Et voldsomt sinne etter dødsfall

[AnonymBruker]

Hei, vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men min bestemor døde for 6 mnd siden, (stod henne veldig nær) jeg opplever nå at jeg er voldsomt "sint". Det blusser opp i tide og utide.. klarer ikke kontrollere dette og det går på en måte utover mine nærmeste. 

Har noen opplevd lignende, hva skal man gjøre for å komme seg over dette?

Jeg prøver å dra på turer og aktivisere meg hver dag for å få tankene til å stabilisere seg.. og jeg har prøvd å besøke graven hennes to ganger de siste to månedene, jeg har verken klart det eller vært der siden begravelsen, og sist jeg besøkte graven brøt jeg fullstendig sammen.

Når dette sies var jeg veldig psykisk fraværende den tiden hun ble erklært syk, og jeg på en måte nektet å gråte eller vise følelser i perioden hun var dødssyk og i begravelsen.. får jeg nå en slags ettervirkning? Jeg er helt ute å kjører sånn mentalt.. hjelp.

Anonymkode: e2c88...1ce

[Gjest Cyrus]

Har vært der. For min del gikk det over med tid, Men det kan nok kanskje være lurt å oppsøke profesjonell hjelp.

[AnonymBruker]

Moren min er alvorlig syk nå og jeg kjenner på det samme. Kom veldig overraskende på meg. Trodde det bare var sorg man skulle føle, men følelseslivet er åpenbart mangefasettert. Tror nok dette bare er noe du må jobbe deg gjennom. Unormalt er det i hvert fall ikke.

Anonymkode: f8aef...024

[AnonymBruker]

Takk for at dere har svart her. Så trist å høre at din mor er alvorlig syk, det må være helt forferdelig og sitte igjen med både spørsmål, undring og sorg i hjertet.

Jeg skal prøve å ta meg sammen, og jobbe med sorgen, og ikke imot sorgen. For det er nettopp dette jeg har gjort de siste månedene.

Anonymkode: e2c88...1ce

[LISJ]

Dette er en reaksjon på avmaktsfølelse, pga du har møtt en omstendighet i livet som du ikke kunne kontrollere, og da kan man få en sånn reaksjon og det kan svartne totalt for folk, derfor familier sverger hevndrap eller har feider i 3000 år feks. Spesielt i de tilfellene det er snakk om drap. Drap fremkaller meget sterke følelser av krenkelse etc i tillegg, så slik sett er du heldig at det ikke var et drap.

Du får nok bearbeidet dette med tid og stunder, men sorg tar tid og det kan være du er inne i 1 fase av avmaktsfølelse over urettferdighet i å miste noen slik livet kan være. Og da føler man seg hjelpesløs og kan instinktivt reagere med sinne som en instinkt å beskytte seg selv mot livet på en måte.

[AnonymBruker]

Hei, jeg kjenner igjen den følelsen. Da bestevenninnen min døde alt for ung slet jeg med raserianfall og humør av en annen verden. I flere mnd var jeg sint på alt og alle, kastet pc i veggen o.l. Og jeg er ikke en sint person til vanlig. Det gikk gradvis over av seg selv. Jeg kan fremdeles kjenne blaff av raseri når jeg tenker på dødsfallet, men nå klarer jeg ihvertfall å kontrollere det. 

Jeg har alltid sett for meg at man blir lei seg og bare gråter når noen man er glad i dør, så jeg fikk meg en overraskelse der gitt. Det raseriet jeg kjente på håper jeg at jeg aldri opplever igjen, men neste gang noen dør vil jeg i det minste kjenne mitt reaksjonsmønster.

Jeg håper du vil føle deg roligere etterhvert. Klem til deg. 

Anonymkode: c75f3...dfb

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at i mitt "tilfelle" så kunne dødsfallet vært forhindret, de som kunne hjulpet henne gjorde ingenting. Kan hende det forsterket sinnet og følelsene mine. Vanskelig dette her..

Anonymkode: c75f3...dfb

[AnonymBruker]

På Tuesday, May 02, 2017 den 0.48, LISJ skrev:

Dette er en reaksjon på avmaktsfølelse, pga du har møtt en omstendighet i livet som du ikke kunne kontrollere, og da kan man få en sånn reaksjon og det kan svartne totalt for folk, derfor familier sverger hevndrap eller har feider i 3000 år feks. Spesielt i de tilfellene det er snakk om drap. Drap fremkaller meget sterke følelser av krenkelse etc i tillegg, så slik sett er du heldig at det ikke var et drap.

Du får nok bearbeidet dette med tid og stunder, men sorg tar tid og det kan være du er inne i 1 fase av avmaktsfølelse over urettferdighet i å miste noen slik livet kan være. Og da føler man seg hjelpesløs og kan instinktivt reagere med sinne som en instinkt å beskytte seg selv mot livet på en måte.

Takker for svar, dette setter nye perspektiver på hva sorg innebærer.. jeg går på en måte rundt meg selv!

Den siste uken har jeg hatt det dårlig, har vært så sint at det har flydd både kopper å kar.. Dette skjedde i forbindelse med en liten diskusjon jeg hadde med min søster! Jeg var i utgangspunktet ikke veldig sur på henne, men på grunn av dødsfallet så tror jeg at dette forsterker alle andre følelser. Jeg har begynt å jogge igjen, håper dette vil hjelpe meg videre.. dette med tanke på at trening kan utløse endorfiner i kroppen.. Hadde virkelig kunne trengt en boost av glede:)

Jeg tror man må prøve å tenke positivt, og gjøre noe som er med på å utgjøre en forskjell i det livet man allerede lever i.

Anonymkode: e2c88...1ce

[AnonymBruker]

På Tuesday, May 02, 2017 den 3.50, AnonymBruker skrev:

Vil bare legge til at i mitt "tilfelle" så kunne dødsfallet vært forhindret, de som kunne hjulpet henne gjorde ingenting. Kan hende det forsterket sinnet og følelsene mine. Vanskelig dette her..

Anonymkode: c75f3...dfb

Forferdelig trist historie, det må være ekstra tungt når man vet at dødsfallet kunne ha vært unngått. Håper du kom deg gjennom det uten noen varige men.

Anonymkode: e2c88...1ce

[LISJ]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker for svar, dette setter nye perspektiver på hva sorg innebærer.. jeg går på en måte rundt meg selv!

Den siste uken har jeg hatt det dårlig, har vært så sint at det har flydd både kopper å kar.. Dette skjedde i forbindelse med en liten diskusjon jeg hadde med min søster! Jeg var i utgangspunktet ikke veldig sur på henne, men på grunn av dødsfallet så tror jeg at dette forsterker alle andre følelser. Jeg har begynt å jogge igjen, håper dette vil hjelpe meg videre.. dette med tanke på at trening kan utløse endorfiner i kroppen.. Hadde virkelig kunne trengt en boost av glede:)

Jeg tror man må prøve å tenke positivt, og gjøre noe som er med på å utgjøre en forskjell i det livet man allerede lever i.

Anonymkode: e2c88...1ce

Beklager men hvis du har mistet dine beste venner, eller mor eller far eller en veldig kjær tante eller bror eller ektefelle,

så bare stålsett deg for da er livet faktisk shørt.

Da er det bare å leve i sorg.

Sånne ting man ALDRI over.

Det er sannheten mange ikke forstår når de skyter unge mennesker.

Så går de rundt og skryter av det, men hva er de?

[LISJ]

Beklager å være så direkte og si det så rett ut, men det er faktisk helt sant, at noen man har elsket som har dødd pga drap og onde handlinger, da blir sinne og avmaktsfølelsen såpass stor  at sorgen varer omtrent livet ut ville jeg tro.

Du blir aldri glad igjen på den måten du var før. Så du driter i alle folk og alle andre fordi det er ingenting som har noenting å si lenger fordi du mistet personen du elsket. Så det er bare å sitte og finne på noe å fylle dagene med, for etter drap så går ikke livet videre. Det står bom stille.

Du kan jo gå på kirkegårder og undersøke mausoleumer og slikt og ha blomster som interesse, det gjør jeg.

Og gå og kikke på pene farger og sola og de stygge onde andungene som ikke vet men bare liker å provosere med at de lever godt med å ha tatt livet av det kjæreste du visste om.

Sånt kan ALDRI NOENSINNE ALDRI EVER fikses.