Vil adoptere katt, men hvorfor er det så mange som ikke liker katter?...

[Olli107]

Hei

Samboern min og jeg vurderer å skaffe oss en katt fra dyrebeskyttelsen! Det er en veldig kosete katt som kun er ett par år gammel og som ble funnet etter å ha trasket alene i et boligstørk i over ett år...

Dama mi er veldig glad i katt, men jeg har aldri vært noe kattemenneske! Jeg elsker hunder og vi skal skaffe oss en valp i løpet av ett par år. Men jeg har åpnet meg etter jeg traff denne nusselige krabaten, og vi vurderer nå veldig seriøst å ta inn denne hjemmeløse katten.

Spørsmålet mitt går egentlig mest på om noen der ute vet hvorfor det er så utrolig mange som "hater"/ missliker katter? De virker jo som så søte og snille dyr, men samtlige av vennene, kollegaene og hele familien min (unntatt bestefar) hater virkelig katter... Jeg føler det er så mange rundt som ikke liker dette dyret, og jeg lurer litt på hvofor?... Får aldri noen gode svar, og jeg er redd for at ingen vil besøke oss hvis vi skaffer oss en katt... I tillegg er pappaen min og pappaen til dama allergiske mot katter, og er det noe man kan gjøre for at man fremdeles kan få besøk av disse allergikerne?

Er katt et dyr du får kjærlighet fra eller er det et ukontrollerende dyr som bare spiser rotter og er ekkelt som jeg føler mange har et inntrykk av?

Hadde satt utrolig stor pris på svar, både fra kattelskere og kattehatere!

[Tvist]

Overskriften din er nok litt feil. Omplassere er når man selger/gir bort en katt. Mens du vil adoptere en katt.

Jeg vet ikke hvilken omgangskrets du har, jeg kjenner ingen som vil si at de hater katter. Kjenner noen som ikke er spesielt begeistret for katt, eller ikke vil ha katt selv, og det er greit for meg. Jeg vil ikke ha barn, enhver tar valg som passer for seg.

Kanskje familien din ikke har erfaring med katter? Ville ikke spurt familien til råds, bare hent katten, og informer i etterkant. 

Allergikere kan ta allergitabletter, men dere bør rengjøre grundig før de kommer, og kanskje kan pus være på et annet rom når de er på besøk?

Svar på det siste spørsmålet ditt tror jeg du vet svaret på selv. Mine katter har kostet mye penger og mange bekymringer. Men jeg får tilbake kjærlighet i rikt monn, som i går når katten etter mye lek krabbet opp på brystet mitt og knekte ansiktet sitt mot nesen min og mol av full hals. 

[Gjest Den Lille Heksa]

Jeg kjenner merkelig nok bare ett menneske som ikke liker katter, og det er fordi han ikke er noe dyremenneske, og kattene tisser på bilen hans...

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en sånn ting som folk uten så mye sosial kompetanse ofte sier for å tøffe seg for andre. For all del, det finnes sikkert noen med traumer og fobier mot katter, men stort sett tror jeg at folk som æsjer seg over katter og sier de "hater dem" egentlig bare er likegyldige til katter, ikke har noen interesse for dem, og kanskje også kjenner på et lite utevendig press om at en må være en "sann dyrevenn" for å være et godt menneske.

Og ikke minst handler jo dette - som det meste annet - også om kunnskap. Og det er helt greit, man kan ikke kunne noe om alt, og man trenger heller ikke ha kunnskaper om ting man ikke har noen interesse for. Selv var jeg alltid likegyldig overfor katter, og hadde ingen interesse for dem. Det var først og fremst fordi jeg ikke trodde det var noe særlig med "respons" i dem, så jeg anså meg selv som et "hundemenneske" (har alltid elsket hunder). Men det var inntil jeg (motvillig) fikk meg en katt selv, og lærte hvordan den krabaten kommuniserer med meg konstant. Nå føler jeg at jeg har en viss "connection" med katter, og skjønner bedre hva som er greia deres 

Anonymkode: 354b6...3cc

[AnonymBruker]

Katter har vel i mange århundrer hatt rykte på seg for å vandre rundt i gatene, se uflidde ut, drepe mus og dra de med seg inn. Så det er vel derfor flere "hater" katter, og særlig dersom de ikke er vant å omgås katter. Men dagens katter som har et godt hjem er jo overhode ikke som en villkatt eller en hjemløs katt. 

Jeg selv har en katt fra dyrebeskyttelsen. Det er det beste valget jeg noen gang har tatt! Katten var redd alt og alle når han kom til meg, men jeg har klart å få han til å bli en trygg og kosen katt  Så det å skaffe katt fra dyrebeskyttelsen gir mye glede, både katten i seg selv og det at man faktisk hjelper en stakkar. Det at han var så redd i utgangspunktet, har gjort at han har blitt veldig knyttet til meg. Han er som en hund - kommer når jeg roper på han, vil stort sett være med meg over alt i huset og i hagen, og blir KJEMPEGLAD når jeg kommer hjem fra jobb. Det er utrolig mye selskap i en katt, og samtidig er den selvstendig på den måten at den kan slippes ut alene, og man slipper stresset med å gå tur med den flere ganger om dagen. Jeg er sikker på at dere ikke kommer til å angre på anskaffelse av katt  

Anonymkode: 0ea0f...ab0

[AnonymBruker]

Og angående besøk av allergikere/kattehatere, så er det jo ikke verre enn å slippe katten ut/ha katten i et annet rom de gangene de kommer på besøk. Jeg har selv allergikere og kattehatere i familien, men det er tross alt mitt hjem og mitt liv så jeg kan ikke ta hensyn til alle rundt. Hadde vært noe annet om det var en av dere, eller at dere hadde et barn som var allergisk.  

