Livet ble ikke slik det skulle bli - Veien tilbake VOL.2.

[Skadeskutt]

50 minutter siden, Sola de skrev:

Ptsd, tenkte jeg hvordan du beskriver dette. Jeg er ingen psykolog, men tror jeg har hørt at det kan være forbigående Nå når du står midt oppi alt dette her, så blir alt så intenst. Blir jo alt man tenker på både i våken tilstand som i søvne. Uholdbart rett og slett.

Når du kommer hjem igjen. Kanskje du kan flytte? Om du bor høyere opp, så vil det ikke være mulig å bryte seg inn balkongveien hvertfall. Om du får sånn sikkerhetslenke på ytterdøra og alarm, og i tillegg får hund. Da vil du kanskje føle deg tryggere hjemme?

Jeg blir så sinna på denne mannen. Man skal ikke oppfordre til vold, men noen mennesker fortjener virkelig å få igjen med samme medisin. Er så synd mange ikke viser sitt sanne jeg, før de har deg akkurat hvor de vil. Man er sjanseløs mot slike udyr.

Du er knalltøff som har kommet deg gjennom alt du har vært igjennom disse siste årene. Ha troen på at en dag vil ting bli bedre. For det vil det bli. Du er sterk!

 

Ja jeg tenker også ptsd. Jeg håper virkelig det bare er forbigående for jeg klarer ikke tanken på å måtte slite med en sjette diagnose. Men foreløpig har symptomene gradvis forverret seg. 

I dag har jeg fått bekreftet at politiet sitt mål er å holde han i varetekt helt fram til rettsaken. Så det er jo bra. 

Jeg kunne ha flyttet, men jeg har ikke råd til det. Rett og slett. Får bare håpe han sitter inne i mange år og at han holder seg unna meg når han slipper ut. Kanskje har jeg funnet en ny samboer også. 

Er greit med hund som har gode ører, men springer spaniel er ikke så mye til vakthund. Hehe. De er ganske menneskekjær. 

Min forrige hund derimot hadde hoppet på han hvis han hadde prøvd å banke meg og hørt panikken i stemmen min. 

Jeg føler jeg har gått gjennom alt for mye rett og slett. Når skal det stoppe liksom? 

Jeg fikk dommen i dag. Ble ikke frifunnet for vold mot offentlig tjenestemann noe advokaten min tydelig mente jeg burde blitt. Jeg føler jeg så krenket. Jeg får på rullebladet at jeg har vært voldelig, men jeg har ikke det. Er utrolig deppa nå. Er jo min feil da, som har dratt ut på byen så syk og så ruset såpass mange ganger, men fra bunnen av mitt hjerte det var ikke med vilje. Jeg oppfattet det ikke en gang i situasjonen at jeg kom borti...At jeg satt der og gråt da de omtalte meg som sint og voldelig når jeg i realiteten var i panikk og bare prøvd å å vri meg løs. De omtalte meg som sint og vanskelig. Men å si at jeg hylgråt og sa jeg ikke orket å leve lenger, nei det husket de visst ikke. De mente jeg med vitende og vilje ønsket å skade dem. Disse to politistudentene...

Er både sint, lei meg og ja, krenket. 56 timer samfunnsstraff.... 

Må klare å bli ferdig med de før jeg får valpen..Kan jo ikke la henne være alene når hun nettopp har kommet til meg.. 

Som om ikke det var nok. Tok urinprøve i dag, og den slo ut på opiat, syntetisk cannabis og benzo. Forrige prøve var helt ren. Jeg har absolutt ikke inntatt noe av dette. Jeg tar vært rusfri i én måned akkurat i dag! Så jeg sa de måtte sende urinprøven til dyrkning for disse stixene de bruker er ikke pålitelig. Vet om mange som har opplevd utslag også har videre dyrkning vist seg at det var falsk utslag. Men de hadde alt kastet urinprøven i do!? 

