Mormor.

Her er jeg!

25 innlegg i emnet

Hei mormor ūüėÄ

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, Mormor. skrev:

Hei til dere!:)¬†‚̧¬†Hilsen Morfar ogs√•!¬†:fnise:

Takk for det! :)

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

:kghjerte:

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Mormor., kan ikke du fortelle litt om hvordan det var under krigen?

Anonymkode: 051a6...b5a

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@Mormor., kan ikke du fortelle litt om hvordan det var under krigen?

Anonymkode: 051a6...b5a

Det ble voldsomt mye strikking under krigen. Og fyring av b√•l i peisen! Man strikket jumpere til alle sammen og sendte dem avg√•rde. Det var mange ting som ikke fantes, ikke Wikipedia, ikke den der sjappa nedi gata, det var mange idioter overalt, men noen fortjente √• f√• jumpere. For "Norge under andre verdenskrig¬†omhandler perioden som strekker seg fra starten p√•¬†andre verdenskrig¬†i september¬†1939¬†og frem til frigj√łringen i¬†Europa¬†i mai¬†1945. Etter at stormaktene i Europa erkl√¶rte hverandre krig i¬†1939¬†erkl√¶rte¬†Norge¬†seg som n√łytralt ved krigsutbruddet, slik som under¬†f√łrste verdenskrig. Tiden f√łr invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk n√łytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to m√•neders kamper med noe st√łtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.

Det okkuperte landet ble delvis styrt av¬†Vidkun Quislings regjering¬†under tysk kontroll og med omfattende tysk milit√¶r tilstedev√¶relse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regul√¶re krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det √łstligste Finnmark var sterkt ber√łrt av kampene ved¬†Murmanskfronten¬†fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen¬†tvangsevakuert¬†da tyskerne h√łsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget p√• Murmanskfronten. Deretter ble √ėst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned v√•pnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.

Det er registrert over 10¬†000 norske d√łdsoffer, herunder 738 j√łder som ble drept i holocaust.[1]¬†Vel 15¬†000 sovjetiske krigsfanger og over 2000 jugoslaviske d√łde i tysk fangenskap i Norge. 11¬†500 tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var s√¶rlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund og Steinkjer). Etter krigen ble det gjennomf√łrt et stort rettsoppgj√łr med Quisling-regimet, andre kollaborat√łrer og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. 17¬†000 ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet.[2]¬†Flere tusen ¬ętyskert√łser¬Ľ ble anhold og internert uten dom.[3]¬†Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgj√łret.

If√łlge utenriksminister¬†Halvdan Koht¬†pr√łvde de allierte fra desember 1939 med alle midler √• true Norge til √• g√• med dem i krigen.[4]¬†Han uttalte at ¬ęeg trur for min part at England og Frankrike gjerne vil driva Noreg ut or n√łytraliteten sin og inn i krigen¬Ľ.[5][6]¬†Koht var opptatt av at stormaktene ikke skulle f√• noe grunnlag for aksjoner mot det n√łytrale Norge.[7]¬†En viktig bakgrunn for Norges uavhengige linje var troen p√• at den britiske marinen ville beskytte Norge mot angrep fra andre stormakter, slik som under f√łrste verdenskrig.[8]¬†F√łr invasjonen var Norge den fjerde st√łrste sj√łfartsnasjonen i verden. Storbritannia var en √łynasjon fullstendig avhengig av forsyninger for √• kunne f√łre krig mot Tyskland, og dette gjorde Norge til et strategisk okkupasjonsm√•l i forbindelse med¬†slaget om Atlanterhavet¬†for √• blokkere britiske forsyninger og √• ta over norske handelsskip. F√łr invasjonen inngikk Norge en handelsavtale som stilte mesteparten av landets tonnasje til disposisjon for vestmaktene.[9]

Utover v√•ren 1940 √łkte presset p√• Norge, og if√łlge Halvdan Koht var regjeringens medlemmer enige om at man m√•tte s√łrge for √• havne p√• britenes side, dersom krig var uunng√•elig. I valget mellom de stor maktblokkene i Europa foretrakk norske myndigheter den fransk-britiske.[8]¬†P√• den annen side sa Koht at han f√łlte at britene hadde satt seg som m√•l √• drive Norge ut i krigen. En av hovedgrunnene til Norges viktighet var at¬†Narvik¬†var utskipningshavn for strategisk viktig¬†jernmalm¬†til b√•de¬†Tyskland¬†og¬†Storbritannia. Over 40¬†% av Tysklands forbruk av jernmalm kom fra de nord-svenske gruvene.[8]¬†Hitlers interesse for Skandinavia var til √• begynne med prim√¶rt defensive ‚Äď √• beskytte malmtilf√łrselen i tilfelle langvarig krig med Frankrike og Storbritannia.[10]

