Gå til innhold

Barnevernet gjør jo så mye bra sies der.


Askandmaybeitell

Anbefalte innlegg

MEN BARNEVERNET GJØR JO SÅ MYE BRA, AT DE STILLE OFRENE FÅR EN LIVSTIDSDOM!!!
 
Hei du som ser dette her, vit at jeg aldri har bedt om mye i mitt liv. Men jeg vil bede deg om en ting som vil betyde MYE for meg og mange andre vær så snill sett av ca. 3 minutter og les dette å tenk det igjennom etterpå, siden det faktisk dessverre er sånn vi som er tidligere barnevernsbarn må «leve» våre liv ferdig.
 
Barnevernet argumenterer ALLTID med at barnet var så skadet av oppvekst i egen familie FØR de kom inn i bildet, noe jeg mange ganger har sagt ikke stemmer nødvendigvis. Og jeg skal prøve å i hvert fall forklare hvorfor jeg mener dette, siden vi har Glassjenta friskt i minne som for ble idømt fengsel som 17 åring.
 
Selv er jeg født i Ålesund bodde på en liten øy, hvor alle kjenner alle til jeg var 9 år gammel. Min mamma var alene mamma med en STOR biologisk familie, som aldri har reagert merkbart på min mors omsorg av meg. (de har heller aldri ringt barnevernet) jeg var som enhver annen 9 åring, gikk på skolen og på fritiden likte å fiske å skyte med pil og bue sparke fotball osv. Var med mine mannlige rolle modeller, som så blev min bestefar og onkler. ( påstår ikke min mamma, var perfekt men husker henne som en god og kjærlig omsorgsperson)
Ergo kan jeg ikke ha lidd så stor omsorgssvikt den gang, men da mamma tar meg med til Danmark og ca 14 dager etter vi er kommer dit. Blir jeg akutt plassert av Børnevernet, nøyaktig det samme som barnevernet.

Og det er så en historie i seg selv, men kan si at de neste 7 år som jeg lever under den offentlige «omsorgen» preger meg i de grader. Som mange andre under barnevernet får jeg ikke gått grunnskolen, på en vanlig måte med fullt pensum. & jeg ender opp som en fengsels dømt 16 åring, med en dom på 18 mnd. som er en av mange dommer jeg soner. Sier ikke at det ikke er mine egne & dumme valg jeg tok, men jeg tok dem med det sinne og verktøyer som min oppvekst hadde gitt meg.
 
Som barnevernet så pent sier, så er man jo ikke bedre enn det miljø man vokser opp i. HVIS de hadde grunn til å ta meg, så har de hatt 7 år på å rette opp i mine «skader». Det har de altså IKKE klart, og dette er så med tanke på den største «skaden» jeg slet med var som en stor del andre enebarn hos enslige foreldre.

Var sikkert litt bortskjemt eller vant til å kunne oppnå ting, ved masing eller plaging…
 
MEN på 7 år har BARNEVERNET og offentlig «omsorg» altså ikke oppnådd mer, enn at jeg ender opp som en overgriper/gjerningsmann  (voldsmann/raner/rusbruker) i stedet for et offer som de ANGIVELIG fjernet meg som.

Samtidig er man jo også egentlig der blitt kneblet og fordømt, siden man jo er kriminell og ustyrlig betyder det man sier ingenting… HUSK at jeg er LANGTFRA den eneste med denne bakgrunnen, nedenfor er der litt info som underbygger min påstand om nettopp det.

Tre av ti innsatte i Norske fengsler var i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år. Kilde: SSB Publisert 2004 https://www.ssb.no/sosiale-forhold-...

Her kan dere se Molly McGrath Tierny fortelle det jeg er et levende bevis på, 11 minutter som ingen fornuftige mennesker kan krangle på... https://youtu.be/c15hy8dXSps?t=16s

Dette håper jeg kan få folk til å se at deres selvpåtatte rolle som hjelpere til barn, langt fra er akkurat det.

Og at de faktisk SKADER våres barn, samt utsetter andre for kriminalitet med deres dårlige arbeide som vi andre må lide for RESTEN AV VÅRES FORDØMTE «LIV»
 
Tusen hjertelig takk for du tok deg tid til å lese dette, det betyr mye for et offer etter offentlig omsorgssvikt og ikke bli behandlet som en kriminell ansvarsløs av samme samfunn som skulle «hjelpe» men endte opp med å fordømme.

