Mormor.

Her er jeg!

27 innlegg i emnet

Hei mormor ūüėÄ

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, Mormor. skrev:

Hei til dere!:)¬†‚̧¬†Hilsen Morfar ogs√•!¬†:fnise:

Takk for det! :)

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

:kghjerte:

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Mormor., kan ikke du fortelle litt om hvordan det var under krigen?

Anonymkode: 051a6...b5a

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@Mormor., kan ikke du fortelle litt om hvordan det var under krigen?

Anonymkode: 051a6...b5a

Det ble voldsomt mye strikking under krigen. Og fyring av b√•l i peisen! Man strikket jumpere til alle sammen og sendte dem avg√•rde. Det var mange ting som ikke fantes, ikke Wikipedia, ikke den der sjappa nedi gata, det var mange idioter overalt, men noen fortjente √• f√• jumpere. For "Norge under andre verdenskrig¬†omhandler perioden som strekker seg fra starten p√•¬†andre verdenskrig¬†i september¬†1939¬†og frem til frigj√łringen i¬†Europa¬†i mai¬†1945. Etter at stormaktene i Europa erkl√¶rte hverandre krig i¬†1939¬†erkl√¶rte¬†Norge¬†seg som n√łytralt ved krigsutbruddet, slik som under¬†f√łrste verdenskrig. Tiden f√łr invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk n√łytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to m√•neders kamper med noe st√łtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.

Det okkuperte landet ble delvis styrt av¬†Vidkun Quislings regjering¬†under tysk kontroll og med omfattende tysk milit√¶r tilstedev√¶relse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regul√¶re krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det √łstligste Finnmark var sterkt ber√łrt av kampene ved¬†Murmanskfronten¬†fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen¬†tvangsevakuert¬†da tyskerne h√łsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget p√• Murmanskfronten. Deretter ble √ėst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned v√•pnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.

Det er registrert over 10¬†000 norske d√łdsoffer, herunder 738 j√łder som ble drept i holocaust.[1]¬†Vel 15¬†000 sovjetiske krigsfanger og over 2000 jugoslaviske d√łde i tysk fangenskap i Norge. 11¬†500 tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var s√¶rlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund og Steinkjer). Etter krigen ble det gjennomf√łrt et stort rettsoppgj√łr med Quisling-regimet, andre kollaborat√łrer og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. 17¬†000 ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet.[2]¬†Flere tusen ¬ętyskert√łser¬Ľ ble anhold og internert uten dom.[3]¬†Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgj√łret.

If√łlge utenriksminister¬†Halvdan Koht¬†pr√łvde de allierte fra desember 1939 med alle midler √• true Norge til √• g√• med dem i krigen.[4]¬†Han uttalte at ¬ęeg trur for min part at England og Frankrike gjerne vil driva Noreg ut or n√łytraliteten sin og inn i krigen¬Ľ.[5][6]¬†Koht var opptatt av at stormaktene ikke skulle f√• noe grunnlag for aksjoner mot det n√łytrale Norge.[7]¬†En viktig bakgrunn for Norges uavhengige linje var troen p√• at den britiske marinen ville beskytte Norge mot angrep fra andre stormakter, slik som under f√łrste verdenskrig.[8]¬†F√łr invasjonen var Norge den fjerde st√łrste sj√łfartsnasjonen i verden. Storbritannia var en √łynasjon fullstendig avhengig av forsyninger for √• kunne f√łre krig mot Tyskland, og dette gjorde Norge til et strategisk okkupasjonsm√•l i forbindelse med¬†slaget om Atlanterhavet¬†for √• blokkere britiske forsyninger og √• ta over norske handelsskip. F√łr invasjonen inngikk Norge en handelsavtale som stilte mesteparten av landets tonnasje til disposisjon for vestmaktene.[9]

