AnonymBruker

hvordan skal jeg prøve meg på lappen for 4. gang?

17 innlegg i emnet

Har tidligere hatt oppkjøring tre ganger, og til tross for 100+ kjøretimer og over 70.000 kroner brukt hos kjørelærer så får jeg ikke til å bestå. Problemet mitt er ikke det at jeg ikke får til å kjøre bil, men at jeg ikke får til å prestere under oppkjøring. Prøvde å ta lappen da jeg bodde i hjembyen mi, men nå har jeg derimot flyttet til Oslo hvor jeg hverken har tid eller mulighet til å øvelseskjøre. Sist jeg kjørte bil var under siste oppkjøring for snart et år siden, så er nok blitt veldig rusten på teknikken siden da. Har prøvd å glemme hele greia mens jeg har studert, fordi jeg får helt vondt i magen av å tenke på at jeg har brukt så mye tid og penger og enda ikke har lappen. De to siste oppkjøringene mine hadde jeg veldig mye angst, noe som jeg tror er grunnen til at jeg kjørte så dårlig. Angsten er hovedsakelig knyttet til at jeg er flau over å ha brukt så mye ressurser på å lære meg å kjøre bil, men likevel ikke er god nok, og press fra familie og venner som synes det er helt utrolig rart at jeg ikke har lappen enda. 

Så nå må jeg jo prøve å ta lappen igjen til sommeren. Ettersom jeg allerede har brukt en helt utrolig massiv sum på kjøretimer, har jeg ikke lyst å bruke så veldig mye mer. Det jeg lurer på er om det er lurest å øvelseskjøre jevnt over hele sommerferien med familie og kjørelærer når jeg drar til hjembyen min, og så ta oppkjøring i august der jeg kommer fra (stor by med masse trafikk), eller om jeg bør ta en intensiv uke med en ny kjørelærer her på østlandet, og heller ta oppkjøring på et "lettere" sted som feks. drøbak/lillestrøm/drammen? Grunnen til at jeg tenker at jeg kanskje bør ta den i en annen by er fordi mye av nervøsiteten jeg opplever er knyttet til at jeg har så mange negative følelser knyttet til det å kjøre rundt i hjembyen min og ved det lokale vegvesenet, og jeg blir stressa bare av å bare kjøre forbi lokalet. Er på det punktet at jeg snart tenker på å gi opp og aldri ta lappen hvis jeg ikke består neste gang. Noen tips?

Og hvis noen skulle lure så er kjørelæreren min fantastisk flink, og alle jeg kjenner som har hatt han som lærer har bestått på første forsøk. Bortsett fra meg da. 

 

Anonymkode: 39255...2e6

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på er om det er lurest å øvelseskjøre jevnt over hele sommerferien med familie og kjørelærer når jeg drar til hjembyen min, og så ta oppkjøring i august der jeg kommer fra (stor by med masse trafikk), eller om jeg bør ta en intensiv uke med en ny kjørelærer her på østlandet, og heller ta oppkjøring på et "lettere" sted som feks.

jeg bør ta en intensiv uke med en ny kjørelærer her på østlandet, og så ta oppkjøring i august der jeg kommer fra (stor by med masse trafikk)

Det jeg lurer på er om det er lurest å øvelseskjøre jevnt over hele sommerferien med familie og kjørelærer når jeg drar til hjembyen min, og heller ta oppkjøring på et "lettere" sted som feks.

 

 

---

 

Gjør det på denne måten.

Anonymkode: 8f3c3...9c4

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alternativ 1 er definitivt det beste valget. Nå har du allerede en del erfaring med å kjøre i hjembyen og kjenner byen godt. Bruk dine foreldre og kjør MYE fra nå og fram til førerprøven. Hvis du har kjørt mye blir handlingene automatisert, og det blir lettere å kjøre riktig selv om du har angst. Ta noen kjøretimer også, for å få tips til hva du skal øve på. 

Ikke begynn fra starten av på et annet sted. Selv om du har dårlige minner fra hjembyen, er det her du har best forutsetning for å lykkes. Å kjøre der hvor du ikke er kjent kan gi mere angst. Husk at det er ingen andre enn du som bryr seg nevneverdig om du består eller ei. Hvis du synes det er flaut, ikke si til noen at du skal ha oppkjøring. 

