I går ble jeg så sint på datteren min

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med barnevernet og få hjelp til både deg og ungen din.

Anonymkode: 975b0...e3f

Enig. Har en venninne som jobber som barnevernskonsulent og de tilbyr mye bra veiledning til foreldre som ikke klarer å beherske seg. 

Anonymkode: bb689...c04

[AnonymBruker]

5 timer siden, Bootyhunter skrev:

Håper du tuller!!

Jeg er enig med Cha: man sender ikke barn i seng uten mat hvis de er sultne!

Anonymkode: bb689...c04

[cmd]

13 timer siden, Bootyhunter skrev:

Nei hennes oppførsel (unntatt det i bilen, for det er farlig å kjøre i sinne) var helt grei oppførsel. Det er LOV å være sint på barna. Skal mye til å ikke bli forbanna når en unge oppfører seg sånn. Kun de her som får bortskjemte drittunger som aldri blir sint/irritert og lar ungene gjøre hva faen de vil. Der er det barna som styrer og foreldrene er nikkedukkene. 

da har du ikke noe peiling på barn. Jeg selv har en på 4 og vet hvordan det er.

[Hactar]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med Cha: man sender ikke barn i seng uten mat hvis de er sultne!

Anonymkode: bb689...c04

Neida, men dette er en vanskelig balansekunst. Jeg satt mange ganger oppe med en "sååå sulten" gutt som ikke rørte maten, før jeg lærte meg forskjellen på sult og uthalingstaktikk. Hadde femåringen her fått bestemme, hadde kveldsen vart i timevis med flerfoldige bordsetninger, for å sitte og skyve maten frem og tilbake på fatet, er tross alt langt bedre enn å gå på badet. Før eller siden må man faktisk bare erklære barnet for mett hvis man ikke har lyst til å bli manipulert herfra til månen.

[AnonymBruker]

20 timer siden, Biloba skrev:

Forslag: Til neste gang forbereder du barnet på at du henter kl x. og at da skal dere ikke krangle. Når du kommer for å hente er det fint å se på hva hun og vennen driver med, la dem fortelle litt, og si at det er fint at de har det så gøy. Deretter sier du at hun må avslutte om 5 minutter, så nå må hun leke fort ferdig. Kommer hun ikke når du sier fra etter 5 minutter, er det en ekstra beskjed, og så tar du henne. 

Ikke la maktkamper få gå så langt at både ungen og du tilter. Hvis du griper inn etter bare to beskjeder, lærer hun også at du mener alvor med NÅ, og du får fortere slutt på maktkamper og uthalingstaktikk i disse situasjonene. Hun kommer kanskje til å bli veldig frustrert de første gangene, men du tåler hylingen mye bedre når du ikke har slitt deg ut på dikkedering og gjentatte beskjeder.

Når dere kommer hjem, skal du ikke legge opp til fortsatt kamp og straff ved å nekte henne mat. "Jeg ser at du er veldig sint, men hvis du skal hyle enda mer, må du gjøre det på rommet ditt. Når du har roet deg ned, går vi og tar oss en skive/skrur på barne-tv."

Jeg gjør det som står i første avsnitt hver gang vi/hun drar på besøk.  Men datteren min er ett stabeist, og vet å utnytte situasjonen når vi er på besøk hos andre..

Jeg nektet henne ikke mat som straff.  Hun ville ha mat, KUN for å drøye leggetiden. Hun hadde spist godt hos kompisen sin.

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke barn selv, men synes det å bruke mat som straff er galt. Mat er noe man skal ha hele livet. Det å bli straffet med mat, om det er sult eller tvang, det kan få konsekvenser. Ble selv straffet med sult, nektet mat. Det gjorde at jeg overspiste. I frykt for å bli nektet mat neste dag. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg la meg sulten. Ble også tvunget til å spise mat jeg ikke likte. Det ble gjort med trusler, makt og til slutt, sult. Noe som førte til at jeg den dag i dag ikke klarer å spise en del mat. Jeg kastet opp av tvang, ble straffet med sult. Jeg har ikke et sunt forhold til mat. I tenårene var jeg undervektig, nå er jeg overvektig. 