Hilsen hun over 

Anonymkode: 0ea0f...ab0

[AnonymBruker]

Jeg hater ikke katter - men jeg misliker de aller fleste. Ikke fordi de har blitt sett på som "skitne" eller noe i tidligere tid, jeg koser med alt av gatedyr (utenom katter) og synes det er veldig hyggelig. Men på grunn av hvorfor de er som vesen. Jeg synes de er vanskelig å forholde seg til, de er uforutsigbare og kan plutselig gå fra kos til å angripe og er generelt rare dyr. Jeg klarer ikke å forstå meg på dem, og derfor misliker dem. Dessuten driter de overalt, og mange katteeiere ler av det og trekker på skuldrene når man ber dem om å rydde opp etter katten sin (jeg bor i borettslag og vi sliter med mye kattebæsj rundt omkring). 

Men jeg har venner som elsker katter over alt på jord, og de har jo andre dyr som de ikke liker, men som jeg liker. Så vi er alle forskjellige.  

Anonymkode: 183c5...927

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

J Men på grunn av hvorfor de er som vesen. Jeg synes de er vanskelig å forholde seg til, de er uforutsigbare og kan plutselig gå fra kos til å angripe og er generelt rare dyr.

Anonymkode: 183c5...927

Jeg tror dette har mye med oppdragelsen de første ukene/ månedene å gjøre. En del katteeiere tabber seg litt ut, for de syns kattunger er så søte at de lar dem leke og småbite på fingrer og hender. Kattene lærer da at dette er greit, og bruker det noen ganger som tegn på at de ikke liker måten de blir klappet på, at du bevegde deg slik at de ligger ubehagelig eller på andre måter uttrykke uenighet. Jeg har hatt to katter som aldri har klort, selv ikke når de har vært kjempestressa hos dyrlegen. Jeg adopterte nylig en katt på 1 år som driver med sånn småbiting når den uttrykker misnøye. Håper det er noe jeg kan avlære den etterhvert

Anonymkode: b4a4f...4ca

[applestories]

Begge foreldrene mine vokste opp med hunder, men det var ikke alternativ for dem. Siden de alltid har bodd på bygda var det enklere med katter som går ut og inn som de vil, og de fikk sin første før jeg ble født. Jeg er derfor vokst opp med katter, og regner med at det er derfor jeg liker dem så godt. Ikke alle da - de har personlighet akkurat som andre dyr.

Jeg kan ikke si jeg har inntrykk av at folk flest misliker katter, men har følelsen av at hunder har høyere status. Hvorfor aner jeg ikke.

[AnonymBruker]

Hvis du får deg en utekatt når du bor sentralt, er det dårlig gjort både ovenfor naboer og katten selv. Jeg har hund og jeg hater virkelig kattene til naboen (hun har 3). 

De driter i bedet mitt og når jeg skal gjøre hagearbeid så stinker det og det er fullt av dritt! De tisser i inngangspartiet mitt - det ligger ofte små dammer der og det stinker! Jeg har gjerdet inn hagen min for å kunne slippe bikkja ut, men det blir alltid leven når kattene hele tiden skal erte han. Den ene katten presterte å angripe han slik at han blødde på nesen INNE I MIN EGEN JÆVLA HAGE!

Ellers har de ligget på panseret på bilen min og skrapet det helt opp. Det var tydelige potespor, men naboen sier jeg ikke kan bevise at det var hennes katter.

Hun hadde 4 katter før, men de ene ble påkjørt og drept. Derfor jeg synes det er dårlig gjort å ha katt i byen. Man dømmer dem nesten til døden. Slippe de ut til farlig trafikk, andre dyr som kan skade dem, eller unger. Egoistisk heter det.

Anonymkode: b6d26...e11

[AnonymBruker]

Jeg syns katter er supersøte dyr, men jeg liker faktisk ikke katter særlig for det. Fordi jeg er allergisk mot dem, og har folk katt er det slett ikke sikkert jeg kan besøke dem. Når katteeiere da i tillegg blir sure og mener st man bruker allergien som undkyldning for ikke å komme på besøk "for det er jo bare å ta litt ekstra medisiner," blir jeg ikke mer glad i katter. 

Anonymkode: 9170b...910

[AnonymBruker]

Hvordan kan noen hate en søt liten pus. Sier mest om dem! 

Trist at det er så akseptert å "hate" katter. Føler det er en del av grunnen til at så mange blir dårlig behandlet. Katter har fått et rykte på seg for å være en slags slemme dyr som driter i mennesker sammenlignet med den snille og lojale hunden.. dette er selvsagt helt idiotisk, det er to forskjellige arter og man kan ikke forstå en katts atferd utifra en hund.  

Man får absolutt kjærlighet fra en katt men de er forskjellige akkurat som andre dyr. Noen hopper på deg når du kommer inn døren for å få kos, og vil ligge på fanget hele dagen. Noen er mer selvstendige og ikke så kosete. Og noen er jo skvetten og redd. Nå vet du jo allerede at den du vil adoptere er en kosepus så da er det det du får. Bare vær forberedt på at det kan ta litt tid å bli vant til nytt hjem, og katten kan trekke seg tilbake og være redd de første ukene. Kjempebra at dere velger en katt fra dyrebeskyttelsen

 

Anonymkode: 71f9b...8f5