Gå til innhold

Depresjonen er en dust


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 3 uker senere...

Klem til deg. Livet kan være brutalt, og han er ikke lett å bli kvitt. Prøver å riste han av meg jeg også. 

Håper du får hjelp for dette. Når det har gått så langt at depresjonen er alvorlig, så trenger en hjelp til å komme seg ut av det. Det er ikke oss alle unt å føle virkelig lykke, men jeg håper det er mulig å få han som du omtaler, på såpass stor avstand at du kan fungere igjen og ha flere/flest dager hvor han er fraværende. :klemmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
På 10.5.2017 den 19.43, Skadeskutt skrev:

Klem til deg. Livet kan være brutalt, og han er ikke lett å bli kvitt. Prøver å riste han av meg jeg også. 

Håper du får hjelp for dette. Når det har gått så langt at depresjonen er alvorlig, så trenger en hjelp til å komme seg ut av det. Det er ikke oss alle unt å føle virkelig lykke, men jeg håper det er mulig å få han som du omtaler, på såpass stor avstand at du kan fungere igjen og ha flere/flest dager hvor han er fraværende. :klemmer:

Takk for det. Sommeren går litt bedre for min del, det har vel med lyset og sola å gjøre. Men så blir jo også fallhøyden desto større: Jeg får virkelig merke kontrasten mellom de gode og de dårlige dagene nå, i motsetning til vinteren hvor det er en mer jevn depresjon.

Jeg prøver å aksteptere at jeg får ikke tilbake livet mitt; men jeg kan få et annet liv. Så får jeg finne andre ting som gir glede, og stake ut en annnen kurs enn den jeg hadde trodd jeg skulle følge. Et annet liv, som er helt annerledes enn hva jeg så for meg, og drømte om, da jeg var yngre. Det blir ikke familie og barn, første skoledager og barnebursdager. Det blir ikke lykkelig mamma på sidelinjen av 17-mai toget, eller stolt mamma på håndballkamp. Det blir ikke "mamma" i det hele tatt.

Så da får det bli noe annet. En slags kompensasjon for et frarøvet liv. Noe som kan erstatte dette, og gi meg like mye mening. Det kan virke som et håpløst prosjekt iblandt. Men vi får bare huske å puste ;-)

Anonymkode: be7e2...56b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. Sommeren går litt bedre for min del, det har vel med lyset og sola å gjøre. Men så blir jo også fallhøyden desto større: Jeg får virkelig merke kontrasten mellom de gode og de dårlige dagene nå, i motsetning til vinteren hvor det er en mer jevn depresjon.

Jeg prøver å aksteptere at jeg får ikke tilbake livet mitt; men jeg kan få et annet liv. Så får jeg finne andre ting som gir glede, og stake ut en annnen kurs enn den jeg hadde trodd jeg skulle følge. Et annet liv, som er helt annerledes enn hva jeg så for meg, og drømte om, da jeg var yngre. Det blir ikke familie og barn, første skoledager og barnebursdager. Det blir ikke lykkelig mamma på sidelinjen av 17-mai toget, eller stolt mamma på håndballkamp. Det blir ikke "mamma" i det hele tatt.

Så da får det bli noe annet. En slags kompensasjon for et frarøvet liv. Noe som kan erstatte dette, og gi meg like mye mening. Det kan virke som et håpløst prosjekt iblandt. Men vi får bare huske å puste ;-)

Anonymkode: be7e2...56b

Har du tenkt på å skaffe deg hund? Det gir helt enormt mye glede og gjør at du ikke kan gi etter for trangen til å bare bli liggende en hel dag. 

Jeg skal få meg hund igjen. Egentlig skulle jeg fått i november/desember i år, men det et urealistisk at jeg blir frisk nok til da så må utsette det da jeg må fokusere på de oppgavene jeg allerede har som jeg per dags dato er ute av stand til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Annonse

Depresjonen er en dust ja. Depresjons-jævelen. Styggen på ryggen. 

Mørketiden gjør det ikke akkurat noe bedre. 

Mot depresjonen,  ensomheten, mot livet. Er jeg maktesløs. 

Endret av Tiuren01
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.6.2017 den 11.19, AnonymBruker skrev:

Takk for det. Sommeren går litt bedre for min del, det har vel med lyset og sola å gjøre. Men så blir jo også fallhøyden desto større: Jeg får virkelig merke kontrasten mellom de gode og de dårlige dagene nå, i motsetning til vinteren hvor det er en mer jevn depresjon.

Jeg prøver å aksteptere at jeg får ikke tilbake livet mitt; men jeg kan få et annet liv. Så får jeg finne andre ting som gir glede, og stake ut en annnen kurs enn den jeg hadde trodd jeg skulle følge. Et annet liv, som er helt annerledes enn hva jeg så for meg, og drømte om, da jeg var yngre. Det blir ikke familie og barn, første skoledager og barnebursdager. Det blir ikke lykkelig mamma på sidelinjen av 17-mai toget, eller stolt mamma på håndballkamp. Det blir ikke "mamma" i det hele tatt.

Så da får det bli noe annet. En slags kompensasjon for et frarøvet liv. Noe som kan erstatte dette, og gi meg like mye mening. Det kan virke som et håpløst prosjekt iblandt. Men vi får bare huske å puste ;-)

Anonymkode: be7e2...56b

Du beskriver veldig bra hvordan det er å leve med depresjon og det vonde å miste. Noen ganger er alt vi klarer å puste. God klem til deg 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...