Utover v√•ren 1940 √łkte presset p√• Norge, og if√łlge Halvdan Koht var regjeringens medlemmer enige om at man m√•tte s√łrge for √• havne p√• britenes side, dersom krig var uunng√•elig. I valget mellom de stor maktblokkene i Europa foretrakk norske myndigheter den fransk-britiske.[8]¬†P√• den annen side sa Koht at han f√łlte at britene hadde satt seg som m√•l √• drive Norge ut i krigen. En av hovedgrunnene til Norges viktighet var at¬†Narvik¬†var utskipningshavn for strategisk viktig¬†jernmalm¬†til b√•de¬†Tyskland¬†og¬†Storbritannia. Over 40¬†% av Tysklands forbruk av jernmalm kom fra de nord-svenske gruvene.[8]¬†Hitlers interesse for Skandinavia var til √• begynne med prim√¶rt defensive ‚Äď √• beskytte malmtilf√łrselen i tilfelle langvarig krig med Frankrike og Storbritannia.[10]

Krigsutbruddet i 1939

Etter at stormaktene i Europa erkl√¶rte hverandre krig i 1939 erkl√¶rte¬†Norge¬†seg som n√łytralt ved krigsutbruddet, slik som under¬†f√łrste verdenskrig. Tiden f√łr invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk n√łytralitet fra begge sidene i krigen, men flest fra de allierte, herunder luftromkrenkelser, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. Landet opprettet¬†n√łytralitetsvakt¬†og forsterket vaktholdet langs kysten, men hadde etter mange √•rs nedrustning et svakt og gammeldags forsvar. Den norske regjeringen f√łlte at Norge var utsatt for et sterkt fiendtlig press fra begge sidene i krigen, og pr√łvde i denne vanskelige situasjonen √• holde Norge n√łytralt, if√łlge dav√¶rende¬†utenriksminister¬†Halvdan Koht. Allerede h√łsten 1939 gikk marineminister¬†Winston Churchill¬†inn for √• minelegge den norske kysten for √• tvinge tyske skip som brukte den norske leden ut i internasjonalt farvann der britisk marine kunne angripe. Den norske skipsleden utgjorde et hull i den britiske blokaden av Tyskland, det gjaldt b√•de frakt av jernmalm via Narvik og krigsskip som kunne snike seg ut i Atlanterhavet via norske farvann. Den tyske marine kunne ogs√• tenke seg st√łttepunkt i Norge for ikke √• bli l√•st fast i √ėstersj√łen, og ikke minst for √• kunne skjule ub√•ter og andre krigsskip i de norske fjordene.[7][11]

Vinterkrigen

Etter¬†Sovjetunionens angrep p√• Finland¬†vurderte de allierte (Storbritannia og Frankrike) ulike planer for √• st√łtte Finland, trolig var dette ogs√• eller i hovedsak et p√•skudd for operasjoner i Skandinavia. Etter at Storbritannia gikk mot Frankrikes forslag om landgang i¬†Petsamo, gikk de over til en plan som ogs√• omfattet kontroll over jernmalmen ved landgang i Narvik og etterf√łlgende okkupasjon av malmfeltene nord i Sverige. Slik ville de allierte kunne sikre kontroll over all jernmalmen, samt sende styrker videre til Finland. Planen omfattet ogs√• okkupasjon av Bergen, Trondheim og Stavanger (Operasjon Stratford), med mulig overf√łring av allierte styrker til S√łr-Sverige via Trondheim i tilfelle tysk invasjon av Sverige (Operasjon Plymouth). Stavanger skulle holdes prim√¶rt for √• kontrollere eller √łdelegge Sola flyplass som er n√¶rmest¬†Scapa Flow, mens Bergen skulle brukes som base.[10]¬†Til operasjonen i Narvik (Operasjon Avonmouth) tenkte man seg to brigader av britiske, franske og polske styrker. De allierte satte opp et ekspedisjonskorps som skulle v√¶re klart i mars 1940. Korpset skulle offisielt hjelpe Finland, men korpset var ogs√• tenkt √• sikret Narvik som alliert base p√• norskekysten. Norge og Sverige ville ikke tillate ekspedisjonen gjennom sine land og britene ventet stilltiende aksept eller bare symbolsk motstand ved alliert landgang i Narvik. 12. mars var styrken klar for avreise mot Narvik, natten etter kapitulerte Finland, Storbritannia avlyste ekspedisjonen til Narvik og overf√łrte mesteparten av korpset til Frankrike.[11]¬†Den franske milit√¶rattacheen i Norge reiste i mars nordover og unders√łkte Ofotbanen og kaianleggene i Narvik. Tyske myndigheter var klar over disse unders√łkelsene, og fremskyndet sine planer om angrep.[7]

250px-Tr%C3%B8nderbataljonen_at_Skafferh
 
Soldater fra infanteriregimentet 12 på vakt ved Skafferhullet, grensen til Sovjetunionen, 1940.