Jeg begynte å pempe vann for å ta en ny prøve, men jeg var dehydrert så fikk ikke ut en dråpe. Jeg foreslo at jeg kunne dra til somatikken på drop in for blodprøve så de renoverte det. Så skal jeg ta ny urinprøve i morgen. Det er jo jeg som har bedt om regelmessig rustesting for å få dokumentert at jeg er rusfri. Hvorfor i all verden skulle jeg da ruse meg? Så i stedet for å "feire" en måned rusfrihet, så er jeg nå stresset for å måtte starte på null igjen. Og det med dommen. I tillegg glemte jeg nøklen min på sykehuset så måtte tusle rundt i en time og vente på pappa for å komme meg inn hjemme. 

Sa noen fredag den 13 eller???? 

Jeg er bare så demotivert. Nå har jeg faktisk rus-sug for jeg er litt sånn "hva faen er vitsen". Ingen tror meg uansett. 

Nå tror jo personalet på meg når jeg sier jeg ikke har ruset meg, men er redd for å ikke få bevist det og må begynne å telle dagene på nytt igjen.. 

[Skadeskutt]

Ligger og tenker på om jeg skal ruse meg eller ikke...Mistet mye av motivasjonen nå altså. Føler på meg at alt av planer kommer til å rakne nå. Og at jeg faller tilbake igjen.. 

Skal ikke ruse meg altså. Er for sta til det. Men disse tankene har jeg ikke hatt på lenge. Så bare det at jeg tenker tanken føles som et nederlag. 

Endret 13. april 2018 av Skadeskutt

[Sola de]

6 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Ja jeg tenker også ptsd. Jeg håper virkelig det bare er forbigående for jeg klarer ikke tanken på å måtte slite med en sjette diagnose. Men foreløpig har symptomene gradvis forverret seg. 

I dag har jeg fått bekreftet at politiet sitt mål er å holde han i varetekt helt fram til rettsaken. Så det er jo bra. 

Jeg kunne ha flyttet, men jeg har ikke råd til det. Rett og slett. Får bare håpe han sitter inne i mange år og at han holder seg unna meg når han slipper ut. Kanskje har jeg funnet en ny samboer også. 

Er greit med hund som har gode ører, men springer spaniel er ikke så mye til vakthund. Hehe. De er ganske menneskekjær. 

Min forrige hund derimot hadde hoppet på han hvis han hadde prøvd å banke meg og hørt panikken i stemmen min. 

Jeg føler jeg har gått gjennom alt for mye rett og slett. Når skal det stoppe liksom? 

Jeg fikk dommen i dag. Ble ikke frifunnet for vold mot offentlig tjenestemann noe advokaten min tydelig mente jeg burde blitt. Jeg føler jeg så krenket. Jeg får på rullebladet at jeg har vært voldelig, men jeg har ikke det. Er utrolig deppa nå. Er jo min feil da, som har dratt ut på byen så syk og så ruset såpass mange ganger, men fra bunnen av mitt hjerte det var ikke med vilje. Jeg oppfattet det ikke en gang i situasjonen at jeg kom borti...At jeg satt der og gråt da de omtalte meg som sint og voldelig når jeg i realiteten var i panikk og bare prøvd å å vri meg løs. De omtalte meg som sint og vanskelig. Men å si at jeg hylgråt og sa jeg ikke orket å leve lenger, nei det husket de visst ikke. De mente jeg med vitende og vilje ønsket å skade dem. Disse to politistudentene...

Er både sint, lei meg og ja, krenket. 56 timer samfunnsstraff.... 

Må klare å bli ferdig med de før jeg får valpen..Kan jo ikke la henne være alene når hun nettopp har kommet til meg.. 

Som om ikke det var nok. Tok urinprøve i dag, og den slo ut på opiat, syntetisk cannabis og benzo. Forrige prøve var helt ren. Jeg har absolutt ikke inntatt noe av dette. Jeg tar vært rusfri i én måned akkurat i dag! Så jeg sa de måtte sende urinprøven til dyrkning for disse stixene de bruker er ikke pålitelig. Vet om mange som har opplevd utslag også har videre dyrkning vist seg at det var falsk utslag. Men de hadde alt kastet urinprøven i do!? 