Lykke til! Hilsen en som jobber i bransjen 😊

Anonymkode: c61e2...fd7

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er litt smått uenig med AB over her, dersom angsten din for hjembyen og vegvesenet der er så sterk som du sier. Jeg har tilfeller med meg selv som kan sammenlignes (ikke oppkjøring da), stedet og inntrykkene de gir kan ha veldig mye å si. Så det kommer an på hvor mye du føler på nervøsiteten, og er du 99% sikker på at de følelsene kommer på neste oppkjøring i hjembyen, så bytt by. MEN, da må du gjøre deg kjent med det nye oppkjøringsområdet, f.eks med noen kjøretimer som du sier.

Anonymkode: 2e4ff...e61

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Kombiner litt av begge alternativene - øvelseskjør gjerne jevnt med familien din over sommeren, ta noen timer på Østlandet (helst et par i området du har tenkt til å kjøre opp i, tett opp mot oppkjøringen), og ta oppkjøringen på et lettere sted. Kjørte selv opp i Drøbak og synes det var veldig greit å kjøre i det området, hadde nok vært mer stressa i Oslo.

PS - jeg sliter generelt med angst og hadde det helt grusomt under oppkjøring. Strøk på første forsøk, klarte ikke å hverken å puste eller tenke ordentlig, kjørte dermed veldig dårlig.. Neste gang gikk det bedre, med pratsom sensor og jeg la litt mindre press på meg selv (var ganske sikker på at jeg kom til å stryke på forhånd, hehe). Men for meg var det til hjelp å fortelle kort at jeg var (over gjennomsnittet) nervøs, fokusere delvis på pusteøvelser underveis, og sensor var flink til å roe meg litt ned. Bare et tips, i tilfelle du er som meg, som egentlig vil prøve å fremstå som rolig og selvsikker; for meg funket det dårlig i alle fall. :) 

Endret av Gaea
1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Anbefaler at du prøver å spise litt rett før du skal kjøre opp, nervøsiteten blir mindre hvis man har blodsukkeret oppe. Det er i hvert fall min erfaring etter at jeg endelig stod på 3. oppkjøring.

Anonymkode: 8da7d...94f

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Fått kjørt noe mere, eller er lappen i boks?

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå stikker jeg sikkert hånden i et vepsebol, men tar sjansen på å spørre allikevel. Hvorfor er det så om å gjøre for dere som er plaget av angst å ha førerkort? Er det absolutt nødvendig for dere for å komme seg fra A til B? Skyldes det forventningspress fra omgivelsene,  prestasjonspress? Dere blir ikke mirakuløst kvitt angst ved å bestå førerprøven. Dere overfører den til trafikkbildet når dere ute og kjører på egenhånd, blir farlige bilførere.

Jeg forstår det er surt å ha betalt flerfoldige tusener i opplæring. Men bilkjøring ligger ikke for alle. Man må se sin begrensning, i dette som med alt annet.   

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Arabella skrev:

Nå stikker jeg sikkert hånden i et vepsebol, men tar sjansen på å spørre allikevel. Hvorfor er det så om å gjøre for dere som er plaget av angst å ha førerkort? Er det absolutt nødvendig for dere for å komme seg fra A til B? Skyldes det forventningspress fra omgivelsene,  prestasjonspress? Dere blir ikke mirakuløst kvitt angst ved å bestå førerprøven. Dere overfører den til trafikkbildet når dere ute og kjører på egenhånd, blir farlige bilførere.

Jeg forstår det er surt å ha betalt flerfoldige tusener i opplæring. Men bilkjøring ligger ikke for alle. Man må se sin begrensning, i dette som med alt annet.   

 

Jeg svarer med å også stikke hånden i det samme vepsebolet, men for mange tror jeg det rett og slett handler om å ikke tørre å ta buss, tog, tbane eller trikk. Det at de får lov til å være i sin egne lille boble i bilen uten å måtte tenke på at folk vil tenke negativt, de slipper å forholde seg til mennesker rundt seg (og bare det er jo allerede et stort faretegn), og så kommer de ut på veien og innser at det faktisk er bedre å ta buss enn å kjøre. Det er nesten så jeg har lyst å si at man kan se det på lang avstand, blinking skjer 2km før avkjørsel, aldri kjøre mer enn fartsgrensen og til nød skape farlige situasjoner. Og så oppå det hele kommer vel menneskene rundt en; når skal du ta førerkort, hvorfor har du ikke, har du tenkt? Som igjen gjør situasjonen verre. 

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 timer siden, Arabella skrev:

Nå stikker jeg sikkert hånden i et vepsebol, men tar sjansen på å spørre allikevel. Hvorfor er det så om å gjøre for dere som er plaget av angst å ha førerkort? Er det absolutt nødvendig for dere for å komme seg fra A til B? Skyldes det forventningspress fra omgivelsene,  prestasjonspress? Dere blir ikke mirakuløst kvitt angst ved å bestå førerprøven. Dere overfører den til trafikkbildet når dere ute og kjører på egenhånd, blir farlige bilførere.

Jeg forstår det er surt å ha betalt flerfoldige tusener i opplæring. Men bilkjøring ligger ikke for alle. Man må se sin begrensning, i dette som med alt annet.   

Det er kanskje ikke sånne som meg du sikter til, først og fremst, men vil fortelle "min historie" likevel :) 

For min del hadde jeg ikke angst for å ha førerkort eller kjøre alene - men jeg hadde angst for selve oppkjøringssituasjonen/kjørelæreren/sensoren. Jeg tror det kom av at jeg først hadde en kjørelærer som tok fra meg all selvtillit. Dette tok jeg selvsagt videre med meg til kjørelærer nummer to. Han var skikkelig "chill" og tok ikke min dårlige selvtillit på alvor, og oppfordret meg til å ta oppkjøring for fort (etter min mening). Stryk nummer to hjalp ikke akkurat på selvtilliten, og kjørelærer nummer tre var rett og slett ikke særlig pedagogisk. Med andre ord - første kjørelærer gjorde at jeg mistet selvtilliten, og de to neste klarte ikke å gi meg den tilbake. For hvert forsøk og hver kjøretime ble jeg mer og mer stresset, prestasjonspresset og angsten økte - selv om det gikk mye bedre når jeg øvelseskjørte. 

Tok teorien på første forsøk, men måtte ha fire forsøk på oppkjøring. Bor på bygda og var avhengig av bil både i jobben og privat, så det var ikke noe alternativ å ikke ta lappen. Nå har det gått en del år siden jeg kjørte opp. Jeg er ikke veldig glad i å kjøre bil - men jeg har ikke angst for det heller. Så det går veldig fint i dag.  

Anonymkode: 4c6f1...844

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 timer siden, Arabella skrev:

Nå stikker jeg sikkert hånden i et vepsebol, men tar sjansen på å spørre allikevel. Hvorfor er det så om å gjøre for dere som er plaget av angst å ha førerkort? Er det absolutt nødvendig for dere for å komme seg fra A til B? 

Ja, det er det. Alle kan ikke og vil ikke bo i Oslo... 

Og nei, jeg er ikke en farlig sjåfør på noen måte. Noen former for angst er kanskje ikke forenlig med å være sjåfør, men det gjelder ikke alle - for min del er det hovedsakelig sosial- og prestasjonsangst (sistnevnte type påvirker meg mye i f.eks. nye jobber frem til jeg blir trygg på akkurat hva jeg skal gjøre, kan omtrent stryke på eksamener til tross for at jeg kan stoffet godt, o.l.).

Jeg bestod for øvrig teorien på første forsøk med én fillefeil, hadde en veldig god oppkjøring på andre forsøk da flere ting lå til rette for det (flink og hyggelig sensor, la mindre press på meg selv), har kjørt omtrent hver dag det siste året og det har gått helt supert. Når man omtrent daglig drar flere steder hvor det enten hadde vært lange avstander å gå i tillegg til at bussen går forholdsvis sjeldent, samt bruker lang tid - eller ikke går i nærheten av dit man skal i det hele tatt... Da er det innmari fint å kunne kjøre.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar, har helt glemt å svare! Tror jeg øvelseskjører jevnt med familie i sommer, også tar jeg en uke intenst med kjørelærer. Noen jeg kjenner foreslo at jeg kunne ta den i nabokommunen der jeg bor, der det er litt mer landlig, men hvor jeg likevel er litt kjent. Da kan jeg øvelseskjøre i det området med familien. Og skal huske å spise! Alle de tidligere oppkjøringene har vært kl. 08.00 i morrarushet, hvor jeg hverken hadde tid til å våkne eller spise noe særlig før oppkjøring. 

På 20. april 2017 den 17.17, Arabella skrev:

Jeg forstår det er surt å ha betalt flerfoldige tusener i opplæring. Men bilkjøring ligger ikke for alle. Man må se sin begrensning, i dette som med alt annet.   