De allierte planene for okkupasjon av Narvik og de svenske malmfeltene kunne gj√łre Skandinavia til en stor krigsskueplass. I dette tilfellet skulle 50.000 franske og 100.000 britiske soldater, samt 40 marinejagere og 10 flydivisjoner, gj√łres klare.[10]

Norge var offisielt n√łytralt i krigen mellom Sovjetunionen og Finland, men styrket Finnmark milit√¶rt s√• mye som mulig i tilfelle sovjetisk innmarsj i Norge.[9]¬†Alta bataljon med 800 mann ble overf√łrt til S√łr-Varanger p√• n√łytralitetsvakt, ogs√• Varanger bataljon ble innkalt. I Pasvikdalen var kampene p√• finsk side synlig fra Norge.[12]¬†Den nye overv√•kningstjenesten i √ėst-Finnmark ble ledet av politimannen¬†Jonas Lie, der arbeidet ogs√• etterretningsoffiseren¬†Karl Marthinsen. Norge ville heller ikke gi milit√¶rhjelp til Finland. Finske styrker som krysset grensen inn i Norge ble avv√¶pnet og internert. Selv om det ikke var en direkte sammenheng mellom Vinterkrigen og stillstandskrigen mellom Tyskland og Storbritannia, f√łrte Vinterkrigen til √łkt oppmerksomhet om Norden.[11]

Trond Spurkeland¬†mener at britene ikke ville n√łye seg med √• okkupere Narvik for √• stanse utf√łrsel av malm fra Sverige til Tyskland. Malmfeltene m√•tte okkuperes eller gruvene √łdelegges, og Lule√• med havnene m√•tte okkuperes. If√łlge Spurkeland f√łrte ikke slutten p√• Vinterkrigen til at britene ga opp ideen om √• involvere Norge og Sverige i krigen. Planer for angrep mot Lule√• havn, operasjon ¬ęPaul¬Ľ, ble trappet opp etter v√•penhvilen. Det ble 8. mars gitt tillatelse til sabotasje mot lastekranene i¬†Oxel√∂sund. Spurkeland mener at britene ville gjennomf√łre¬†Plan R4¬†og okkupere Norge uansett og ikke bare for √• komme Tyskland i forkj√łpet. Spurkelands konklusjoner er i strid med blant annet¬†Magne Skodvin¬†og¬†Olav Riste.[13][14]

Norsk n√łytralitet under press

I oktober 1939 ble det amerikanske¬†SS ¬ęCity of Flint¬Ľ¬†tatt som¬†prise¬†av den tyske marine og f√łrt til norsk havn, hvor de tyske soldatene ble internert og skipet returnert til den amerikanske besetningen. I slutten av november 1939 passerte ¬ęWesterwald¬Ľ norsk farvann og¬†Bergen krigshavn, uten √• la seg inspisere av n√łytralitetsvakten.[7]¬†I desember 1939 ble tre skip i britisk tjeneste torpederte av tyske ub√•ter i norsk farvann, de allierte fremholdt at Tyskland utnyttet n√łytralt omr√•de til krigf√łring uten at Norge gjorde noe.[11]¬†I l√łpet av januar 1940 forliste minst 18 norske skip og over 200 mannskap omkom i Nordsj√łen og Atlanterhavet, blant annet lasteskipet¬†D/S ¬ęBisp¬Ľ, flere ble torpedert av tyske ub√•ter.[15]¬†En av de alvorligste hendelsene var¬†Altmark-saken¬†16. februar, der den britiske jageren¬†HMS ¬ęCossack¬Ľ¬†bordet det tyske skipet¬†¬ęAltmark¬Ľ¬†i¬†J√łssingfjorden¬†for √• befri britiske¬†krigsfanger, til tross for norske protester. Dette ble brukt fra tysk side som argument for at Norge ikke var i stand til √• ivareta sin n√łytralitet. I virkeligheten hadde Tyskland begynt √• planlegge invasjonen allerede i desember √•ret f√łr. Tyskland fryktet for at de allierte skulle ta kontroll over Norge og benytte landet som base for angrep mot Tysklands indre, samtidig som malmeksporten fra¬†Sverige¬†til Tyskland ville bli blokkert.

