NAV vil at samboer skal flytte for å få jobb. Hva gjør vi?

[Chizue]

3 timer siden, Daria skrev:

Hvorfor er det urettferdig? Ovenfor hvem? Jeg skjønner at det kan være plagsomt, irriterende og lite ønskelig å måtte flytte på seg mot egen vilje, men jeg klarer ikke se at det er urettferdig at staten forventer at utdannede, friske mennesker gjør det de kan for å forsørge seg selv heller enn å leve på støtte over lengre tid.

Altså, de som har barn.. 

Enkelte ganger kan det være mora som må flytte på seg, har hun små barn eller litt eldre? Hvordan takler barna å være uten en av foreldrene i 5dager? 

Er helt ærlig helt på trynet. 

Er man singel, barnløs så er det jo på en måte greit, men flytter man fra en plass hvor man har ett nettverk, så er det igjen en pålastning. Noen klarer det, andre ikke. 

Så er helt teit og nesten slemt å forvente at alle SKAL flytte på seg for å få en jobb.

Har ei venninne som rett og slett ikke kan flytte om hun mister jobben. Det plassen er det knapt jobb å få fra før av. Rett og slett fordi hun har en forelder som er pleietrengende, men på grunm av regler så får de ikke hjelp fra staten, de har ikke rett på noe. Om hun mister jobben, så kan hun ikke flytte, rett og slett fordi ingen kan ta vare på forelderen. Skal 9åringen ta vare på besteforelderen? Tviler. Flytter hun, må hun ta forelderen med seg, som igjen trenger tilrettelagt bolig og det er vanskelig nok å få en søknad gjennom.

[Rosalie]

2 timer siden, Chibi skrev:

Altså, de som har barn.. 

Enkelte ganger kan det være mora som må flytte på seg, har hun små barn eller litt eldre? Hvordan takler barna å være uten en av foreldrene i 5dager? 

Er helt ærlig helt på trynet. 

Er man singel, barnløs så er det jo på en måte greit, men flytter man fra en plass hvor man har ett nettverk, så er det igjen en pålastning. Noen klarer det, andre ikke. 

Så er helt teit og nesten slemt å forvente at alle SKAL flytte på seg for å få en jobb.

Har ei venninne som rett og slett ikke kan flytte om hun mister jobben. Det plassen er det knapt jobb å få fra før av. Rett og slett fordi hun har en forelder som er pleietrengende, men på grunm av regler så får de ikke hjelp fra staten, de har ikke rett på noe. Om hun mister jobben, så kan hun ikke flytte, rett og slett fordi ingen kan ta vare på forelderen. Skal 9åringen ta vare på besteforelderen? Tviler. Flytter hun, må hun ta forelderen med seg, som igjen trenger tilrettelagt bolig og det er vanskelig nok å få en søknad gjennom.

Det er da mange barn som vokser opp med pendlerforeldre og foreldre som er borte i lengre perioder på grunn av jobb, uten at det er noe problem. Både kvinner og menn går offshoreturnus og medleverturnus, for å nevne noen eksempel, og veldig mange av disse jobber slik hele barndommen til ungene, ikke bare i en overgangsperiode til de har fått jobb på hjemstedet. Det er også mange kvinner og menn som reiser mye i jobb, og som i perioder knapt er hjemom i helgene. Jeg hadde selv far på anlegg, som var hjemme en til to helger i måneden i noen år. Stress for mamma, så klart, men de hadde ikke klart seg på bare hennes inntekt, og det var ingen jobber å få der de bodde.

For øvrig tvinger jo ikke NAV noen til å flytte. Men de stiller noen krav for at man skal kunne nyte godt av et velferdsgode. Takker man nei, får man klare seg med partners inntekt (som for øvrig blir realiteten ikke veldig lenge etter st man får slike tilbud, da dagpengene ikke varer mer enn maksimalt 104 uker).

Dersom du hadde lest gjennom tråden, hadde du fått med deg at det er unntak for bl.a. aleneforeldre og dersom man har tungtveiende sosiale grunner, som f.eks. daglige ansvaret for pleietrengende foreldre. 

 

[AnonymBruker]

På 28.3.2017 den 14.39, HarryDotter skrev:

Men det NAV ikke forstår er hvordan det sosiale og strukturelle livet rundt en jobb fungerer på psyken hos folk. NAV er bare masse sammensatte regler. Og regler må det være, men å kjøre regler for enhver pris er tullete. Noen syntes det er greit å få forandring, har lett for å skaffe seg sosiale forbindelser og trives uansett hvor de er. Mens andre er innesluttet og mer avhengige av faste rutiner og faste sosiale nettverk. Og pusher man sistnevnte kategori over i tvangsflytting o.l vil man på sikt påføre samfunnet enorme kostnader i psykologhjelp. For folk fungerer nemlig svært dårlig i jobber og på steder de misstrives sterkt.

Mennesker er ikke en stor sekk med poteter. Det forstår ikke NAV. Det som fungerer utmerket for en person kan oppleves som et helvete for en annen. Det jeg mener NAV har sin fulle rett til å kreve derimot, er at folk tar jobber midlertidig som er utenfor deres utdannelse. Noe de nødvendigvis ikke kunne tenke seg å jobbe med. At folk er villige til å jobbe deltid og også ha flere småjobber. Å pendle til steder en time eller to unna bosted bør også fungere fint. Folk kan ikke være kresne på sånt. MEN å tvinge folk til å bryte opp et familieliv og forlate venner og sitt sosiale liv, og flytte til andre siden av norge, er etter min mening helt på trynet!

Man blir vel egentlig ikke "tvunget" av NAV til å flytte, men når de samtidig truer med å kutte all støtte, så blir det vel noe sånt som "frivillig tvang"?

Skal andre skattebetale for at noen ikke får seg jobb i kommunen de ønsker?

R.I.P velferdsstaten.

Anonymkode: fecbd...906

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med autisme, jeg kan bare ikke flytte, mitt barn må gå først. 

 

Anonymkode: abc3f...568

[Rosalie]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn med autisme, jeg kan bare ikke flytte, mitt barn må gå først. 

 

Anonymkode: abc3f...568

Og igjen: Unntak for tungtveiende sosiale grunner. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rosalie skrev:

Og igjen: Unntak for tungtveiende sosiale grunner. 

Leste ikke hele tråden. 

Anonymkode: abc3f...568

[Rosalie]

Tar med unntakene igjen, for det har blitt en lang tråd:

5.2. Unntak – folketrygdloven § 4-5 andre ledd

5.2.1. Generelt om unntakene

Medlemmet kan være reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker deltidsarbeid eller bare ønsker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, forutsatt at han godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøker. For å bli godkjent som lokal- og deltidsarbeidssøker må medlemmet fylle minst ett av vilkårene i folketrygdloven § 4-5 andre ledd.

Den som fyller vilkårene for å bli ansett som deltidsarbeidssøker kan reservere seg mot kvelds-, natt-, og helgearbeid. Den som fyller vilkårene for å bli ansett som lokalarbeidssøker er unntatt fra kravet om å flytte eller periodevis bo et annet sted enn i det vanlige hjemmet.

5.2.2. Reisetid som alltid må godtas

Selv om medlemmet er godkjent som lokal arbeidssøker må vedkommende likevel godta en reisetid som utgjør én time hver vei med offentlig kommunikasjonsmiddel mellom hjem og arbeidsplass. Venting under reisen, for eksempel mellom to offentlige kommunikasjonsmidler, regnes med i reisetiden. Gangtid bolig - kommunikasjonsmiddel og kommunikasjonsmiddel - arbeidsplass regnes ikke som reisetid.

Disponerer stønadssøkeren bil, alene eller sammen med andre, må vedkommende være villig til å benytte denne ved reise til og fra arbeidsstedet dersom det ikke er passende offentlig kommunikasjonsmiddel på strekningen. Tidsbruken skal da vurderes med utgangspunkt i avstand og transportforhold.

Vedkommende plikter selv å undersøke muligheten for annen skyss.

5.2.3. Unntak på grunn av alder

I henhold til lang forvaltningspraksis kan den som har fylt 60 år anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid.

5.2.4 Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til egen helse

Den som kan vise til tungtveiende sosiale hensyn knyttet til egen helse kan anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid.

Forutsetningen er at lege eller annet helsepersonell som på helsefaglig grunnlag attesterer at medlemmet bør bli boende på samme sted eller ikke bør arbeide full tid på grunn av redusert fysisk eller psykisk helse.

5.2.5       Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til barn i nær familie

Den som kan dokumentere tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn i nær familie, kan anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid. Nedenfor følger eksempler som i henhold til praksis godkjennes etter dette unntaket:

• Foreldre med barn under 1 år. Gjelder bare for én av foreldrene.
• Eneansvar for barn til og med syvendeklasse.
• Eneansvar for barn opp til 18 år når de har spesielle behov. Det må foreligge dokumentasjon fra lege eller annet helsepersonell.
• Omsorg som nevnt i de 2 foregående punktene når en av foreldrene arbeider skift/turnus, eller har sitt daglige virke utenfor lokalmiljøet.
• Når foreldrene ikke bor sammen, men likevel har delt omsorgsansvar for små barn, vil begge foreldrene kunne godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøker.

5.2.6       Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til pleietrengende i nær familie

Den som dokumenterer at han har omsorg for pleietrengende i nærmeste familie, som for eksempel egne barn uavhengig av alder, ektefelle, samboer, foreldre og andre som ved skjønn må betraktes som nær familie, kan godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøkende. Forutsetningen er at det foreligger dokumentasjon fra lege, annet helsepersonell eller sosialetat som viser at omsorgen er av så stor betydning for den som mottar den, at dagpengesøkeren ikke bør flytte, pendle eller ta heltidsarbeid.

5.3. Arbeid på Svalbard

Det stilles ikke som vilkår at stønadsmottaker på fastlandet må være villig til å ta arbeid på Svalbard.

For stønadsmottakere på Svalbard er det et vilkår at stønadsmottakeren er villig til å ta arbeid på fastlandet. Det er ikke mulig å kunne godkjennes som lokal arbeidssøker på Svalbard. Dette betyr at man må fylle vilkåret til full geografisk mobilitet under oppholdet. En dagpengemottaker på Svalbard må derfor regne med å flytte straks han/hun får tilbud om arbeid hvor som helst på fastlandet.

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/4-5-reelle-arbeidssøkere#unntak

Endret 30. mars 2017 av Rosalie

[Zzyzx]

9 timer siden, Chibi skrev:

Altså, de som har barn.. 

Enkelte ganger kan det være mora som må flytte på seg, har hun små barn eller litt eldre? Hvordan takler barna å være uten en av foreldrene i 5dager? 

Er helt ærlig helt på trynet. 

Dette her forstår jeg ikke. Broren min og jeg vokste opp med en far som var sjømann, han var gjerne ute i tre måneder før han kom hjem. Jeg kjenner mange folk som jobber i ulike nordsjøyrker der de er borte i to til fem uker jevnlig gjennom hele året. Det er ikke noe problem. Jeg har jobbet sammen med folk som ukependler fra UK, Tyskland, Polen, og mange andre land. 

Barna takler det helt fint. De vokser opp med lærdom om at jobb er viktig. Problemet er ikke barna, problemet er de voksnes iboende motvilje mot å måtte tilrettelegge hverdagen for at det skal gå opp med jobb et annet sted. Og det kan jeg forstå. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Zzyzx skrev:

Barna takler det helt fint. De vokser opp med lærdom om at jobb er viktig. Problemet er ikke barna, problemet er de voksnes iboende motvilje mot å måtte tilrettelegge hverdagen for at det skal gå opp med jobb et annet sted. Og det kan jeg forstå. 

Dette. Vi lever i en tid hvor folk skiller seg over en lav sko, og barn vokser opp med 50% eller mindre kontakt med en forelder hele tiden. På meg virker det som om barn er veldig greit å skyve foran seg så lenge det støtter foreldres motvilje, men når det er snakk om å realisere seg selv i et samlivsbrudd er det plutselig ikke grenser for hvor tilpasningsdyktige barn er. 

Anonymkode: 9bcde...e84

[Daria]

10 timer siden, Chibi skrev:

Altså, de som har barn.. 

Enkelte ganger kan det være mora som må flytte på seg, har hun små barn eller litt eldre? Hvordan takler barna å være uten en av foreldrene i 5dager? 

Er helt ærlig helt på trynet. 

Er man singel, barnløs så er det jo på en måte greit, men flytter man fra en plass hvor man har ett nettverk, så er det igjen en pålastning. Noen klarer det, andre ikke. 

Så er helt teit og nesten slemt å forvente at alle SKAL flytte på seg for å få en jobb.

Jeg sier ikke at det ikke er uproblematisk, men det er fortsatt ikke urettferdig. Det er adskillig mer urettferdig ovenfor de av oss som gjør det vi kan for å få oss en jobb og forsørge oss selv, også når det går på bekostning av andre ting i livet, at andre skal kunne sitte hjemme og motta penger av staten fordi det ikke passer dem å gjøre det som kreves.

Det er mange barn som ikke bor sammen med begge foreldrene og ser dem hver dag, det er mange barn som har foreldre som er borte på jobb i dager og uker, det er mange voksne med og uten barn som ukependler, det er mange som må flytte mer eller mindre frivillig fordi livet på en eller annen måte krever det. Man kan ikke forvente at livet sjal bli akkurat som man vil og så klage over urettferdighet når alt ikke går som man drømmer om.

[Chizue]

Altså folkens..

 

Da jeg var liten, ble vi barna flyttet på nesten 1 gang i året..tilslutt skiltes mine foreldre seg. Min mor orket ikke å flytte landet rundt, der vår far endelig fikk seg jobb, eller hvor det var mest gunstig for ham å bo. Kortere pendling etc. 

Så på starten så jeg faren min 3-4 ganger i året, fordi han klarte å få fri i skolens ferier. Tilslutt så jeg ham 1 gang hvert 3år. Idag kjenner jeg ham ikke.. Og det er rett og slett sårt. Pga all flyttingen, så har jeg ikke en by som jeg kan kalle "hjem". Jeg har gått glipp av så mye, pga flytting, skape nye nettverk. 

Nå i voksen alder har jeg måtte gjort det samme ;å flytte for å få meg jobb. Det igjen gjør at jeg ikke har ett ok nettverk rundt meg, bo i en by, bo i en annen.. 

 

Det er ikke bare bare, og for dere som lurer; mange av de jobbene jeg har hatt. Er vikariater som nav har tråkket over huet på meg. Noen arbeidsplasser har gått konkurs, andre har blitt langt ned, permitteringer. Masseoppsigelser. 

 

Jeg kjenner jeg er ekstremt lei. Det tar på å flytte fram og tilbake, og...det er ikke bare bare, det koster ekstremt mye å flytte å etablere seg på en ny plass. 

Noen av oss er uheldig, og det er urettferdig. Om dere aldri opplevd dette selv, så vet dere mye mulig ikke hvilken belastning det er :-) 

[AnonymBruker]

På 27.3.2017 den 10.51, AnonymBruker skrev:

Leieprisene er høye i Trondheim også, nesten på lik linje med Oslo. For et rom i kollektiv betaler jeg f.eks 6000kr.. 

Anonymkode: 0cdc0...b11

Det var dyrt... bor du i sentrum, og er det veldig nytt? Jeg betaler 6000 for 40 kvadrat 5 km eller en kort busstur unna sentrum. Det ligger flere leiligheter og hybelleiligheter ute til under 7000. Og det ligger en god del toroms-leiligheter ute til 8000.

Anonymkode: 3ecde...664

[Rosalie]

18 minutter siden, Chibi skrev:

Altså folkens..

 

Da jeg var liten, ble vi barna flyttet på nesten 1 gang i året..tilslutt skiltes mine foreldre seg. Min mor orket ikke å flytte landet rundt, der vår far endelig fikk seg jobb, eller hvor det var mest gunstig for ham å bo. Kortere pendling etc. 

Så på starten så jeg faren min 3-4 ganger i året, fordi han klarte å få fri i skolens ferier. Tilslutt så jeg ham 1 gang hvert 3år. Idag kjenner jeg ham ikke.. Og det er rett og slett sårt. Pga all flyttingen, så har jeg ikke en by som jeg kan kalle "hjem". Jeg har gått glipp av så mye, pga flytting, skape nye nettverk. 

Nå i voksen alder har jeg måtte gjort det samme ;å flytte for å få meg jobb. Det igjen gjør at jeg ikke har ett ok nettverk rundt meg, bo i en by, bo i en annen.. 

 

Det er ikke bare bare, og for dere som lurer; mange av de jobbene jeg har hatt. Er vikariater som nav har tråkket over huet på meg. Noen arbeidsplasser har gått konkurs, andre har blitt langt ned, permitteringer. Masseoppsigelser. 

 

Jeg kjenner jeg er ekstremt lei. Det tar på å flytte fram og tilbake, og...det er ikke bare bare, det koster ekstremt mye å flytte å etablere seg på en ny plass. 

Noen av oss er uheldig, og det er urettferdig. Om dere aldri opplevd dette selv, så vet dere mye mulig ikke hvilken belastning det er :-) 

Å gjøre barna sine rotløse, slik dine foreldre gjorde med dere, er slemt av foreldrene. Og det er jo derfor mange foreldre velger at den ene forelderen ukependler. 

Å måtte flytte fra sted til sted slik du også har måttet som voksen, skjønner jeg at er fryktelig tungt. Men det er heldigvis noe de færreste vil måtte oppleve. Å ukependle blir en helt annen situasjon, da man er i lokalsamfunnet sitt i helger og ferier, og gjerne også en del ekstra (avspasering). 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Chibi skrev:

Altså folkens..

 

Da jeg var liten, ble vi barna flyttet på nesten 1 gang i året..tilslutt skiltes mine foreldre seg. Min mor orket ikke å flytte landet rundt, der vår far endelig fikk seg jobb, eller hvor det var mest gunstig for ham å bo. Kortere pendling etc. 

Så på starten så jeg faren min 3-4 ganger i året, fordi han klarte å få fri i skolens ferier. Tilslutt så jeg ham 1 gang hvert 3år. Idag kjenner jeg ham ikke.. Og det er rett og slett sårt. Pga all flyttingen, så har jeg ikke en by som jeg kan kalle "hjem". Jeg har gått glipp av så mye, pga flytting, skape nye nettverk. 

Nå i voksen alder har jeg måtte gjort det samme ;å flytte for å få meg jobb. Det igjen gjør at jeg ikke har ett ok nettverk rundt meg, bo i en by, bo i en annen.. 

 

Det er ikke bare bare, og for dere som lurer; mange av de jobbene jeg har hatt. Er vikariater som nav har tråkket over huet på meg. Noen arbeidsplasser har gått konkurs, andre har blitt langt ned, permitteringer. Masseoppsigelser. 

 

Jeg kjenner jeg er ekstremt lei. Det tar på å flytte fram og tilbake, og...det er ikke bare bare, det koster ekstremt mye å flytte å etablere seg på en ny plass. 

Noen av oss er uheldig, og det er urettferdig. Om dere aldri opplevd dette selv, så vet dere mye mulig ikke hvilken belastning det er :-) 

Men hvorfor ikke vurdere ny utdannelse? Om man er i en situasjon der man må flytte rundt hele tiden i veldig lang tid (si mer enn 5-10 år) og man merker at man ikke får etablert seg skikkelig i nåværende yrke, så kan det være tegn på at det er vedvarende dårlig arbeidsmarked for den aktuelle utdannelsen. 

 

Anonymkode: 75153...e3f

[Daria]

@Chibi jeg har full forståelse for at det har vært skikkelig kjipt. Men det du beskriver er en ekstremsituasjon, langt unna det som vil være tilfellet for de fleste, dvs ukependling eller én flytting. Man kan ikke ta utgangspunkt i at alt er worstcase-scenarioer når man skal lage regler for et helt samfunn.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rosalie skrev:

Å gjøre barna sine rotløse, slik dine foreldre gjorde med dere, er slemt av foreldrene. Og det er jo derfor mange foreldre velger at den ene forelderen ukependler. 

Å måtte flytte fra sted til sted slik du også har måttet som voksen, skjønner jeg at er fryktelig tungt. Men det er heldigvis noe de færreste vil måtte oppleve. Å ukependle blir en helt annen situasjon, da man er i lokalsamfunnet sitt i helger og ferier, og gjerne også en del ekstra (avspasering). 

Det stemmer som du sier.

Vi flyttet også en god del da jeg vokste opp. Ikke på langt nær like mye og like ofte som @Chibi, men ofte nok til at heller ikke jeg kan svare når folk spør meg hvor jeg kommer fra.

Mine foreldre har holdt sammen, men mine barne- og ungdomsvenner er løse bekjente på FB.

Selv har jeg ukependlet mye mer enn jeg har flyttet, og da jeg flyttet "tilbake" til samme landsdel som mine foreldre nå bor, så var min gamle far nesten rigid opptatt av at jeg skulle bosette meg i nærheten av dem. Det hadde gitt meg en daglig reisevei som jeg ikke følte jeg kunne leve med, så jeg valgte å bosette meg på den andre siden av en fjord.

Mine foreldre flyttet ikke for å være slemme eller ondskapsfulle med oss barn. Det var bare slik det var i min fars yrke om nan ville oppover på rangstigen. Selv ville jeg aldri gjort det med egne barn. Flytte en gang er helt ok, men barn som flytter ofte blir til rotløse voksne når det gjelder vennskap og omgangskrets.

Så er verden slik at innimellom må man pendle. Noen jobber på anlegg, andre har en offshorejobb, og noen må ta et vikariat på et annet sted i landet.

Forskjellen er at om nan pendler så har man det samme hjemmet. Man jobber bare borte når man er på jobb. 

Så når TS samboer nå ikke har fått seg jobb selv, og NAV insisterer på at han i alle fall må søke jobb et annet sted, så er det bare å "ta en for laget". 

Anonymkode: 9524b...e36