hva er det som feiler meg?

[AnonymBruker]

Hei, jeg sliter veldig med noe som jeg har slitt med helt siden jeg var liten, men det har blitt ganske mye verre det siste året har lenge tenkt at det er en slags angst men har begynt å tvile på det. Har gått til bup/dps i årevis men har aldri helt klart å fortelle om dette, ettersom jeg syntes det er veldig ubehagelig. 

Greia er at jeg har ekstrem angst for kniver og gjenstander som kan skade meg eller andre, alt fra kulepenner til gafler osv. Jeg får plutselig impulser/tanker om å skade andre eller meg selv med en gang jeg ser eller er i nærheten av slike ting. Noen ganger får jeg de følelsene/impulsene helt uten vidre også, og jeg får ofte opp bilder i hodet hvor jeg fks stikker meg selv med en kniv i tinningen. Noen ganger er det så ille at jeg får panikkangst og har besvimt. Er sikkert mer jeg kunne skrivd for å forklart bedre men er ikke så flink til å formulere meg eller fortelle. 

Er det noen som har noen ide om hva dette kan være?

Anonymkode: 8c59a...b04

[AnonymBruker]

Dette ville jeg virkelig tatt opp med psykologen din. Hvis du syns det er vanskelig å snakke om det så ville jeg skrivd opp tankene, da er det ofte mye lettere  tro meg de har hørt værre ting. Å kanskje det er dette som gir deg fremgang? 

Anonymkode: 021e0...7ef

[AnonymBruker]

Dette høres ut som tvangstanker. Mulig du har ocd. Det høres ganske kjent ut. Det er angst for å miste kontrollen. Noe lignende den følelsen man får når man står overfor et stup og kikker ned. Ikke noe å skamme seg over, da det er ganske vanlig, om enn i litt andre varianter.

Bygg opp selvtilliten. Du må vite at du er sjefen i eget liv. For det er du.

Anonymkode: 88b24...405

[AnonymBruker]

Høres ut som tvangstanker som igjen fører til angst hos deg. Husk at tanker bare er tanker, men viktig at du får hjelp med dette!

Anonymkode: 122dd...b13

[Gjest GoldenLioness]

Høres ut som tvangstanker og det er helt vanlig. Mange får slike små innfall, men gjerne i mindre skala(som tanken på å hoppe om man står ved et stup etc). Ta det opp med psykologen så vil h*n hjelpe deg med å takle det og komme deg videre  

[AnonymBruker]

Tvangstanker uten tvil, og selv om det kjennes ut som du kommer til å gjøre noe, så kommer det aaaldri til å skje. Har vært borti noe lignende, og du har det fordi du frykter å skade de du elsker. Det beste du kan gjøre er å ikke avstå fra å være i nærheten av potensielt skadelige gjenstander. Bare ikke gi det oppmerksomhet, stå i det  Lykke til

Anonymkode: cdd34...7f6

[Gjest Winza]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg sliter veldig med noe som jeg har slitt med helt siden jeg var liten, men det har blitt ganske mye verre det siste året har lenge tenkt at det er en slags angst men har begynt å tvile på det. Har gått til bup/dps i årevis men har aldri helt klart å fortelle om dette, ettersom jeg syntes det er veldig ubehagelig. 

Greia er at jeg har ekstrem angst for kniver og gjenstander som kan skade meg eller andre, alt fra kulepenner til gafler osv. Jeg får plutselig impulser/tanker om å skade andre eller meg selv med en gang jeg ser eller er i nærheten av slike ting. Noen ganger får jeg de følelsene/impulsene helt uten vidre også, og jeg får ofte opp bilder i hodet hvor jeg fks stikker meg selv med en kniv i tinningen. Noen ganger er det så ille at jeg får panikkangst og har besvimt. Er sikkert mer jeg kunne skrivd for å forklart bedre men er ikke så flink til å formulere meg eller fortelle. 

Er det noen som har noen ide om hva dette kan være?

Anonymkode: 8c59a...b04

Som de andre sier så er dette tvangstanker, har hatt lignende tanker selv noen år tilbake for eksempel trang til å skulle stikke noe inni øret, øyne og munn og jeg måtte kjempe mot tankenen til de forsvant (Har levd med tvangstanker siden jeg var rundt 10 år) Det beste å gjøre er å bare si til deg selv at det bare er tvangstanker og ikke ekte tanker og tenke at du ikke skal gjøre det uansett. Vet det er veldig vanskelig men man kan klare å bli kvitt tankene, prøv å kanskje gjøre noe du liker og få tankene dine over på det. Etter en periode hvor du ikke har tenkt på det så vil det til slutt ikke være en tvangstanke lenger. Jeg føler med deg virkelig og håper du får blitt kvitt disse tankene