Quisling og Hagelin

Vidkun Quisling¬†m√łtte f√łrst¬†admiral Raeder¬†og deretter Hitler i desember 1939 og la frem ideen om et NS-kupp som skulle etterf√łlges av tysk milit√¶r st√łtte. De tyske lederne tok lite hensyn til Quisling og hans ide i sin planlegging.[9]¬†Quisling ble ogs√• holdt utenfor de tyske planene for angrep p√• Norge. I Tyskland tonet Quisling ned det sovjetiske trusselbildet og la i stedet vekt p√• faren ved den pro-britiske norske regjeringen. Raeder brukte noen av Quislings argumenter for en invasjon og okkupasjon av Norge overfor Hitler.[10]

Den tyske admiralen Raeder mottok 26. mars en rapport fra¬†Viljam Hagelin¬†som hevdet at norske myndigheter og milit√¶re ventet en britisk aksjon mot Norge om kort tid, og at britene hadde planer om √• komme en tysk aksjon i forkj√łpet. Quisling og Hagelin ble holdt uvitende om de tyske planene for Norge.[7]

 

4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Er dere fortsatt v√•kne eller? F√•tt med dere alt?:popcorn:........................................Fra slutten av januar fikk¬†Wilhelm Keitel¬†ansvaret for forberedelsene til en aksjon mot Norge, og det ble n√• sendt flere spioner til Norge i tillegg til personell p√• ambassaden.¬†Bertold Benecke¬†var leder for tysk spionasje i Norge under dekke av √• v√¶re handelsattach√©, han ble erkl√¶rt¬†persona non grata¬†1. april 1940. Etterretningens toppsjef,¬†Wilhelm Canaris, var selv p√• et kort opphold i Norge i mars. Opplysninger ble i stor utstrekning hentet fra √•pne kilder, for eksempel kart over havneanlegg og informasjon om Forsvarets kapasitet.[7]¬†Fra 19. februar, tre dager etter Altmark, bestemte Hitler at planleggingen av Weser√ľbung skulle intensiveres.¬†Nikolaus von Falkenhorst¬†fikk 21. februar overraskende oppdraget med √• forberede invasjonen av Norge. Samme ettermiddag skisserte Falkenhorst ved hjelp av en Baedeker reiseh√•ndbok (han hadde ¬ęingen anelse¬Ľ om Norge) utkast til plan. Til forskjell fra tidligere planer (utarbeidet av Krancke) ville Falkenhorst okkupere Jylland og Fyn samtidig med landgangen i Norge, Falkenhorst mente kontroll over flyplassene p√• Jylland var n√łdvendig for at Luftwaffe skulle operere over S√łr-Norge umiddelbart etter landgangen. Hitler aksepterte planen og bestemte at hele Danmark skulle okkuperes invasjonsdagen. If√łlge Tamelander og Zetterling var okkupasjonen av Danmark et ledd i invasjonen av Norge.[10]¬†I midten av februar arbeidet b√•de Tyskland og de allierte med planer for milit√¶re aksjoner i og okkupasjon av hele eller deler av Norge. I slutten av mars kom det flere advarsler om et forest√•ende tysk angrep.¬†Arne Scheel¬†ved legasjonen i Berlin sendte fra 29. mars til 7. april flere meldinger om tyske forberedelser til angrep.[16]

I slutten av mars forberedte de allierte en landgang av noe mindre omfang enn det som var planlagt i forbindelse med Vinterkrigen. Det britiske krigskabinettet bestemte 5. april at¬†operasjon Wilfred¬†skulle skje 8. april.[10]¬†Landgangen skulle skje s√• snart tyske styrker var p√• norsk jord, planene gjaldt Narvik, Trondheim, Bergen og Stavanger. Britiske soldater gikk om borde p√• sine skip som lettet anker 7. april med kurs nord√łst fra Skottland.[11]¬†8. april¬†la britiske skip miner i¬†Vestfjorden¬†rett nord for Bod√ł, mineleggingen p√• Hustadvika var en skinnman√łver mens den varslede minelegging ved Stad ikke ble gjennomf√łrt. Tyskerne var da imidlertid p√• vei til Norge og angrep f√łrst.

