Uplanlagt gravid - barnefar ønsker abort

[Lillemor_91]

Jeg befinner meg i svært uheldig situasjon hvor jeg nettopp har funnet ut at jeg er gravid. Dette var ikke planlagt og noe som kom som et stort sjokk. 

Er i den situasjonen at jeg ikke sammen med barnefaren, vi er kun gode venner som har sett hverandre av og på i noen måneder. 

Da han fikk nyheten tok han det svært dårlig. Han har nemlig fra før av en datter han ikke har kontakt med, noe som henger igjen ved han. Det viser seg nå at han absolutt ikke vil ha flere barn og ønsker at jeg skal ta abort. Han mener at hvis jeg ønsker å beholde så vil dette sende ham inn i en dyp depresjon hvor utdanningen (han er på sitt fjerde år av lektorutdanningen) vil bli satt på vent og at jeg mer eller mindre vil ødelegge livet hans ved å beholde. Det ble også nevnt at sjansen er stor for at han vil komme til å hate meg. 

For min del vet jeg ikke hva jeg vil. Jeg er i en situasjon hvor jeg er student, men er 26 år gammel med egen leilighet, bil og jobb ved siden av studier. Har alltid vært for abort men har visst med meg selv at skulle jeg havne i en slik situasjon selv så ville det bli svært vanskelig å gjennomføre. Tanken på at det finnes noe lite og uskyldig som vokser inni meg gjør at dette tærer noe fælt på meg. 

På en side så vet jeg at valget til syvende og sist er mitt. Men tanken på å vite at jeg eventuelt har ødelagt livet til barnefaren er noe jeg sliter med å skulle leve med. Samtidig vet jeg ikke om jeg klarer å leve med meg selv hvis jeg tar abort. 

Lurer på om det er noen der ute som har lignende erfaringer eller bare gode råd å komme med? Hva ville dere gjort? Jeg vet at jeg risikerer å bli alenemor, noe som vil bli tøft men jeg er mentalt sterk og vet at jeg ville klart det. Kanskje noen alenemødre der ute som har opplevd lignende? 

Håper på noen gode svar da jeg føler meg ganske låst i denne situasjonen... 

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort. Det var litt annerledes, ønsket barn fra begge parter, men misdannelser gjorde at det var eneste muligheten.  Jeg har alltid vært for abort , og angrer ikke. Kan imidlertid si at jeg ikke kunne holdt ut tiden etterpå hvis ikke jeg hadde bestemt selv. Altså, jeg synes det er helt innenfor å ta abort fordi livssituasjonen tilsier det, men det må være din avgjørelse og oppfatning.  Barnefar er ansvarlig for eget liv og visste at det var en risiko for at du kunne bli gravid, uansett prevensjon. Du må tenke på deg selv og hva som er riktig for deg. Det er mitt råd. 

Anonymkode: 34dbd...061

[AnonymBruker]

Det er jo til syvende og sist ditt valg, og min mening er jo ikke den som teller..

MEN vil du virkelig sette et barn til verden som har en far som ikke ønsker han/henne? Som kanskje ikke kommer til å være der for barnet, og det det medfører av følelser og tanker på et barn? Jeg har selv en fraværende far, og det er virkelig ikke noe jeg ønsker på noen andre..

Men det er noe du må kjenne på. Lykke til!

Anonymkode: 813ca...9e4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på meg selv at hvis jeg hadde vært i din situasjon kunne jeg ikke klart å ta abort. Så lenge du føler at du ikke vil klare å ta abort og i tilleg har et stabilt liv med inntekt og det som hører til så gjør du det du føler er riktig. Barnefar får gjøre som han vil, det er hans valg (og tap) hvis han velger å ikke ha kontakt med barnet sitt. Hvis du legger det frem på en måte som sier at han ikke trenger å avbryte utdannelsen da? Hvis du uansett er innstilt på å bli alenemor så trenger jo ikke han gjøre spesielt mye. Menn aner ikke hvordan det er for en kvinne å ta abort når hun føler at det er helt feil. 

