Er det vanlig / bør en 7 åring vite hva oralsex er?

[AnonymBruker]

Eh, jo.. Gjennomsnittlig alder for menarche (første mensen) har falt jevnt og trutt de siste 100 år, fra ca 15 år til ned mot 12 i dag. Alderen en først får bryst og kjønnshår har enda brattere utvikling. Andelen som veldig tidlig kommer i puberteten, før 8 for jenter og 9 for gutter, har det vært rimelig mye snakk om i det siste, men kanskje bare de som har barn i den alderen har fått det med seg?

Anonymkode: 3d6fc...025

[AnonymBruker]

Har du fått snakket mer med datteren din, TS?

Anonymkode: 590c1...af8

[Huldra-78]

8 timer siden, brownbrown skrev:

barna kommer ikke tidligere i puberteten fordi vi er i nyere tider

Nei, men barn kommer tidligere i puberteten fordi de ofte veier mer og har mer fett på kroppen, enn hva som var vanlig før.
 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blekkspruten, og å gå inn på NRK.no og se filmen "Trøbbel" 

Ser du har ringt incesttelefonen - vel og bra, men det er BUFDIR som driver, og med all respekt og melde - de er ikke politiet. Jeg vil på det sterkeste råde deg å ringe politiet. Minner og opplevelser kan fort bli forstyrret dersom de "tukles" med over tid og politiet har egne spesialister som jobber med slike ting, blandt annet på barnehusene rundt om kring. 

Du leverer ikke en anmeldelse - men du drøfter saken, og deretter vurderer de om dere skal inviteres til det barnehuset dere sokner til. Et dommeravhør er en samtale med ikkeuniformert personell, som har spesiell utdanning i det å snakke med barn. Det er en god opplevelse for alle parter, er min erfaring. Først da vurderer politiet om DE skal anmelde saken... 

Ta kontakt med de! 

Hilsen barnevernspedagogen... 

Anonymkode: c7f5a...929

Jeg vil anbefale Statens barnehus. De er kjempeflinke, og kjempeprofesjonelle. Vi har fått veldig god hjelp av dem bare gjennom telefonsamtaler med rådgiver der, helt privat sak.

https://www.statensbarnehus.no/

Anonymkode: 99b85...32a

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg tenker på dere, TS, håper alt er bra <3 

Anonymkode: e17b4...a39

[AnonymBruker]

På ‎27‎.‎03‎.‎2017 den 22.39, McLaren skrev:

Uff, det er det jeg er redd for. Lurer på om jeg skal ringe fastlegen å spørre i morgen. Men en del av meg håper jo at dette kunne vært fantasi

 

Kontakt legen og bup. Det blir feil hvis du begynner å spørre henne ut, på den måten kan du plante tanker i hodet hennes.

Anonymkode: 1e9d0...7f4

[AnonymBruker]

På 30.3.2017 den 7.39, Huldra-78 skrev:

Nei, men barn kommer tidligere i puberteten fordi de ofte veier mer og har mer fett på kroppen, enn hva som var vanlig før.
 

Og maten vi spiser har hormonfremkallende midler.

Anonymkode: e83dc...f10

[AnonymBruker]

Tenker på deg TS. Håper dere finner ut av dette! Har grått når jeg har lest denne tråden. Føler virkelig med deg. Dette må være helt jævlig.

Anonymkode: e83dc...f10

[AnonymBruker]

Oi, dette hørtes ikke bra ut. Håper virkelig jenta får hjelp, dette er ikke sunne, normale tanker for ei lita jente.

Anonymkode: 8c34b...5b9

[AnonymBruker]

Barn er utforskende og de år meg seg mye av det de ikke burde få med seg. Eldre barn på skolen feks kan ha snakket om det. Barn er veldig utforskende når det kommer til seksualitet og det er noe de er nyskjerrig på. Så det kan rett og slett være det. Jeg syntes likevel du bør ta en tlf til fastlegen å forhøre deg litt om dette er noe som bør undersøkes litt nærmere. Jeg viste mye som seksualitet tidelig pp barneskolen, husker vi lo og fniste. Lekte også doktor med nabogutten når jeg var 5-6 år og vi tok og så på underlivet til hverandre. Som sagt, seksualitet er spennende for barn og noe de veldig ofte begynner utforske allerede i 6-7 års alder. Ikke ta sorgene på forskudd, men snakk med fastlege om hvordan du best mulig kan håndtere situasjonen og hva du evt bør gjøre videre. Veldig fint at du tar opp transer med din datter også, det er så viktig med åpenhet rundt det, fortsett med sånne samtaler.