Invasjon og kamphandlinger

Utdypende artikkel:¬†Angrepet p√• Norge i 1940. Tyske styrker invaderte Danmark og Norge i en samlet operasjon med bruk av alle v√•pengrener over et stort geografisk omr√•de. Angrepet var historiens f√łrste integrerte luft, sj√ł- og landangrep under √©n kommando, general¬†Nikolaus von Falkenhorst. En rekke viktige havnebyer nord til Narvik ble erobret i l√łpet av 9. april mens kampene fortsatte p√• land og sentrale personer ble evakuert fra Oslo. Norske styrker fikk bistand fra britiske, franske og polske styrker, og Narvik og Trondheim ble fors√łkt gjenerobret. Kampene i Norge var de f√łrste st√łrre trefningene mellom britiske og tyske styrker¬†etter utbruddet av krigen. Kampene i S√łr-Norge varte til omkring 4. mai, mens kampen om Narvik p√•gikk i to m√•neder. Kongefamilien og regjeringen forlot landet f√• dager f√łr norske styrker i Nord-Norge kapitulerte 10. juni.

Danmark overga seg etter f√• timer, med unntak av¬†F√¶r√łyene¬†som ble besatt av britiske styrker 12. april 1940, og¬†Island¬†som ble besatt av britisk styrker 10. mai 1940.

Tysk invasjon

250px-German_soldiers_in_Oslo_9_April_19
 
Tyske soldater¬†marsjerer nedover¬†Karl Johans gate¬†i Oslo¬†9. april 1940.¬†Slottet¬†i bakgrunnen,¬†Universitetet¬†til h√łyre.

Den¬†3. april¬†hadde tyske krigsskip lagt ut fra havn i¬†Operation Weser√ľbung, invasjonen av¬†Danmark¬†og Norge. Angrepet skjedde som et overraskelsesangrep uten forutg√•ende¬†krigserkl√¶ring¬†fra natten mellom 8. og 9. april mot¬†Moss,¬†Oslo,¬†Horten,¬†Arendal,¬†Kristiansand,¬†Egersund,¬†Stavanger,¬†Bergen,¬†Trondheim¬†og¬†Narvik¬†samt mot alle kystbefestninger og flyplassene¬†Fornebu¬†og¬†Sola.[17]¬†Etter at det tyske angrepet hadde startet, m√łtte den tyske¬†sendemann¬†Curt Br√§uer¬†opp hos utenriksminister¬†Halvdan Koht¬†og forlangte betingelsesl√łs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side.

Etter midnatt natt til 9. april m√łttes regjeringen i Victoria Terrasse. Regjeringen vedtok mobilisering og √• be Storbritannia om hjelp, Koht kontaktet den britiske ambassad√łren,¬†Cecil Dormer.[10]

Sent om kvelden¬†8. april¬†falt den f√łrste nordmann, kaptein¬†Leif Welding-Olsen, p√• bevoktningsfart√łyet¬†¬ęPol III¬Ľ¬†i ytre Oslofjord. De tyske skipene fortsatte innover fjorden, men ble stoppet da¬†Oscarsborg festning¬†og kanonstillingene p√• Dr√łbaksiden, under ledelse av oberst¬†Birger Eriksen, senket¬†flaggskipet¬†¬ęBl√ľcher¬Ľ¬†i¬†Dr√łbaksundet¬†og senket eller skadet andre skip i den tyske armadaen. Bl√ľcher fraktet de styrkene som skulle sikre kontroll over det politiske apparatet i Norge, og senkningen forsinket tyskernes fremmarsj slik at¬†kongen,¬†regjeringen¬†og Stortinget fikk mulighet til √• r√łmme fra Oslo, f√łrst til¬†Hamar, senere samme dag til¬†Elverum¬†der Stortinget utformet¬†Elverumsfullmakten. I de andre byene som ble angrepet, m√łtte tyskerne bare svak eller ingen motstand, og felttoget i Norge var i full gang.