Vi vet vi har tatt dumme valg, men vi vet også at vi ikke lærte bedre. Så vi tar ansvar, men ikke Barne”vernet”... HVORFOR IKKE???

Og ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å vite mer noen må gi de barna, som akkurat nå ødelegges av barnevernet uten å bli hørt en NØDVENDIG stemme.
 
Endret av Askandmaybeitell
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

??? Hva mener du? Hvis et barn blir mishandlet, så skal vi ikke ringe barnevernet fordi da kan barnet bli kriminelt fordi han vokser opp på barnehjem/fosterhjem i stedet for hjemme hos sine biologiske foreldre hvor han hører hjemme?

Anonymkode: f76b2...ec3

  • Liker 30
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Askandmaybeitell skrev:
MEN BARNEVERNET GJØR JO SÅ MYE BRA, AT DE STILLE OFRENE FÅR EN LIVSTIDSDOM!!!
 
Hei du som ser dette her, vit at jeg aldri har bedt om mye i mitt liv. Men jeg vil bede deg om en ting som vil betyde MYE for meg og mange andre vær så snill sett av ca. 3 minutter og les dette å tenk det igjennom etterpå, siden det faktisk dessverre er sånn vi som er tidligere barnevernsbarn må «leve» våre liv ferdig.
 
Barnevernet argumenterer ALLTID med at barnet var så skadet av oppvekst i egen familie FØR de kom inn i bildet, noe jeg mange ganger har sagt ikke stemmer nødvendigvis. Og jeg skal prøve å i hvert fall forklare hvorfor jeg mener dette, siden vi har Glassjenta friskt i minne som for ble idømt fengsel som 17 åring.
 
Selv er jeg født i Ålesund bodde på en liten øy, hvor alle kjenner alle til jeg var 9 år gammel. Min mamma var alene mamma med en STOR biologisk familie, som aldri har reagert merkbart på min mors omsorg av meg. (de har heller aldri ringt barnevernet) jeg var som enhver annen 9 åring, gikk på skolen og på fritiden likte å fiske å skyte med pil og bue sparke fotball osv. Var med mine mannlige rolle modeller, som så blev min bestefar og onkler. ( påstår ikke min mamma, var perfekt men husker henne som en god og kjærlig omsorgsperson)
Ergo kan jeg ikke ha lidd så stor omsorgssvikt den gang, men da mamma tar meg med til Danmark og ca 14 dager etter vi er kommer dit. Blir jeg akutt plassert av Børnevernet, nøyaktig det samme som barnevernet.

Og det er så en historie i seg selv, men kan si at de neste 7 år som jeg lever under den offentlige «omsorgen» preger meg i de grader. Som mange andre under barnevernet får jeg ikke gått grunnskolen, på en vanlig måte med fullt pensum. & jeg ender opp som en fengsels dømt 16 åring, med en dom på 18 mnd. som er en av mange dommer jeg soner. Sier ikke at det ikke er mine egne & dumme valg jeg tok, men jeg tok dem med det sinne og verktøyer som min oppvekst hadde gitt meg.
 
Som barnevernet så pent sier, så er man jo ikke bedre enn det miljø man vokser opp i. HVIS de hadde grunn til å ta meg, så har de hatt 7 år på å rette opp i mine «skader». Det har de altså IKKE klart, og dette er så med tanke på den største «skaden» jeg slet med var som en stor del andre enebarn hos enslige foreldre.

Var sikkert litt bortskjemt eller vant til å kunne oppnå ting, ved masing eller plaging…
 
MEN på 7 år har BARNEVERNET og offentlig «omsorg» altså ikke oppnådd mer, enn at jeg ender opp som en overgriper (voldsmann/raner/rusbruker) i stedet for et offer som de ANGIVELIG fjernet meg som.

Samtidig er man jo også egentlig der blitt kneblet og fordømt, siden man jo er kriminell og ustyrlig betyder det man sier ingenting… HUSK at jeg er LANGTFRA den eneste med denne bakgrunnen, nedenfor er der litt info som underbygger min påstand om nettopp det.