Mat er ikke noe man skal bruke som straff. Gode matvaner er viktig, og man starter i barndommen med å legge grunnstein for resten av livet. Du kan tenke at én gang ikke betyr noe, men det vet du absolutt ingenting om.
Så det bør du absolutt slutte med. La barnet spise, for så å nekte TV, data/nettbrett etc. Aldri nekt et barn å spise, så fremt det ikke er snakk om overspising, usunn mat og slike ting.

 

Anonymkode: 679d2...9b1

Jeg brukte ikke mat som straff. Hun hadde spist godt hos kompisen sin og brukte maten som unnskyldning til å være lenger oppe..

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, dette hørtes ille ut! Mat bør ikke brukes som straff, helt enig i det. Jeg oppfattet det ikke som at barnet ble nektet mat her, men at hun måtte gå og legge seg fordi hun allerede hadde spist. Det er ikke helt det samme. Et av mine barn hadde en periode det med at hun begynte å mase om mat etter at hun hadde lagt seg, selv om hun hadde spist godt til både middag og kvelds. Det var egentlig bare et triks for å få være litt lenger oppe, så vi måtte bare si at mat etter sengetid fikk hun ikke. Hun måtte spise seg mett til kvelds, ferdig med det. Og etter et par kvelder med protester, har hun aldri spurt etter det igjen, hun legger seg nå til å sove uten problem. Det kan jo hende at TS ville være konsekvent på dette, men det er jo lett å være etterpåklok og si at det hadde vært bedre å bare gi henne en brødskive. 

Anonymkode: c4287...780

Vi har hatt en periode nå  der hun har sist kveldsmat, blitt ferdig og så plutselig er sulten igjen når vi skal gå å pusse tenner. Kun for å dra ut..

17 timer siden, makkapakka skrev:

Når min var i 5 års alderen og bare hylte, var det ikke noe vits å si noe som helst. Bare handle i vei, eks.Ta han ut i bilen kjøre han hjem og plassere han fremfor mat hvis han spiste da og ikke hylte, men hvis ikke bare ta på pysj og i seng. 

Det ble et par runder med "feil behandling" før jeg oppdaget dette og måtte bruke hele dagen etterpå for å unnskylde meg.

Men han er blitt normal likevel. 

Selv i dag gjør jeg ofte feil behandling fordi kommunikasjonen og/eller tankegangen svikter logisk, men ser ikke på meg selv som noe monster som må via barnevernet for det.

Takk <3

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ah, dette kunne skjedd hos oss med min 5-åring. Kjempegrei gutt for det meste, men i blant klikker det helt for ham, spes når han er trøtt. Jeg holder meg for det meste rolig, men jeg har også gjort som deg, ts. Vi er ikke perfekte. Jeg har snakket med barnet etterpå, og sagt at oppførselen hans ikke var grei, men at jeg likevel vil be om unnskyldning for at jeg ble så sint.

Anonymkode: 19276...0ab

Takk <3

Anonymkode: 86155...95c

[AnonymBruker]

16 timer siden, Silfen skrev:

Tipper du er lettmanipulert, gitt.

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun hylte og du var drit forbanna og viste det med hele deg. Hva hvis du hadde tatt deg sammen, tatt en rolig litt lav stemme og spurt henne hva som er galt i stedet for å bare jage en 5 (!!!!) År gammel jente hylende i seng? 

Altså, det her syns jeg ikke var greit i det hele tatt!! Skremmende oppførsel av en mor. Jeg håper for din del at du som voksen klarer å ta deg sammen meste gang. Hvorfor stresse sånn med å få henne hjem? Sliter du psykisk? Kunne du ikke tatt dette i hennes tempo da??