Anonymkode: 6cca5...936

[AnonymBruker]

Jeg mener barnefar her overdriver så til de grader, for å manipulere din samvittighet og slik presse deg til abort. Det kan godt hende han føler at det reelt vil "ødelegge livet hans", men det vet vi jo alle at det ikke behøver å gjøre om han tar tak i seg selv. Og hadde det vært tilfelle, hadde han lært av forrige gang han fikk et barn og insistert på å bruke kondom. Hvorfor skal han måtte hoppe av lektorutdannlingen? Det er da andre mannlige studenter som blir fedre uten å avbryte studier.

Jeg mener derfor du ikke kan tillege hans uttaleser nå 100 % vekt. Det er ikke irrelevant, det er ikke det jeg mener, du må kanskje belage deg på at han ikke stiller opp, men du skal ikke føle på at du ødelegger livet hans. Det gjør du ikke, og han må nå være voksen til å ta ansvar for seg selv, det er ikke ditt ansvar å holde livet hans på skinner, og dermed ta abort. Om det blir valget, må det være fordi det samlet sett blir vanskeligere å beholde enn å ta abort. Selv hadde jeg ikke klart det i en slik situasjon der du tross alt har det meste på stell, men det er individuelt hva folk føler de makter.

Lytt til magefølelsen.

 

Anonymkode: 76d41...38a

[Testosteron]

32 minutter siden, Lillemor_91 skrev:

Tanken på at det finnes noe lite og uskyldig som vokser inni meg gjør at dette tærer noe fælt på meg. 

På en side så vet jeg at valget til syvende og sist er mitt. Men tanken på å vite at jeg eventuelt har ødelagt livet til barnefaren er noe jeg sliter med å skulle leve med. Samtidig vet jeg ikke om jeg klarer å leve med meg selv hvis jeg tar abort. 

Ikke ta abort av hensyn til ham. Gjør det du selv syns er riktig uavhengig av hans motforestillinger.

Han overdriver fælt når han sier at et barn vil ødelegge livet hans. Dette sier han bare for å presse deg til å ta abort.

Så ikke hør på ham! Hør heller på samvittigheten din!

[AnonymBruker]

Gjør det du selv klarer å leve med. Han overdriver for å presse deg til å ta abort - han bryr seg med andre ord kun om seg selv. Det viser han jo og ved å ignorere det barnet han allerede har. Jeg er også for abort, men som deg, så vet jeg at hadde jeg vært i den situasjonen selv så hadde jeg også slitt. Synes du skal tenke på hva du føler - hva du klarer og utifra det ta en avgjørelse. Barnet ditt vil få ett søsken å støtte seg på, som også opplever at faren er fraværende, barnet ditt vil med andre ord ikke måtte gå igjennom det alene, og du kan muligens bli kjent med dette barnets mor som vet hvordan du har det og hva du går igjenn.

Lykke til! Sender deg mange gode tanker og håper du finner ut av dette. Er virkelig ikke lett! Husk at her er det ingen feile valg.

Anonymkode: 7db8d...18b

[AnonymBruker]

Ja, valget er ditt.

men her er mine tanker om det, siden du spør;

1. Han virker ikke å være en god pappa, Mtp at han allerede har en unge han ikke har noe kontakt med. Drit i om du "ødelegger" livet hans (han burde brukt kondom om et barn er ødeleggende), det er vel ungen du bør tenke på her - vil du sette en unge til verden med en far som ikke kommer til å stille opp What so ever? I tillegg vil du må du ha kontakt med denne fyren ut livet omtrent siden dere har et felles barn...

2. Tror ikke du noensinne kan være "klar" for baby og ansvaret for den alene... sitter her med en 3 uker gammel baby, det er mye tøfffere enn det jeg trodde/så for meg at det skulle være - og dette var en planlagt unge fra både meg og barnefar. Vet ikke hvordan jeg hadde taklet denne omveltningen helt alene. Tenk deg godt om hvertfall , ansvar for baby er krevende og tøft og det med en normal frisk baby.. tenk om du trenger mer støtte og hjelp, Har du noen som kan stille opp?

Anonymkode: 835c4...436

[Ananas.]