Felttoget i Norge

250px-German_Gebirgsj%C3%A4ger_in_Denmar
 
Soldater fra det 7. kompani av¬†bergjegerbataljonen¬†¬ęSorko¬Ľ i K√łbenhavn morgene den 2. mai 1940. Elitesoldatene gj√łr seg klare for √• dra til Kj√łbenhavn lufthavn for √• reise over til Norge.[18]
Foto: Rudi Margreiter/Arkiv i Nordland
250px-Gebirgsj%C3%A4ger_have_rested_at_K
 
Bergjegere¬†ledet ann i fronten av det tyske felttoget. Her har de gjort en rast sannsynligvis ved Kvam i Nord-Tr√łndelag den 4. mai 1940. De norske soldatene uten p√• siden av veien har nettopp kapitulert, de tilh√łrte 2. bataljon av¬†Infanteri regiment¬†13.
Foto: Karl Marth/Arkiv i Nordland
250px-Bundesarchiv_Bild_101I-092-0257-18
 
Tysk soldat i 1941 ved skilt i Kirkenes
Foto: Deutsches Bundesarchiv

General¬†Kristian Laake¬†mente det var nyttel√łst √• yte motstand og ble 11. april byttet ut med oberst Ruge. Den britisk og franske regjering hadde 9. april gjort det klart at de ville sende hjelp og Ruge mente at det derfor var grunnlag for √• yte motstand. Ruges plan var √• hindre tyske styrker √• f√• landforbindelse mellom Oslo og Trondheim via Gudbrandsdalen og √ėsterdalen, samt mellom √łstlandet og vestlandet via Hallingdal og Valdres. Med alliert hjelp ville Ruge gjenerobre Trondheim.[9]

P√• √ėstlandet foregikk kamphandlinger blant annet p√•¬†Midtskogen¬†10. april, i¬†√ėstfold¬†10.‚Äď14. april, p√•¬†Ringerike¬†11.‚Äď16. april, ved¬†Strandl√łkka¬†14.‚Äď17. april, i¬†Lunner¬†14.‚Äď17. april,¬†langs Randsfjorden, i √Ödalen og Valdres¬†14. april‚Äď2. mai, p√•¬†Domb√•s¬†14.‚Äď19. april, i¬†Gr√•beinh√łlet¬†og¬†M√łrkedalen¬†18. april, ved¬†Bagnsbergatn g√•rd¬†19.‚Äď21. april, ved¬†Lundeh√łgda¬†20.‚Äď21. april, ved¬†Islandsmoen¬†23.‚Äď26. april, i¬†Hallingdal¬†24.‚Äď28. april, ved¬†Breidablikk, ved¬†Hovinheia i Telemark¬†25. april‚Äď2. mai, ved¬†Os¬†2. mai og i¬†Vinjesvingen¬†3.‚Äď5. mai.

Britiske og franske styrker ble ilandsatt i¬†Namsos¬†14. april, og¬†britiske styrker¬†ble ilandsatt p√•¬†√Öndalsnes¬†17. april. De lyktes ikke i √• holde tyskerne tilbake, og de trakk seg tilbake igjen 3. mai. De siste omr√•dene p√• √ėstlandet under norsk kontroll var¬†Vinje¬†og¬†Tinn¬†i¬†Telemark¬†og¬†Trysil¬†i¬†Hedmark. I Tr√łndelag var de siste omr√•dene med norsk motstand ved¬†R√łros,¬†Hegra festning¬†(Stj√łrdal) og¬†Sn√•sa. Alle disse stedene var fortsatt under norsk kontroll den 6. mai.

Flere norske byer,¬†Namsos,¬†Steinkjer,¬†Elverum,¬†Molde,¬†Kristiansund,¬†Bod√ł¬†og¬†Narvik, ble totalskadd som f√łlge av kamphandlinger eller tysk bombing. Faktisk var Elverum den f√łrste byen i verden til √• bli utslettet gjennom luftangrep (grunnet trebebyggelsen).[trenger referanse]¬†En svenske journalist omtalte bombingen av Namsos som ¬ęv√§rldens effektivast s√∂nderbombade stad¬Ľ.[19]

10. april senket fem britiske jagere to tyske jagere og seks forsyningsskip¬†i Narvik. Britiske, franske og polske styrker ble satt i land i¬†Harstad¬†fra 16. april. Det lyktes de norske og allirte styrkene √• gjenerobre Narvik 28. mai som den f√łrste byen som ble gjenerobret etter at Hitler-Tyskland f√łrst hadde tatt den.

Evakuering av hovedstaden og flukt nordover[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Flukten fra Oslo 9. april 1940

Regjering, kongen, stortingets medlemmer og noen tjenestemenn i sentraladministrasjonen samt utenlandske diplomater ble om morgenen 9. april evakuert nordover ut av Oslo. Flukten gikk gjennom det fortsatt frie indre delene av √ėstlandet via √Öndalsnes og Molde til Troms√ł, noen flyktet fra √ėstlandet til Sverige. Underveis ble det holdt stortingsm√łter og statsr√•d der det ble gjort vedtak om den videre styringen av Norge. Evakueringstoget forlot Oslo noen timer f√łr byen ble besatt av tyske styrker og det passerte Lillestr√łm midt under bombingen av¬†Kjeller flyplass. Reisen gikk til Elverum der Stortinget holdt sitt siste m√łte p√• fem √•r.¬†Elverumsfullmakten¬†ga regjeringen myndighet til √• gj√łre alle vedtak mens krigen p√•gikk.[7]¬†En liten tysk styrke ble sendt mot Elverum for √• ta konge og regjering til fange, men ble stanset av en liten norsk styrke ved¬†Midtskogen. I¬†Nybergsund¬†var kongen og regjeringen n√¶r ved √• bli truffet under et tysk flyangrep.[20][21]¬†Fra Nybergsund flyktet de i ulike retninger f√łr de fleste omkring 14. april befant seg i Nord-Gudbrandsdalen innestengt mellom tyske fallskjermsoldater ved Domb√•s og fremrykkende tyske styrker s√łrfra. Fallskjermsoldatene overga seg 19. april, og kongen og regjeringen reiste videre til Molde (23. april) der oppholdt de seg til 29. april da de under kraftig bombeangrep ble evakuert til Troms√ł av britisk marine.[11]¬†Den norske gullbeholdningen¬†ble ogs√• fraktet ut via Gudbrandsdalen og Molde.

Troms var ikke ber√łrt av kampene lenger s√łr og var frem til kapitulasjonen fortsatt fritt omr√•de. Kongen og til dels ministrene v√•get ikke oppholde seg samlet i Troms√ł, i stedet skjulte de seg i M√•lselvdalen, Lyngen, Balsfjord og Storsteinnes. Regjeringen hadde kontrollen over radiosendere i Troms√ł, Bod√ł og Vads√ł, senderen i Bod√ł gikk senere tapt under bombingen.[7]¬†I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen b√•de √• bli v√¶rende i landet og √• evakuere sammen med britene. Regjeringen, kongen og kronprinsen reiste 7. juni med britiske marinefart√ły til Storbritannia. General¬†Carl Fleischer¬†reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble v√¶rende og var krigsfange resten av krigen.[11]

Norsk kapitulasjon[rediger | rediger kilde]

Tidlig morgenen 9. april m√łtte Koht den tyske sendemannen¬†Curt Br√§uer¬†i Oslo, tilbudet om √• overgi seg uten kamp ble avsl√•tt av regjeringen. Br√§uer m√łtte kongen og Koht p√• Elverum 10. april og Regjeringen vedtok etter kong Haakons sterke anbefaling p√• nytt √• avvise det tyske ultimatum herunder kravet om √• utnevne en¬†regjering¬†ledet av¬†Vidkun Quisling. Etter at¬†de allierte¬†ga opp Norge i slutten av mai, vurderte den norske regjeringen et svensk forslag om en v√•penstillstand basert p√• en demarkasjonslinje nord for Bod√ł. Tyskland skulle i s√• fall f√• kontroll over det erobrede Norge s√łr for linjen mens den norske regjeringen skulle uten alliert tilstedev√¶relse styre Nord-Norge nord for linjen. Koht var 3. juni i Lule√• og utformet p√• oppdrag fra regjeringen sammen med den svenske utenriksminister G√ľnther et forslag til avtale om demarkasjonslinje. Det kom ingen tysk respons p√• forslaget og planen ble ikke reelt forhandlet med tyske representanter, men general Ruge √łnsket i kapitulasjonsforhandlingene at tyske styrker ikke skulle besette Finnmark som fortsatt skulle v√¶re under norsk administrasjon ved hjelp av grensevaktene som fortsatt var operative.[11]