Jeg begynte å pempe vann for å ta en ny prøve, men jeg var dehydrert så fikk ikke ut en dråpe. Jeg foreslo at jeg kunne dra til somatikken på drop in for blodprøve så de renoverte det. Så skal jeg ta ny urinprøve i morgen. Det er jo jeg som har bedt om regelmessig rustesting for å få dokumentert at jeg er rusfri. Hvorfor i all verden skulle jeg da ruse meg? Så i stedet for å "feire" en måned rusfrihet, så er jeg nå stresset for å måtte starte på null igjen. Og det med dommen. I tillegg glemte jeg nøklen min på sykehuset så måtte tusle rundt i en time og vente på pappa for å komme meg inn hjemme. 

Sa noen fredag den 13 eller???? 

Jeg er bare så demotivert. Nå har jeg faktisk rus-sug for jeg er litt sånn "hva faen er vitsen". Ingen tror meg uansett. 

Nå tror jo personalet på meg når jeg sier jeg ikke har ruset meg, men er redd for å ikke få bevist det og må begynne å telle dagene på nytt igjen.. 

Uansett hva noe test sier, så vet du selv hva som er rett. Går nok bra i morgen når de retester

56 timers samfunnsstraff, vil du komme deg i gjennom. Eller kan du anke dommen?

Springer spaniel   De er bare helt fantastisk flotte dyr! Gratulerer med den!

Mye kan ha endret seg i livet ditt til han kommer ut ja. Ikke ta alle sorger på forskudd. Noe godt venter på deg også her i livet. Ting er som mørkest nå, men ting vil bli bedre. Når man er på bunn, kan det bare gå en vei, og det er oppover. Steg for steg. Sakte men sikkert.

De symptomene vil nok kanskje i en periode bli verre, men etterhvert som han får sin straff, så vil det kanskje slippe taket litt. Men en ting. Han sitter inne og du er fri. Ikke la redselen for ham, bli ditt fengsel.

[Skadeskutt]

27 minutter siden, Sola de skrev:

Uansett hva noe test sier, så vet du selv hva som er rett. Går nok bra i morgen når de retester

56 timers samfunnsstraff, vil du komme deg i gjennom. Eller kan du anke dommen?

Springer spaniel   De er bare helt fantastisk flotte dyr! Gratulerer med den!

Mye kan ha endret seg i livet ditt til han kommer ut ja. Ikke ta alle sorger på forskudd. Noe godt venter på deg også her i livet. Ting er som mørkest nå, men ting vil bli bedre. Når man er på bunn, kan det bare gå en vei, og det er oppover. Steg for steg. Sakte men sikkert.

De symptomene vil nok kanskje i en periode bli verre, men etterhvert som han får sin straff, så vil det kanskje slippe taket litt. Men en ting. Han sitter inne og du er fri. Ikke la redselen for ham, bli ditt fengsel.

Håper du har rett i alt du sier. Men må si jeg blir veldig lei meg og føler meg som en dårlig person til tider. Sånn som en AB bruker som siterte meg i depresjonstråden. Kommer med masse negative beskyldninger osv. Selv om jeg vet at denne AB-brukeren, som sikkert er samme person som har angrepet meg før gjentatte ganger på forumet, overhodet ikke har grunnlag til å beskylder meg for å feks true med selvmord hver gang noen sier meg i mot? Det har aldri aldri skjedd. Men jeg klarer ikke å ikke la det gå inn på meg. Vurderer rett og slett å slette brukeren min og heller begynne å kun skrive innlegg som AB. Men ja jeg bruker forumet til å skrive av meg frustrasjon, sinne og sorg. Og jeg setter pris på støttende ord jeg får. Men jeg deler også erfaringer for å prøve å hjelpe andre som også sliter. 

Skjønner ikke hva vedkommende får ut av å skrive slike nedtrykkende innlegg til meg. 

Jeg skrev om en hard dag og mange vonde følelser. Også blir jeg angrepet for både det ene og det andre. Det hjelper jo veldig. 

