at det å vær rasjonell i en sorgprosess ikke alltid er lett og til tider nesten umulig. 

Som sagt tidligere her i tråden, sjekk med kommunen om du kan betale for stell. Jeg må desverre si at en ustelt grav ofte får meg til å tro at dette var et menneske ingen brydde seg om. 

Jeg kondolerer så masse og føler med deg. Å miste sin mor/noen man er glad i er beintøft :hug:

Anonymkode: 9e820...afb

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gjort graven til min mormor lettstelt siden den er ett stykke unna. 

Vi har lagt hvite stener i hele "beddet". Har lagt svart plast, med jord over for å unngå ugress. Satt på en fin lykt med lys som går på solselle. Da lyser det fint om kvelden. Så har vi satt på noen blomster i fine potter som tåler litt. Må innom ca en gang i mnd, men er to som bytter på. Så blir en gang annenhver mnd på hver. 

På vinteren pyntet vi med krans, noen hjerter og en nisse. 

Lykten står der hele året. 

Forstår at det for deg ikke er så viktig, at du besøker henne andre steder. 

Men ustelte graver er utrolig trist å se😢Da er det som andre sier bedre å slette den. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for en hyggelig kommentar. Jeg kjenner jeg trengte den litt nå. :) 

Anonymkode: 81cb0...d4c

Bare hyggelig. Vet så altfor godt om den sorgen. :( Har du fortalt familiemedlemmet ditt om hvor vanskelig du har det? Kan hende det vekker personen litt opp. At de skjønner at det ikke handler om at du ikke bryr deg, men at du faktisk har det tøft nok i sorgen slik som det e :( Hadde noen feks sagt det du skriver i HI her, om at du bor i huset og ser eiendelene og sliter hver dag så hadde jeg skjønt det. Jeg sliter bare med å gå til graven.

Anonymkode: 3dd92...068

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare hyggelig. Vet så altfor godt om den sorgen. :( Har du fortalt familiemedlemmet ditt om hvor vanskelig du har det? Kan hende det vekker personen litt opp. At de skjønner at det ikke handler om at du ikke bryr deg, men at du faktisk har det tøft nok i sorgen slik som det e :( Hadde noen feks sagt det du skriver i HI her, om at du bor i huset og ser eiendelene og sliter hver dag så hadde jeg skjønt det. Jeg sliter bare med å gå til graven.

Anonymkode: 3dd92...068

Jo, takk for tipset. Det kan hende jeg blir nødt til å ta det opp neste gang jeg snakker med denne personen. Jeg har mer enn nok av andre ting jeg bekymrer meg for og bruker energi på (sliter med depresjon og sosial angst), så å stresse med dette er ikke noe jeg orker å gjøre i lengden. Jeg har hatt noen tunge dager i det siste, både fysisk og psykisk, og nå kom dette som et stort slag i magen - så dette er ikke noe jeg orker å ha flere runder av. Enten så blir vi enige om noe, eller så må ansvaret gis til denne personen.

Håper en sånn steinplate kan være en stor del av løsningen, da det forenkler arbeidet en del. I tillegg ser det jo litt mer ryddig ut, også når det ikke er det.

Anonymkode: 81cb0...d4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine slektninger kan være glade jeg ikke er ansvarlig for en grav. Hadde fått gravsteinen slengt på søppelfyllinga, hvis det var opp til meg. Sikkert også derfor ingen av de ville turt å ringe meg. Samme gjelder deres potensielle steiner. Synes slektningen din er ganske så frekk, som tar seg slike friheter, som å ringe deg opp på et slikt vis. Du trenger ikke forklare noe for noen. 

Anonymkode: bce74...569

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 17.5.2017 den 2.41, AnonymBruker skrev:

Mine slektninger kan være glade jeg ikke er ansvarlig for en grav. Hadde fått gravsteinen slengt på søppelfyllinga, hvis det var opp til meg. Sikkert også derfor ingen av de ville turt å ringe meg. Samme gjelder deres potensielle steiner. Synes slektningen din er ganske så frekk, som tar seg slike friheter, som å ringe deg opp på et slikt vis. Du trenger ikke forklare noe for noen. 

Anonymkode: bce74...569

Hvis du skulle få ansvar for en begravelse, så bør du vurdere minnelund eller strøing av aske fremfor grav. Din familie må ha behandlet deg svært dårlig siden du skriver som du gjør.