250px-English_soldiers_in_a_truck_somewh
 
Engelsks soldater i Nordland f√łr de ble overmannet. Bildet fra et kamera som ble konfiskert av √łsterrikske soldater fra¬†bergjegerbataljonen¬†¬ęSorko¬Ľ. Bak p√• bildet st√•r skrevet:¬†Englischer beutefilm 1940 mai, Tommys auf auto sitzen in Mo oder Hemnes oder Mosj√∂en? Rognan?[18]
Foto: Arkiv i Nordland

De fleste norske styrkene i S√łr-Norge inkludert Tr√łndelag ga opp 3‚Äď4. mai, mens norske og allierte styrker hadde framgang i kampene om Narvik. Den norske regjeringen ble informert¬†31. mai¬†om at de allierte p√• grunn av krigen p√•¬†kontinentet¬†ville trekke seg ut av Norge. Regjeringen vedtok i statsr√•d¬†7. juni¬†at kongen,¬†kronprinsen¬†og regjeringen forel√łpig skulle flytte sitt sete til Storbritannia for √• fortsette kampen utenfra. De reiste fra Troms√ł til London med den britiske krysseren ¬ęDevonshire¬Ľ¬†7. juni. Kongen og kronprinsen var ombord i ¬ęDevonshire¬Ľ sammen de fleste statsr√•der med unntak av Koht ombord i ¬ęFridtjof Nansen¬Ľ, Frihagen og Mowinckel i Stockholm, Arne Sunde i London, og Anders Fjelstad i Paris. ¬ęDevonshire¬Ľ ankom Clyde 10. juni 1940. Kronprinsesse M√§rtha, prins Harald og hans s√łstre var tidligere evakuert fra Elverum til Sverige.[22]

Kapitulasjonsavtalen¬†mellom de tyske og norske overkommandoene ble undertegnet¬†10. juni¬†1940¬†i¬†Trondheim. Etter kapitulasjonen rykket tyske styrker nordover til omr√•der som ikke var erobret i felttoget. Den norske grensevakten i √ėst-Finnmark besto til 18. juni da Hitler ga ordre om at vaktholdet skulle overtas av SS.[11]

Kong Haakon avviste kravet om å abdisere i en tale 8. juli.

Svalbard og Jan Mayen

Svalbard ble ikke okkupert av Tyskland, og frem til sommeren 1941 var det normal drift ved gruvene.

Norsk personell p√• Svalbard ble evakuert i august 1941 og lagrene med kull ble satt i brann. Etter det tyske angrepet p√• Sovjetunionen sommeren 1941 √łnsket Stalin alliert kontroll over Svalbard og Bj√łrn√łya for √• sikre ferdsel mellom alliert i vest og det nordvestlige Russland.[23]¬†Operasjon Fritham¬†v√•ren 1942 skulle sikre kullgruvene mot tysk overtakelse samt sette opp en meteorologisk stasjon. Forsterkninger kom til Svalbard sommeren 1942 med¬†Operasjon Gearbox.[24]¬†I september 1943 ble den lille garnisonen p√• 172 mann angrepet av tyske krigsskip, utstyr og bygninger ble √łdelagt - flere nordmenn falt.[25]¬†Ved¬†Operation Haudegen¬†etablerte Tyskland i 1944 en meteorologisk stasjon p√• Svalbard, mannskapet p√• stasjonen overga seg (som de siste tyske styrker) til en norsk selfanger 4. september 1945.[26]

Mannskapet p√• Jan Mayen ble evakuert og stasjonen brent h√łsten 1940, men driften ble gjenopptatt i 1941 med en norsk vaktstyrke fra¬†Brigaden i Skottland. USA etablerte med norsk tillatelse en lyttestasjon i 1943. √ėyen var den eneste del av Norge fullt ut under eksilregjeringens kontroll.

..........................................Det er så interessant å snakke om dette, blir aldri ferdig, men beklager så mye -så sent det ble!........:veslejenta: 

Endret av Mormor.
2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Skrevet

Interessant mormor :tekola:Nå koser jeg meg!

Anonymkode: d7319...97c

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive ¬†¬†0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden