Hvordan krangler dere?

[AnonymBruker]

Jeg hadde hatt en slarveprat med en venninne som da hadde kranglet med samboeren. Det er ikke uvanlig at jeg blir kontaktet, dersom noen i venninnekretsen krangler med partneren. De krangler og skriker til hverandre osv. 

Samtlige venninner sier at jeg er unormal som ikke krangler med min kjære. 

Min kjære og jeg pleier å fortelle hverandre ting som irriterer oss, når det oppstår. Vi holder oss saklig, av og til sitter vi og argumenterer, men hever aldri stemmen. Istedet velger vi å sette ord på følelsene som oppstår. Vi kan klikke på hverandre, men velger heller en timeout, før vi setter oss ned og tar den krangelen/samtalen. Det fungerer veldig fint på oss og jeg har aldri følt meg så trygg i en person som jeg gjør med min kjære. Han sier at han føler det samme. 

Så hvordan krangler dere? 

Anonymkode: 5d61f...ff7

[Lykkepia]

Vi har enda ikke hatt noen krangler, å tror ikke det kommer med det første heller.. Vi er begge veldig konfliktsky, så er det noen ting vi ikke liker så er det krangler å diskusjoner. 

Vi bruker også å ta opp med hverandre om det er noen ting vi missliker, med det samme det oppstår. Da blir vi enige og det er unna veien før det blir et problem (det er svært sjeldent det skjer)   

Jeg er veldig glad for at vi løser alt på den måten, å dermed unngår diskusjoner og krangler. Vi begge to, blir også slik som deg, kontaktet av venner/bekjente for en snakk om de er i krangel med sine

Endret 30. mars 2017 av Lykkepia

[AnonymBruker]

Han forholder seg rolig og jeg går som regel ut av rommet om vi er sterkt uenige om noe. Krangler oppstår ofte fordi vi begge er ekstretmt slitne, vi har begge jobbet ulovlig mye overtid, og huset ser helt bomba ut. Når han da kommer med en sidekommentar om at han tømte oppvaskmaskinen sist når jeg akkurat har stått og vasket, tørket og brettet klær i en time, samt laget middag til oss, da går det ei kule varmt noen ganger, Det er ikke så ofte, og det er alltid et forsøk på spøk/erting fra hans side, men noen ganger bommer han så til de grader. Det skjer ikke så ofte, men da kan jeg heve stemmen før jeg går og setter meg i et annet rom en liten stund, så lar han mer være alene noen minutter før han kommer og sier unnskyld.

Anonymkode: ebe90...aa3

[Honey Dew]

Vi krangler ikke. Hvorfor skal vi det når vi klarer å komme frem til løsninger uten krangel?

[ekkoet]

Vi kangler lite - tror vi (ihvertfall jeg) går med mye misnøye inni meg som er enklere å bare sitte på/vente til går over enn å ta en krangel på.

De kranglene som kommer ut hender det hun hever stemmen, da er det som oftest ett utbrudd, det er ikke roping frem og tilbake. Om vi har en krangel gående er det veldig mye silent treatment, unngå den andre og si minst mulig til en kommer og "innrømmer" feil eller tar initiativ til å snakke om ting.

Endret 30. mars 2017 av ekkoet

[ekkoet]

Siterte meg selv istedenfor å rette forrige innlegg.

Endret 30. mars 2017 av ekkoet

[Inwe]

Han fyrer seg opp og jeg holder meg rolig så langt det går. Det er veldig mye følelser og ting går ofte litt over styr når vi krangler. Heldigvis er det ikke ofte. Vi jobber med dette og snakker alltid ut etterpå så det er ikke noe behov for å dele krangelen med venner senere. Han er veldig flink til å unnskylde seg etterpå. Han har også ting fra fortiden som kommer til overflaten så det er til dels forståelig at det kan bli sånn innimellom uten at jeg unnskylder han for det. 

 

[Gjest Tamsi]

Jeg har helt ærlig aldri hatt en krangel med noen av kjærestene mine, og ser heller ikke helt hvordan den skulle gått for seg. Om noe irriterer meg tar jeg det opp før det blir et problem, og det funker fint til nå.

[CamillaCollett]

Det at man ikke krangler noe særlig kan både være et veldig godt tegn og veldig dysfunksjonelt. Jeg har opplevd begge deler i samme forhold. Da forholdet var godt så vi på det som en styrke, vi løste småtteri underveis og mente selv vi var veldig flinke. Realiteten var vel at vi ikke hadde noen særlige problemer, og derfor ble det heller aldri tydelig at vi faktisk ikke håndterte problemløsning særlig godt. Da problemene derimot kom, ble det åpenbart at den manglende evnen til å krangle var en stor, stor ulempe. Vi visste jo egentlig at vi måtte klare å sette ord på følelsene våre, men fikk det aldri helt til likevel. Han drev mye med silent treatment og sa "dette burde du forstå selv" når jeg spurte hva som var galt. Selv ble jeg stille når jeg ble såret.