Og til TS: Din mor kan ha vært søster eller tante til noen som satte pris på henne og er skuffet over at det ikke blir stelt bedre.

Anonymkode: 318dd...6e0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke grønne fingre jeg heller, men i vår familie gjør vi det ganske lett for oss selv. Vi planter ting som ikke trenger mye stell. Lyng når det er riktig årstid, en lav/liten grønn busk.... og litt blomster som holder lenge vår og sommerstid. Da trenger man ikke ta mange turer til graven, om det ikke er viktig for en selv. Og det ser likevel ganske pent og velstelt ut.

Ellers finnes det minnelunder nå, der navnet på flere samles på et sted, og som holdes pent av de som driver minnelunden. Kjenner noen som har faren sin i en sånn minnelund. Det blir jo ikke like "personlig" på en måte, men man har et pent sted å gå når man trenger å sørge. Jeg synes det er en god ordning dersom en gravstein blir mer til last enn glede.

Men har man først en gravstein, og dødsfallet er så nytt som det er, så skjønner jeg jo at familiemedlemmer ønsker at graven skal være pen. Men da kan de jo plante noen blomster selv når de først er der?

Anonymkode: d37af...7ec

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er sårende hvis familiemedlemet insinuerer at du ikke bryr deg på grunn av manglende stell. Likevel forstår jeg at det er sårt for de andre familiemedlemmene å møte det de ser på som en rotete grav, fordi det ser litt ut som om den avdøde har blitt forlatt (selv om det ikke er tilfelle). Selv om dere ikke får noe utbytte av stellet er det mange andre som gjør det, også de som har nærliggende graver. En ustelt grav blir seende så trist ut for alle andre. 

For mange i familien min er gravene viktige, og det blir investert en del tid i planting og luking ol i de gravene som er i nærheten. Vi har en grav som er langt borte for de fleste i familien, så vi har leid tjenester av kommunen. Jeg tror de fleste kommuner har dette tilbudet. Usikker på hvor mye det koster, vi gjorde det sånn at vi satte av penger etter den avdøde til gravstell og pen begravelse, så det koster egentlig ikke oss noe direkte. Men den avdøde hadde blitt lei seg hvis hen visste at graven ikke kom til å se pen og stelt ut. Vi har bare  mulighet til å besøke graven i året ca., så da er det koselig for de familiemedlemmene som kanskje bryr seg mest at det er pent stelte blomster der, og at noen tar bort gravlyktene når de har brent opp. Det er relativt enkelt å se hvilke graver dette gjelder da det ofte er lettstelte (men fine) blomster, så det går an å ta en titt der for å se hva som egner seg best :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er det mulig å be dette familiemedlemmet som maser om å overta stellet av graven selv?

Jeg skjønner deg veldig godt, har aldri fått noe ut av å besøke/stelle gravene, og når mine foreldre dør er det ingen til å stelle gravene dems (deres valg, var de som valgte å flytte til en annen kant av landet, mens jeg ble boende igjen der jeg vokste opp)...

Forstår heller ikke dette maset om graver, og hvorfor de skal se så fine ut? De døde er døde, de bryr seg ikke... Kan forstå at etterlatte synes det er fint, men la det være opp til hver enkelt...

Anonymkode: 70a56...90a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere valgte gravsted og ikke minnelund bør dere finne en løsning for at det skal se pent ut. Pent behøver ikke bety blomster og kranser, men at graven ser ryddig og pen ut.

Gravstedet vi hadde ansvar for( en urnegrav) fikk en sirkel med pene stener rundt gravsteinen. I denne sirkelen la vi ned hagestein med et dekke av plast under for å unngå ugress. På den ene siden plantet vi en lavtvoksende rose, på den andre siden en lavtvoksende staude. Siden en tur på graven tok tre timer valgt vi denne løsningen, og ikke sesongbaserte blomster og kranser. Og så valgte vi nå etter 25 år å slette graven.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "ansvaret" for tre graver. Pga avstanden steller jeg de kun i sommerhalvåret. Jeg planter fine, rimelige og lettstelte blomster av type f.eks stemor. Finner jeg fine steiner kan jeg gjerne ta de med til gravene for pynt. Tror jeg er innom tre, maks fire ganger i året, men det er nok til at gravene ser ok ut. 