Anonymkode: b4ec8...375

tror du ikke jeg prøvde dette først????? Jenta var illsint og var ikke i stand til å høre på hva rolige mamma hadde å si...

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var morens oppførsel like teit, bortsett fra at hun er voksen og ikke 5 år! Tenk å nekte ungen sin kveldsmat? Kanskje hun ikke hadde spist nesten på besøk selv om hun trodde det. Og det minste moren burde gjort var å prate med datteren samme kveld, gi henne en klem og hørt på hva 5 åringen hadde å fortelle!

Anonymkode: 3cbad...658

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

(Hvordan himler man med øynene skriftlig?) Tror du ikke ts forsøkte ta seg sammen? Tror du virkelig man FØRST blir sint, og ikke sier med både lav, rolig, oppmuntrende, hyggelig tøysete og vanlig stemme mANGE ganger før man blir rasende? (Jeg kan legge til: bestemt, irritert, trist kanskje, oppgitt, småsint, bedende....) Du tror TS kom og skulle hente, barnet kom ikke på flekken, TS spurte ikke hvorfor hun var så vrang, TS ble bare rasende der og da på stående fot, og ikke blid igjen før ungen sovnet to timer senere.... Og det var liksom helt sikkert noe galt, ikke stahet og lite lyst til å avslutte lek? Sånn henting som tar en halvtimes tid og ikke innebærer brøling er vellykket. Henting som tar nesten en time men ingen brøling er ok. "Ta det i hennes tempo", barnet hun besøkte skulle vel også legge seg. Mitt barn vil aldri hjem, det er umulig å ta det i deres tempo. Mener du sånn Jesper Juul, da: " jeg beklager jeg ble så sint. Fra nå av får du ansvaret for å komme når du er på besøk, jeg annerkjenner din autonomi, samtidig som det er jeg som har ansvaret for vår relasjon". 

Hvorfor svarer dere i sånne tråder om ting dere åpenbart aldri har erfart eller har greie på? 

Anonymkode: b4fa2...ba3

WOW! Du beskriver det akkurat som det var  Det var først etter å ha prøvd alle teknikker og da jeg var skumsvett at jeg ga opp og dro jenta med ut, uten verken sko og jakke... Det tok en halvtime der jeg løp rundt i andres hus for å prøve å "fange" barnet mitt.. Så hylte hun med vilje inn i øret mitt, så det gjorde skikkelig vondt.. (det piper fortsatt) DA ble jeg sint...

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har et råd som hjelper på mye: det lærer jenta di at mamma kan gjøre feil, og at du ser feilene dine og retter dem opp, og det lærer jenta di forsoning. REPARER. Med det mener jeg; ta praten i etterkant. Når du er er rolig. Og hun er rolig. Gå igjennom det som skjedde. Fortell hva det gjorde med deg. Og husk å spørre og lytte til hva hun har å fortelle om opplevelsen. Det lagrer seg i minnet hennes og for at det skal bli noen læring av det, så må det prates og REPAERES etter en konflikt. Akkurat som i parforhold Lykke til! Bonus med REPARERING er at du renser deg selv for dårlig samvittighet

Anonymkode: fd70e...066

Takk  Jeg snakket med henne dagen etterpå.. Vi ble enige om at vi skulle dra for å lete etter filmen som jeg kastet ut av vinduet og fant den sammen. Og så snakket vi om at vi skulle prøve å ikke bli så sinte neste gang.

Anonymkode: 86155...95c

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg vil heller si at dette barnet viser at hun er trygg på sin mor ved å tørre å vise sitt ekstreme sinne  .

Anonymkode: 8bc41...216

Helt riktig😊

Barn viser slike følelse til personer som står dem nærme. Også min jente er slik, og jeg vet at hun er innmari glad i meg og trenger meg.

Anonymkode: d3693...4d3

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med barnevernet og få hjelp til både deg og ungen din.

Anonymkode: 975b0...e3f

Dette barneverns tullet ditt kan du stikke langt oppi ræva.

