Frieri og angstfølelse

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en flott mann i rundt fem år. Jeg stoler 100% på ham, han er så dedikert og lojal som det går an å være. Vi har ganske ulike personligheter, men har blitt gode på å ta hensyn til hverandre og finne løsninger som passer begge.

Av ulike grunner har jeg skjønt at han planlegger å fri. Dette er noe jeg har ønsket meg lenge, men jeg har hatt en forståelse av at vi har måttet bli enige om grunnleggende livsvalg og beslutninger før noe sånt burde skje. Nå har vi kommet dit at vi kjenner hverandre veldig godt og har funnet en god balanse i samlivet. Men likevel får jeg nesten angst av å tenke på at han vil fri! Hvorfor er det sånn? Har noen andre opplevd det samme? Jeg lurer på om jeg er redd for en slik tillitserklæring fordi jeg har en frykt for å skuffe ham? Usikker, men det er en rar følelse som jeg sliter med å forstå.

Anonymkode: c0b04...e4e

[Gjest NotNaomi]

Jeg skjønner deg godt. Tror det har med at noen valg vi tar,er nesten umulige å omgjøre. Eller,vi føler det sånn. Det er fremdeles noe veldig alvorlig,høytidelig,og,forpliktende ved å si ja nåe noen frir til en. Det virker mest sannsynig at det har med det å gjøre,for vi har jo ellers stor frihet og unngår vel mye ansvar(når vi kan?) Det her lite trolg med manglende kjærlighet å gjøre.

[AnonymBruker]

1 time siden, NotNaomi skrev:

Jeg skjønner deg godt. Tror det har med at noen valg vi tar,er nesten umulige å omgjøre. Eller,vi føler det sånn. Det er fremdeles noe veldig alvorlig,høytidelig,og,forpliktende ved å si ja nåe noen frir til en. Det virker mest sannsynig at det har med det å gjøre,for vi har jo ellers stor frihet og unngår vel mye ansvar(når vi kan?) Det her lite trolg med manglende kjærlighet å gjøre.

Det kan stemme. Men jeg tror det har med manglende tiltrekning å gjøre. Ts snakker om forholdet som en forretning som snart nærmer seg balanse. Lidenskapen er ikke nevnt med et ord.

Anonymkode: a09de...422

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar!

Jeg nevnte ikke alt, prøvde bare å gi en generell oppsummering, men jeg synes også at han er kjempekjekk og vi har mye sex, så jeg tror ikke angstfølelsen er knyttet til det at jeg mangler tiltrekning. Jeg elsker å sitte i armkroken og å bli holdt rundt når vi skal sove. Det kribler ikke i magen sånn det gjorde det første året, men jeg det er vel en naturlig konsekvens av å ha vært i et stabilt forhold lenge vil jeg tro.

Jeg kjenner meg igjen i det i det første svaret, litt sånn oi shit et løfte som skal vare livet ut! Jeg trodde aldri jeg hadde forpliktelsesangst, men lurer på om jeg er redd for et så stort ansvar..

Anonymkode: c0b04...e4e

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for svar!

Jeg nevnte ikke alt, prøvde bare å gi en generell oppsummering, men jeg synes også at han er kjempekjekk og vi har mye sex, så jeg tror ikke angstfølelsen er knyttet til det at jeg mangler tiltrekning. Jeg elsker å sitte i armkroken og å bli holdt rundt når vi skal sove. Det kribler ikke i magen sånn det gjorde det første året, men jeg det er vel en naturlig konsekvens av å ha vært i et stabilt forhold lenge vil jeg tro.

Jeg kjenner meg igjen i det i det første svaret, litt sånn oi shit et løfte som skal vare livet ut! Jeg trodde aldri jeg hadde forpliktelsesangst, men lurer på om jeg er redd for et så stort ansvar..

Anonymkode: c0b04...e4e

Er mulig det. Jeg kjenner ingen som har vært i tvil av de som ender opp lykkelig gift. Selv fikk jeg panikk ved tanken på ekteskap, tok konsekvensen av det og har aldri angret.

Magefølelse skal man ikke kimse av eller avvise som "en naturlig og sunn redsel som man ikke skal ta på alvor".

Har du selv hørt om noen som trosset den og som det gikk bra med?

Anonymkode: a09de...422