Gå til innhold

Hvor mye skjuler du bak masken?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

- Ensomhet. Har venner og familie, men føler jeg sklir litt fra dem. 

- Selvforakt. Føler det er innafor å innrømme dårlig selvtillit og selvbilde, men å si høyt at man virkelig hater seg selv føles fortsatt tabu. 

- Depresjon. Og tiltaksløsheten og håpløsheten gir meg nesten angst (som jeg dessverre har slitt med tidligere). 

- Panikken over at jeg kjører meg selv rett til hel****. 

- Hvor sinnsykt mentalt sliten jeg er hele tiden. 

Dessverre er jeg visst altfor god til å holde fasaden min. Jeg lager den helt automatisk, til og med når jeg vil ha den vekk og være åpen. 

Anonymkode: 55343...231

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg får ikke den respekten jeg vil og bør ha. Det gjør meg forbanna.

Anonymkode: 6fc1c...73c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig åpen, og skjuler ikke så mye. Det er verdig befriende og folk forteller meg ofte om sine egne utfordringer. Det ender gjerne med gode, dype samtaler. Det er sunt å få det ut, ikke sperre alt inne. :)

Mine problemer i livet:

Ektemann som sliter psykisk. Ingen sex på mange år. Få gode venner. Alltid rotete hus. Slitsomt å gjøre alt som kreves/forventes i hverdagen med hus/unger/trening osv. Dårlige familieforhold på mannens side. Veldig konfliktsky.

Anonymkode: 8e7a8...5ce

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt morsomt, for menneskene rundt meg tror jeg er en åpen bok, mens jeg egentlig er en ekspert på å bruke veldig mange ord på å si ingenting.

Tilliten min har blitt misbrukt, og åpenheten har blitt brukt i mot meg flere ganger enn jeg kan telle, så jeg har blitt veldig lukket om det meste.

Anonymkode: b1865...de1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjuler: 

At jeg stadig lengter etter å få dø. Planlegger selvmord, men vet jeg ikke kommer til å gjennomføre det. Ikke før ungene er store, i alle fall. 

At jeg synes mannen min er uintelligent, og det gjør at jeg ikke respekterer han. Men jeg leker snill og god Kone, for at det skal være harmonisk hjemme for meg, mannen min og ungene. 

Alle sier jeg er så åpen og sosial, men  jeg er sjenert og blir sliten av å omgås folk. 

Anonymkode: 40516...ff4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter her: Så trist å lese at så mange har det vondt. Det er mange som er ensomme og føler seg mislykket. Det rare er at jeg føler meg helt alene om å ha problemer, for alle rundt meg ser så vellykket og glade ut. Det gjør alt enda verre. Men sannheten er jo tydeligvis en annen. Tenk om folk hadde vært mer ærlige? Kunne vi senket forventningspresset? Kunne det blitt lettere å skaffe seg ekte venner? Kunne vi gjort ting lettere for hverandre? Det tror jeg. En stor klem til alle sammen! Til alle som sliter: et tips jeg leste et sted; vær mot deg selv som du ville at din beste venn skulle vært! Vær mindre hard mot deg selv og tenk fine tanker. Du er et flott menneske som fortjener å ha det bra!

Anonymkode: e3975...01d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

- at jeg er ensom og tilbringer hver eneste kveld alene hjemme

- at jeg gjemmer meg på do eller andre plasser i lunsjen på skolen 

- at jeg ikke har blitt invitert i bursdager, filmkveld o.l. på 3 år

Anonymkode: 8806d...f0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

- at jeg er ensom og tilbringer hver eneste kveld alene hjemme

- at jeg gjemmer meg på do eller andre plasser i lunsjen på skolen 

- at jeg ikke har blitt invitert i bursdager, filmkveld o.l. på 3 år

Anonymkode: 8806d...f0c

:klem:

Anonymkode: dae3c...36a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-At jeg føler meg ensom hele tiden, selv 5 min etter at gjesten er gått. Jeg har et sinnsykt behov for å være sammen med andre og går rett i kjelleren når jeg er alene. 😞

-At jeg er og føler meg så feit og ekkel at jeg mister helt troen på meg selv. Var godt i gang med vektnedgang men har klart å spolere meg selv og gått opp mye. 

-At jeg savner nærhet og en kjæreste så mye at jeg føler meg syk.😜 At jeg stadig har intens lyst til å dra på byen og finne noen bare for litt nærhet... men gjør det aldri fordi jeg er feig og fordi jeg er så feit og ekkel at det ikke er noe å by på.

-At jeg er dårlig på økonomistyring og i perioder ikke betaler regninger men bare lar humla suse. Tar meg i nakken neste mnd men føler meg uansvarlig og mislykket. 

Anonymkode: 4ae87...1af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- At jeg er så ufattelig misunnelig på andre folk, enten det er venner, familie eller fremmede. 
- Prøver å skjule at jeg er så ekstremt opptatt av hvordan jeg fremstår, og hvordan andre folk oppfatter meg. 

Anonymkode: 9f8c0...d7c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjuler vel egentlig ingenting. Er åpen av meg om trøbblete tider og glade tider. Men kanskje jeg skjuler litt hvor sliten jeg ofte er. 

For blant folk er det viktig for meg å virke som jeg alltid er på farta og at jeg elsker det. Jeg er alltid på farta og i blant elsker jeg det, men jeg er også mye trøtt og sliten. Tror ingen har sett meg sliten blant andre.

Anonymkode: 7b73b...bb6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- At jeg søker uføretrygd fra nav.

-Jeg skjuler hvor syk jeg egentlig er.

 

Det synes ikke på meg, og er ufattelig slitsomt. 

Ikke vits å prøve å forklare, for ingen skjønner uansett.  Sjelden tilstand, med meget bredt spekter.

En her inne sa en gang: " jeg later ikke som om jeg er syk, jeg later som om jeg er frisk!" Utmattende.

 

Anonymkode: 8d1aa...da1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen venner, ingen. Er 3år siden noen kontaktet meg. Snakker aldri med noen andre enn nærmeste familie. Er utrolig ensom og deprimert over det for jeg ønsker så gjerne og prøvde så hardt.

mistet mitt nærmeste familimedlem etter en årevis lang kamp og isolert helvette, ingen som vet at h*n døde engang, ingen som bryr seg. Eller spurte, selv om jeg sa ifra flere ganger hvordan det stod til :(

Prøver så hardt å være en god og omsorgsfull person men ingen som setter pris på det.

Har en god samboer, men det er det eneste positive når det er positivt. Vi sliter sammen med tilværelsen, h*n med sitt og meg med mitt.. og vårt... Dagene går med til det samme, vi deler noen øl og går tur. men i lengden vil ikke det holde.

Tunge dager der jeg holder inne gråten for ingen ser meg. Fungerer godt i arbeidslivet med den kjente masken og de få jeg snakker med aner ikke hvor tungt jeg egentlig har det. Gråter ofte i bilen, men virker blid når jeg kommer frem.

Anonymkode: 08357...791

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjuler at jeg føler meg dum og ikke kan noe,, 

Anonymkode: f2a62...0b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjuler:

- sorg etter at mammaen min døde for 3 år siden

- skam over å ha et barn med ekstra behov

- frustrasjon og bekymret over fremtiden til mitt barn

- flink pike syndromet

- sliter med dårlig selvtillit

Anonymkode: dce4c...08c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Jeg skjuler mitt mislykkede ekteskap for foreldrene og søsknene mine

- at jeg er skadet for livet pga mannen min

-at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt

-at jobben gikk i vasken

-er deprimert og ulykkelig 

Ble lei meg av å lese her inne..så mange som trenger noen..:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

- At jeg er ensom

- at jeg angrer på valg som har ført til livet slik det er i dag

- sorg over å ikke ha egne barn

- langvarig sykdom, men ingen diagnoser, som igjen har ført til dårlig økonomi og frustrasjon over jobbsituasjon 

- føler meg mislykket - ikke flink til noe spesielt 

- deprimert

+++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg er tilbake i bulimihelvette, samtidig som jeg prøver å være der for tenåringen min som også sliter.

At samboeren min har sånn makt over meg at jeg ikke klarer å flytte. Selv om jeg vet jeg må det for barna mine og min skyld.

At jeg sliter hver dag, hele dagen.

At jeg er så økonomisk ruinert at jeg lurer på om det noen gang vil bedre seg. Har også tenkt at det ville vært best å bare dødd, men det kan jeg ikke pga barna..

Anonymkode: cfb3a...983

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjuler at :

- jeg blir rasende innvendig på jobben pga herskesyke kollegaer. Setter seg i høysete pga høyskole . 

- hater meg selv pga stor konfliktskyhet

- er sint på meg selv over at jeg har latt meg tråkke på av mannen i mange år 

- er sint på meg selv pga sjalusi over vennskapet mannen har til en kvinnelig kollega . Han prøver så godt han kan å være snill og god hjemme. Har sluttet å være spydig og ekkel. 

- savner så veldig mammaen min . Døde for 4 år siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ensomhet..

At jeg ikke har baller nok til å forlate mannen min som var utro med nabodamen..

At jeg hater å føle meg så stygg..

Anonymkode: 82a6b...2c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...