Blir du aldri lei av å bruke denne i alle barnetrådene på kg?

Anonymkode: d3693...4d3

[AnonymBruker]

Til TS, tenker din reaksjon var helt normal! Vi foreldre er også mennesker og har våre grenser for hva vi tåler. Og noen ganger så renner begeret over, sånn er det bare. Vi foreldre er heller ingen pedagoger, men vi gjør så godt vi kan. Mye ved foreldrerollen idag er veldig bra tenker jeg, at barna blir sett, får ros, etc, men jeg må si jeg observerer mye dilling og dalling fra de voksnes side, det blir litt overkill av superduperpedagogiskeforeldrerollen. Jeg var der selv, men så at barnet mitt ble noe mindre hyggelig av seg. Så ja til tydelige og klare grenser, nei til dilling og dalling. Det beste er ikke å bli sint, men blir du det ja så har barnet opplevd det også. Barnet skal faktisk ut i en verden og der er det nødvendigvis ikke mange søte gode som bare vil høre på hva det vil hele tiden.

Når man så har blitt sint da, så er jo det kjempefint å kunne ta en prat med barnet når ting har roet seg, da tenker jeg man også lærer barnet at man kan gjøre feil/si feil, men at det faktisk er mulig å be om unnskyldning, rydde opp i situasjonen og så gå videre. 

 

Anonymkode: 6cb50...870

[AnonymBruker]

Jeg har flere barn og for å si det slik, en 5-åring er ikke en 5-åring. De er like ulike som oss voksne og krever forskjellig behandling. Min eldste har et bra temperament og da hun var liten var det utallige raseriutbrudd for de minste ting. Det tok lang tid før jeg fant den optimale måten å takle henne på, men alt av prat, holde rundt ungen, osv var helt uaktuelt. Yngste jenta mi har et helt annet temperament, hun har aldri hatt noe særlig raseriutbrudd og det går an å snakke til henne når hun er sint.

F eks hvis en av jentene hadde tatt på seg en bukse som var blitt for liten og blitt sint pga det så hadde situasjonen vært omtrent slik:

Eldste: Jeg hadde bare hørt noe hyling og skriking og kommet og sett jenta ligge på gulvet illsint med armer og bein i alle retninger. Jeg hadde ikke visst hva som var galt og jeg hadde heller ikke fått noe svar fra jenta når jeg hadde spurt. Hun hadde slått og sparket rundt seg og hylt og skreket og hadde jeg prøvd å sette meg ned og snakket med henne/holdt rundt henne hadde hun bare blitt enda mer agressiv. Derfor sier jeg noe som at "jeg skjønner ikke hva du mener når du ikke kan fortelle meg hva som er galt, jeg lar deg være litt i fred så kan jeg hjelpe deg når du har roet deg ned". Så når hun hadde roet seg hadde jeg hjulpet henne med buksa og jeg hadde snakket med henne om oppførselen hennes, gitt henne en klem, osv.

Yngste: Jeg hadde hørt noe sutring eller noe roping. Jeg hadde kommet og jenta hadde sittet og sint og lei på gulvet. Jeg hadde spurt hva som var galt og omsider hadde jeg fått ut av henne at det var buksa som var for liten. Jeg hadde pratet med henne, forklart henne at den buksa der kan vi legge vekk når den ikke passer lenger så hadde jeg hjulpet henne med å finne en ny. Jeg hadde gitt henne en klem og tørket tårene hennes og jenta hadde vært blid som en sol fem minutter etter. 