Anonymkode: 0277c...30b

[Gjest Elseby13]

Tviler på om ts kommer med en oppdatering hvis det viser seg at mistanken stemmen. Det sjokket er for stort til at man går inn på kg.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Elseby13 skrev:

Tviler på om ts kommer med en oppdatering hvis det viser seg at mistanken stemmen. Det sjokket er for stort til at man går inn på kg.

Ja, men kan også være godt å få det ut. Skrive det. Ikke sikkert hun vil fortelle dette til noen nære med det første, og det er mye å holde det inne. 

Håper virkelig at alt er bra med datteren  

Anonymkode: 590c1...af8

[AnonymBruker]

På 28.3.2017 den 16.16, AnonymBruker skrev:

Jeg studerer barnevern, og vi har hatt mange forelesninger om seksuelle overgrep. Det er blant annet en bok som heter 'Jeg sa ikke kom inn' som vi fikk anbefalt, i tillegg til en bok som heter 'Si det til noen'. Den siste boken er skrevet av Margrete, som hadde et foredrag for oss for en stund tilbake, hvor hun fortalte mye om dette teamet. Blant annet fortalte hun at man må se på hvordan barnet uttrykker seg når han/hun forteller om slike ting, dvs. at om barnet ler og fniser kan man som regel utelukke at det har skjedd noe ille. Dersom barnet er bekymret/fortvilet når han/hun tar det opp burde man se på det som et varseltegn. Kjempebra at du ringte, og jeg anbefaler 'si det til noen' på det sterkeste! Mye nyttig informasjon! 

Anonymkode: d3b64...4e1

Herregud. Jeg tror og håper du har misforstått Margrete Wiede Aasland. Barnets nonverbale atferd påvirker hvordan vi vurderer barnets troverdighet, men barns nonverbale atferd har ingenting med pålitelighet å gjøre. Det er ikke usannsynlig at et barn utsatt for et traume som seksuelle overgrep, har et avvikende affektivt uttrykk. Det er heller ikke usannsynlig at å le når man forteller om noe vanskelig, er en måte å mestre det på. 

Anonymkode: 30ffa...223

[Gjest Trygdekontoret]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn er utforskende og de år meg seg mye av det de ikke burde få med seg. Eldre barn på skolen feks kan ha snakket om det. Barn er veldig utforskende når det kommer til seksualitet og det er noe de er nyskjerrig på. Så det kan rett og slett være det. Jeg syntes likevel du bør ta en tlf til fastlegen å forhøre deg litt om dette er noe som bør undersøkes litt nærmere. Jeg viste mye som seksualitet tidelig pp barneskolen, husker vi lo og fniste. Lekte også doktor med nabogutten når jeg var 5-6 år og vi tok og så på underlivet til hverandre. Som sagt, seksualitet er spennende for barn og noe de veldig ofte begynner utforske allerede i 6-7 års alder. Ikke ta sorgene på forskudd, men snakk med fastlege om hvordan du best mulig kan håndtere situasjonen og hva du evt bør gjøre videre. Veldig fint at du tar opp transer med din datter også, det er så viktig med åpenhet rundt det, fortsett med sånne samtaler.

Anonymkode: 0277c...30b

Ja, og jeg lekte bare med gutter - hvorav han ene nærmest i sjokk viste meg at han hadde oppdaget hva som var under forhuden sin(han var overbevist om at dette liknet på en rar jordklode), den andre guttevennen min sa man kunne få baby i magen av å kysse på armen.

