AnonymBruker

Hvordan holde meg unna eksen?

13 innlegg i emnet

Jeg klarer ikke holde meg unna. Jeg må sjekke innom han på sosiale medier, sende meldinger, ringe, jeg trenger å høre at han savner meg. Kjører forbi huset OG jobben hans hver dag og må titte mot huset/jobben. Jeg skjønner at det ikke funker slik her. Men han er konstant i tankene mine. Jeg elsker han og har så kjærlighetssorg. Jeg eier ikke selvdisiplin, så hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke flytte, men er inne på tanken hele tiden. Prøver å holde meg opptatt

Vil bare at vi skal finne sammen igjen og få et sunnere forhold enn vi hadde :sad:

Anonymkode: 3e37b...5f3

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er slutt, så blokker hele duden

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da blokker jeg bare opp igjen før eller siden :sad: Jeg har ikke selvkontroll til det.

Anonymkode: 3e37b...5f3

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ta deg sammen!

Finn deg en ny hobby!

Anonymkode: 85e87...120

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da blokker jeg bare opp igjen før eller siden :sad: Jeg har ikke selvkontroll til det.

Anonymkode: 3e37b...5f3

Her må du tvinge deg selv fordi du dyrker en uvane her.

Det andre tipset jeg kan gi fra min egen erfaring er å ikke stresse fordi han dukker opp i hodet ditt. Det svinner med tiden hvis du tillater det.

Det høres ikke ut som du har det noe lett, men trøst deg med at du kommer til å se bedre dager til slutt ;) 

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ta det fra en som konstant tryglet og ba i ettertid, jeg føler meg ti tusen ganger verre. Ville han ha hatt deg igjen så hadde du visst det. Det eneste du gjør nå er å ødelegge selvtilitten din. Jeg ringte ikke eller kjørte utenfor huset hans, men jeg sendte jevnlig meldinger på Facebook som han ignorerte. Jeg skulle ønske jeg holdt meg for nå føler jeg at jeg har gått over den patetiske grensen for lenge siden, så terskelen for å sende melding igjen er jo 0. Ikke kom ned på mitt nivå. Vær så snill og kutt han ut nå. Støtt deg på venner. Hvis ikke ender du nok opp som meg, 1 1/2 år senere og vil fortsatt ha kontakt med en som ikke er interessert :(

Anonymkode: 59826...229

4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Det går over etterhvert, men gå i deg selv hver gang du tar deg i å kjøre forbi eller skrive en melding. Skriv den ferdig, men ikke send den. Ta den heller på notater på mobilen. Det går over til slutt, men du må være mer bevisst på at dette vil du ikke mer.. det er utrolig vanskelig å venne seg av og det tar tid, men vær mer bevisst på det så klarer du det. <3 

 

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kanskje det kan hjelpe å tenke at han ikke vil bli mer forelsket i deg eller ønske deg tilbake, dersom han ser deg kjøre rundt i nabolaget hans. At dersom du stopper å kontakte han vil han bare ha deg i minnene, og når han først tenker på deg, er det fra perioden dere var ilag. <3

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare at vi skal finne sammen igjen og få et sunnere forhold enn vi hadde :(

Har du tenkt litt over det du skriver her? Forholdet ville ikke endret seg, du savner drømmen om et bedre forhold, du savner ikke det dere hadde. Det er psykologisk, det at vi idealiserer. Er man i et forhold der ting både er fint og fælt, så føles det fine finere, og da savner man det så ekstremt. Det er ikke mye å gjøre med de følelsene, men kanskje kan du trøste deg med at de ikke er der fordi han er så fantastisk, men fordi dere ikke hadde det helt bra. Og at de vil gå over etterhvert, og du kan møte en mann som faktisk er bra for deg. Jeg har vært gjennom det selv, jeg vet det er tøft, men det er så verdt det når man endelig møter en fantastisk mann som får frem det beste i deg. 

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oj, jeg som trodde JEG var ille.. :P 

Anonymkode: d9d0f...9cd

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når det har gått så langt at du kjører forbi huset, så nærmer det seg sykelig og stalker tendenser. Det du trenger å gjøre er å ta tilbake selvrespekten din. Jeg er sikker på at den gangen han ble forelsket i deg så var du en annen person, du hadde selvtillit og selvrespekt. Tenk deg hva som gjør at folk lykkes med dating, det er selvtillit og utstråling av trygghet, ingen gutt har noen gang fått seg en dame på byen ved å fotfølge henne og virke som en stalker og trygle om å få bli med henne hjem. Og ingen jente har heller fått seg en normal gutt ved slik oppførsel. Om man spør gutter eller jenter om hva som er attraktivt ved det motsatte kjønn, så er det som regel naturlig trygghet og selvtillit som kommer langt oppe på lista, og alle samlivsbrudd skjer ved at en eller begge partene skyldes lost of attraction, uansett om det er utroskap, mistet følelsene så er det alltid det som er grunnen at noe har gjort at det har forsvunnet.

Så prøv å sett deg i hans sko nå. Han observerer deg kjøre rundt huset hans, han vet du prater om han og at du er obsessed. Du utstråler alt annet enn trygghet, selvtillit og selvrespekt nå, og jeg vet veldig godt at du er klar over det selv, og du er ikke den første som har gjort dette her. Nå handler du på følelser og impulser, og ikke på rasjonalitet. Du vet godt hvor teit og hvor dumt det er og hvor lite det hjelper, men du klarer ikke hjelpe for det. Det du må kjøre nå er å se deg selv i speilet, og si til deg selv at du skal ta tilbake selvrespekten. Eneste grunnen til at det kan bli dere er at du bygger opp deg selv, klarer deg på egenhånd og har noe mer å tilby enn å være den halvgale eksen som alltid er der og kjører rundt og spionerer på han.

Men herregud jeg skjønner deg så godt, og jeg skjønner han også. Jeg har vært nesten så gale som deg, og jeg har vært noen som har hatt en sann eks som deg. Jeg begynte å savne henne når hun gikk videre, når hun ble den versjonen jeg falt for. Den trygge dama med selvtillit som klarte seg fint uten meg. Og det er det du også må, du må klare deg uten han, og ta tilbake selvtilliten din og selvrespekten på en eller annen måte. Fra nå av skal fornuften og hjernen din bestemme, ikke hjertet ditt, for alle skjønner at det er ganske idiotisk akkurat nå, og forelskelse gjør biologiske ting med kroppen som fordummer oss når vi blir avvist, det er forsket mye på.

Du må se deg selv i speilet og si til deg selv at du skal ta tilbake selvtilliten din. Vil du tvinge noen som ikke vil være ilag med deg som ikke vil? Du må ha noe å by på og selvtillit, og når du får det tilbake, så er ikke det sikkert du vil ha han tilbake igjen, da åpner mulighetene seg! Tenk med hjernen, ikke hjerte. Ingen vil være den gale exen, selv om de fleste av oss opplever og bli det i større eller mindre grad iløpet av livet.

Anonymkode: 45a7b...89f

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta det fra en som konstant tryglet og ba i ettertid, jeg føler meg ti tusen ganger verre. Ville han ha hatt deg igjen så hadde du visst det. Det eneste du gjør nå er å ødelegge selvtilitten din. Jeg ringte ikke eller kjørte utenfor huset hans, men jeg sendte jevnlig meldinger på Facebook som han ignorerte. Jeg skulle ønske jeg holdt meg for nå føler jeg at jeg har gått over den patetiske grensen for lenge siden, så terskelen for å sende melding igjen er jo 0. Ikke kom ned på mitt nivå. Vær så snill og kutt han ut nå. Støtt deg på venner. Hvis ikke ender du nok opp som meg, 1 1/2 år senere og vil fortsatt ha kontakt med en som ikke er interessert :(

Anonymkode: 59826...229

Du er ikke alene. Her er det to år. Utrolig lavmål av meg. Dyrke en mann som ikke vil ha oss 😭 Det er veldig vanskelig.

Anonymkode: c8c4c...859

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det har gått så langt at du kjører forbi huset, så nærmer det seg sykelig og stalker tendenser. Det du trenger å gjøre er å ta tilbake selvrespekten din. Jeg er sikker på at den gangen han ble forelsket i deg så var du en annen person, du hadde selvtillit og selvrespekt. Tenk deg hva som gjør at folk lykkes med dating, det er selvtillit og utstråling av trygghet, ingen gutt har noen gang fått seg en dame på byen ved å fotfølge henne og virke som en stalker og trygle om å få bli med henne hjem. Og ingen jente har heller fått seg en normal gutt ved slik oppførsel. Om man spør gutter eller jenter om hva som er attraktivt ved det motsatte kjønn, så er det som regel naturlig trygghet og selvtillit som kommer langt oppe på lista, og alle samlivsbrudd skjer ved at en eller begge partene skyldes lost of attraction, uansett om det er utroskap, mistet følelsene så er det alltid det som er grunnen at noe har gjort at det har forsvunnet.