Unger er forskjellige. I din situasjon ts (høres ut som om hun har et bra temperament) ville jeg nok ha (etter noen advarsler) løftet ungen ut i bilen (som du gjorde), men ikke kjeftet eller noe, bare latt henne skape seg og rast fra seg. Og når hun omsider hadde roet seg (kan gå en stund, men når hun ikke får noe oppmerksomhet går det sannsynligvis raskere) så hadde jeg rolig forklart om hun husket det vi hadde snakket om at hun måtte komme når hun ble hentet, og sagt at hun ikke kan komme på besøk til venner hvis hun ikke vil bli med hjem når du henter. Å la unger hyle/gråte seg i søvn synes jeg ikke noe om. Jeg ville prøvd å ordne opp så hun kunne lagt seg uten å være sint, om det da betydde at leggetiden ble litt senere denne ene dagen.

Men alle foreldre gjør feil og det er umulig å handle like riktig i alle situasjoner. Når man har unger som strekker strikken veldig langt er det lett å bli sur og det kan koke over. Jeg har måttet telle til ti mange ganger opp gjennom. Nå er heldigvis min eldste 10 og det er lenge siden raserianfallene. Nå blir hun bare sur og smeller litt med døra til rommet sitt 5-6 ganger i året, men jeg må fortsatt la henne være i fred for så og snakke til henne senere så jeg følger samme metode som når hun var 4..

Anonymkode: e780b...f88

[Gjest Axl Rose]

7 timer siden, cmd skrev:

da har du ikke noe peiling på barn. Jeg selv har en på 4 og vet hvordan det er.

Er det noen som egentlig har peiling på barn? Har unge jeg også. Ikke faen om han skal skjemmes bort. Er onkel og vet gått hvordan 5 åringer er. De har lært litt mer enn en 2-3 åring. De må begynne å oppføre seg og ikke være en liten baby og bli behandlet som en baby til de går på skolen. De er barn og skal læres tidlig.

[cmd]

3 timer siden, Bootyhunter skrev:

Er det noen som egentlig har peiling på barn? Har unge jeg også. Ikke faen om han skal skjemmes bort. Er onkel og vet gått hvordan 5 åringer er. De har lært litt mer enn en 2-3 åring. De må begynne å oppføre seg og ikke være en liten baby og bli behandlet som en baby til de går på skolen. De er barn og skal læres tidlig.

Nettopp .. de skal læres... men ikke kjeftes.... ikke være frekk  etc?

men vi må lære dem...

[Raven Emerald]

Ryddet for brukerangrep.

Raven Emerald, mod.

[Gjest Axl Rose]

16 minutter siden, cmd skrev:

Nettopp .. de skal læres... men ikke kjeftes.... ikke være frekk  etc?

men vi må lære dem...

Tror de fleste som har barn skjønner at det er lett at begeret renner over av og til og det ender med kjefting. Det er lov å være sint og irritert. Det er klart at det beste er å unngå å kjefte, men av og til må det til. Barn tar ikke skade av det. Da hadde jeg og mine søsken vert helt ødelagt, og det var ikke bare kjeft jeg fikk. Dagens barn er ikke barn som tåler mindre enn før, men foreldrene gjør de ofte til pyser og barn som tåler mindre. De må snakkes strengt til (det blir jo faen meg kalt kjefting det også). Ikke godsnakke hele tiden for alt de gjør. De kan bli tatt i armen når de nekter å komme, de kan fint legge seg uten mat når de nesten nettopp har spist. De sulter ikke av den grunn. Det er lov å heve stemmen.

[Gjest Coolaid]

På 27.3.2017 den 10.14, AnonymBruker skrev:

I går ble jeg rasende sint på datteren min (5).. Hun var på besøk hos en kompis, og hentingen var fra hellete.. Hun hylte å skrek, nektet å kle på seg ( de hadde kledd av seg fordi de hadde rotet på badet).. Det endte med at jeg dro henne med meg, kun i buksa, ut i bilen.. Hun hylte hele veien, og begynte å slå rundt i bilen med ett filmcover. Jeg ble så sint at jeg tok coveret (holdt nesten på å kjøre av veien da jeg gjorde det) og kastet det ut av vinduet.  Jeg fortalte henne at slik oppførsel godtar jeg ikke, men hun hylte videre. Da vi kom hjem fikk hun bare sitte i bilen til hun kom inn av seg selv. Da hun kom inn, berte jeg henne rett i seng. Hun ville ha mat, men siden de satt å spiste kveldsmat da jeg kom for å hente henne, så fikk hun ikke mat. I to timer hylte hun (jeg var oppe og så til henne innimellom) før hun sovnet...

I dag har jeg så dårlig samvittighet..  Hadde nesten lyst til å bare være hjemme sammen i dag, skulke jobb og barnehage... Jeg hater når det er slik..  Flere som har vert i samme båt??

Anonymkode: 86155...95c

Har opplevd min andel av trassige barn, som pappa og som tilskuer. Syns du håndterte dette bra. Neste gang hun gjør det samme gjør du det samme - kanskje bare på en litt mer behersket måte slik at hun ikke vekker udyret i deg. Det er helt greit å bli lynings forbanna på egne skrikerunger. Det er også helt greit å vise dem at mamma og pappa også har følelser, blir sint og lei seg og ikke er voksfigurer.  

Vel done !  

[AnonymBruker]

På 27. mars 2017 den 10.19, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med barnevernet og få hjelp til både deg og ungen din.

Anonymkode: 975b0...e3f

Barnevernet?? Nå må du gi deg. Barnet er 5 år og midt i en trassalder 

Anonymkode: 4f365...8c3

[Torfa]

På 27.3.2017 den 10.14, AnonymBruker skrev:

I går ble jeg rasende sint på datteren min (5).. Hun var på besøk hos en kompis, og hentingen var fra hellete.. Hun hylte å skrek, nektet å kle på seg ( de hadde kledd av seg fordi de hadde rotet på badet).. Det endte med at jeg dro henne med meg, kun i buksa, ut i bilen.. Hun hylte hele veien, og begynte å slå rundt i bilen med ett filmcover. Jeg ble så sint at jeg tok coveret (holdt nesten på å kjøre av veien da jeg gjorde det) og kastet det ut av vinduet.  Jeg fortalte henne at slik oppførsel godtar jeg ikke, men hun hylte videre. Da vi kom hjem fikk hun bare sitte i bilen til hun kom inn av seg selv. Da hun kom inn, berte jeg henne rett i seng. Hun ville ha mat, men siden de satt å spiste kveldsmat da jeg kom for å hente henne, så fikk hun ikke mat. I to timer hylte hun (jeg var oppe og så til henne innimellom) før hun sovnet...

I dag har jeg så dårlig samvittighet..  Hadde nesten lyst til å bare være hjemme sammen i dag, skulke jobb og barnehage... Jeg hater når det er slik..  Flere som har vert i samme båt??

Anonymkode: 86155...95c

Helt ufattelig at du klarer å være så langsint på barnet ditt uten å få vondt i hjerter. Alle mødre kan vel kjenne seg igjen i at det har gått en kule varmt i hente/ bringe situasjoner, men at du klarer å ligge å høre på at datteren din gråter i to timer, fordi hun sikkert er sulten, er ganske ufattelig for meg. 

Dette var virkelig vondt å lese.

[Torfa]

På 27.3.2017 den 11.37, AnonymBruker skrev:

Har vært i samme båt. Mange ganger. Rådet er å roe seg ned selv. La barnet rase, men ikke "adopter" hennes følelser og utagering. Tenk at hun er inne i en boble av sinne og frustrasjon, ikke gå inn i den "bobla" selv. Du er deg, du "lukker ørene", du henter barn, kjører bil, gjennomfører det du skal som en voksen, ikke sloss og krangler med en femåring. I bilen, kanskje du skulle ha kjørt inn til siden og sittet stille til du selv var rolig igjen. Sagt unnskyld fordi du kastet coveret, men man skal ikke slå. Latt barnet brenne ut. Ta henne på fanget når dere kom hjem og sitte der  og holde henne til hun slutter å slå, sparke, brøle osv. Være rolig: "Jeg skjønner du er sint, men vi må \hjem/slår ikke/slutt med å brøle". Gjenta. Gjenta. Kanskje det hadde vært lurt å gitt henne en brødskive hvis det hadde roet situasjonen og fått henne ut av det. Jeg vet det er vanskelig i kampen hete, og man vil ikke at barnet skal "vinne" slike kamper, men noen ganger er det best å få avsluttet det hele og få roet situasjonen uansett. Godteri, belønning, urimelige krav, eskalering av kommandoer er ikke bra, men "vanlige " ting som kveldsmat, valg av pysj, en avledning som hjelper henne å avslutte utbruddet med et snev av æren i behold (det er stahet dette, en maktkamp). Trøst for noe annet "Oj, slo du deg på lilletåa der, stakkars deg som er så lei deg, kom skal jeg blåse og gi klem. Nå går vi på badet, vil du ha den eller den pysjen?"
Jeg vet det er vanskelig, for når man er rasende sint selv, er det ikke dilling og dulling man ønsker (eller føler barnet fortjener), men det er det som hjelper. Ikke som belønning, men som avledning og avslutning.
Neste steg er forebygging. Hun er kanskje for liten til å bli med hjem, hun blir for sliten, det er ikke sikkert hun spiser nok når hun er på besøk, så blodsukkeret osv er helt på styr. Forsøk å lag avtaler: Ingen av dere skal bli så sinte at dere brøler eller kaster ting. Hvis det skjer skal dere.. telle til ti eller noe.

Anonymkode: b4fa2...ba3

Vet du mener det godt, men du skal ALDRI sitte å holde et barn mot sin vilje. Dette er ikke greit, men ikke ta mitt ord for det. Det finnes 1000 artikler, skrevet av barnepsykologer, om nettopp dette emnet.

[Torfa]

På 27.3.2017 den 13.11, AnonymBruker skrev:

Har ikke barn selv, men synes det å bruke mat som straff er galt. Mat er noe man skal ha hele livet. Det å bli straffet med mat, om det er sult eller tvang, det kan få konsekvenser. Ble selv straffet med sult, nektet mat. Det gjorde at jeg overspiste. I frykt for å bli nektet mat neste dag. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg la meg sulten. Ble også tvunget til å spise mat jeg ikke likte. Det ble gjort med trusler, makt og til slutt, sult. Noe som førte til at jeg den dag i dag ikke klarer å spise en del mat. Jeg kastet opp av tvang, ble straffet med sult. Jeg har ikke et sunt forhold til mat. I tenårene var jeg undervektig, nå er jeg overvektig. 

Mat er ikke noe man skal bruke som straff. Gode matvaner er viktig, og man starter i barndommen med å legge grunnstein for resten av livet. Du kan tenke at én gang ikke betyr noe, men det vet du absolutt ingenting om.
Så det bør du absolutt slutte med. La barnet spise, for så å nekte TV, data/nettbrett etc. Aldri nekt et barn å spise, så fremt det ikke er snakk om overspising, usunn mat og slike ting.

 

Anonymkode: 679d2...9b1

Nettopp!!

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør det som står i første avsnitt hver gang vi/hun drar på besøk.  Men datteren min er ett stabeist, og vet å utnytte situasjonen når vi er på besøk hos andre..

Jeg nektet henne ikke mat som straff.  Hun ville ha mat, KUN for å drøye leggetiden. Hun hadde spist godt hos kompisen sin.

Jeg brukte ikke mat som straff. Hun hadde spist godt hos kompisen sin og brukte maten som unnskyldning til å være lenger oppe..

Vi har hatt en periode nå  der hun har sist kveldsmat, blitt ferdig og så plutselig er sulten igjen når vi skal gå å pusse tenner. Kun for å dra ut..

Takk <3

Takk <3

Anonymkode: 86155...95c

Hvor drar dere da?

Anonymkode: 36ccf...5d7