Ingen av oss gikk hjem og sjekket foreldrenes reaksjoner på å fortelle om en voksen mann som puttet tissen i munnen, at vi ikke likte det - og at tissen til voksne går inn i "magen". Sistnevnte sier gjerne noe også om størrelsesforholdet for enkelte barn som faktisk er utsatt - de beskriver en voksens manns underliv, ikke et barns.

Du sammenlikner to vesentlig forskjellige ting her.

Ja, barn utvikler tidlig egen seksualitet. Det har ingen sammenheng med voksne, oralsex, stadig vondt i underlivet og eventuelle rare blåmerker og andre tegn. 

Barn utforsker sin egen seksualitet, de blander ikke inn voksne i tankeeksperimentene sine sånn uten videre helt tilfeldig. 

Her har jo enten en voksen fortalt noe som går langt over streken og faktisk er et overtramp i seg selv, eller så har noe ordentlig kritisk skjedd.

Jeg blir litt overrasket over hvor lav kompetanse det er på overgrep og tegn blant folk altså. Ikke at noe alltid har en sammenheng, men at dere blander kortene såpass må jeg si er overraskende.

[AnonymBruker]

På 31. mars 2017 den 20.21, Trygdekontoret skrev:

Ja, og jeg lekte bare med gutter - hvorav han ene nærmest i sjokk viste meg at han hadde oppdaget hva som var under forhuden sin(han var overbevist om at dette liknet på en rar jordklode), den andre guttevennen min sa man kunne få baby i magen av å kysse på armen.

Ingen av oss gikk hjem og sjekket foreldrenes reaksjoner på å fortelle om en voksen mann som puttet tissen i munnen, at vi ikke likte det - og at tissen til voksne går inn i "magen". Sistnevnte sier gjerne noe også om størrelsesforholdet for enkelte barn som faktisk er utsatt - de beskriver en voksens manns underliv, ikke et barns.

Du sammenlikner to vesentlig forskjellige ting her.

Ja, barn utvikler tidlig egen seksualitet. Det har ingen sammenheng med voksne, oralsex, stadig vondt i underlivet og eventuelle rare blåmerker og andre tegn. 

Barn utforsker sin egen seksualitet, de blander ikke inn voksne i tankeeksperimentene sine sånn uten videre helt tilfeldig. 

Her har jo enten en voksen fortalt noe som går langt over streken og faktisk er et overtramp i seg selv, eller så har noe ordentlig kritisk skjedd.

Jeg blir litt overrasket over hvor lav kompetanse det er på overgrep og tegn blant folk altså. Ikke at noe alltid har en sammenheng, men at dere blander kortene såpass må jeg si er overraskende.

Word!

Anonymkode: 11662...5cb

[AnonymBruker]

Jeg visste hvordan sex foregikk da jeg var seks år. Så det at hun spurte om mannen tok tissen og putta den oppi her, og tok seg til underlivet, det ville jeg også visst da jeg var barn. Å ta tissen i munnen visste jeg ikke om, men jeg lurte også på sånne ting. Jeg var så forskrekket over at de puttet guttetissen inn i jentetissen, og da var en naturlig tanke hvor ellers putter de den inn? Og da var det jo munnen da, eller ørene. Som hun sa, så fikk hun bare en tanke. 

Selv om disse tankene dukket opp av seg selv så synes jeg de var utrolig skremmende og ubehagelige. At voksne kunne være så veldig ekle å drive å tisse i munnen til hverandre liksom! For min del var det barnslig naivitet som gjorde at det var så skremmende og ekkelt, ikke fordi noen noensinne hadde gjort noe mot meg. 

Jeg pleide også å kle av barbiene når jeg var alene og så la jeg dem oppå hverandre, og så kriblet det veldig et eller annet sted (som jeg nå i ettertid vet at var i underlivet). Jeg pleide å bli litt skamfull og flau, men det var også spennende. Barn har en seksualitet, fra de er helt små. Voksne skal ikke blande seg i denne, og seksualitet mellom barn og voksne er ulovlig, galt og skadelig. Men det å prøve å gripe inn i barns private seksualitet, stoppe den, eller si at "sånn skal man bare tenke/gjøre når man er voksen" kan også være skadelig, det skaper skam og får seksualitet til å virke som noe skremmende og galt. Flere burde lære om at seksualitet er noe som man blir opptatt av på veldig ulike tidspunkt i løpet av livet, noen opplever det først som voksne, andre som ungdom og med puberteten, mens for andre igjen allerede som små barn. De oppdager f.eks at det er deilig å gni seg opp etter møbler og lignende. 