Personlig ville jeg ikke fått et barn barnefar ikke ønsker, jeg synes faktisk det ville vært litt dårlig gjort. I tillegg her har han jo allerede vist at han er i stand til å kutte ut sitt eget barn, det hadde gjort valget enklere for min del. Jeg ønsker også å starte på "null" den dagen jeg eventuelt finner kjærligheten. 

Men han kan ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke vil her, så her må du ta valget som blir mest riktig for deg. At kvinnen har valget er noe en mann er klar over, så risikoen her har han selv valgt å ta, det må han også ta konsekvensen av om du velger å beholde. Lykke til!  

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnefar ikke ønsker barnet og derfor sier mange ting som ikke nødvendigvis er sant eller kommer til å skje. Dersom det mot formodning skulle være sant ville jeg foreslått ett opphold på psykiatrisk avdeling eller noe, for da trenger han profesjonell hjelp. Dette er ditt valg og du må gjøre det som føles riktig for deg. Kanskje endrer barnefar mening etterhvert? Vet om mange fedre som har endret mening i løpet av graviditeten eller etter barnet ble født. Men det må heller sees på som en bonus dersom det skulle skje.

Selv fikk jeg barn første året jeg gikk på universitetet, noe som har fungert veldig bra. Selv ble jeg både mer rutinert og fikk ett mer avslappet forhold til skolen enn tidligere når jeg fikk barn. Dette kommer til å gå bra  

 

 

Anonymkode: f510e...485

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg har vært i en lignende situasjon som deg. Jeg ble aktivt presset av han som var kjæresten min da til å ta abort fordi han ikke ønsket barn der og da. Jeg tok tilslutt abort mot min vilje men det har vært utrolig ødeleggende for meg og det viste seg i ettertid at jeg ikke kan regne med å få andre barn på toppen av alt.

Han sa mye av det samme som denne fyren. At hvis jeg beholdt barnet ødela jeg livet hans, og at han kom til å hate meg og masse masse mer om hvor dårlig mor jeg sikkert kom til å bli når jeg var så egoistisk at jeg ville beholde et barn mot hans vilje osv, osv.

Valget er ditt. Men: ikke ta en abort av noen annen grunn en at DU ønsker abort. Det kan bli det mest ødeleggende du gjør. Det ble det for meg i alle fall. 

Anbefaler deg å kutte kontakten med han og ta et selvstendig valg, for han driter i både deg og barnet. 

Anonymkode: 13618...e4e

[Testosteron]

15 minutter siden, Ananas. skrev:

Personlig ville jeg ikke fått et barn barnefar ikke ønsker, jeg synes faktisk det ville vært litt dårlig gjort.

Jeg synes ikke det er dårlig gjort å ikke ta abort selv om mannen ønsker det. Begrunnelsen finner jeg i ditt svar: "At kvinnen har valget er noe en mann er klar over, så risikoen her har han selv valgt å ta, det må han også ta konsekvensen av om du velger å beholde."

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Ananas. skrev:

Personlig ville jeg ikke fått et barn barnefar ikke ønsker, jeg synes faktisk det ville vært litt dårlig gjort. I tillegg her har han jo allerede vist at han er i stand til å kutte ut sitt eget barn, det hadde gjort valget enklere for min del. Jeg ønsker også å starte på "null" den dagen jeg eventuelt finner kjærligheten. 

Men han kan ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke vil her, så her må du ta valget som blir mest riktig for deg. At kvinnen har valget er noe en mann er klar over, så risikoen her har han selv valgt å ta, det må han også ta konsekvensen av om du velger å beholde. Lykke til!  

Jeg er helt enig. Jeg synes ikke det er rett å "tvinge" på andre barn. Dere var uforsiktige med prevensjon og nå må du ta ansvaret. Det er kvinners lodd.

Anonymkode: 92f15...af0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. Jeg synes ikke det er rett å "tvinge" på andre barn. Dere var uforsiktige med prevensjon og nå må du ta ansvaret. Det er kvinners lodd.

Anonymkode: 92f15...af0

Hvor skriver TS at de var det? Man kan bli gravid selvom man bruker prevensjon. Kjenner folk som har blitt gravid på p-pille og kondom...

Anonymkode: 813ca...9e4

[Ananas.]

21 minutter siden, Testosteron skrev:

Jeg synes ikke det er dårlig gjort å ikke ta abort selv om mannen ønsker det. Begrunnelsen finner jeg i ditt svar: "At kvinnen har valget er noe en mann er klar over, så risikoen her har han selv valgt å ta, det må han også ta konsekvensen av om du velger å beholde."

For meg er det å få barn en avgjørelse jeg vil være enig med en partner om, jeg ønsker ikke å være mor til et barn far ikke vil ha, og heller ikke å få et barn med en fraværende far, jeg hadde ikke syntes det var riktig ovenfor noen av oss tre. Men her er det fullt mulig å være uenige uten å ville ta fra mor muligheten til å velge selv, så at vi har ulike oppfatninger ser jeg på som uproblematisk. Hadde TS vært min venninne ville jeg støttet henne i valget uansett, derfor er jeg veldig tydelig på at det er min oppfatning.

[Gjest GoldenLioness]

Det er jo ikke en ideel situasjon. Men om du er forberedt på å oppdra barnet alene som alenemor så bør du gjennomføre svangerskapet om det er ditt ønske. Ikke la han påvirke din beslutning. Det er mange som har latt seg presse til abort som har slitt psykisk lenge etter. Det må være ditt valg. Ikke noen andres. Det er dem som ikke blir gravid igjen etter abort også. 

Tenk nøye igjennom det, men la avgjørelsen være basert på hva du ønsker, din magefølelse og hva du mener best for deg og eventuelt barnets fremtid. Barnefar kan ikke tvinges til å involvere seg. Han må betale barnebidrag. Utover det så har han andre problemer om et barn "ødelegger" livet hans. En venn som truer deg og presser deg er uansett en "venn" du klarer deg foruten.

 

[Biloba]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. Jeg synes ikke det er rett å "tvinge" på andre barn. Dere var uforsiktige med prevensjon og nå må du ta ansvaret. Det er kvinners lodd.

Anonymkode: 92f15...af0

Det er slett ikke kvinners lodd å være selvutslettende fordi menns interesser er viktigere enn kvinners!

Kvinner er ikke mindre verdt som personer enn menn, og det er helt utrolig at det må presiseres skriftlig i 2017.

Det er menns lodd å vite at selv om de har sex, så får de ikke råderett over kvinnens kropp videre og kan beordre en abort eller et 9 mnd svangerskap og en fødsel. Hadde menn hatt livmor, ville det gjelde motsatt. Dersom menn ønsker en slik råderett, må de flytte til land som anser kvinner som menns eiendom.

[AnonymBruker]

jeg er i lignende situasjon  bortsett fra at jeg og "barnefar" er samboere og egentlig har et godt forhold.. han også har sagt at et barn nå vil ødelegge livet hans og sette studier på vent.. tøff situasjon å stå i, da jeg ikke egentlig vil ta abort men jammen meg litt av en samvittighet man skal leve med om å ha ødelagt livet til han jeg elsker mest i hele verden  

Anonymkode: 1ff6d...ce8

[Biloba]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er i lignende situasjon  bortsett fra at jeg og "barnefar" er samboere og egentlig har et godt forhold.. han også har sagt at et barn nå vil ødelegge livet hans og sette studier på vent.. tøff situasjon å stå i, da jeg ikke egentlig vil ta abort men jammen meg litt av en samvittighet man skal leve med om å ha ødelagt livet til han jeg elsker mest i hele verden  

Anonymkode: 1ff6d...ce8

Ærlig talt, livet hans blir ikke ødelagt. Og du kommer ikke til å elske barnet i magen mindre enn du kjæresten nå.

[AnonymBruker]

Du velger selv. Behold hvis det er det du ønsker. Men gi han en mulighet til å velge han også. Han kan ikke ta valget slik du kan, men du kan gi han en mulighet til å ikke være far. Det er ditt valg å beholde barnet, men la han velge å ikke ta seg av det. Du kan velge å ikke føre han opp på fødselsattesten f.eks. 

Anonymkode: 9cc71...1cb