Tre av ti innsatte i Norske fengsler var i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år. Kilde: SSB Publisert 2004 https://www.ssb.no/sosiale-forhold-...

Her kan dere se Molly McGrath Tierny fortelle det jeg er et levende bevis på, 11 minutter som ingen fornuftige mennesker kan krangle på... https://youtu.be/c15hy8dXSps?t=16s

Dette håper jeg kan få folk til å se at deres selvpåtatte rolle som hjelpere til barn, langt fra er akkurat det.

Og at de faktisk SKADER våres barn, samt utsetter andre for kriminalitet med deres dårlige arbeide som vi andre må lide for RESTEN AV VÅRES FORDØMTE «LIV»
 
Tusen hjertelig takk for du tok deg tid til å lese dette, det betyr mye for et offer etter offentlig omsorgssvikt og ikke bli behandlet som en kriminell ansvarsløs av samme samfunn som skulle «hjelpe» men endte opp med å fordømme.

Vi vet vi har tatt dumme valg, men vi vet også at vi ikke lærte bedre. Så vi tar ansvar, men ikke Barne”vernet”... HVORFOR IKKE???

Og ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å vite mer noen må gi de barna, som akkurat nå ødelegges av barnevernet uten å bli hørt en NØDVENDIG stemme.
 

Hva med de barna som ødelegges av sine foreldre da?

Anonymkode: 0a4a9...c47

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Askandmaybeitell skrev:

MEN på 7 år har BARNEVERNET og offentlig «omsorg» altså ikke oppnådd mer, enn at jeg ender opp som en overgriper (voldsmann/raner/rusbruker) i stedet for et offer som de ANGIVELIG fjernet meg som.

At du ender opp som overgriper? Er ikke dette valg du gjør selv da? Ta ansvar! 

Anonymkode: 7ecd2...2c1

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det mange som kan si det motsatte. :) Er ikke alle som blir plassert på institusjon som blir kriminelle av den grunn, skal litt mer til enn det. Og det er stor forskjell på et oppveksthjem av normal standard og de mer strengere for barn med atferdsvansker. Man kan jo og si at det ikke var barnevernet som gjorde deg til den du er men din mor.  

Anonymkode: cee39...9fd

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Askandmaybeitell   

Ja det har du rett i. Det er ingen som er perfekte og vi tar alle mange valg i livet vi angrer på. Dette må vi leve med. Spørsmåler da ofte hvordan man har det og hvordan man tar det :) . 

Vi har mange store etater i Norge, som politiet, brannvesen, sykehus. Når det er blitt foretatt feilvurderinger der så er de bedre til å beklage og innrømme for lav kompetanse. Det er sjeldent vi ser hos barnevernet. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

MEN på 7 år har BARNEVERNET og offentlig «omsorg» altså ikke oppnådd mer, enn at jeg ender opp som en overgriper (voldsmann/raner/rusbruker) i stedet for et offer som de ANGIVELIG fjernet meg som.

Du hadde selv valget om du ville bli rusavhengig og kriminell. Det er ikke barnevernets skyld. En må selv ta ansvaret for sitt eget liv og ikke alltid skylde på barndommen.

Hilsen en som hadde alkoholikere til foreldre og som ble seksuelt misbrukt av sin far
 

Anonymkode: 0a4a9...c47

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du ender opp som overgriper? Er ikke dette valg du gjør selv da? Ta ansvar! 

Anonymkode: 7ecd2...2c1

Men så reflekterer vi jo bare over dette, og tenker at offentlig omsorgs svikt må man bare ta ansvar for selv.
Mens omsorgs svikt i hjemmet, skal det offentlig ta ansvaret for. Og all skade som barn da har, bærer foreldrene skylden for.
Dette høres da veldig alternativt ut, eller selektiv ansvars fordeling kan man vel kalle det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Askandmaybeitell skrev:
MEN BARNEVERNET GJØR JO SÅ MYE BRA, AT DE STILLE OFRENE FÅR EN LIVSTIDSDOM!!!
 
Hei du som ser dette her, vit at jeg aldri har bedt om mye i mitt liv. Men jeg vil bede deg om en ting som vil betyde MYE for meg og mange andre vær så snill sett av ca. 3 minutter og les dette å tenk det igjennom etterpå, siden det faktisk dessverre er sånn vi som er tidligere barnevernsbarn må «leve» våre liv ferdig.
 
Barnevernet argumenterer ALLTID med at barnet var så skadet av oppvekst i egen familie FØR de kom inn i bildet, noe jeg mange ganger har sagt ikke stemmer nødvendigvis. Og jeg skal prøve å i hvert fall forklare hvorfor jeg mener dette, siden vi har Glassjenta friskt i minne som for ble idømt fengsel som 17 åring.
 
Selv er jeg født i Ålesund bodde på en liten øy, hvor alle kjenner alle til jeg var 9 år gammel. Min mamma var alene mamma med en STOR biologisk familie, som aldri har reagert merkbart på min mors omsorg av meg. (de har heller aldri ringt barnevernet) jeg var som enhver annen 9 åring, gikk på skolen og på fritiden likte å fiske å skyte med pil og bue sparke fotball osv. Var med mine mannlige rolle modeller, som så blev min bestefar og onkler. ( påstår ikke min mamma, var perfekt men husker henne som en god og kjærlig omsorgsperson)
Ergo kan jeg ikke ha lidd så stor omsorgssvikt den gang, men da mamma tar meg med til Danmark og ca 14 dager etter vi er kommer dit. Blir jeg akutt plassert av Børnevernet, nøyaktig det samme som barnevernet.

Og det er så en historie i seg selv, men kan si at de neste 7 år som jeg lever under den offentlige «omsorgen» preger meg i de grader. Som mange andre under barnevernet får jeg ikke gått grunnskolen, på en vanlig måte med fullt pensum. & jeg ender opp som en fengsels dømt 16 åring, med en dom på 18 mnd. som er en av mange dommer jeg soner. Sier ikke at det ikke er mine egne & dumme valg jeg tok, men jeg tok dem med det sinne og verktøyer som min oppvekst hadde gitt meg.
 
Som barnevernet så pent sier, så er man jo ikke bedre enn det miljø man vokser opp i. HVIS de hadde grunn til å ta meg, så har de hatt 7 år på å rette opp i mine «skader». Det har de altså IKKE klart, og dette er så med tanke på den største «skaden» jeg slet med var som en stor del andre enebarn hos enslige foreldre.

Var sikkert litt bortskjemt eller vant til å kunne oppnå ting, ved masing eller plaging…
 
MEN på 7 år har BARNEVERNET og offentlig «omsorg» altså ikke oppnådd mer, enn at jeg ender opp som en overgriper (voldsmann/raner/rusbruker) i stedet for et offer som de ANGIVELIG fjernet meg som.

Samtidig er man jo også egentlig der blitt kneblet og fordømt, siden man jo er kriminell og ustyrlig betyder det man sier ingenting… HUSK at jeg er LANGTFRA den eneste med denne bakgrunnen, nedenfor er der litt info som underbygger min påstand om nettopp det.

Tre av ti innsatte i Norske fengsler var i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år. Kilde: SSB Publisert 2004 https://www.ssb.no/sosiale-forhold-...

Her kan dere se Molly McGrath Tierny fortelle det jeg er et levende bevis på, 11 minutter som ingen fornuftige mennesker kan krangle på... https://youtu.be/c15hy8dXSps?t=16s

Dette håper jeg kan få folk til å se at deres selvpåtatte rolle som hjelpere til barn, langt fra er akkurat det.

Og at de faktisk SKADER våres barn, samt utsetter andre for kriminalitet med deres dårlige arbeide som vi andre må lide for RESTEN AV VÅRES FORDØMTE «LIV»
 
Tusen hjertelig takk for du tok deg tid til å lese dette, det betyr mye for et offer etter offentlig omsorgssvikt og ikke bli behandlet som en kriminell ansvarsløs av samme samfunn som skulle «hjelpe» men endte opp med å fordømme.

Vi vet vi har tatt dumme valg, men vi vet også at vi ikke lærte bedre. Så vi tar ansvar, men ikke Barne”vernet”... HVORFOR IKKE???

Og ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å vite mer noen må gi de barna, som akkurat nå ødelegges av barnevernet uten å bli hørt en NØDVENDIG stemme.
 

Rapportert :spekulasjoner og ryktespredning.

Anonymkode: 28311...f27

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man når en viss alder kan man ikke kan gi foreldrene eller oppveksten skylden for at man er den man er og tar de valgene man tar. På et punkt må man ta ansvar for seg selv og sitt eget liv og veien videre. :) 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

MEN på 7 år har BARNEVERNET og offentlig «omsorg» altså ikke oppnådd mer, enn at jeg ender opp som en overgriper (voldsmann/raner/rusbruker) i stedet for et offer som de ANGIVELIG fjernet meg som.

Du hadde selv valget om du ville bli rusavhengig og kriminell. Det er ikke barnevernets skyld. En må selv ta ansvaret for sitt eget liv og ikke alltid skylde på barndommen.

Hilsen en som hadde alkoholikere til foreldre og som ble seksuelt misbrukt av sin far
 

Anonymkode: 0a4a9...c47

Det er veldig trist å høre at du er vokst opp under slike forhold, og da tipper jeg på at du enten jobber med barn for å redde deg selv gjennom alle andre barn.
Eller så er du så emosjonelt påvirket at du ikke ser mulige nyanser, men dette er ikke ment som kritikk.
Bare husk at barnevernet så ville si at da er sjansen for at du selv ender opp som en overgriper, svært stor grunnet massiv omsorgs svikt og overgrep.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, FrøkenMånestråle skrev:

Når man når en viss alder kan man ikke kan gi foreldrene eller oppveksten skylden for at man er den man er og tar de valgene man tar. På et punkt må man ta ansvar for seg selv og sitt eget liv og veien videre. :) 

Det skriver jeg vel også at jeg tar ansvaret for mine valg, men poengterer også at man tar valgene med de verktøyene man har med i ryggsekken ikke sant.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Askandmaybeitell skrev:

Det skriver jeg vel også at jeg tar ansvaret for mine valg, men poengterer også at man tar valgene med de verktøyene man har med i ryggsekken ikke sant.

Du skriver det ja...men mener du det? Og du vet jo strengt tatt ikke hvordan livet ditt hadde blitt hvis ikke barnevernet hadde blitt innblandet. Det kunne jo blitt verre og? Det vil vi aldri få vite.

Kjenner flere som har fått muligheter til et bedre liv gjennom barnevernet, er ikke alltid de har tatt mulighetene de har fått men de har iallfall fått de. Uansett, så må vi ha et barnevern.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Du skriver det ja...men mener du det? Og du vet jo strengt tatt ikke hvordan livet ditt hadde blitt hvis ikke barnevernet hadde blitt innblandet. Det kunne jo blitt verre og? Det vil vi aldri få vite.

Kjenner flere som har fått muligheter til et bedre liv gjennom barnevernet, er ikke alltid de har tatt mulighetene de har fått men de har iallfall fått de. Uansett, så må vi ha et barnevern.

Ja, vi må ha en form for et barnevern. Men det systemet som er nå er ikke godt nok. Det vil alltids gjøres feil, men slik vi har det nå fungerer det ikke. Jeg har ikke det fulle og hele svaret for hvordan barnevern skal være, men jeg har noen tanker rundt det. Et enkelt grep er å høre på barna. I dag ignorerer barnevernet  den lovfestede retten barna har til å bli hørt når de er 7 år. Et annet grep er å sørge for en fastlønningsordning for sakkyndige psykologer. Da slipper vi at de sakkyndige psykologene tar oppdrag for barnevernet og sier seg enig med dem automatisk. Dette lider mange barn under. Hadde man gjort de to enkle grepene ville mye vært løst. 

Endret av slagelse
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Du skriver det ja...men mener du det? Og du vet jo strengt tatt ikke hvordan livet ditt hadde blitt hvis ikke barnevernet hadde blitt innblandet. Det kunne jo blitt verre og? Det vil vi aldri få vite.

Kjenner flere som har fått muligheter til et bedre liv gjennom barnevernet, er ikke alltid de har tatt mulighetene de har fått men de har iallfall fått de. Uansett, så må vi ha et barnevern.

Tenker at min historie som deles av et søsken som er 11 år yngre enn meg, der bodde sammen med våres mor i nesten et årti før hun omkom i en ulykke beviser dette. Ettersom denne ble adopteret av biologisk familie, og endte opp i HELT motsatte ende av samfunnet.
Tenker jeg at det er et stort bevis for det som adskillige undersøkelser tilsier, men barnevernet ikke bruker.
At biologisk familie er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, slagelse skrev:

Ja, vi må ha en form for et barnevern. Men det systemet som er nå er ikke godt nok. Det vil alltids gjøres feil, men slik vi har det nå fungerer det ikke. Jeg har ikke det fulle og hele svaret for hvordan barnevern skal være, men jeg har noen tanker rundt det. Et enkelt grep er å høre på barna. I dag ignorerer barnevernet  den lovfestede retten barna har til å bli hørt når de er 7 år. Et annet grep er å sørge for en fastlønningsordning for sakkyndige psykologer. Da slipper vi at de sakkyndige psykologene tar oppdrag for barnevernet og sier enig med dem automatisk. Dette lider mange barn under. Hadde man gjort de to enkle grepene ville mye vært løst. 

Er forsåvidt enig med deg. :) Men barn er lette å manipulere og har en enorm lojalitet til sine foreldre. Derfor synes jeg det er blir vanskelig når barn skal uttale seg enten de er 7 eller 14. Et barn vil som regel alltid velge sine foreldre. Derfor vil jeg heller legge mer vekt på hva helsesøster, lege, barnehage, skole, venner og familie osv kommer med av uttalelser. Men selvfølgelig skal man alltid høre barnets mening.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 minutter siden, Askandmaybeitell skrev:

Tenker at min historie som deles av et søsken som er 11 år yngre enn meg, der bodde sammen med våres mor i nesten et årti før hun omkom i en ulykke beviser dette. Ettersom denne ble adopteret av biologisk familie, og endte opp i HELT motsatte ende av samfunnet.
Tenker jeg at det er et stort bevis for det som adskillige undersøkelser tilsier, men barnevernet ikke bruker.
At biologisk familie er best.

Som sagt så kan man jo aldri får vite om det hadde blitt annerledes i din situasjon. Men er enig i at så langt det er mulig så er biologisk familie eller noen i nærmiljøet det beste for et barn som blir tatt ut av hjemmet. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, FrøkenMånestråle skrev:

Er forsåvidt enig med deg. :) Men barn er lette å manipulere og har en enorm lojalitet til sine foreldre. Derfor synes jeg det er blir vanskelig når barn skal uttale seg enten de er 7 eller 14. Et barn vil som regel alltid velge sine foreldre. Derfor vil jeg heller legge mer vekt på hva helsesøster, lege, barnehage, skole, venner og familie osv kommer med av uttalelser. Men selvfølgelig skal man alltid høre barnets mening.

Du har rett i at barn er lette å manipulere. Det spørs hvor oppegående de er. Og man skal aldri ignorere det om barna sier fra hvordan de har det hjemme. Jeg er dog ikke enig i at man skal legge mer vekt på hva folk utenfor sier. Det er barna som lever oppe i situasjonene. Barnevernet er gode til å putte ord i munnen på barna og få dem til å si hva de vil at de skal si. Desverre.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, slagelse skrev:

Du har rett i at barn er lette å manipulere. Det spørs hvor oppegående de er. Og man skal aldri ignorere det om barna sier fra hvordan de har det hjemme. Jeg er dog ikke enig i at man skal legge mer vekt på hva folk utenfor sier. Det er barna som lever oppe i situasjonene. Barnevernet er gode til å putte ord i munnen på barna og få dem til å si hva de vil at de skal si. Desverre.

 

 

Noen i barnevernet er kanskje mer ivrige i jobben enn andre, men at de putter ord i munnen på barna er ikke noe som skjer i det daglige. Og som regel når barna blir tatt ut av hjemmet så er det etter en haug med tiltak for å hjelpe familien og barnet. Ytterst sjelden at et barn bare blir tatt øyeblikkelig ut av hjemmet uten at det er pga. vold eller fyll. Det er faktisk så graverende at politiet må nesten se at et barn blir slått for å kunne fjerne barnet fra foreldrene. Det er ikke så lett som mange sier og tror at det bare er å ta et barn ut av hjemmet, sånn fungerer det faktisk ikke. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for øvrig større sjanse for at foreldrene manipulerer barna enn barnevernet.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...