Krigsutbruddet i 1939

Etter at stormaktene i Europa erkl√¶rte hverandre krig i 1939 erkl√¶rte¬†Norge¬†seg som n√łytralt ved krigsutbruddet, slik som under¬†f√łrste verdenskrig. Tiden f√łr invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk n√łytralitet fra begge sidene i krigen, men flest fra de allierte, herunder luftromkrenkelser, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. Landet opprettet¬†n√łytralitetsvakt¬†og forsterket vaktholdet langs kysten, men hadde etter mange √•rs nedrustning et svakt og gammeldags forsvar. Den norske regjeringen f√łlte at Norge var utsatt for et sterkt fiendtlig press fra begge sidene i krigen, og pr√łvde i denne vanskelige situasjonen √• holde Norge n√łytralt, if√łlge dav√¶rende¬†utenriksminister¬†Halvdan Koht. Allerede h√łsten 1939 gikk marineminister¬†Winston Churchill¬†inn for √• minelegge den norske kysten for √• tvinge tyske skip som brukte den norske leden ut i internasjonalt farvann der britisk marine kunne angripe. Den norske skipsleden utgjorde et hull i den britiske blokaden av Tyskland, det gjaldt b√•de frakt av jernmalm via Narvik og krigsskip som kunne snike seg ut i Atlanterhavet via norske farvann. Den tyske marine kunne ogs√• tenke seg st√łttepunkt i Norge for ikke √• bli l√•st fast i √ėstersj√łen, og ikke minst for √• kunne skjule ub√•ter og andre krigsskip i de norske fjordene.[7][11]

Vinterkrigen

Etter¬†Sovjetunionens angrep p√• Finland¬†vurderte de allierte (Storbritannia og Frankrike) ulike planer for √• st√łtte Finland, trolig var dette ogs√• eller i hovedsak et p√•skudd for operasjoner i Skandinavia. Etter at Storbritannia gikk mot Frankrikes forslag om landgang i¬†Petsamo, gikk de over til en plan som ogs√• omfattet kontroll over jernmalmen ved landgang i Narvik og etterf√łlgende okkupasjon av malmfeltene nord i Sverige. Slik ville de allierte kunne sikre kontroll over all jernmalmen, samt sende styrker videre til Finland. Planen omfattet ogs√• okkupasjon av Bergen, Trondheim og Stavanger (Operasjon Stratford), med mulig overf√łring av allierte styrker til S√łr-Sverige via Trondheim i tilfelle tysk invasjon av Sverige (Operasjon Plymouth). Stavanger skulle holdes prim√¶rt for √• kontrollere eller √łdelegge Sola flyplass som er n√¶rmest¬†Scapa Flow, mens Bergen skulle brukes som base.[10]¬†Til operasjonen i Narvik (Operasjon Avonmouth) tenkte man seg to brigader av britiske, franske og polske styrker. De allierte satte opp et ekspedisjonskorps som skulle v√¶re klart i mars 1940. Korpset skulle offisielt hjelpe Finland, men korpset var ogs√• tenkt √• sikret Narvik som alliert base p√• norskekysten. Norge og Sverige ville ikke tillate ekspedisjonen gjennom sine land og britene ventet stilltiende aksept eller bare symbolsk motstand ved alliert landgang i Narvik. 12. mars var styrken klar for avreise mot Narvik, natten etter kapitulerte Finland, Storbritannia avlyste ekspedisjonen til Narvik og overf√łrte mesteparten av korpset til Frankrike.[11]¬†Den franske milit√¶rattacheen i Norge reiste i mars nordover og unders√łkte Ofotbanen og kaianleggene i Narvik. Tyske myndigheter var klar over disse unders√łkelsene, og fremskyndet sine planer om angrep.[7]

250px-Tr%C3%B8nderbataljonen_at_Skafferh
 
Soldater fra infanteriregimentet 12 på vakt ved Skafferhullet, grensen til Sovjetunionen, 1940.

De allierte planene for okkupasjon av Narvik og de svenske malmfeltene kunne gj√łre Skandinavia til en stor krigsskueplass. I dette tilfellet skulle 50.000 franske og 100.000 britiske soldater, samt 40 marinejagere og 10 flydivisjoner, gj√łres klare.[10]

Norge var offisielt n√łytralt i krigen mellom Sovjetunionen og Finland, men styrket Finnmark milit√¶rt s√• mye som mulig i tilfelle sovjetisk innmarsj i Norge.[9]¬†Alta bataljon med 800 mann ble overf√łrt til S√łr-Varanger p√• n√łytralitetsvakt, ogs√• Varanger bataljon ble innkalt. I Pasvikdalen var kampene p√• finsk side synlig fra Norge.[12]¬†Den nye overv√•kningstjenesten i √ėst-Finnmark ble ledet av politimannen¬†Jonas Lie, der arbeidet ogs√• etterretningsoffiseren¬†Karl Marthinsen. Norge ville heller ikke gi milit√¶rhjelp til Finland. Finske styrker som krysset grensen inn i Norge ble avv√¶pnet og internert. Selv om det ikke var en direkte sammenheng mellom Vinterkrigen og stillstandskrigen mellom Tyskland og Storbritannia, f√łrte Vinterkrigen til √łkt oppmerksomhet om Norden.[11]

Trond Spurkeland¬†mener at britene ikke ville n√łye seg med √• okkupere Narvik for √• stanse utf√łrsel av malm fra Sverige til Tyskland. Malmfeltene m√•tte okkuperes eller gruvene √łdelegges, og Lule√• med havnene m√•tte okkuperes. If√łlge Spurkeland f√łrte ikke slutten p√• Vinterkrigen til at britene ga opp ideen om √• involvere Norge og Sverige i krigen. Planer for angrep mot Lule√• havn, operasjon ¬ęPaul¬Ľ, ble trappet opp etter v√•penhvilen. Det ble 8. mars gitt tillatelse til sabotasje mot lastekranene i¬†Oxel√∂sund. Spurkeland mener at britene ville gjennomf√łre¬†Plan R4¬†og okkupere Norge uansett og ikke bare for √• komme Tyskland i forkj√łpet. Spurkelands konklusjoner er i strid med blant annet¬†Magne Skodvin¬†og¬†Olav Riste.[13][14]

Norsk n√łytralitet under press

I oktober 1939 ble det amerikanske¬†SS ¬ęCity of Flint¬Ľ¬†tatt som¬†prise¬†av den tyske marine og f√łrt til norsk havn, hvor de tyske soldatene ble internert og skipet returnert til den amerikanske besetningen. I slutten av november 1939 passerte ¬ęWesterwald¬Ľ norsk farvann og¬†Bergen krigshavn, uten √• la seg inspisere av n√łytralitetsvakten.[7]¬†I desember 1939 ble tre skip i britisk tjeneste torpederte av tyske ub√•ter i norsk farvann, de allierte fremholdt at Tyskland utnyttet n√łytralt omr√•de til krigf√łring uten at Norge gjorde noe.[11]¬†I l√łpet av januar 1940 forliste minst 18 norske skip og over 200 mannskap omkom i Nordsj√łen og Atlanterhavet, blant annet lasteskipet¬†D/S ¬ęBisp¬Ľ, flere ble torpedert av tyske ub√•ter.[15]¬†En av de alvorligste hendelsene var¬†Altmark-saken¬†16. februar, der den britiske jageren¬†HMS ¬ęCossack¬Ľ¬†bordet det tyske skipet¬†¬ęAltmark¬Ľ¬†i¬†J√łssingfjorden¬†for √• befri britiske¬†krigsfanger, til tross for norske protester. Dette ble brukt fra tysk side som argument for at Norge ikke var i stand til √• ivareta sin n√łytralitet. I virkeligheten hadde Tyskland begynt √• planlegge invasjonen allerede i desember √•ret f√łr. Tyskland fryktet for at de allierte skulle ta kontroll over Norge og benytte landet som base for angrep mot Tysklands indre, samtidig som malmeksporten fra¬†Sverige¬†til Tyskland ville bli blokkert.

Quisling og Hagelin

Vidkun Quisling¬†m√łtte f√łrst¬†admiral Raeder¬†og deretter Hitler i desember 1939 og la frem ideen om et NS-kupp som skulle etterf√łlges av tysk milit√¶r st√łtte. De tyske lederne tok lite hensyn til Quisling og hans ide i sin planlegging.[9]¬†Quisling ble ogs√• holdt utenfor de tyske planene for angrep p√• Norge. I Tyskland tonet Quisling ned det sovjetiske trusselbildet og la i stedet vekt p√• faren ved den pro-britiske norske regjeringen. Raeder brukte noen av Quislings argumenter for en invasjon og okkupasjon av Norge overfor Hitler.[10]

Den tyske admiralen Raeder mottok 26. mars en rapport fra¬†Viljam Hagelin¬†som hevdet at norske myndigheter og milit√¶re ventet en britisk aksjon mot Norge om kort tid, og at britene hadde planer om √• komme en tysk aksjon i forkj√łpet. Quisling og Hagelin ble holdt uvitende om de tyske planene for Norge.[7]

 

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive ¬†¬†0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive