NAV vil at samboer skal flytte for å få jobb. Hva gjør vi?

[AnonymBruker]

Det har seg altså sånn at samboer sliter med å få jobb i nærområdet innenfor det han er utdannet til. Han går derfor på NAV for øyeblikket, men både søker og ser etter jobber hele tiden. NAV har allerede funnet to jobber til han,men han har sagt nei,fordi de er så langt unna at han må flytte. Sier han nei én gang til, så kutter de pengene. 

Ikke misforstå meg, jeg mener det er helt rettferdig å måtte flytte på seg, hvis man er enslig. Jeg har 100% fast stilling, og vil derfor miste all min økonomiske trygghet hvis vi må flytte. Noen som vet om dette ville stilt seg annerledes hvis vi var gift? For NAV vil vel ikke kreve at mann flytter fra kone, eller at den ene i et ektepar skal si opp sin faste stilling for at den andre skal få en jobb, som mest sannsynlig er et vikariat i første omgang? NAV vil jo potensielt bare skyve problemet fra min samboer til meg hvis vi må flytte? 

Anonymkode: 86d51...88a

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for at han kan ukependle og ha en liten hybel? Bare som en mellomløsning frem til han finner en jobb der du bor (eller du finner en der han får jobb)?

Anonymkode: 57efe...d99

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt vanvittig med regler om at man MÅ flytte på seg. De skaper jo bare en ny situasjon med arb.ledighet i ny kommune, men det bryr de seg kanskje ikke om bare de blir kvitt en som er arb.ledig hos dem.

Hvis det ikke er langt så kanskje han kan pendle? Eller om han kan leie en liten hybel og du blir igjen der du har din jobb og så er dere langdistansekjærester en stund? Alt for å få inntekt og noe å sette på CV'n samtidig som man søker jobber? 

Anonymkode: 8f01b...230

[AnonymBruker]

Har dere forklart situasjonen til NAV da?

Anonymkode: 119a0...b52

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke misforstå meg, jeg mener det er helt rettferdig å måtte flytte på seg, hvis man er enslig.

Anonymkode: 86d51...88a

Nei det er det absolutt ikke. Hvorfor skal enslige måtte flytte fra familie og venner?

Anonymkode: d6e8d...dc0

[AnonymBruker]

Så lenge man ikke har barn som er i skole så synes jeg man skal flytte på seg uansett. Slik er det overalt hvorfor i all verden skal det ikke være slik her. Har en kamerat i USA som bare ser barna og kona i helgene siden han må jobbe for lønna. Vil man ha penger så flytter man på seg.

Anonymkode: 36a05...156

[AnonymBruker]

Dette vil jeg se sort på hvitt, før jeg tar stilling til noe mer. 

Anonymkode: 1336a...f2a

[AnonymBruker]

Det lønner seg jo ikke flytte langt vekk fra familie for å få seg en jobb. Tenk på boutgifter, mat, reise og etc. Det henger jo ikke på greip!

 

Anonymkode: 2f3a8...57c

[AnonymBruker]

Det er mange som må jobbe med noe annet enn hva de er utdannet til. Har han vurdert muligheten for å gjøre det? Det er kjedelig, selvsagt, men er det ikke etterspørsel etter hans yrkesgruppe der han bor, å får han enten flytte på seg eller ta til takke med noe annet.

Hvor lang reisevei er det til disse jobbene NAV har funnet til ham? 

Anonymkode: bc840...ce5

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har seg altså sånn at samboer sliter med å få jobb i nærområdet innenfor det han er utdannet til. Han går derfor på NAV for øyeblikket, men både søker og ser etter jobber hele tiden. NAV har allerede funnet to jobber til han,men han har sagt nei,fordi de er så langt unna at han må flytte. Sier han nei én gang til, så kutter de pengene. 

Ikke misforstå meg, jeg mener det er helt rettferdig å måtte flytte på seg, hvis man er enslig. Jeg har 100% fast stilling, og vil derfor miste all min økonomiske trygghet hvis vi må flytte. Noen som vet om dette ville stilt seg annerledes hvis vi var gift? For NAV vil vel ikke kreve at mann flytter fra kone, eller at den ene i et ektepar skal si opp sin faste stilling for at den andre skal få en jobb, som mest sannsynlig er et vikariat i første omgang? NAV vil jo potensielt bare skyve problemet fra min samboer til meg hvis vi må flytte? 

Anonymkode: 86d51...88a

Men hvorfor i huleste ta en utdannelse og så flytte til et sted hvor det er vanskelig å få jobb som det?? Jeg syns det er både rett og rimelig at NAV er i ferd med å dra inn stønaden hans! Man kan jo ikke flytte et sted hvor det er umulig å få jobb for så å sutre over at man ikke skal få leve på andres skattepenger i det vise og det brede, når man er både frisk og velutdannet!

Anonymkode: b67d0...4db

[Athene]

Nå kan jeg ingenting om NAV. Så uttaler meg ikke om hva de kan og ikke kan kreve. 

Men jeg synes det er en selvfølge å flytte på seg for å få jobb. Først og fremst for personens egen del - man må komme i gang med arbeidslivet. Det å gå på NAV i lengre perioder vil ødelegge fremtiden deres - jo lengre man har vært i systemet jo vanskeligere blir det å få jobb. 

Jeg og mannen har bodd fra hverandre i totalt 3 år. Alt fra på hver vår side av landet, til Frankrike, til USA. For å få nødvendig yrkeserfaring, og å utvikle karrierene. Det har gitt oss fantastiske opplevelser, vennskap og erfaringer. Og har først og fremst styrket forholdet. 

Jeg ville selvfølgelig stilt meg annerledes om man hadde barn sammen - men da ville vi nok flyttet som familie for en periode.

[Whoops]

Det er vel fortsatt noe som står i kravene til NAV for å kunne motta dagpenger og evt trygd at man må være villig til å flytte på seg eller å ta nesten hvilken som helst jobb mens man mottar støtte? Det var det i alle fall da jeg var innom i en liten uke for 25 år siden.

At man har samboer tror jeg ikke gjør noe forskjell. Men om man har barn og samboeren/ektefellen er i full jobb, så kan det nok være at de firer på kravene.

Om han får et vikariat et annet sted, så kan ukepending bli løsningen (med en hybel og hjem hver helg). Om det blir noe mer enn det og han ønsker å beholde jobben må du flytte på deg om dere skal bo sammen.

Mange steder er de også fleksible med arbeidstider, slik at han kanskje kan jobbe inn en dag i løpet av uka og ta fri fredagen eller mandagen også. Kjenner mange som har slike ordninger og som både er gift og har barn. Den ene reiser bort og jobber så mye h*n kan på kortest mulig tid og får langhelger eller 3 uker på og to uker av.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har seg altså sånn at samboer sliter med å få jobb i nærområdet innenfor det han er utdannet til. Han går derfor på NAV for øyeblikket, men både søker og ser etter jobber hele tiden. NAV har allerede funnet to jobber til han,men han har sagt nei,fordi de er så langt unna at han må flytte. Sier han nei én gang til, så kutter de pengene. 

Ikke misforstå meg, jeg mener det er helt rettferdig å måtte flytte på seg, hvis man er enslig. Jeg har 100% fast stilling, og vil derfor miste all min økonomiske trygghet hvis vi må flytte. Noen som vet om dette ville stilt seg annerledes hvis vi var gift? For NAV vil vel ikke kreve at mann flytter fra kone, eller at den ene i et ektepar skal si opp sin faste stilling for at den andre skal få en jobb, som mest sannsynlig er et vikariat i første omgang? NAV vil jo potensielt bare skyve problemet fra min samboer til meg hvis vi må flytte? 

Anonymkode: 86d51...88a

Det er ingen som sier at dere må flytte.

Det er svært lite smart av deg å si opp jobben kun for å flytte sammen med din samboer. Om du skal si opp jobben og flytte etter din samboer, bør du først ha fått en jobb på samme sted som han.

 

Anonymkode: c11d4...7fd

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Athene skrev:

Nå kan jeg ingenting om NAV. Så uttaler meg ikke om hva de kan og ikke kan kreve. 

Men jeg synes det er en selvfølge å flytte på seg for å få jobb. Først og fremst for personens egen del - man må komme i gang med arbeidslivet. Det å gå på NAV i lengre perioder vil ødelegge fremtiden deres - jo lengre man har vært i systemet jo vanskeligere blir det å få jobb. 

Jeg og mannen har bodd fra hverandre i totalt 3 år. Alt fra på hver vår side av landet, til Frankrike, til USA. For å få nødvendig yrkeserfaring, og å utvikle karrierene. Det har gitt oss fantastiske opplevelser, vennskap og erfaringer. Og har først og fremst styrket forholdet. 

Jeg ville selvfølgelig stilt meg annerledes om man hadde barn sammen - men da ville vi nok flyttet som familie for en periode.

Syntes ikke det er så svart/hvitt som dette, det å jobbe fra hverandre i situasjoner som du beskriver (i Frankrike og USA) er jo ingen NAV ordning, men høyst frivillig. Det er ikke så mange i det store og hele som får slike muligheter, man skal i dag ha et relativt spesialisert yrke for at man skal få arbeidstillatelse i USA (immigrasjonsreglene er strenge, og de foretrekker å bruke amerikanske statsborgere først og fremst (har undersøkt selv i forb. med jobb)). Flott at dere har klart dette, men det er jo ikke det samme som at NAV "tvinger" en til å flytte. 

Dessuten vil det være idiotisk av TS å flytte etter hvis hun har fast jobb der de bor nå, da flytter man jo bare problemet til henne. Ikke sikkert han får fast jobb heller, så da havner de i en situasjon der ingen lenger har fast jobb, kanskje på et "gudsforlatt" sted der det er vanskelig for henne å få jobb. 

Når det er sagt er det ikke urimelig at samboer flytter for en periode og blir ukependler f. eks, og leier seg en liten hybel. Planlegger man økonomisk trenger det ikke å bli så ille, de får jo i det minste en inntekt ekstra som er bedre en dagpenger, og man kan redusere boligutgiftene med å bo litt mindre og billigere på nåværende hjemsted, man trenger ikke nødvendigvis like mye plass når den ene er borte store deler av tiden. 

Anonymkode: 75153...e3f

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er det absolutt ikke. Hvorfor skal enslige måtte flytte fra familie og venner?

Anonymkode: d6e8d...dc0

Helt enig. Ts hadde min sympati frem til den setningen...

Synes forresten det er en uting av NAV å tvinge folk til å flytte, spesielt hvis det er snakk om langt vekk. Om man er enslig har man hele nettverket sitt i hjembyen, og vil kanskje ikke takle et nytt sted så bra mm.

I ts sitt tilfelle er det jo egentlig heller ikke særlig gunstig, selv om det går an for en liten periode, men på sikt? Nei...

Er det barn med i bildet er det totalt urimelig.

Anonymkode: 273a7...a4e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke misforstå meg, jeg mener det er helt rettferdig å måtte flytte på seg, hvis man er enslig. 

Anonymkode: 86d51...88a

Dette er jeg ikke enig i, hvorfor skal vi single ha så mye hardere krav mener du? Vi har ofte også familie, venner og andre forpliktelser der vi bor, ikke bare samboere og gifte. Og hadde det vært slik at hvis man hadde sluppet å måtte flytte hvis man er samboer eller gift, så kan jeg garantere at det hadde blitt misbrukt over en lav sko der folk som ikke er i reelle kjærlighetsforhold (der en eller begge går på stønad fra NAV) heller hadde flyttet sammen i bofellesskap som en form for pro forma samboerskap for å slippe å flytte men fortsatt være berettiget til dagpenger. Og det er jo helt umulig å bevise at man egentlig ikke er sammen om man først bor med en venn i bofellesskap i samme husstand. 

Anonymkode: 75153...e3f

[Athene]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syntes ikke det er så svart/hvitt som dette, det å jobbe fra hverandre i situasjoner som du beskriver (i Frankrike og USA) er jo ingen NAV ordning, men høyst frivillig. Det er ikke så mange i det store og hele som får slike muligheter, man skal i dag ha et relativt spesialisert yrke for at man skal få arbeidstillatelse i USA (immigrasjonsreglene er strenge, og de foretrekker å bruke amerikanske statsborgere først og fremst (har undersøkt selv i forb. med jobb)). Flott at dere har klart dette, men det er jo ikke det samme som at NAV "tvinger" en til å flytte. 

Anonymkode: 75153...e3f

Enig i at vi har flyttet under ulike forutsetninger. Men om du leser innlegget mitt en gang til står det at en av periodene er i Norge. Men jeg kunne sikkert nektet (og gått glipp av karrieremuligheter) eller byttet arbeidsgiver.  

Men kjernen i innlegget mitt er det samme. Jeg synes man bør flytte på seg på grunn av jobb. Først og fremst for egen del. For å komme i gang i arbeidslivet, for å ha noe og fylle dagene med, for å ikke har store mangler i CVen. Selv om det er kjedelig for forholdet på kort sikt, trur jeg det for mange er det eneste riktige på lang sikt. 

Det å kun tenke "hva kan NAV tvinge meg til" er en utrolig kortsiktig tankegang. Har han mulighet for jobb på dette stedet om et år? Med erfaring, eller uten erfaring? Er omskolering en bedre idè? Bør begge flytte på seg om det er dette han virkelig vil jobbe med? Tenk litt langsiktig, ikke bare hva NAV kan kreve og hvor mye penger dere kan få her og nå. 

Endret 26. mars 2017 av Athene

[ViljaH]

Dere MÅ ikke bo sammen hver eneste dag. Det er kun om dere får puslespillet opp selv, via valg av utdannelse og bosted. ALLE må ta innover seg livets realiteter, og få jobb/inntekt og bosted til å gå opp. Man kan ikke bare sette seg på en stein og forvente å bli forsørget av fellesskapet. Dere har ikke engang barn.

Helt enig i at NAV kutter stønad når noen takker nei til jobb. Og ja, har selv flyttet fra samboer til annet sted for jobb. Uten at NAV presset overhode - jobb må man jo ha.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Athene skrev:

Enig i at vi har flyttet under ulike forutsetninger. Men om du leser innlegget mitt en gang til står det at en av periodene er i Norge. Men jeg kunne sikkert nektet (og gått glipp av karrieremuligheter) eller byttet arbeidsgiver.  Optimalt for karrieren hadde det nok ikke vært... 

Men kjernen i innlegget mitt er det samme. Jeg synes man bør flytte på seg på grunn av jobb. Først og fremst for egen del. For å komme i gang i arbeidslivet, for å ha noe og fylle dagene med, for å ikke har store mangler i CVen. Selv om det er kjedelig for forholdet på kort sikt, trur jeg det for mange er det eneste riktige på lang sikt. 

Det å kun tenke "hva kan NAV tvinge meg til" er en utrolig kortsiktig tankegang. Har han mulighet for jobb på dette stedet om et år? Med erfaring, eller uten erfaring? Er omskolering en bedre idè? Bør begge flytte på seg om det er dette han virkelig vil jobbe med? Tenk litt langsiktig, ikke bare hva NAV kan kreve og hvor mye penger dere kan få her og nå. 

Er for øvrig ikke ts, bare en av de øvrige kommentatorene i tråden  

For så vidt enig i at man bør gjøre en innsats for å fylle dagene med noe, og som jeg skrev i forrige innlegget du siterte, så anbefaler jeg jo TS at samboeren bør prøve dette - de bør ikke begge flytte, men han kan ordne seg en pendlerhybel, og så kan de evt. flytte til en mindre leilighet der de bor nå, hvis utgiftene til reise + ekstra hybel blir uforholdsmessig store. Hun bør ikke flytte etter før hun evt. har fått seg jobb på stedet han tilbys arbeid. 

Omskolering er selvfølgelig et annet alternativ til han, men da må man regne med noen år uten at den ene har særlig inntekt. Går man over til ny eller videre utdanning så er man normalt ikke lenger berettiget til dagpenger da studenter i utgangspunktet skal finansiere seg gjennom lånekassen + det de evt. selv har av egenkapital, samt det de evt. tjener i deltidsjobb. Det finnes noen muligheter for omskolering via NAV, men så vidt jeg vet skal det da være sterkere grunner enn "bare" arbeidsledighet, som f. eks. sykdom/tilstand som krever omskolering, der alternativet ellers er varig trygd. 

Alternativt kan det hende samboeren etterhvert kvalifiserer til praksistilak eller lignende, da kan man f. eks. ta kontakt med en frivillig organisasjon eller lignende og tilby sitt bidrag under forutsetning at både organisasjonen og NAV kan godkjenne dette som et praksistiltak. Sommersesongen er også i emning, hvilket betyr at mulighetene for å være frivillig på festival, arrangementer og andre slike ting kan være mulig. Noen av de frivillige posisjonene er også delvis betalt (det har jeg deltatt på selv der jeg bor nå), så det kan være en mulighet. I slike situasjoner må man rett og slett legge noen pinner i kors og foreslå og ta initiativ til ting selv, man kan ikke vente på NAV som til syvende og sist bare vil fatte et vedtak på tvangsflytting. Og jo tidligere ute man er med å ta initiativ til tiltak som kan avverge tvangsflytting, jo bedre er det. 

Anonymkode: 75153...e3f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Ts hadde min sympati frem til den setningen...

Synes forresten det er en uting av NAV å tvinge folk til å flytte, spesielt hvis det er snakk om langt vekk. Om man er enslig har man hele nettverket sitt i hjembyen, og vil kanskje ikke takle et nytt sted så bra mm.

I ts sitt tilfelle er det jo egentlig heller ikke særlig gunstig, selv om det går an for en liten periode, men på sikt? Nei...

Er det barn med i bildet er det totalt urimelig.

Anonymkode: 273a7...a4e

Hvorfor synes du at det er totalt urimelig om en av foreldrene må flytte for å jobbe, dersom det er barn i bildet?

Anonymkode: c11d4...7fd