Dette er ting jeg har måttet jobbe med senere. Først og fremst med meg selv, men også med kjærester. Jeg har for eksempel tidlig i forhold gitt beskjed om at silent treatment ikke er noe jeg aksepterer.

[AnonymBruker]

Åh, det gleder meg å lese av andres erfaringer

Tusen takk! Det skal sies at jeg er også slik ellers. Jeg har alltid vært rolig, og det har til tider provosert andre når jeg alltid er rolig når krise oppstår, selv om det er totalt kaos i hodet mitt. Jeg har vokst opp i en veldig kaotisk familie, hvor skriking og vold var dagligdags som følge av rus. Da har jeg alltid fungert som fredsmegler mellom mine foreldre og søsken siden jeg var barn. Det har kanskje preget meg. Jeg er konfliktsky, men havner alltid mellom to konflikter. 

Anonymkode: 5d61f...ff7

[AnonymBruker]

tror det er mye med kjemi å gjøre. Jeg og eks mann holdt på å ta live fra hverandre, vi vekket de verste følelsene hos en menneske når vi kranglet .

i etterkant når jeg hadde en annen partner det var ikke behøv å heve stemme en gang ... 

De dreier seg å være kompatible med hveranre

Anonymkode: 69532...2ce

[FrøkenC]

Med eksen kranglet vi så fjæra føyk. Rart vinduene ikke sprakk. Ting ble kastet rundt, dører slengt og vi dyttet hverandre hardt. Har alltid hatet han, var med han kun pga jeg var ødelagt psykisk og trodde jeg var dritstygg og ikke fortjente bedre. Han behandlet meg jo som om jeg var slik også. Heldigvis kom jeg meg bort og fikk hjelp til å forstå verdien i meg selv.

Nåværende mann og jeg krangler, men det er en annen type krangling enn jeg noensinne har opplevd. Han vil virkelig ha meg og vil forstå meg, og han spør med en gang det er noe. Så kranglingen vår er egentlig... vanlig prat? Vi prater rolig, selvom det er mye følelser tilstede.

[AnonymBruker]

Vi krangler veldig bra, vil jeg påstå. Har vært sammen i nesten to år, og det har bare skjedd et par ganger at vi har blitt høylytte med hverandre. Og da har det ikke vært snakk om mange minuttene heller, før vi har gitt hverandre en unnskyldning (eller noe tilsvarende). I sånne stunder har det riktignok vært meg som har tatt initiativ til diplomati, men da har hun ikke vært vond å be heller, og tar kjapt på seg sin del av ansvaret for at det ble sånn som det ble. Generelt er det ingen av oss som er langsinte, og vi har en åpen og ærlig tone med hverandre. Så da blir det ikke så mye høylytt krangling heller, selv om vi har hatt noen alvorlige samtaler om ting som må bedres i forholdet.

Anonymkode: 0de74...f63

[Tibbie]

Vi krangler ikke så ofte, men når det skjer, er det min skyld   Han er veldig flink til å ikke bry seg, mens jeg blir litt sterkere påvirket av de små tingene. Sånn er det vel å være en følsom person. Jeg blir kjempepåvirket av ting som andre er flinkere til å overse.

Men han er den som ikke takler at vi krangler, så vi går gjerne noen timer eller et døgn uten å snakke til hverandre, til han tar kontakt i håp om å bli venner igjen  Vet ikke hvor bra det er å ofte ha store krangler, som venninne dine. Sikkert helt vanlig, men er neppe noe å foretrekke.

[boblevann]

Kjæresten min har en jobb hvor han får veldig mye kjeft (av andre, ikke sjefen o.l.) og veldig ofte kommer han hjem og tar frustrasjonen ut over meg. Da blir han utrolig urimelig og "klikker" for den minste ting. Jeg gidder som regel ikke svare, men han pleier å brase ut av rommet i sinne. Så kommer han inn igjen etter 5 min, unnskylder seg og gir meg en klem - så snakker vi om dagen hans og hvorfor han er så frustrert  så er alt greit. 

Dersom vi diskuterer og er uenige pleier vi og argumentere rolig sammen og komme frem til en løsning eller et kompromiss. Har aldri stått og skreket til hverandre slik du skisserer