Gå til innhold

Årsaker til bekymringsmeldinger.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nevn noen årsaker du er kjent med/opplevd selv eller mener er grunnlag for å sende ut bekymringsmeldinger til barnevernet. Er det mye som skal til for å kunne sende en bekymringsmelding? Hvor går grensen ved å snakke til foreldrene eller melde fra til BV. 

Lite sosial aktivitet, er det en god unnskyldning for å melde fra for eksempel? Takk for svar. 

Anonymkode: 33d52...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva mener du med lite sosial akitvitet, foreldre eller barna?

Anonymkode: 1b02b...214

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto på verandaen min en fin sommerdag og kikket bort mot lekeplassen, da jeg hørte barnegråt og skriking derfra. Der ser jeg en mor med sin to år gamle sønn, som jeg kjenner til fra min egen sønns barnehage. De var innvandrere, så sønnen deres gråt og utagerte mye den første tiden i barnehagen, fordi han ikke forstod et ord norsk og ikke kunne kommunisere hverken med de ansatte eller barna. Det må ha fortonet seg som en skremmende verden for ham, å bli lempet inn på en plass der du ikke skjønte et ord av språket. Gutten var født i Norge, men hadde bare snakket persisk hjemme.

Uansett, denne sommerdagen hadde han vært på lekeplassen og lekt i sandkassen. Moren mente etterhvert at det nå var på tide og gå hjem. Sønnen vil ikke, han vil leke mer. Så hun tar han i hånden og armen og drar han med seg ut derfra. Han setter i gang og vræle og skrike i protest, som enhver annen normal to-åring ville gjøre når han ikke får viljen sin. Da snur moren seg, og med flat hånd smeller hun hardt til ungen i ansiktet, på begge sider av ansiktet. Jeg hørte smellene helt opp til der jeg sto.

Stakkars unge. Han gråt da enda verre, men ble mer apatisk og lot moren dra seg hjemover.

Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke sa fra til barnevernet. Lurer på hvor mye juling den ungen fikk bak lukkede dører, når moren kunne gjøre noe sånt, ute i det offentlige?

 

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Million skrev:

Jeg sto på verandaen min en fin sommerdag og kikket bort mot lekeplassen, da jeg hørte barnegråt og skriking derfra. Der ser jeg en mor med sin to år gamle sønn, som jeg kjenner til fra min egen sønns barnehage. De var innvandrere, så sønnen deres gråt og utagerte mye den første tiden i barnehagen, fordi han ikke forstod et ord norsk og ikke kunne kommunisere hverken med de ansatte eller barna. Det må ha fortonet seg som en skremmende verden for ham, å bli lempet inn på en plass der du ikke skjønte et ord av språket. Gutten var født i Norge, men hadde bare snakket persisk hjemme.

Uansett, denne sommerdagen hadde han vært på lekeplassen og lekt i sandkassen. Moren mente etterhvert at det nå var på tide og gå hjem. Sønnen vil ikke, han vil leke mer. Så hun tar han i hånden og armen og drar han med seg ut derfra. Han setter i gang og vræle og skrike i protest, som enhver annen normal to-åring ville gjøre når han ikke får viljen sin. Da snur moren seg, og med flat hånd smeller hun hardt til ungen i ansiktet, på begge sider av ansiktet. Jeg hørte smellene helt opp til der jeg sto.

Stakkars unge. Han gråt da enda verre, men ble mer apatisk og lot moren dra seg hjemover.

Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke sa fra til barnevernet. Lurer på hvor mye juling den ungen fikk bak lukkede dører, når moren kunne gjøre noe sånt, ute i det offentlige?

 

Ikke rart han var utagerende i barnehagen :angry:

  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker lite sosial aktivitet blant foreldre. Da jeg har lest at enkelte mener disse foreldrene er ressurssvake pga manglende sosiale antenner.

Anonymkode: 33d52...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker lite sosial aktivitet blant foreldre. Da jeg har lest at enkelte mener disse foreldrene er ressurssvake pga manglende sosiale antenner.

Anonymkode: 33d52...535

Hæ? Mener du at du melder folk til barnevernet, hvis du synes de ikke er sosiale nok!???