Det er veldig bra at datteren din føler at hun kan snakke med deg om dette, og siden du er bekymret er det bra du følger det opp. Men det MÅ ikke være noe galt her, og jeg ville vært varsom med å gi henne inntrykk av at sex er skremmende, og ekkelt, og ulovlig, selv om hun er 7 år. Å vite hva det er, betyr ikke at hun kommer til å ha det. 

Anonymkode: 8370f...6d1

[Renate79]

Kjære deg TS, en stor varm klem. Det er en tøff situasjon du står oppe i nå, men det er utrolig flott å høre både om tilliten datteren din viser deg og ved at du tar henne på alvor. <3 Hun sender signaler som absolutt skal tas på alvor! Vi krysser alle fingrene for at det skal være grunnløse bekymringer, men dette er signaler som man etter min forståelse ikke har lov til å ikke følge opp. 

Du har fått mange gode råd både om bøker og om å kontakte Statens Barnehus. Barnehusene er profesjonelle og dyktige på det å samtale med barn som har opplevd vold og overgrep, barn (og voksne) blir veldig godt ivaretatt der. 

Masse lykke til i prosessen videre og takk for at du tar henne på alvor! 

Hilsen barnevernspedagog på krisesenter 

 

ps: boktips https://www.tanum.no/_fagboker/pedagogikk/jeg-er-meg!-min-meg-margrete-wiede-aasland-9788276347845

[AnonymBruker]

Du må anmelde barnefaren. Ikke fordi han nødvendigvis har gjort noe, men da får du satt i gang full etterforskning, slik at man kan komme til bunns i saken. Dette er ikke normalt av en 7-åring, og her må du finne ut om noe har skjedd. Og det raskt.

Anonymkode: 74fd9...b99

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må anmelde barnefaren. Ikke fordi han nødvendigvis har gjort noe, men da får du satt i gang full etterforskning, slik at man kan komme til bunns i saken. Dette er ikke normalt av en 7-åring, og her må du finne ut om noe har skjedd. Og det raskt.

Anonymkode: 74fd9...b99

En vilkårlig anmeldelse vil bare skape problemer for alle parter. Er du fullstendig gal?

Det som er viktig, er å få bragt på det rene om noe er skjedd eller ikke. Det er svært vanskelig å snakke med barn om slikt, fordi man uforvarende kan plante tanker hos barnet, som siden kan komme tilbake som bekreftende påstander. Derfor bør barnet snakke med fagfolk. Det er kommet mange gode råd her. Man kan også begynne hos fastlege, som kan henvise til rette instanser. Det spiller ingen rolle om det ikke er mulig for legen å gjøre kliniske funn. Det viktige er å få hjelp til å komme i kontakt med de riktige faginstansene.

Anonymkode: 45d5b...d3e

[McLaren]

Jeg har forsøkt å kontakte Statens barnehus, men ble avvist da det var fredag ettermiddag. Jeg har derfor fulgt rådet til incest telefonen og forsøkt å snakke med henne om temaet igjen, hun mener bestemt at dette ikke har skjedd med henne, men tanker hun fikk når vi snakket om dette. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg har slitt endel de siste dagene/ ukene. Er redd jeg er fryktelig paranoid. Hun sover i sengen min nå, ikke fordi jeg tror det skjer noe hjemme men fordi jeg har behov for å ha henne nær.  

Hun skal reise bort i påsken og jeg kjenner jeg gruer meg skikkelig til det. Hun sier jo at det ikke stemmer igjen og igjen.

Jeg har observert henne nært de siste dagene, og det virker ikke som om det er noe "plager" henne. Til dere som er barnevernspedagoger; kan det være minner som hun oppfatter som tanker? Gjør jeg feil i å ikke involvere barnefar i mine mistanker?