Noen som har gått for samlivsbrudd pga "den andre" her?

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i landet bor dere?

Anonymkode: 8addf...06b

Han bor i bygda bitte liten sted jeg bor i storbyen. Jeg heldigvis har en normalt mann som forstå at jeg elsker ikke han lenge. Hun brukte barn for å beholde han , der han var svak og klarte ingen motstand ... hun er veldig emosjonelt ustabil

Anonymkode: 2ef53...f0b

[AnonymBruker]

Ja, men

1) jeg hadde gått fra han uansett etterhvert (men sannsynligvis hadde jeg kanskje holdt ut noen måneder til), og
2) karma fordi nå kommer jeg etter all sannsynlighet til å bli dumpet selv snart.

Anonymkode: f1647...986

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra mannen min til fordel for en annen. Det har gått veldig bra for oss, vi er fremdeles sammen nå, 15 år etter.

Det var selvsagt ikke problemfritt og det var mange som mente mye, det får man tåle.

Det verste synes jeg var å ha delt omsorg for barna. Det føltes som å miste en stor del av oppveksten deres. Jeg har grått mange tårer pga det jeg påførte dem som en konsekvens av bruddet.  Pga det vet jeg ærlig talt ikke om jeg ville gjort det igjen.

Med tanke på valg av partner derimot, så har det vært bortimot perfekt.

Anonymkode: 48823...708

Samme her, levde i et forhold som ikke var sunt, og tok steget ut sakte, men sikkert. Møtte min nårværende mann på vei ut, og selv om det var vondt å ha delt omsorg for barna, er jeg inderlig glad jeg valgte å gå og for at jeg har møtt min nåværende mann. 

Anonymkode: 1f727...e2f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han bor i bygda bitte liten sted jeg bor i storbyen. Jeg heldigvis har en normalt mann som forstå at jeg elsker ikke han lenge. Hun brukte barn for å beholde han , der han var svak og klarte ingen motstand ... hun er veldig emosjonelt ustabil

Anonymkode: 2ef53...f0b

Sier han.

Anonymkode: b869a...544

[CamillaCollett]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra første samboeren min til fordel for en annen, men vi hadde ikke barn da. Det gikk helt fint, har ikke angret. Var glad i førstemann, men han var ikke det helt store. Da jeg traff han andre på jobb, visste jeg med en gang at han var den riktige, selv om det tok noen år før det ble oss Det er som med alle man møter, enten går det eller så går det ikke. Det har INGENTING med om man er i forhold fra før eller ei. 

Anonymkode: bbf44...408

Jeg ble nysgjerrig. Hvis du ikke har noe i mot å dele, hvorfor tok det noen år før det ble dere?

10 timer siden, New Girl skrev:

Jeg gikk ikke fra eksen bare på grunn av en annen, men det å møte en ny og forelske meg i han ga meg det sparket jeg trenger for å avslutte et håpløst forhold. Jeg hadde ikke et seksuelt forhold til den nye før jeg avsluttet forholdet, men lot meg selv forelske meg i en annen. 

Dette her tror jeg er veldig vanlig. Når man er i et dårlig forhold kan man jo bli nærmest følelseslammet til slutt, det er ikke alltid man har handlekraft nok til å gå. Men det får man når man ser at det finnes andre fantastiske mennesker der ute og at man har muligheten til å få et bedre liv.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier han.

Anonymkode: b869a...544

Sier jeg , har vært vitne til samtaler dessverre... 

Anonymkode: 2ef53...f0b

[AnonymBruker]

Jeg ble forelsket i en annen mann mens jeg var sammen med min ekssamboer, som jeg har to barn sammen med. Den gangen valgte jeg å bli. Tanken på å bryte opp familien og hjemmet til barna mine, og være med dem bare halvparten av tiden, gjorde for vondt. Jeg klarte ikke å gjøre noe slikt, gjøre barna mine lei seg og utrygge for å selv leve ut en forelskelse. Det føltes ikke riktig.

Noen år senere ble det likevel slutt med min ekssamboer, uten andre personer involvert i bruddet. På én måte kan man tenke at jeg burde ha gått før, da jeg hadde den andre mannen som ventet på meg, men jeg er glad bruddet skjedde på den måten det gjorde. Bruddet handlet kun om det dårlige forholdet mellom min samboer og meg, ikke om nye forelskelser. Det gjør det lettere å forsvare det valget både overfor barna og meg selv i ettertid. Vi prøvde oppriktig å få ting til å fungere mellom oss, og bruddet var udramatisk og rolig. Ingen nye partnere inne i bildet med en gang eller en mamma som var kjempeoppslukt av sin nye flamme, men 100% fokus på ungene. 

Nå har jeg en ny kjæreste, men han kom inn i bildet to år etter bruddet.

Anonymkode: 7d1ef...098

[AnonymBruker]

Lurer på det samme! Er vel egentlig på vei ut av ekteskap, gått gjennom flere mnd med familievernkontor og samtaler osv osv. vil gjerne velge det jeg bør (ekteskap), men klarer ikke helt tro på at ting skal bli bra. Samtidig er det noe som holder meg igjen fra å gå. Må være sikker på hva det er før jeg klarer gå ordentlig! Det er ungene såklart, men også veldig glad i mannen min. Selv om ikke romantisk glad i. Klarer ikke slutte møte den andre heller. Blir sprø! 

Anonymkode: d05c7...696

[AnonymBruker]

På 28.3.2017 den 20.23, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderte det, og valgte å ikke gjøre det. Gjett om jeg er glad for det i dag! Problemet er jo at det blir klin umulig å virkelig bli kjent med "den nye" i den vanlige, grå hverdagen, å vite om man vil trives sammen når forelskelsen har gitt seg. For hverdagen kommer man ikke unna!

Anonymkode: b869a...544

Jeg gikk men angrer på måten det ble gjort på. Det beste er å gjøre det slutt så ryddig som mulig fordi det gir forholdet til den nye en best mulig start. Og jo man kan få det mye bedre i et nytt forhold hvis man har hatt det vondt i et tidligere, ikke alle mennesker er bra for hverandre!

Anonymkode: b589c...83c

[AnonymBruker]

Jammen herregud da folkens , ikke sitt i deres egen elendighet har man de jævlig så dra . Faen heller man lever bare engang .. 

Anonymkode: 54eaa...a6a