Jeg hadde aldri trodd det, men det er faktisk blitt veldig koselige stunder på kirkegården, selv om jeg minnes de døde mest andre steder. 

Det jeg ville si var vel egentlig at det ikke trenger å være så mye jobb med gravstedet for at det skal se greit ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.5.2017 den 23.39, AnonymBruker skrev:

Jeg har et nært familiemedlem, min mor, som gikk bort for noen år siden. Jeg tenker på moren min hver eneste dag, og feller tårer ofte. Savnet er ufattelig stort, spesielt siden jeg nå bor i barndomshjemmet mitt som jeg har arvet etter moren min.

Hverken jeg eller mitt søsken har en tilknytning til graven hennes. Joda, vi går dit rundt juletider og tenner lys da jula alltid har vært viktig for oss. Vi prøver også å gå dit et par ganger på sommerhalvåret, bare for syns skyld. Men foruten det får vi ingenting av å gå dit og stelle. Planter og blomster har vi 0 interesse for, så det blir bare et mas. Vi har tenkt en stund at vi skulle dra dit å få planet noe for sommeren, men diverse ting har skjedd, deriblant sykdom, sånn at det har blitt utsatt enn så lenge.

Og siden jeg bor i huset til moren min, omringet av bilder og minner og ting som mamma eide, har jeg helt andre måter å minnes henne på. Jeg har fortsatt klærne hennes, bøkene hennes, filmene hennes, absolutt alt av mulige minner har jeg rundt meg til en hver tid. Hun likte å jobbe i den store hagen vår, så jeg kan alltid gå en tur i hagen vår og se på alt hun lagde selv. Jeg trenger bare åpne øynene mine så ser jeg noe som minner meg om mamma. Så en stein på en kirkegård der restene etter hennes kropp ligger, gir meg ingenting.

For en liten stund siden fikk jeg en sint telefon fra et annet familiemedlem som tidligere har mast om at vi må bli flinkere til å plante og stelle på graven. I fjor ble vi enige om at graven skulle bli min og mitt søsken sitt ansvar, siden dette familiemedlemmet ikke hadde tid. Greit nok. Men nå kunne h*n fortelle meg at: Tenk at vi ikke hadde vært der og plantet. Det var så stygt der oppe nå... Det er moren vår som ligger der, tenk det... 

Jeg er såret og sint. Med måten h*n  sa det på så insinuerte h*n at vi ikke brydde oss. Jeg prøvde å forklare at graven er bare en stein for oss, og da sa h*n at h*n ble målløs. Jeg er sikker på at h*n var nære på å bare legge på i sinne.

Hva skjedde med å la folk sørge på sin egen måte? Hvorfor kan jeg ikke minnes mamma på min måte? Må jeg virkelig forklare dette for h*n,  gi det med teskje, bevise at jeg savner mamma minst like mye som h*n selv om jeg ikke får noe ut av å se på en stein? Jeg vil mye heller tenne et lys i hagen i ny og ne, se på bilder av mamma og gråte en skvett for meg selv mens jeg sitter i stua hennes, blant hennes eiendeler. Å sette alt annet på pause, inkludert sykdom, bare fordi vi plante og stelle og tenne lys ved en stein med et navn på synes jeg blir for dumt.

Jeg er så sint og såret og skuffet at jeg sitter her med tårer i øynene og vet ikke hva jeg skal gjøre.

En grav er ikke den døde personen. En grav er en stein. Den døde personen er borte. Minnene har jeg selv.

Anonymkode: 81cb0...d4c

Du kan be begravelsesbyrået, kirketjener e.l., eller blomsterbutikk om å ta ansvar for graven. Eller du kan plante noe som kommer igjen år etter år uten at du trenger å gjøre noe som helst med det. Du kan også evt legge en plate av samme type som gravsteinen foran graven, der jorda er, skjønt da er det muligens enklere å be blomsterbutikken om hjelp. Det går sikkert også an å så gress der igjen, istedenfor at jorda "må være framme".
Hvis dere bor i samme by ser jeg ikke problemet med å stelle graven selv, men det er mine forslag i dette tilfellet. Eller dere kan gjøre som familien til Stine Sofie gjorde, den "spesielle" pyntingen med steiner o.l. Ellers er det jo ganske enkelt å si til dem hvordan det er. Hun lever i deres hjerter, ikke under jorda. Det er med hjertet dere skal se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...