  • Liker 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er ikke kjent med/har opplevd noen bekymringsmeldinger til barnevernet, men det er jo når man mener at barna blir utsatt for omsorgssvikt. Hvis foreldrenes sosiale liv skulle telle, må det i så fall være så begrenset at barna ikke blir fulgt opp i det daglige og at barna lider av det på en eller annen måte. For eksempel at de ikke blir fulgt opp mht skole, helsevesen, barnehage, ikke får ha egne venner og foreldrene ikke tør ta de med ut. At familien har null nettverk og det går ut over barna på alvorlig vis, slik at de holdes hjemme fra alt, eller må være alene hjemme ved sykdom hos foreldre, ikke får delta på fritidsaktiviteter eller bursdager eller noe, uten at alternative aktiviteter hjemme er bra for barna.

Anonymkode: 9cde5...382

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nevn noen årsaker du er kjent med/opplevd selv eller mener er grunnlag for å sende ut bekymringsmeldinger til barnevernet. Er det mye som skal til for å kunne sende en bekymringsmelding? Hvor går grensen ved å snakke til foreldrene eller melde fra til BV. 

Lite sosial aktivitet, er det en god unnskyldning for å melde fra for eksempel? Takk for svar. 

Anonymkode: 33d52...535

Hva er lite sosial aktivitet da?

At barnet er på skolen og får mulighet til å leke med andre der, men har ikke sfo-plass og ikke er med på fritidsaktiviteter (Fotball ble prøvd, men barnet var på to treninger og sluttet å komme etter det). Når helga kommer, drar familien på hytta. Eneste sosiale kontakt utenom skolen er med barn i familien (søskenbarn). Når barnet får spørsmål om å være med klassekamerat hjem fra andre foreldre, blir det alltid svart med "dessverre, vi har andre planer" Det er snakk om et utadvent barn som liker å være sammen med mange og være midtpunkt, men det virker som om han er "vant til" situasjonen hjemme og at man der ikke er sammen med andre enn familien. På skolen og i friminuttene blomstrer barnet. Barnet mistrives ikke, men går jo glipp av viktig sosialisering, men barnet vet jo ikke hva det går glipp av, så det er vanskelig for barnet å vite hva som kan være annerledes. (Barnet er 8 år)

Nok til å melde til barnevernet?

Anonymkode: f7a22...217

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nevn noen årsaker du er kjent med/opplevd selv eller mener er grunnlag for å sende ut bekymringsmeldinger til barnevernet. Er det mye som skal til for å kunne sende en bekymringsmelding? Hvor går grensen ved å snakke til foreldrene eller melde fra til BV. 

Lite sosial aktivitet, er det en god unnskyldning for å melde fra for eksempel? Takk for svar. 

Anonymkode: 33d52...535

Du må ikke tro på alt du leser, og ikke alt  det du ser av reportasjer på tabloid tv heller.. Det skal selges aviser, genereres klikk og få flest mulig seere. Når det gjelder Bv saker så er det tydelig noe som engasjerer folk, det er bare å se på Bv trådene her inne. Dokumentasjon som blir lagt ut her klippes og limes og vrengt på, slik at deg skal passe "saken".  Merkelig at kritikkere av Bv systemet gjør det samme, de kritiserer andre for å gjøre. Når det gjelder bekymrings meldinger så er det bare å melde vei. Er du sur på eksen? Meld i vei! Mangler barnet skjerf? Meld i vei! Er ikke rart de ansatte i Bv er overarbeidet og ikke klarer å ta unna alt. At de blir utbrent og har gjenomsnittelig Max 13 mnd i førstelinja er ikke rart. tillegg må de være psykologer for foreldre, barn og fosterforeldre, og i tillegg må de tåle at de blir gjenstand for hat og trusler fra folk med lite selvinnsikt. Systemet må forandres, for både barna og de som tar avgjørelsene for de involverte. Heldigvis er det blitt en bevissthet om dette slik at ting er i ferd med å endre seg. Takket være  FO og noen av de folkevalgte. 