[Sola de]

7 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Håper du har rett i alt du sier. Men må si jeg blir veldig lei meg og føler meg som en dårlig person til tider. Sånn som en AB bruker som siterte meg i depresjonstråden. Kommer med masse negative beskyldninger osv. Selv om jeg vet at denne AB-brukeren, som sikkert er samme person som har angrepet meg før gjentatte ganger på forumet, overhodet ikke har grunnlag til å beskylder meg for å feks true med selvmord hver gang noen sier meg i mot? Det har aldri aldri skjedd. Men jeg klarer ikke å ikke la det gå inn på meg. Vurderer rett og slett å slette brukeren min og heller begynne å kun skrive innlegg som AB. Men ja jeg bruker forumet til å skrive av meg frustrasjon, sinne og sorg. Og jeg setter pris på støttende ord jeg får. Men jeg deler også erfaringer for å prøve å hjelpe andre som også sliter. 

Skjønner ikke hva vedkommende får ut av å skrive slike nedtrykkende innlegg til meg. 

Jeg skrev om en hard dag og mange vonde følelser. Også blir jeg angrepet for både det ene og det andre. Det hjelper jo veldig. 

Ikke bry deg med hva noen som skjuler seg bak AB- funksjonen lirker av seg av dritt. Er ofte de samme som går igjen ja, når noen får et horn i siden til en. Beste man kan gjøre er å ignorere dem og rapportere.

Du må få lov til å ytre deg om hva du vil. Å skrive ned det en bærer rundt på er for mange beste medisinen en kan få. Bare fortsett som du gjør. Jeg tror du har vært til stor hjelp for mange, med å dele hva du sliter med.  Både det som du har skrevet om tidligere og alt som foregår nå. Vi heier alle på deg. Ikke la noen som ikke har noe bedre å gjøre enn å komme med surmaga oppgulp få dra deg ned. De setter bare seg selv i et dårlig lys, ved å være slik.

[Skadeskutt]

7 minutter siden, Sola de skrev:

Ikke bry deg med hva noen som skjuler seg bak AB- funksjonen lirker av seg av dritt. Er ofte de samme som går igjen ja, når noen får et horn i siden til en. Beste man kan gjøre er å ignorere dem og rapportere.

Du må få lov til å ytre deg om hva du vil. Å skrive ned det en bærer rundt på er for mange beste medisinen en kan få. Bare fortsett som du gjør. Jeg tror du har vært til stor hjelp for mange, med å dele hva du sliter med.  Både det som du har skrevet om tidligere og alt som foregår nå. Vi heier alle på deg. Ikke la noen som ikke har noe bedre å gjøre enn å komme med surmaga oppgulp få dra deg ned. De setter bare seg selv i et dårlig lys, ved å være slik.

Takk for oppløftende ord. Jeg pleier å klare å ikke ta det innover meg, men nå ligger jeg og gråter. Faen altså...

[Sola de]

8 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Takk for oppløftende ord. Jeg pleier å klare å ikke ta det innover meg, men nå ligger jeg og gråter. Faen altså...

Du er gull verdt. Ikke la noen fortelle deg noe annet. Du har kommet en lang vei. Du har vært i gjennom et helvete uten like. Og du står styrket igjen. Kun du vet hva du har vært igjennom. Ikke en anonym bruker på internett.

 

[Felixa]

Så trist å høre om dommen din, forstår at du føler det var vondt. Det å ikke bli trodd er fryktelig frustrerende. Også blir urinprøven din positiv og de kaster den i do!? Er det mulig? Skal man ikke automatisk sende inn en positiv prøve? 

Jeg kan virkelig forstå at du nå ønsker å ruse deg, når ting er så vanskelig. Men hold ut, for din egen skyld. Du klarer det! 

[Skadeskutt]

12 minutter siden, Sola de skrev:

Du er gull verdt. Ikke la noen fortelle deg noe annet. Du har kommet en lang vei. Du har vært i gjennom et helvete uten like. Og du står styrket igjen. Kun du vet hva du har vært igjennom. Ikke en anonym bruker på internett.

 

Tusen takk for oppløftende ord.

3 minutter siden, Felixa skrev:

Så trist å høre om dommen din, forstår at du føler det var vondt. Det å ikke bli trodd er fryktelig frustrerende. Også blir urinprøven din positiv og de kaster den i do!? Er det mulig? Skal man ikke automatisk sende inn en positiv prøve? 

Jeg kan virkelig forstå at du nå ønsker å ruse deg, når ting er så vanskelig. Men hold ut, for din egen skyld. Du klarer det! 

Ja det er klare retningslinjer for at det skal sendes til dyrkning. Jeg vet med meg selv at jeg ikke har rørt NOE på en måned. Og slik skal det fortsette.

Ja jeg skal holde ut. Skal vise hele verden og alle som har skadd meg at jeg kommer meg styrket ut av dette. 

 

[Sola de]

[Skadeskutt]

Faen at jeg lot en frekk og ufin AB komme under huden på meg. Ligger og gråter og føler meg som verdens verste person. 

Jeg strekker meg så utrolig langt for å stille opp for de rundt meg. Gjør alt for de jeg er glad i. Forsøker å gjøre det nå også selv om jeg syk og egentlig har nok med meg selv. Jeg vet jeg er snill. 

Men likevel føler jeg meg null verdt og som en parasitt. 

Jeg er så sliten. Så forferdelig sliten. Og det er så jævlig å kjenne at depresjonen bare blir dypere og dypere igjen. Det er bare helt håpløst..

Og jeg er så utrolig lei meg for å ha blitt dømt for vold mot offentlig tjenestemann...Det var et uhell. Jeg mente det ikke. Jeg tenkte aldri at jeg skulle klore. Jeg kom borti. Jeg er lei for det, men jeg gjorde det ikke med vilje. Det gjør så vondt å ha fått det stempelet på seg. De trodde ikke på meg. De trodde meg ikke da jeg sa at jeg virkelig aldr i mente det ...Så da mener de jeg med vitende og vilje har utøvd vold. Føler meg så utrolig liten. Hvorfor kunne de ikke tro meg på det jeg sa. Jeg har vært ærlig om alt hele veien...Men jeg tapte. De dømte meg. 

Den optimismen og pågangsmotet jeg fikk for tre uker siden etter å virkelig ha nådd bunnen går bare mer og mer ned. 

Jeg er så lei av å gråte meg i søvn. Jeg er så lei av å være ensom. Ikke tørr jeg å slippe noen inn på meg heller. For jeg er redd for å havne i enda et forhold hvor jeg blir mishandlet. Jeg klarer ikke skille de gode og dårlige fra hverandre før jeg plutselig står midt i det..

 

[Skadeskutt]

Huff. Det blir stadig verre. 

I natt ble jeg så overmannet av angst. Satt fast i en drøm om et nytt innbrudd. Om soveromsdøra mi var låst, om jeg ville rekke å utløse voldsalarmen. Jeg var i søvnparalyse så jeg var våken samtidig som jeg drømte, så klarte ikke å forstå at alle lydene jeg hørte var drømmen. Hele kroppen ristet av angst. Til slutt klarte jeg å våkne mer til og bestemte meg for at nå ble det for heftig. Jeg pakket sekken min og bestilte taxi og dro tilbake til sykehuset. Ca kl 0430. 

All angsten og marerittene hadde slitt meg sånn ut at jeg mer eller mindre sov helt til kl 13. 

Så dro jeg til mammas hytte og var sammen med barna mine. Klarte ikke mer enn 2,5 timer i dag. Ble kjørt hjem. Lå på sofaen noen timer også trente jeg en times tid. Ligger på sofaen og ser på TV igjen nå. Det er kveld. Kjenner at jeg begynner å bli anspent. Nettene er så skumle og ekle. Søvnparalyse, mareritt, angst, er soveromsdøra mi låst? Snakker i søvne, reiser meg opp for å sjekke døra, i søvne. Faller og slår meg. Begynner å få skikkelig lakenskrekk. For nettene er så ekstremt ubehagelige. 

Funderer på om det kan ha effekt å øke dosen truxal eller Quetiapine. For å roe ned angst og uro og sove tyngre. Må prate med behandler om det på søndag. 

Akkurat nå vil jeg helst til sykehuset og slippe all angsten. Men jeg er nødt til å prøve. Så får jeg heller dra til sykehuset i natt også hvis det blir for ille...

Jeg hater at jeg i tillegg til alle diagnosene jeg alt har nå får mer og mer symptomer på ptsd. Håper det er forbigående. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å unngå at det blir varig. Skrive om det? Jobbe med å bruke rasjonelle tanker for å roe angsten? De vil ikke starte traumebehandling nå fordi jeg er for syk til det. Det vil sannsynligvis ha motsatt effekt å behandles for det nå. 

Slik ting er nå så dominerers jeg av alvorlig depresjon og håpløse følelser, negative tanker og ensomhet på dagtid. Mot kvelden kjenner jeg på uro og en sterk følelse av å være sliten og lei av livet som om jeg var 90 år, og når natten kommer tar ptsd-symptomer over. Før var natten det jeg gledet meg mest til i løpet av en dag. Endelig pause. Men nå når jeg plages sånn om natten så begynner jeg å bli redd for å sove. 

 

[Skadeskutt]

Jeg blir til stadighet angrepet av denne AB-brukeren. Vedkommende påstår jeg er psykopat, farlig og slem med andre mennesker, manipulerende osv osv. Har mistet telling på hvor mange ganger vedkommende har angrepet meg. Er sykt lei og det gjør at jeg får lyst til å lage meg ny bruker og slutte å bruke forumet på den måten jeg bruker det på. Men samtidig så blir det jo litt som å la "mobberen vinne". Er bare så lei av å stadig bli angrepet. 

 

Sånn ellers har jeg nå fått arbeidspraksis på en dyreklinikk. Begynner på fredag. To timer to ganger i uken. Det virker lite, men for meg er det kjempestort! Gruer meg også. For hva om de ikke liker meg? Hva om jeg bare blir i veien? Og jeg håper virkelig ikke det blir rett ut i "sykepleie-modus" hvor jeg skal ta blodprøver og diverse. Regner med det ikke blir så seriøst. For i første omgang så er jeg mer som en assistent og ikke sykepleier. Men kjente jeg ble litt redd, eller ikke redd, men småskremt av alt det medisinske utstyret, medisiner osv. Jeg har jo jobbet i psykiatrien og er sånn sett veldig rusten på rent medisinsk. Men skal jo ikke inn som sykepleier. Tror jeg. Men hun var ivrig på å fortelle de andre som jobbet der et jeg er sykepleier, så. Hehe. 

Er bare livredd jeg tar meg vann over hodet. Håper ikke det. Og håper jeg får tid til å "finne min plass". At de ikke forventer hundre% av meg fra start. Altså jeg skal gjøre så godt jeg kan, men jeg trenger nok litt tid på å komme inn i det. 

[Gjest Kaida]

Rapporterer du denne AB'en som stadig er etter deg? Høres ut som h*n burde vært utestengt fra forumet!

Gratulerer med arbeidspraksis! Så spennende med dyreklinikk da, blir litt misunnelig her jeg sitter. Krysser fingrene for en bra første dag på fredag.

[Skadeskutt]

11 timer siden, Kaida skrev:

Rapporterer du denne AB'en som stadig er etter deg? Høres ut som h*n burde vært utestengt fra forumet!

Gratulerer med arbeidspraksis! Så spennende med dyreklinikk da, blir litt misunnelig her jeg sitter. Krysser fingrene for en bra første dag på fredag.

Har ikke pleid å gjøre det, men andre har gjort det. Men skal gjøre det hver gang heretter. 

Hehe ja jeg får jo hjelpe dyr. Det blir fint.

[Sirah]

Nå ble jeg lettet når jeg så du hadde kommentert her! Og for et styr du har vært i gjennom! 

Gratulerer så mye med valp og praksisplass! Rapporter den AB-brukeren til krampa tar deg! Noen mennesker altså 😡

[Skadeskutt]

På 18.4.2018 den 10.42, Sirah skrev:

Nå ble jeg lettet når jeg så du hadde kommentert her! Og for et styr du har vært i gjennom! 

Gratulerer så mye med valp og praksisplass! Rapporter den AB-brukeren til krampa tar deg! Noen mennesker altså 😡

Ja det kan du si..

---- 

For en drittdag. For en jævlig kveld. Det her er bare så alt for tungt.

[Sirah]

17 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Ja det kan du si..

---- 

For en drittdag. For en jævlig kveld. Det her er bare så alt for tungt.

Sender deg en stor klem ❤️

[Skadeskutt]

19 timer siden, Sirah skrev:

Sender deg en stor klem ❤️

Takk! <3 

--- 

Nå skal jeg på sykkeltur og så tror jeg at jeg sånn smått skal begynne å jobbe litt med hvordan jeg tenker jeg skal sette sammen boken jeg holder på med. Om to år er planen min å sende inn til forlag og om tre år håper jeg på at jeg har klart å gi ut bok. Spennende og skummelt på en gang. 

Jeg tror jeg kan få det til å bli en bra bok til slutt. Og hvis forlaget blir interessert så får jeg nok masse hjelp til å gjøre den bedre.  

Litt rart å tenke på at jeg som føler så mye negativt om meg selv nå ønsker å gi ut bok. Jeg skal bruke tekster jeg har skrevet gjennom årene i tillegg til at hvert kapittel skal ha et slags forord. Jeg vil formidle min historie. Den skal være detaljert nok til å være min, men også "generalisert" nok til at andre kan kjenne seg igjen. At den kan appelere til flest mulig. Håper mitt er at den siste teksten i boksen blir en tekst om at jeg faktisk har det bra. Ser liksom for meg at det tjukke tåkelandet jeg har vært i har blitt erstattet med sol og blå himmel, lett bris og jeg som i stedet sitter fast i tåken nyter å gå på et stort jorde hvor lar hendene mine gli gjennom det høye sivet. 

Håper boken kan være til hjelp for andre som sliter der ute. Og jeg håper også at det å gi ut en slik bok vil kunne være en døråpner for meg. Nye muligheter.

Så får vi se om det bare blir en drøm eller om det blir ekte. Kommer av den grunn ikke til å poste tekstene mine på forumet. Men hvem vet. Hvis jeg fortsatt er aktiv her på forumet kanskje noen som har fulgt meg får lyst til å lese den. 

Tittelen er veldig enkel. Så enkel at jeg må sjekke at den ikke er tatt allerede. Hehe. 

[Sirah]

5 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Takk! <3 

--- 

Nå skal jeg på sykkeltur og så tror jeg at jeg sånn smått skal begynne å jobbe litt med hvordan jeg tenker jeg skal sette sammen boken jeg holder på med. Om to år er planen min å sende inn til forlag og om tre år håper jeg på at jeg har klart å gi ut bok. Spennende og skummelt på en gang. 

Jeg tror jeg kan få det til å bli en bra bok til slutt. Og hvis forlaget blir interessert så får jeg nok masse hjelp til å gjøre den bedre.  

Litt rart å tenke på at jeg som føler så mye negativt om meg selv nå ønsker å gi ut bok. Jeg skal bruke tekster jeg har skrevet gjennom årene i tillegg til at hvert kapittel skal ha et slags forord. Jeg vil formidle min historie. Den skal være detaljert nok til å være min, men også "generalisert" nok til at andre kan kjenne seg igjen. At den kan appelere til flest mulig. Håper mitt er at den siste teksten i boksen blir en tekst om at jeg faktisk har det bra. Ser liksom for meg at det tjukke tåkelandet jeg har vært i har blitt erstattet med sol og blå himmel, lett bris og jeg som i stedet sitter fast i tåken nyter å gå på et stort jorde hvor lar hendene mine gli gjennom det høye sivet. 

Håper boken kan være til hjelp for andre som sliter der ute. Og jeg håper også at det å gi ut en slik bok vil kunne være en døråpner for meg. Nye muligheter.

Så får vi se om det bare blir en drøm eller om det blir ekte. Kommer av den grunn ikke til å poste tekstene mine på forumet. Men hvem vet. Hvis jeg fortsatt er aktiv her på forumet kanskje noen som har fulgt meg får lyst til å lese den. 

Tittelen er veldig enkel. Så enkel at jeg må sjekke at den ikke er tatt allerede. Hehe. 

Krysser fingrene for at det blir noe ut av det ❤️ Jeg vil iallefall veldig gjerne lese!