Så prøv å sett deg i hans sko nå. Han observerer deg kjøre rundt huset hans, han vet du prater om han og at du er obsessed. Du utstråler alt annet enn trygghet, selvtillit og selvrespekt nå, og jeg vet veldig godt at du er klar over det selv, og du er ikke den første som har gjort dette her. Nå handler du på følelser og impulser, og ikke på rasjonalitet. Du vet godt hvor teit og hvor dumt det er og hvor lite det hjelper, men du klarer ikke hjelpe for det. Det du må kjøre nå er å se deg selv i speilet, og si til deg selv at du skal ta tilbake selvrespekten. Eneste grunnen til at det kan bli dere er at du bygger opp deg selv, klarer deg på egenhånd og har noe mer å tilby enn å være den halvgale eksen som alltid er der og kjører rundt og spionerer på han.

Men herregud jeg skjønner deg så godt, og jeg skjønner han også. Jeg har vært nesten så gale som deg, og jeg har vært noen som har hatt en sann eks som deg. Jeg begynte å savne henne når hun gikk videre, når hun ble den versjonen jeg falt for. Den trygge dama med selvtillit som klarte seg fint uten meg. Og det er det du også må, du må klare deg uten han, og ta tilbake selvtilliten din og selvrespekten på en eller annen måte. Fra nå av skal fornuften og hjernen din bestemme, ikke hjertet ditt, for alle skjønner at det er ganske idiotisk akkurat nå, og forelskelse gjør biologiske ting med kroppen som fordummer oss når vi blir avvist, det er forsket mye på.

Du må se deg selv i speilet og si til deg selv at du skal ta tilbake selvtilliten din. Vil du tvinge noen som ikke vil være ilag med deg som ikke vil? Du må ha noe å by på og selvtillit, og når du får det tilbake, så er ikke det sikkert du vil ha han tilbake igjen, da åpner mulighetene seg! Tenk med hjernen, ikke hjerte. Ingen vil være den gale exen, selv om de fleste av oss opplever og bli det i større eller mindre grad iløpet av livet.

Anonymkode: 45a7b...89f

Her skriver du sannheten egentlig. Men teori og praksis er 2 ulike ting.

Jeg har sørget i 8 mnder nå, og er ikke i nærheten ferdig.

Han åpnet seg så veldig for meg og betrodde meg ting man aldri betror noen man ikke er seriøs med, alvorlige ting.

Jeg var fantastisk.....helt inntil jeg begynte å kreve noe av ham. Jeg krevde balanse i forholdet, at alt ikke skulle være på hans premisser. Da var jeg plutselig ikke så fantastisk mer, og han distanserte seg. Da var jeg alt hekta på den mentale nærheten vi hadde, og den seksuelle også.

Da jeg traff ham var jeg morsom, utadvendt, hadde mange venner, og sprudlet. Når han ikke ville mer, etter 4 år, der jeg gikk og ventet på at vi skulle bli mer seriøse, da sloknet gnisten fullstendig i meg.

Jeg har nå nesten ingen venner lenger, takler ikke å late som jeg er glad, når jeg kun er trist og lei meg nesten hele tiden.

Jeg føler at livet mitt er revet bort, at han har ødelagt selvtilliten jeg engang hadde.

Jeg føler at jeg ikke er god nok for noen mer, er ustabil og utrygg, takler såvidt mine egne barn (jeg er skilt med tenåringsbarn), og er veldig depressiv.

Ikke fordi han ikke har lov til å gjøre det slutt, men fordi man ikke lar noen gå på nåler i flere år inntil energien og selvtilliten har sloknet helt. Da bryter man ned mennesker.

Jeg vet at han elsket den jeg var før, og at han nok kunne likt meg om jeg ble den personen igjen.

Men den har han sørget for at aldri mer kommer tilbake, han ble siste spikeren i min kiste.

Han brukte 4 år på å finne ut at han ikke ville være seriøs med meg. Det er minst 3 år for lenge.

Og jeg tror at jeg aldri kommer over dette.

Har forsøkt psykolog, psykiater, you name it, men det funker bare ikke.

Jeg er ødelagt. Sånn er det.

Og vi har fortsatt kontakt på chat, men det er kun meg som kontakter ham, aldri omvendt.

Og jeg gjør det fordi jeg ikke lenger har noe liv. Han svarer alltid. Men distansert.

Så noen mennesker klarer nok aldri å komme seg videre på den rette måten.

Jeg er en av dem.

Anonymkode: 49fe3...8c5

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive