Viktig å ha noe å gå til

[AnonymBruker]

Sikkert flere som har hørt den frasen gjennom livet. Jeg har hørt den oftere etter at jeg ble syk og det jeg ønsket å oppnå med livet ikke kunne gjennomføres. For meg er det viktig å kunne være kreativ, granskende, utforskende og stille spørsmål ved ting som blir tatt som selvfølge. For meg var dette nøkkelelementer jeg søkte da jeg skulle velge meg jobb og utdanning.

Men så ble jeg syk, og mine arbeidsvalg ble redusert til monotone og repetitive arbeidsoppgaver som gradvis kvelte sjelen min. Hvorfor skulle det føles bra å løfte en gjenstand fra en hylle til en annen, brette et håndkle eller på andre måter gjennomføre arbeidsoppgaver man kan gjøre som 8-åring?

Å ha noe å gå til, å gjøre noe. Gjøre arbeidsoppgaver man kunne gjort som barn, sosialisere med mennesker som man ikke dele rnoen felles interesser med. Jo, selvsagt kan man snakke med andre mennesker som livene deres og vite hvordan man får de til å føle seg bra. Man hva med en selv? For meg er det ikke givende å være sosial for å være sosial. Om valget står mellom en fest eller å være hjemme alene, så velger jeg å være alene. Å være sammen med andre mennesker bare for å være sosial kan like gjerne kvele sjelen min som det å urføre arbeidsoppgaver jeg ikke har noen interesse for eller føler meg utfordret i.

Nå lurer sikkert noen på hva poenget mitt er, men jeg har ikke så mye poeng annet enn frustrasjonen ved denne "sannheten" at det alltid er positivt å ha noe å gå til. Er valget mitt mellom å sosialisere med mennesker jeg ikke er interessert i og gjøre en jobb som ikke utfordrer meg og å være alene- så velger jeg å være alene. Da slipper jeg ihvertfall å daglig tenke på hvor på utsiden jeg har havnet og hvor meningsløst livet er. Når jeg er alene kan jeg skape min egen sannhet og min egen mening.

Når noen sier til meg at det er bra å ha noe å gå til, så kan jeg ikke tenke annet enn at de ikke forstår meg og hva som driver meg. Hva som er essensen av den jeg er.

Lurer litt på hvordan andre har opplevd dette med at det er bra å ha noe å gå til. Det er sikkert noen der det faktisk stemmer. At for dem så har de andre prioriteringer enn meg, og de liker selvsagt enn annen tilværelse enn meg selv. Noe som er helt ok.

 

Anonymkode: 114f7...d13

[AnonymBruker]

Kjenner meg velidg igjen i det. Nytter ikke å ha noe meningsløst å gå til.

Anonymkode: 7c06c...3c1

[AnonymBruker]

Det meningsløse gir ikke motivasjon til å fortsette, det blir for kjedelig og uten utfordring. 

Anonymkode: 7d5a2...9d2

[AnonymBruker]

Har noen av dere hatt perioder i livet der dere har blitt tvunget inn i en slik tilværelse? Jeg ser for meg at jeg kunne blitt suicidal i en slik situasjon. Og ja, jeg vet mange har det verre enn meg osv. Men for meg er det viktig å ha "noe" som ikke er å flytte et produkt fra en hylle til en annen. Noe som gjør at jeg kan se frem til en ny dag. At andre har det verre spiller ingen rolle for meg, det har ingenting å si for om jeg opplever livet mitt som meningsfylt. (Bruker ordet "mening" ganske løst).

Anonymkode: 114f7...d13