Anonymkode: 634f5...233

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er lite sosial aktivitet da?

At barnet er på skolen og får mulighet til å leke med andre der, men har ikke sfo-plass og ikke er med på fritidsaktiviteter (Fotball ble prøvd, men barnet var på to treninger og sluttet å komme etter det). Når helga kommer, drar familien på hytta. Eneste sosiale kontakt utenom skolen er med barn i familien (søskenbarn). Når barnet får spørsmål om å være med klassekamerat hjem fra andre foreldre, blir det alltid svart med "dessverre, vi har andre planer" Det er snakk om et utadvent barn som liker å være sammen med mange og være midtpunkt, men det virker som om han er "vant til" situasjonen hjemme og at man der ikke er sammen med andre enn familien. På skolen og i friminuttene blomstrer barnet. Barnet mistrives ikke, men går jo glipp av viktig sosialisering, men barnet vet jo ikke hva det går glipp av, så det er vanskelig for barnet å vite hva som kan være annerledes. (Barnet er 8 år)

Nok til å melde til barnevernet?

Anonymkode: f7a22...217

Nei, det syns jeg ikke. Men nok til å snakke med foreldrene. 

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg har opplevd et par ganger å bli meldt til barnevernet som pur hevn. Hun har vært uheldig med omgangskretsen sin, og når hun har prøvd å kutte ut noen venner så har det kommet falske bekymringsmeldinger tvert.

Anonymkode: f522e...8ea

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lou Salome skrev:

Nei, det syns jeg ikke. Men nok til å snakke med foreldrene. 

Har allerede snakket med mor. Hun svarer høflig tilbake og ser ikke at det er et problem. Hun vil helt klart ikke krangle og skyr konflikter. Prøver man å invitere med, får man alltid et høflig nei takk-svar. Ingenting har endret seg etter at jeg tok det opp med mor.

Anonymkode: f7a22...217

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fordi barnet ikke går på SFO, reiser på hytta i helgene og at fritidssamvær med andre barn er begrenset til søskenbarn? Nei! Jeg tenker at barnet prøvde å delta i fotball - men likte det ikke (tror jeg). Han er bare 8 enda, og vil trolig selv søke mot aktiviteter med andre når han blir eldre.

  • Liker 30
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Million skrev:

Hæ? Mener du at du melder folk til barnevernet, hvis du synes de ikke er sosiale nok!???

Nei! For Guds skyld ikke misforstå. Jeg er redd noen vil gjøre det med meg fordi jeg omgås for lite med andre. 

Anonymkode: 33d52...535

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke tro på alt du leser, og ikke alt  det du ser av reportasjer på tabloid tv heller.. Det skal selges aviser, genereres klikk og få flest mulig seere. Når det gjelder Bv saker så er det tydelig noe som engasjerer folk, det er bare å se på Bv trådene her inne. Dokumentasjon som blir lagt ut her klippes og limes og vrengt på, slik at deg skal passe "saken".  Merkelig at kritikkere av Bv systemet gjør det samme, de kritiserer andre for å gjøre. Når det gjelder bekymrings meldinger så er det bare å melde vei. Er du sur på eksen? Meld i vei! Mangler barnet skjerf? Meld i vei! Er ikke rart de ansatte i Bv er overarbeidet og ikke klarer å ta unna alt. At de blir utbrent og har gjenomsnittelig Max 13 mnd i førstelinja er ikke rart. tillegg må de være psykologer for foreldre, barn og fosterforeldre, og i tillegg må de tåle at de blir gjenstand for hat og trusler fra folk med lite selvinnsikt. Systemet må forandres, for både barna og de som tar avgjørelsene for de involverte. Heldigvis er det blitt en bevissthet om dette slik at ting er i ferd med å endre seg. Takket være  FO og noen av de folkevalgte. 

Anonymkode: 634f5...233

Man kan da ikke melde fra i hit og pine heller da.

Anonymkode: 33d52...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet gjennom jobben min. Da forholder vi oss til regler for når vi skal kontakte foreldrene først og når meldingen skal sendes uten at foreldrene blir kontaktet.

For eksempel: X forteller om omsorgssvikt hjemme, bestående av mild fysisk vold, trusler og konstant frykt. I et annet tilfelle er du bekymret fordi Y går med de samme, uvaska klærne over lang tid av gangen, aldri har med matpakke, ikke har yttertøy etter været, virker trøtt, uopplagt og innesluttet. 

I Y sitt tilfelle kontakter vi foreldrene, innkaller til et møte og snakker om bekymringen vi har. Om vi vurderer det dit at det må sendes en bekymringsmelding får foreldrene vite om det. I X sitt tilfelle må meldingen sendes direkte til barnevernet, fordi det er mistanke om vold. 

Som privatperson ville jeg sendt bekymringsmelding direkte, da de skal ha kompetanse og verktøy til å håndere mistanker om omsorgssvikt. Det kan være vanskelig å vite hvor grensen for hva som skal meldes går, men da kan man diskutere saken anonymt med barnevernet for å høre hva de mener.

Anonymkode: 0af96...8cf

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble meldt til bv som hevn fra en lærer som ikke tålte at vi var enig i hennes avgjørelse. Ga beskjed om at vi ikke fant oss i at barnet ble holdt igjen på skolen i 25 min etter skoletid uten at vi fikk beskjed om det. Bor like ved skolen, så normalt er barnet hjemme 5 min etter skoleslutt, og det ble en diskusjon først på tlf og deretter da vi hentet barnet siden hun ikke lot barnet gå. Vi var ferdig med saken når vi gikk derfra, men 3 mnd senere fikk vi brev fra bv om at de hadde mottatt bekymringsmelding. Da hadde hun løyet og sa at barnet ble mishandlet hjemme, sendt dagen etter episoden. Hadde en helsikkes tørn med bv med møter, undersøkelse og hjemmebesøk, som selvfølgelig endte med henleggelse og gjennomskuelse av læreren. 

Læreren turte heller ikke møte bv ansikt til ansikt for å fortelle sin versjon av saken og sluttet like etterpå....

Når bv mottar melding fra skole er de pliktig til å sjekke ut, så vi fikk jo sånn sett en bekreftelse på at vi er gode foreldre, men fy faen for en tørn! Den jævligste perioden i mitt liv!!

Anonymkode: 6abdb...226

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi ble meldt til bv som hevn fra en lærer som ikke tålte at vi var enig i hennes avgjørelse. Ga beskjed om at vi ikke fant oss i at barnet ble holdt igjen på skolen i 25 min etter skoletid uten at vi fikk beskjed om det. Bor like ved skolen, så normalt er barnet hjemme 5 min etter skoleslutt, og det ble en diskusjon først på tlf og deretter da vi hentet barnet siden hun ikke lot barnet gå. Vi var ferdig med saken når vi gikk derfra, men 3 mnd senere fikk vi brev fra bv om at de hadde mottatt bekymringsmelding. Da hadde hun løyet og sa at barnet ble mishandlet hjemme, sendt dagen etter episoden. Hadde en helsikkes tørn med bv med møter, undersøkelse og hjemmebesøk, som selvfølgelig endte med henleggelse og gjennomskuelse av læreren. 

Læreren turte heller ikke møte bv ansikt til ansikt for å fortelle sin versjon av saken og sluttet like etterpå....

Når bv mottar melding fra skole er de pliktig til å sjekke ut, så vi fikk jo sånn sett en bekreftelse på at vi er gode foreldre, men fy faen for en tørn! Den jævligste perioden i mitt liv!!

Anonymkode: 6abdb...226

Jeg forstår deg. Det er noen som gjør slikt. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 ganger på grunn av barna gjentatte ganger har pratet om straff i form av vold.

1 gang på grunn av at barnet forteller om fest der barnet ikke får sove og sitter under bordet mens de voksne bare drikker og prater. 

 

 

Nei, hva foreldrene driver med på fritiden spiller ingen rolle. Med mindre det er rus eller andre ting som ikke passer med barn. Å være usosial er helt ok. Og går da barnet i barnehage/sfo/være med venner/fritidsaktiviteter så får jo barnet stimulering der.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...