Hvordan er jobb-livet?

[AnonymBruker]

Jeg har et år igjen på skole nå etter sommeren, jeg skal bli helsesekretær. Selve jobben er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å like. Men gruer meg til å komme på jobb hver eneste dag .. Jeg har en lav grad av sosial angst (ikke diagnosert men har snakket med helsesøster) og føler jeg ikke kommer til å bli kjent med noen av kollegaene. Problemet mitt er at jeg tørr/vil snakke med andre, men vet aldri hva jeg skal si .. Føler alt blir dumt, at jeg er kjedlig å høre på, at jeg sier feil ting til feil tidspunkt.. Føler meg rett og slett sosialt tilbakestående.

Spørsmålet er hvertfall hvordan er det å jobbe 100%? Blir mann vant til å jobbe hver dag? Eller blir det et herk? Blir mann kjent med noen av kollegaene uansett? 

Anonymkode: bda38...6f5

[AnonymBruker]

dytt

Anonymkode: c5a2f...24b

[AnonymBruker]

Du må bare utfordre deg selv. Uansett hvor dum du selv føler du er kan jeg love deg at ingen andre tenker over det i det hele tatt. Snakk i vei!

Anonymkode: 38c13...8d1

[Alvea]

Jeg er meget sjenert. Blir svett og livredd når jeg må snakke. Rødmer svært lett og er det stille finner jeg aldri på noe å si. 

Det går veldig fint på jobb. Jobber med mange mennesker i åpent kontorlandskap. Har forstått at folk aksepterer at jeg er sjenert, og med tiden så ble jeg mer "varm i trøya". Jeg er fortsatt ikke den som roper høyest og kan fortsatt ha en del episoder der jeg blir usikker og svett av nervøsitet i sosiale situasjoner, men jeg trives med de jeg jobber med. Har forstått at de er trygge gode mennesker som vil meg vel, det hjelper på. Kan snakke normalt stort sett hele tiden, bortsett fea noen episoder som jeg nevnte da.

Altså, gi det tid  Du vil bli kjent med dine kollegaer. Jeg sa på jobbintervjuet at jeg var stille og sjenert, men åpnet meg mer når jeg ble litt varmere i trøya. Tror det kan være lurt å være åpen om det. 

[AnonymBruker]

Kanskje det hjelper når du blir varm i trøya som hun over skriver? Det er sikkert en jobb som man må samarbeide med andre for å få jobben best mulig gjort. Kanskje er det Ikke så mye tid til å snakke sammen om alt mulig annet heller? Og snakker man mye jobb så kommer man kanskje plutselig inn på andre ting også.. 

Anonymkode: 980e7...f9c

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst også og skjønner hvordan du tenker akkurat nå Først og fremst må du vite at på de aller fleste arbeidsplasser er folk hyggelige, og jeg er helt sikker på at du også er en hyggelig og snill person. På jobb blir man ofte godt kjent med hverandre. Man spiser kanskje lunsj sammen og snakker om alt mulig. Og når du er ny på jobb er folk gjerne nysgjerrige på deg, og de vil sikkert spørre hvor du kommer fra, hvor du bor, om du har familie, og sånne ting. Da bare svarer du på en positiv måte og smiler, og så kan du spørre det samme tilbake. En annen fin måte å bryte isen på er å gi et kompliment. Du kan feks si "å så fin du var på håret i dag", eller "så fine sko du har, hvor har du kjøpt de?". Sånne ting.

Husk at på jobb så skal du først og fremst jobbe, og det er jobben som helsesekretær du skal konsentrere deg om. Så rekker man å være sosial i lunsjen, eller i stille perioder, eller før pasientene kommer om morgenen osv. Jeg lover at du kommer til å bli vant til å jobbe. Dette kommer til å gå helt fint  

Anonymkode: 6ed56...9c4

[AnonymBruker]

På 25.4.2017 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Jeg har et år igjen på skole nå etter sommeren, jeg skal bli helsesekretær. Selve jobben er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å like. Men gruer meg til å komme på jobb hver eneste dag .. Jeg har en lav grad av sosial angst (ikke diagnosert men har snakket med helsesøster) og føler jeg ikke kommer til å bli kjent med noen av kollegaene. Problemet mitt er at jeg tørr/vil snakke med andre, men vet aldri hva jeg skal si .. Føler alt blir dumt, at jeg er kjedlig å høre på, at jeg sier feil ting til feil tidspunkt.. Føler meg rett og slett sosialt tilbakestående.

Spørsmålet er hvertfall hvordan er det å jobbe 100%? Blir mann vant til å jobbe hver dag? Eller blir det et herk? Blir mann kjent med noen av kollegaene uansett? 

Anonymkode: bda38...6f5

Å gå på jobb kan både være et herk og en fin ting. Det er mye positivt ved å jobbe, man kommer seg ut, får gjort noe samfunnsnyttig, man er til nytte for noe/ noen, man er i et miljø, man får noe ut av hverdagen, man tjener penger osv. Det kan være et herk (selv uten diagnose, for også vi som ikke har noen diagnoser har tunge dager) når man er trøtt og sliten, de gode dagene er flere enn de dårlige.  

Anonymkode: 9e431...2d7

[AnonymBruker]

På 25.4.2017 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Jeg har et år igjen på skole nå etter sommeren, jeg skal bli helsesekretær. Selve jobben er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å like. Men gruer meg til å komme på jobb hver eneste dag .. Jeg har en lav grad av sosial angst (ikke diagnosert men har snakket med helsesøster) og føler jeg ikke kommer til å bli kjent med noen av kollegaene. Problemet mitt er at jeg tørr/vil snakke med andre, men vet aldri hva jeg skal si .. Føler alt blir dumt, at jeg er kjedlig å høre på, at jeg sier feil ting til feil tidspunkt.. Føler meg rett og slett sosialt tilbakestående.

Spørsmålet er hvertfall hvordan er det å jobbe 100%? Blir mann vant til å jobbe hver dag? Eller blir det et herk? Blir mann kjent med noen av kollegaene uansett? 

Anonymkode: bda38...6f5

Det blir lettere  når du har jobbet der en stund. Da kjenner dere hverandre og vet litt om hverandre. Da kan man spør om hvordan det går med ungene, fortelle om sine unger om du har, hvor dere har vært på ferie, hva dere har gjort i helga, 

om hagestell om du har hage, om interiør... om nyheter?
Trump er jo den store snakkisen.
Les nyheter er mitt tips. Der finner du alltid noe å diskutere. Også har vi jo været da, tørrpratens konge... 

Irritere seg over sommerværet som aldri kommer osv.

Anonymkode: 8c01d...6eb

[Try2]

Vær deg selvdet er ikke alle som er utadvendt.

[Rødtoppen]

Eg er ganske sosialt tilbakeståande, men eg har lært meg at eg alltid finner nokon eg kjem overeins med og som eg kan vere meg sjølv rundt. I starten er det jo tøft, men det går seg til