Jeg vil ikke si jeg er en dårlig sjåfør eller at jeg har angst i trafikken, men det er når jeg skal prestere/selve situasjonen jeg er i som jeg får angst av! Familien er lei av å øvelseskjøre med meg fordi "jeg kjører jo som en Gud", men jeg greier ikke å kjøre på samme måte når jeg blir satt i en situasjon der jeg skal bedømmes og det er "alt eller ingenting". Da går 90% av fokuset vekk fra kjøringen, og jeg må bruke masse energi for å ikke bryte ut i hyperventilasjon. Jeg kan sammenligne det med å være så nervøs for en presentasjon på skolen at du får helt hjerneteppe når du står der forran klassen, selv om du egentlig kan pensum inn og ut. Spesielt landeveiskjøring synes jeg er superavslappende og gøy, så vil ikke si at jeg er totalt uegnet og bør gi opp selv om jeg ikke greier å prestere på selve oppkjøringen. (Men jeg må innrømme at jeg personlig kunne klart meg fint uten lappen, og  hovedgrunnen til at jeg tar den er press fra familie og venner som maser om at det er "langt på overtid".)

Anonymkode: 39255...2e6

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 20.4.2017 den 17.17, Arabella skrev:

Nå stikker jeg sikkert hånden i et vepsebol, men tar sjansen på å spørre allikevel. Hvorfor er det så om å gjøre for dere som er plaget av angst å ha førerkort? Er det absolutt nødvendig for dere for å komme seg fra A til B? Skyldes det forventningspress fra omgivelsene,  prestasjonspress? Dere blir ikke mirakuløst kvitt angst ved å bestå førerprøven. Dere overfører den til trafikkbildet når dere ute og kjører på egenhånd, blir farlige bilførere.

Jeg forstår det er surt å ha betalt flerfoldige tusener i opplæring. Men bilkjøring ligger ikke for alle. Man må se sin begrensning, i dette som med alt annet.   

Det å kjøre bil gir en voldsom frihetsfølelse når man har angst. Man har kontroll og styring på bilen og situasjonen man befinner seg i. Merkelig holdning du har at folk med angst er farlige i trafikken, det finnes mange typer angst og langt fra alle sliter med generell angst.

Anonymkode: b267c...677

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg leste ikke alt over nå, men har du vurdert å ta lappen på automat? Jeg gjør det selv nå, fordi jeg ønsker å få lappen så raskt som mulig og vet etter prøving at jeg har mer en nok å tenke på uten gir ;) 

Det er blott mye vanligere å ta automat enn tidligere, og i mitt tilfelle er det velg få kjente som fortsatt kjører manuell. Så om jeg skal låne bil en dag blir det mest sannsynlig ikke et problem. Mye bruktbiler med automat tilsalgs også.. trenger bare å ta førerprøven på manuell senere om man angrer om noen år

Anonymkode: c3e61...da2

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste ikke alt over nå, men har du vurdert å ta lappen på automat? Jeg gjør det selv nå, fordi jeg ønsker å få lappen så raskt som mulig og vet etter prøving at jeg har mer en nok å tenke på uten gir ;) 

Det er blott mye vanligere å ta automat enn tidligere, og i mitt tilfelle er det velg få kjente som fortsatt kjører manuell. Så om jeg skal låne bil en dag blir det mest sannsynlig ikke et problem. Mye bruktbiler med automat tilsalgs også.. trenger bare å ta førerprøven på manuell senere om man angrer om noen år

Anonymkode: c3e61...da2

Jeg vil gjerne ta den på automat, og familien min har nettopp fått nye biler som er automat. Men de mener likevel at jeg må ta manuell fordi det er så "praktisk" å kunne. (TS)

Anonymkode: 39255...2e6

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne ta den på automat, og familien min har nettopp fått nye biler som er automat. Men de mener likevel at jeg må ta manuell fordi det er så "praktisk" å kunne. (TS)

Anonymkode: 39255...2e6

Ja det er jeg helt enig med de i, for ellers er du "låst" til å kjøre kun med automat.

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 4/20/2017 den 17.17, Arabella skrev:

Nå stikker jeg sikkert hånden i et vepsebol, men tar sjansen på å spørre allikevel. Hvorfor er det så om å gjøre for dere som er plaget av angst å ha førerkort? Er det absolutt nødvendig for dere for å komme seg fra A til B? Skyldes det forventningspress fra omgivelsene,  prestasjonspress? Dere blir ikke mirakuløst kvitt angst ved å bestå førerprøven. Dere overfører den til trafikkbildet når dere ute og kjører på egenhånd, blir farlige bilførere.

Jeg forstår det er surt å ha betalt flerfoldige tusener i opplæring. Men bilkjøring ligger ikke for alle. Man må se sin begrensning, i dette som med alt annet.   

Eh, kanskje det dummeste jeg har lest her på lenge!! "Hvorfor er det så om å gjøre for de med angst å ta førerkort"?! Tuller du?

Hvorfor er det viktig for de med lang nese å ta førerkort? Eller de med flat rumpe?

Anonymkode: 9b706...fbb

3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden